«Eier og fører av motorvogn som ikke har fått fullt medhold i sin klage etter § 44 innen åtte uker etter at klagen er mottatt av virksomheten, har rett til å klage saken inn for parkeringsklagenemnda. Dersom klager ikke har mottatt foreløpig svar innen tre uker, gjelder klageretten fra dette tidspunkt».

Parkeringsforskriften § 45 første leddKlagerett til parkeringsklagenemnda, nemndas kompetanse og litispendensvirkninger

Formkrav ved klage

Man må samtykke til nemndas personvernvilkår og at saken registreres elektronisk.

Saken ble ikke registrert elektronisk, og mangler derfor saksnummer.

Parkeringsklagenemnda behandler klagesaker elektronisk. Der en klager av ulike grunner ikke har mulighet til å registrere sin sak elektronisk, vil sekretariatet veilede og eventuelt også forestå nødvendig bistand med registreringen. Klager kan selv velge hvilke personlige opplysninger som legges frem i saken. Både klager og innklaget virksomhet skal etter forskriftens § 50, få anledning til å uttale seg før nemnda kan avgjøre om kontrollsanksjon er rettmessig ilagt. Virksomheten får forelagt saken elektronisk til uttalelse.

I tillegg til sakens parter, vil også sekretariatet og nemnda ha tilgang til sakens dokumenter. Dette er nødvendig for å kunne sikre en forsvarlig behandling av en klage. Saker som behandles av nemnda skal etter forskriftens § 57, publiseres på nemndas nettside.

Det å godta vilkårene for registrering av en klage er derfor en forutsetning for å få behandlet saken i Parkeringsklagenemnda.

Dersom klager motsetter seg at saken registreres, eller ikke godtar personvernvilkårene, vil derfor saken ikke egne seg for behandling og nemnda kan etter forskriftens § 53 tredje ledd bokstav a, avvise den.

Nemnda må ha fullt navn og adresse

Sekretariatets bemerkning: Etter parkeringsforskriften § 52 femte ledd skal avgjørelser forkynnes pr. post. Vi trenger derfor klagers navn adresse for å behandle klagen.

Sak 7115 – 20.06.18

For å kunne oppfylle pliktene i parkeringsforskriften, må nemnda ha noen personopplysninger.

Etter parkeringsforskriftens § 52, femte ledd skal nemndas avgjørelser forkynnes for partene innen to uker etter at saken er endelig behandlet. 

Uten klagers navn og adresse, vil derfor saken ikke egne seg for behandling og nemnda kan etter forskriftens § 53 tredje ledd bokstav a, avvise den.

Nemnda uttalte prinsipielt at klager må oppgi sitt fulle navn og adresse for at saken skal kunne behandles. På bakgrunn av at klager ikke ønsker å oppgi disse opplysningene, finner nemnda at klagen ikke kan behandles.

Sak 9847 – 21.01.19

Sekretariatets bemerkning: Saken er ikke prinsipiell, men for øvrig i samsvar med prinsippavgjørelse 7115.

Nemnda fant at saken måtte avvises da klager ikke hadde en postadresse som nemndas avgjørelse kunne forkynnes til. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 52 femte ledd hvor det fremgår at nemndas avgjørelser skal forkynnes for partene. Nemnda fant på denne bakgrunn at saken ikke egnet seg for nemndsbehandling, og at saken måtte avvises etter parkeringsforskriften § 53 tredje ledd.

Klager må være fører eller eier.

Sak 486 – 08.05.17

Nemnda uttalte generelt at parkeringsforskriftens § 45 i sin ordlyd er klar på at det kun er eier eller fører av motorvogn som kan klage en sak inn for Parkeringsklagenemnda. 

Nemnda fant det dokumentert at klager ikke var eier eller fører. Klager har heller ikke fremskaffet fullmakt fra partene og saken må derfor avvises fra å bli behandlet av Parkeringsklagenemnda.

Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en klage der klager verken er eier eller fører av angjeldende motorvogn og det ikke foreligger gyldig fullmakt fra part med klagerett.

Sak 13020 – 21.08.19

Det følger av parkeringsforskriften § 44 første ledd at det er eier og fører av kjøretøyet som kan klage inn ilagt kontrollsanksjon til virksomheten. Det fremgår av dokumentasjonen vedlagt i saken at den opprinnelige klagen til virksomheten var innsendt av en annen person enn klager og fører, og at virksomheten derfor avviste klagen fra behandling. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at den opprinnelige klageren var gitt fullmakt fra fører eller eier av kjøretøyet.

Det følger av parkeringsforskriften § 45 annet ledd at eier eller fører av kjøretøyet som ikke har fått fullt medhold i sin klage har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at det er klaget til virksomheten. Av sakens dokumenter fremkommer det at eier eller fører ikke har klaget til virksomheten innen fristen, men at klage er mottatt fra en annen, som ikke har klagerett. Det tilfellet at en annen som ikke har klageadgang har sendt inn klage til virksomheten, medfører ikke at eier eller fører får rett til å bringe saken inn for behandling i Parkeringsklagenemnda. Det kreves at klage først er sendt virksomheten i tråd med parkeringsforskriften § 44 første ledd.

Nemnda fant at saken ikke har vært klaget inn til virksomheten i tråd med parkeringsforskriften § 44 og at saken derfor skal avvises, jf. parkeringsforskriften § 53 annet ledd bokstav d. ​

Sekretariatet kan i fremtiden avvise en klage fra behandling i Parkeringsklagenemnda ​i tilsvarende tilfeller hvor virksomheten har avvist klagen på bakgrunn av at klager ikke har klagerett etter parkeringsforskriften § 44 første ledd.

Må ha fullmakt fra person(er) med signatur for selskap

Sak 13701 – 23.10.19

Det fremgår av parkeringsforskriften § 45 at eier og fører av motorvogn har rett til å klage inn saken for Parkeringsklagenemnda. 

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i saker der hvor klages på vegne av et selskap, må det fremlegges fullmakt fra person med signatur for selskapet såfremt klager ikke er fører. Representasjon for selskap/bedrift ligger normalt hos styret og er i noen tilfeller delegert til daglig leder. Denne informasjonen finner man på Brønnøysundregisteret. Nemnda uttalte også at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en klage der klager ikke fremlegger gyldig fullmakt fra person med signatur der motorvognen tilhører et selskap. 

Fristen for å klage er tre uker etter ileggelse av kontrollsanksjon eller fjerning av motorvogn. Fristen beregnes i samsvar med forvaltningsloven § 29 og § 30.

Parkeringsforksriften § 44 tredje leddKlage til virksomheten

«Klagen må fremsettes skriftlig for parkeringsklagenemndas sekretariat. Klagen må fremsettes innen ett år etter den dato det er klaget til virksomheten».

Parkeringsforskriften § 45 annet ledd første punktumKlagerett til parkeringsklagenemnda, nemndas kompetanse og litispendensvirkninger

Klagefrist

Frist til å klage til virksomheten

Sak 2680 – 16.10.17

Det følger av parkeringsforskriften § 53 andre ledd bokstav d, at sekretariatets leder eller den leder bemyndiger, kan avvise en klage dersom saken ikke har vært klaget inn til virksomheten eller klagefristen er oversittet. 

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette må forstås som at sekretariatet kan avvise saker der klager har oversittet klagefristen til virksomheten. Nemnda fant at det ved vurderingen må legges til grunn det samme prinsippet som følger av forvaltningsloven § 31. Det følger av paragrafen at klagen likevel kan behandles dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av «særlige grunner» er rimelig at klagen blir behandlet. 

I den foreliggende saken fant nemnda at klager ikke hadde fremmet særlige grunner for å ha oversittet fristen. Klager må derfor sies å kunne lastes for fristoversittelsen. Nemnda fant etter dette ingen grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken. 

Frist til å klage til Parkeringsklagenemnda

Sak 12576 – 29.06.19

Nemnda uttalte at eier eller fører av kjøretøyet har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at  det er klaget til virksomheten, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.

Klage til virksomheten ble mottatt den 23.05.2018 og klagefrist til Parkeringsklagenemnda var således den 23.05.2019. Klagen ble fremsatt for Parkeringsklagenemnda den 02.06.2019.

Nemnda fant etter dette det dokumentert at klager hadde oversittet klagefristen til Parkeringsklagenemnda og at saken derfor må avvises fra behandling i Parkeringsklagenemnda. Nemnda bemerket at fristen på ett år er absolutt.

Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtiden kan avvise saker hvor det er dokumentert at klagen til Parkeringsklagenemnda er sendt i etterkant av fristen på et år beregnet fra når klager første gang klaget til virksomheten. 

Sak 9450 – 02.01.19

Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.

Nemnda uttalte at eier eller fører av kjøretøyet har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at  det er klaget til virksomheten, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.

Klage til virksomheten ble mottatt den 28.02.2017 og klagefrist til Parkeringsklagenemnda var således den 28.02.2018. Klagen ble fremsatt for Parkeringsklagenemnda den 10.10.2018.

Nemnda fant etter dette det dokumentert at klager hadde oversittet klagefristen til Parkeringsklagenemnda. Saken avvises dermed fra behandling i Parkeringsklagenemnda, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.

Særlig grunner etter forvaltningsloven § 31

Sak 10069 – 04.02.19

Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.

Nemnda fant at spørsmålet var om virksomhetens avvisning på bakgrunn av den oversittende klagefristen var rettmessig og om det var fremkommet opplysninger som kunne føre til at saken kunne realitetsbehandles av nemnda.

Nemnda fant at det ved vurderingen må legges til grunn samme prinsipp som følger av forvaltningsloven § 31, om at klagen likevel kan behandles dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av «særlige grunner» er rimelig at klagen blir behandlet. Klager har forklart at det er datteren som bruker bilen, og at hennes psykiske helsetilstand er en medvirkende årsak til at hun ikke har informert han om kontrollsanksjonen tidligere. Nemnda uttalte at det forhold at datteren har holdt tilbake informasjon om kontrollsanksjonen ikke kunne føre til at saken likevel måtte behandles. Klager har ikke sannsynliggjort at det forelå særlige grunner til at fristen var oversittet, og nemnda fant etter dette ikke grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken. 

Klagefristen var etter dette oversittet da klage ble inngitt, og virksomhetens avvisning var rettmessig. 

Tidsmangel, ferie

Sak 8591 – 18.10.18

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at ferie, lange arbeidsdager, mangel på tid eller lignende årsaker ikke er å anse som særlige grunner som gjør at klagen likevel må behandles. Nemnda kom etter dette frem til at fører i foreliggende sak må sies å kunne lastes for fristoversittelsen, og fant derfor ikke grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.

Fristen løper fra da kontrollsanksjonen er kommet frem til fører

Sak 2702 – 31.10.17 Prinsipp gjentatt i sak 6470 – 28.05.18

Nemnda uttalte prinsipielt at utgangspunktet for fristberegningen er når blanketten er levert føreren eller lagt på kjøretøyet. Nemnda uttalte generelt at dersom det ikke anses bevist at kontrollsanksjonen er kommet frem til fører, enten fordi den er fjernet av uvedkommende eller av andre grunner er borte, må fristen beregnes på annet grunnlag. Nemnda uttalte at i de tilfeller blanketten er forsvunnet før føreren kommer tilbake til bilen, vil fristen normalt løpe fra det tidspunktet fører mottar betalingsoppfordring i posten eller på annen måte blir kjent med ileggelsen.

Sak 3342 – 15.11.17

Nemnda  fant grunn til å bemerke på generelt grunnlag  at det i tilfeller der klager hevder at man ikke har mottatt kontrollsanksjonen før man fikk purring i posten og dette ansees sannsynliggjort, må man regne betalings- og klagefrist fra det øyeblikket fører ble gjort kjent med ileggelsen. 

Sak 9818 – 02.01.19

Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.

Nemnda fant at spørsmålet i saken var hvorvidt det kan gis oppreisning av klagefristen, slik at saken kan tas til behandling av nemnda. Nemnda fant å legge vekt på klagers egen forklaring om at han nektet å ta i mot kontrollsanksjonen.  På bakgrunn av dette fant nemnda det klart at klager var gjort kjent med ileggelsen på stedet. Nemnda viste til at klagefristen gjelder fra fører ble gjort kjent med kravet, og fant følgelig at klagefristen var utløpt. Nemnda viste i den anledning til at klagefristen er 3 uker fra ileggelsesdato. Kontrollsanksjon ble ilagt den 07.09.2018 og klage ble inngitt den 07.10.2018. På bakgrunn av det ovenstående fant ikke nemnda det sannsynliggjort at faktisk klage var inngitt innen fristen. Nemnda fant ikke grunnlag for å gi oppreisning av klagefristen i den foreliggende saken og fant at virksomhetens vedtak om avvisning må anses korrekt.

«Enhver virksomhet som ilegger kontrollsanksjon etter § 36, eller som fjerner eller får fjernet motorvogn etter § 38, er underlagt parkeringsklagenemndas kompetanse. Dette gjelder også der virksomheter eller personer ilegger sanksjoner § 3 annet ledd annet og tredje punktum eller håndhever parkeringsrestriksjoner etter § 3 tredje ledd».

Parkeringsforskriften § 45 tredje leddKlagerett til parkeringsklagenemnda, nemndas kompetanse og litispendensvirkninger

Parkeringsklagenemndas kompetanse

Nemnda behandler ikke spørsmål om inkasso, purregebyr og regresskrav

Sak 2544 – 20.09.17

Nemnda uttalte prinsipielt at en eventuell tvist om purregebyr i forbindelse med innkreving av kontrollsanksjon og tilbakebetaling av dette, er spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45 og saken skal avvises fra behandling i parkeringsklagenemnda.

Sak 8077 – 03.09.18

Nemnda uttalte endelig, på prinsipielt grunnlag, at en tvist i forbindelse med betaling eller tilbakebetaling av kontrollsanksjonen, herunder også regresskrav fra tredjepart, er et spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45 og skal avvises fra behandling i parkeringsklagenemnda.

Sak 13541 – 11.10.19

Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker som alene gjelder spørsmål om ansvar for og inndrivelse av kontrollsanksjonen, herunder om fører eller leietaker/eier kan kreves for beløpet, kan sekretariatet legge til grunn at dette er et forhold som faller utenom nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.

Nemnda behandling ikke anførsel om tilbakebetaling/fratrekk av parkeringsavgiften

Sak 12756 – 31.07.19

Nemnda uttalte innledningsvis at spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.

Videre uttalte nemnda på generelt grunnlag at spørsmål om fratrekk i kontrollsanksjonen av innbetalt parkeringsavgift heller ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.

Tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift

Sak 44 – 22.02.17

Nemnda fant at klagers billett ikke var gyldig på oblatparkeringsplassene, og uttalte at fører må oppfylle vilkårene for parkering på det området kjøretøyet blir hensatt. En eventuell påstand om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift, er et spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.

Spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift er ikke omfattet av nemndas kompetanse, og dette kan legges til grunn av Sekretariatet i fremtidige saker.

Virksomhetens drift

Sak 4118 – 14.12.17

Sekretariatet bemerker: der det er anført forhold som omhandler parkeringsforskriften, men ikke den konkrete kontrollsanksjonen, er dette et forhold som man kan ta opp med Parkeringstilsynet. Dette kan blant annnet være forhold knyttet til virksomhetens saksbehandling og øvrige krav til virksomheten etter parkeringsforskriften.

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at spørsmål vedrørende virksomhetens drift faller utenfor nemnda kompetanse. Nemnda uttalte for øvrig at virksomheten hadde sannsynliggjort at de fyller de krav som stilles i parkeringsforskriften.

Nemnda behandler ikke spørsmål om fjerning eller sanksjoner som ikke er regulert i parkeringsforskriften

Sak 6904 – 18.06.18

Nemnda fant avgjørelsen prinsipiell, og uttalte at nemndas sekretariat for fremtiden kan avvise saker som gjelder fjerning foretatt etter vegtrafikkloven § 37 eller parkeringsgebyr ilagt etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr.

Har du allerede fått medhold av virksomheten kan ikke nemnda behandle saken

Sak 6813 – 19.04.18

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriftens § 45 første ledd, ​i sin ordlyd er klar på at det kun er i saker der eier eller fører av motorvogn ikke har fått fullt medhold, at det gis klagerett til parkeringsklagenemnda. 

Nemnda fant det dokumentert at klager hadde fått medhold i saken før den ble klaget inn til Parkeringsklagnemnda, og at saken derfor må avvises fra å bli behandlet.

Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en sak der klager er gitt fullt medhold på en klage til virksomheten før saken ble registrert hos Parkeringsklagenemnda.

Alternative oppgjørsmåter

Sak 7315 – 23.07.18

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at spørsmål om alternative oppgjørsmåter faller utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45. Nemnda tok dermed ikke stilling til klagers forespørsel om å få betale parkeringsavgift i stedet for kontrollsanksjon.

Fotografi av bilfører, personvern

Sak 8981 – 13.11.18

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at de ikke tar stilling til personvernspørsmål, men om kontrollsanksjonen er lovlig ilagt, og at virksomhetens fotografering av personer er et forhold som eventuelt kan meldes til datatilsynet. Nemnda bemerket at de ikke fant å legge vekt på de fremlagte fotografiene som påstås å vise bilfører, da nemnda ikke er kjent med klagers utseende.

Saken omhandlet kun inndrivelse, herunder solidaransvar (avvisning)

Sak 13541 – 11.10.19

Nemnda bemerket imidlertid at en anførsel alene vedrørende ansvar for og inndrivelse av kontrollsanksjonen er et forhold som faller utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45, jf. § 53 siste ledd, og skal avvises fra behandling i Parkeringsklagenemnda. Nemnda behandler saker som gjelder hvorvidt en kontrollsanksjon er rettmessig ilagt. Det er ikke tvistetema i saken her.

I det foreliggende tilfelle gjelder tvisten kun et spørsmål om ansvar og inndrivelse. Nemnda fant dermed at saken måtte avvises fra behandling, og partene henvises til Forliksrådet for eventuell tvisteløsning.

Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker som alene gjelder spørsmål om ansvar for og inndrivelse av kontrollsanksjonen, herunder om fører eller leietaker/eier kan kreves for beløpet, kan sekretariatet legge til grunn at dette er et forhold som faller utenom nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.

«Nemnda kan i spesielle tilfeller der klager skriftlig har krevet dekning av nødvendige saksomkostninger, pålegge den innklagede virksomheten å dekke dette. Helt unntaksvis kan klageren pålegges å dekke nødvendige sakskostnader for virksomheten».

Parkeringsforskriften § 52 fjerde leddNemndas avgjørelse

Saksomkostninger

Hovedregel

Sak 3264 – 23.10.17

Bilfører har fremmet krav om dekning av saksomkostninger etter parkeringsforskriften § 52 fjerde ledd. Nemnda uttalte prinsipielt at det normalt ikke skal ilegges saksomkostninger, og at muligheten til å pålegge virksomheten betaling av saksomkostninger er begrenset til «spesielle tilfeller».  Nemnda kom til at det i denne saken ikke var tale om et slikt spesielt tilfelle.

Rimelig godtgjøring

Sak 2493 – 11.10.17

Nemnda vurderte klagers spørsmål om belysning av hvilke ytterligere krav som kan rettes mot virksomheten som en anmodning om dekning av nødvendige saksomkostninger etter parkeringsforskriften § 52. Nemnda fant i denne saken det ikke sannsynliggjort at klager hadde hatt saksomkostninger eller utlegg i forbindelse med saken. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man kun kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når saken har vært særlig omfattende eller arbeidet ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper. Andre utlegg må dokumenteres.