«Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten. Har motorvognen ikke frontrute plasseres kvitteringen på et annet godt synlig sted.»
Innhold
-
Generelt
-
Unntak
Generelt
Hovedregelen ved elektronisk betaling og registrering er at fører selv er ansvarlig for å taste inn korrekt informasjon, herunder kjennemerke og takstsone. Dette gjelder der applikasjonen eller nettsiden som benyttes gir en kvittering, bekreftelse eller anledning til å kontrollere at informasjonen som er tastet inn stemmer. Easypark gir for eksempel en anledning til kontroll i form av at man til enhver tid kan gå inn i applikasjonen for å kontrollere at riktig informasjon er registrert. Også andre former for anledning til kontroll av registrert informasjon kan oppfylle kravet, se overskrift “elektronisk registrering på automat”.
Motsetningsvis, er “unntaket” de tilfellene der det ikke gis en anledning til å kontrollere og/eller bekrefte at informasjonen man tastet inn stemmer. Se her overskrift “Unntak – Der man ikke får kvittering, bekreftelse eller anledning til å kontrollere registreringen”
Typiske former for elektronisk betaling er Easypark, SmartPark eller liknende applikasjoner for mobiltelefon, men begrepet inkluderer også betaling på betalingsautomat der registreringsnummer tastes inn slik at billett ikke lenger må plasseres godt synlig bak frontruten.
Annen elektronisk registrering gjøres typisk på kunde, gjest og -ansattparkering. Her registreres bilens kjennemerke, enten på en skjerm i resepsjonen eller på egen datamaskin eller liknende. Dette slik at p-bevis ikke lenger må plasseres godt synlig bak frontruten.
Parkeringsforskriften § 31 tredje ledd
Sak 32027 – 05.06.2024
Nemnda viste til at parkeringsforskriften, som ble endret den 04.12.2023. Etter endringen er det blant annet inntatt et nytt tredje ledd i parkeringsforskriften § 31. I tredje ledd første punktum står det nå eksplisitt at det er brukerens ansvar å påse at man betaler for riktig kjøretøy, herunder at man taster rett kjennemerke ved betalingen. I tredje ledd fremgår det at brukeren må gis mulighet til å kontrollere at vedkommende har tastet korrekt kjennemerke før betaling/registrering bekreftes.
Nemnda uttalte, på prinsipielt grunnlag, at tredje ledd må forstås dithen at bruker av automaten/annen type registreringsløsning, må kunne kontrollere at betalingen/registreringen er korrekt foretatt. Dersom man må bekrefte at opplysningene stemmer, i dette tilfellet at riktig kjennemerke er registrert, vil vilkåret om kontrollmulighet i tredje ledd være oppfylt. Nemnda fant at klager i dette tilfellet har fått muligheten til å kontrollere registreringsnummeret som er tastet inn, jf. brukerveiledningen til automaten. Nemnda fant det videre sannsynliggjort at klager hadde bekreftet feil registreringsnummer. I tillegg uttalte nemnda at bruker også har fått kvittering på parkeringen som burde vært sjekket før han forlot området. Nemnda uttalte videre prinsipielt at dersom betalingen/registreringen foretas av en annen person enn fører selv, blir vedkommende identifisert med fører av kjøretøyet.
Registrering – utgangspunktet
Sak 14271 – 05.12.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriften § 31 annet ledd setter to vilkår ved betaling for parkering. Det første er at det umiddelbart etter parkering skal betales for parkeringen. Det andre er at betalingen skal dokumenteres. Forskriften omtaler her fysisk plassering av kvittering «bak frontruten» men nemnda fant at vilkåret også må forstås som et generelt krav om dokumentasjon ved elektronisk registrering etter en utvidende tolkning av bestemmelsen. Nemnda uttalte at disse vilkårene er selvstendige, og at det derfor må kreves at begge er oppfylt ved parkering.
Klager har fremlagt kvittering på at det er betalt for parkering. Nemnda var således ikke i tvil om at klager hadde oppfylt det første vilkåret som oppstilles i parkeringsforskriften § 31. Det er imidlertid ubestridt av partene at det er registrert et annet kjennemerke enn det som fremgår av skiltplaten på det aktuelle kjøretøyet, idet én bokstav er feiltastet ved registrering. Nemnda uttalte at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, anses som feil registrering av kjøretøyets kjennemerke. Der det er tastet feil kjennemerke ved registreringen, vil ikke kontrolløren finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte at det er fører som må være nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, der fører har en kontrollmulighet ved registrering. Nemnda viste til at man både ved registrering og i ettertid har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert i den aktuelle applikasjonen. Hvilket kjennemerke som er registrert vil enten fremgå av bekreftelse på skjerm etter at registreringen er foretatt og/eller ved at man får spørsmål om å kontrollere eller bekrefte at kjennemerket er korrekt underveis i registreringen. Det er dermed en liten byrde for bilfører å etterse at det har blitt tastet inn korrekt kjennemerke ved registrering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha oppdaget at det var registrert parkering på feil kjennemerke før vedkommende forlot kjøretøyet eller parkeringsområdet.
Betaling er ikke av relevans ved feil reg.nr./takstgruppe
Sak 19673 – 30.04.2021
Klager har vist til at han hadde betalt for parkeringen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at man har betalt for parkering ikke er av relevans dersom man ikke har betalt parkering for det området (og den takstgruppen) hvor kjøretøyet faktisk er hensatt. Nemnda uttalte videre at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, all den tid det er fører som er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Sak 13133 – 03.09.2019
Det er et skiltet vilkår på stedet at parkering forutsetter betaling av avgift, og det er åpenbart at man ved parkering må betale for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Det forhold at man har betalt for parkering er ikke av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dette også gjelder i de tilfeller der det har blitt betalt for et kjøretøy som ikke var i samme del av landet på det aktuelle tidspunktet. Det forhold at klager kan dokumentere at kjøretøyet det ble betalt for ikke har vært parkert på området vil derfor ikke få betydning for utfallet i saken.
Dysleksi
Sak 7378 – 30.07.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at dysleksi, dyskalkuli og liknende kroniske tilstander ikke gir grunnlag for opphevelse av kontrollsanksjon der det er tastet feil i kjennemerke eller takstsone. Nemnda viste i denne sammenheng til at bilførere med denne tilstanden er kjent med denne før de parkerer, og at dette heller øker kravet til aktsomhet ved registrering / betaling.
Må betale for hele den tiden kjøretøyet er oppstilt / Må kontrollere betaling
Det er også førers ansvar å registrere riktig parkeringstid, og å kontrollere at registreringen i det hele tatt er foretatt.
Sak 247 – 12.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på område mot avgift. Dette medfører en plikt for bilfører til å kontrollere at gyldig betaling både er registrert korrekt og gjennomført i EasyPark sin applikasjon. At betalingen ikke ble registrert i applikasjonen, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for.
Sak 623 – 12.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å påse at registrering for gyldig betaling foreligger for hele den tiden kjøretøyet står parkert, og at dette også gjelder på plasser der det er faste dagsatser.
Sak 20797 – 20.10.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda fant at klager er ansvarlig for registreringen ble avsluttet idet hun har latt appen/telefonen være «åpen». Nemnda fant at klager i dette tilfellet må bære risikoen for at registreringen ble avsluttet tidligere enn forventet og at klager måtte bebreides dette.
Nemnda har i flere saker gitt uttrykk for det ovennevnte, blant annet i sak 17663 og i sak 18236. Nemnda viste i sak 17663 til at «smarttelefoner med berøringsskjerm har en innebygget tastelås/skjermlås nettopp for å forhindre slike situasjoner. På dette grunnlag er bilfører ikke tilstrekkelig aktsom dersom man avslutter parkering ved å legge mobiltelefonen i lommen».
Elektronisk registrering, brukerfeil, god tro
Sak 10694 – 11.03.2019
Klager har selv forklart at hun i ettertid oppdaget at registreringen ikke hadde gått igjennom, da hun også skulle ha trykket på knappen i midten for å forlenge parkeringstiden. Nemnda uttalte at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsregulert plass. At parkeringstiden ikke ble forlenget i applikasjonen, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for. Det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, og fører derfor har et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid. Ved bruk av tjenester der det mottas kvittering, enten fysisk eller elektronisk, vil det være enkelt for bilfører å kontrollere at man har betalt for ønsket tid. Etter nemndas syn burde en aktsom fører oppdaget at hun ikke hadde forlenget parkeringstiden, og kom etter det forannevnte frem til at bilfører i dette tilfellet ikke hadde opptrådt tilstrekkelig aktsomt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at anførsel om god tro hos klager i seg selv ikke gir grunnlag for å gi medhold. I tilfeller der bilfører gis anledning til å kontrollere betalingen, er bilfører nærmest til å bære risikoen for at registreringen er foretatt korrekt og må bære ansvaret for dette, og klager vil ikke være i aktsom god tro i et slikt tilfelle.
Skyldes “glipp”
Sak 10986 – 25.03.2019
Nemnda uttalte generelt at det forhold at avtalen eller parkeringen er aktivert på feil kjennemerke skyldes en glipp, ikke vil føre til at det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen. Det er bilfører som taster inn eller aktiverer registreringen, og fører er dermed nærmest til å bære risikoen for at korrekt informasjon er registrert.
Stress/tidspress, bilførers ansvar å registrere korrekt
Sak 11108 – 01.04.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at man er stresset eller under tidspress, ikke er et skjellig argument til at man ikke har kontrollert inntastingen tilstrekkelig. Dersom bilfører på grunn av hastverk ikke har anledning til å kontrollere registreringen, vil hun også være nærmest til å bære risikoen for at det er betalt for feil kjennemerke. Klager har anført at automaten godkjente registreringen med en bokstav for lite. Nemnda uttalte i den anledning prinsipielt at det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke, og ikke den elektroniske enheten. Der bilfører gis anledning til å kontrollere inntastingen, er fører også ansvarlig for at denne er kontrollert i det man bekrefter at det er riktig registreringsnummer som er tastet inn. Nemnda bemerket at det på automaten også skal være mulig å registrere utenlandske og personlige kjennemerker, slik at en varsling eller kontroll kan være vanskelig å få til.
Dersom det foretas feil i registreringen, må denne avbrytes og startes på nytt
Sak 13356 – 10.09.2019
Klager har anført at det ikke var mulig å endre kjøretøyet etter at registreringen var foretatt. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at en normalt aktsom fører i en slik situasjon burde forstå at man da må avslutte foretatt registrering og foreta ny registrering.
Nemnda uttalte at forhold at man har betalt for parkering ikke er av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Nemnda uttalte videre at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, all den tid det er fører som er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Bilfører må benytte riktig betalingsløsning/applikasjon
Sak 13292 – 11.09.2019
Det følger av dokumentasjonen i saken at det på automaten er opplyst at man kan betale for parkeringen via Parklink-appen. På automaten er også korrekt takstsone for elektronisk betaling angitt. Nemnda kunne etter dette ikke se at klager var gitt en berettiget forventning om at hun kunne betale for parkeringen med Easypark-appen. Bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området, og etter nemndas syn burde fører i dette tilfellet enkelt oppdaget at Easypark ikke var gyldig som betalingsløsning.
Det følger av kvitteringen fremlagt at betalingen er registrert med taktsone 7945 i «Støperiveien 10 Aker P-drift», og nemnda fant etter dette at klager ved å orientere seg på området enkelt ville oppdaget at betalingen var registrert på feil sted.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører plikter å sørge for at gyldig registrering foreligger all den tid kjøretøyet står parkert, og herunder kontrollere at det blir registrert med riktig betalingsløsning.
Unntak
Unntak – Der man ikke får kvittering/bekreftelse eller anledning til å kontrollere registreringen
Sak 1351 – 22.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at i tilfeller hvor det tastes feil ved elektronisk registrering/betaling og bilfører ikke mottar eller kan motta bekreftelse, kan bilfører heller ikke kontrollere registreringen og dermed ikke bebreides for ikke å ha rettet feilen.
Sak 1683 – 08.08.17
Liknende prinsipp i sak 3378 – 21.11.17.
Merk at dette gjelder på områder der automaten eller applikasjonen aldri gir kvittering/bekreftelse. I saker der automaten vanligvis gir kvittering, men automatfeil har ført til at kvittering likevel ikke ble skrevet ut i det konkrete tilfellet, kan vurderingen bli annerledes (se overskrift “Registrering – feil i app / løsning” og “Må sjekke kvittering der det er opplyst om at kvittering skrives ut.”)
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsvirksomheten må ta risikoen for eventuelle feil når det ikke gis en form for kvittering (i papirform eller en bekreftelse på skjermen) ved endt registrering som gjør at klager kan dokumentere å ha registrert kjøretøyet.
Sak 9638 – 10.12.18
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon i saken det sannsynliggjort at klager hadde gyldig elektronisk registrering via Easypark på tidspunktet for kontroll. Kontrollsanksjonen var dermed ikke rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda viste til at parkeringsbetjenten i kontrollsanksjonen hadde benyttet bokstaven «U» uten tøddel. Kontrollsanksjonen var dermed ilagt på feil kjennemerke. Videre påpekte nemnda at dersom betjenten hadde søkt på kjennemerke uten tøddel ville han heller ikke ha funnet den gyldige registeringen som var riktig registrert på kjennemerket med tøddel; «Ü». Klager hadde utenlandsk kjennemerke.
Klager har fremlagt kvittering fra Easypark som viste at han hadde gyldig registrering på sitt kjennemerke fra den 03.09.2018 klokken 13:04 til den 04.09.2018 klokken 12:00. Kontrollsanksjonen var ilagt den 03.09.2018 klokken 17:04. Klager hadde således gyldig registrering på tidspunktet for kontroll.
Ikke mulig å taste korrekt kjennemerke
Sak 15017 – 12.02.20
Det er dokumentert at kjøretøyet var parkert på avgiftsplass, og at det er betalt for et kjøretøy som ble registrert med bokstavene «UE» i stedet for «Ü». Øvrige tall og bokstaver i kjennemerke er for øvrig korrekt tastet inn. Nemnda viste til at virksomheten har bekreftet at det ikke er mulig å taste inn «tøddel» på automaten, og at det følgelig ikke er mulig å registrere bokstaven «Ü». Nemnda påpekte at klager derfor ikke hadde noen mulighet til å registrere og betale for kjøretøyets faktiske registreringsnummer på automaten. Nemnda fant at klager ved å bruke «UE», i stedet for «Ü», har gjort det som kan forventes av en normalt oppmerksom fører.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i tilfeller der det er et tegn/en bokstav i kjøretøyets registreringsnummer som det ikke er mulig å taste inn ved elektronisk registrering, kan ikke en fører sies å være uaktsom ved å taste inn en eller to tegn/bokstaver som kan tilsvare dette tegnet/bokstaven. Nemnda fant på bakgrunn av at det ikke var mulig å taste inn riktig kjennemerke, at det var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen jf. parkeringsforskriften § 52.
Hva gjelder registrering av kjennemerke (registreringsnummer), må nøyaktig riktig kjennemerke være tastet inn i applikasjonen. Tastefeil der fører har tastet inn for eksempel AB12345 eller AA12435 i stedet for AA12345, fører ikke til medhold, såfremt fører har fått en bekreftelse/kvittering på hva som ble registrert.
Unntaket, der fører kan gis medhold, er tilfeller hvor bilfører ikke får kvittering eller anledning til å kontrollere registreringen.
Dersom man benytter personlig kjennemerke må bilfører registrere det som fremkommer av skiltplaten (f.eks. «BILEN»). Dersom man benytter det opprinnelige kjennemerket vil ikke betjenten finne registreringen, og som da kan føre til kontrollsanksjon.
Registrering – utgangspunktet
Parkeringsforskriften § 31 annet ledd stiller to vilkår ved betaling
Sak 14902 – 11.02.2020
Nemnda uttalte generelt at det etter forskriften § 31 annet ledd i hovedsak stilles to vilkår – parkering skal betales umiddelbart, og betalingen må dokumenteres. Nemnda fant at dersom bilfører taster feil kjennemerke ved parkering, vil ikke betalingen være korrekt dokumentert slik at betjenten finner aktuell registrering. I denne forbindelse er det førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling på automat, applikasjon eller andre elektroniske løsninger. Der det skrives ut kvittering, må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering.
Sak 14271 – 05.12.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriften § 31 annet ledd setter to vilkår ved betaling for parkering. Det første er at det umiddelbart etter parkering skal betales for parkeringen. Det andre er at betalingen skal dokumenteres. Forskriften omtaler her fysisk plassering av kvittering «bak frontruten» men nemnda fant at vilkåret også må forstås som et generelt krav om dokumentasjon ved elektronisk registrering etter en utvidende tolkning av bestemmelsen. Nemnda uttalte at disse vilkårene er selvstendige, og at det derfor må kreves at begge er oppfylt ved parkering.
Klager har fremlagt kvittering på at det er betalt for parkering. Nemnda var således ikke i tvil om at klager hadde oppfylt det første vilkåret som oppstilles i parkeringsforskriften § 31. Det er imidlertid ubestridt av partene at det er registrert et annet kjennemerke enn det som fremgår av skiltplaten på det aktuelle kjøretøyet, idet én bokstav er feiltastet ved registrering. Nemnda uttalte at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, anses som feil registrering av kjøretøyets kjennemerke. Der det er tastet feil kjennemerke ved registreringen, vil ikke kontrolløren finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte at det er fører som må være nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, der fører har en kontrollmulighet ved registrering. Nemnda viste til at man både ved registrering og i ettertid har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert i den aktuelle applikasjonen. Hvilket kjennemerke som er registrert vil enten fremgå av bekreftelse på skjerm etter at registreringen er foretatt og/eller ved at man får spørsmål om å kontrollere eller bekrefte at kjennemerket er korrekt underveis i registreringen. Det er dermed en liten byrde for bilfører å etterse at det har blitt tastet inn korrekt kjennemerke ved registrering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha oppdaget at det var registrert parkering på feil kjennemerke før vedkommende forlot kjøretøyet eller parkeringsområdet.
Elektronisk registrering av gratisparkering må skje umiddelbart etter parkering
22836 – 08.04.2022
Det følger av parkeringsforskriften § 24 tredje ledd at «Dersom det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten». Nemnda bemerket at elektronisk registrering likestilles med billett fra automat, og uttalte på generelt grunnlag at elektronisk registrering må skje umiddelbart etter parkering. Videre viste nemnda til at det er bilførers ansvar å påse at gyldig registrering foreligger hele den tiden kjøretøyet står parkert, og at en naturlig forståelse av «umiddelbart» betyr at registreringen skal være foretatt før man forlater kjøretøyet ved parkeringsplassen.
Generelt
Sak 2872 – 23.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det må være førers ansvar å sørge for at korrekt registreringsnummer foreligger ved benyttelse av elektronisk parkeringstillatelse eller avtale. Nemnda uttalte at der klager selv kan gå inn å endre hvilket kjennemerke parkeringstillatelsen eller avtalen skal gjelde for, vil kravet til klagers aktsomhet skjerpes ytterligere.
Sak 4266 – 12.02.2018
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda uttalte prinsipielt at dette gjelder også der to parkerende har foretatt en registrering for samme kjøretøy i samme tidsrom, slik at én av bilene ikke har blitt betalt for, såfremt hver enkelt betalende mottar kvittering som kan kontrolleres. Ved bruk av Easypark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Sak 7171 – 21.06.2018
Nemnda fant at virksomheten med sitt fremlagte søk fra registreringssystemet hadde sannsynliggjort at klagers kjøretøy ved kontroll ikke var gyldig registrert. Nemnda bemerket at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy og korrekt inntasting, samt å kontrollere bekreftelse på skjerm om hvilket kjennemerke som er registrert når denne mottas. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, må anses som feil registrering av bilens kjennemerke, og at dette kan føre til kontrollsanksjon.
Tastefeil, klager anførte at det regnet, samt mangel på mulighet for å kontrollere reg.nr.
Sak 32388 – 10.07.2024
Det står i parkeringsforskriften § 24 tredje ledd: «Registrering eller trekk av billett for å dokumentere tidsbegrenset parkering skal skje umiddelbart etter parkering». I parkeringsforskriften § 31 tredje ledd står det: «Det er brukerens ansvar å påse at man betaler for riktig kjøretøy, herunder at man taster rett kjennemerke ved betalingen. Ved elektronisk betaling/registrering må brukeren gis mulighet til å kontrollere at vedkommende har tastet korrekt kjennemerke før betaling/registrering bekreftes».
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at prinsippet i parkeringsforskriften § 31 tredje ledd, om at det er brukerens ansvar å taste riktig kjennemerke ved betaling, også må gjelde ved registrering av gratis parkering, så lenge brukeren har kontrollmulighet. Nemnda uttalte at det er fører som er nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, der man har en kontrollmulighet ved registreringen. Nemnda uttalte at dette gjelder selv om skjermen er våt og gjør inntastingen vanskeligere.
Billett i frontruten med feil registreringsnummer
Sak 5913 – 17.04.2018
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å påse at man ved betaling av avgift registrerer korrekt informasjon dersom man benytter automat med registrering av kjennemerke. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at bruk av slik automat medfører et ansvar for å etterse at man har registrert korrekt kjennemerke. Virksomheten påpekte at fører også må kontrollere at en eventuelt mottatt kvittering, bekreftelse eller lignende stemmer overens med den ønskede registreringen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at billett i frontruten med annet kjøretøys kjennemerke registrert, ikke kan anses gyldig for andre kjøretøy enn det kjøretøy som er registrert.
Byttet om registreringsnummer og kallenavn
Sak 10549 – 04.03.2019
Nemnda uttalte at bilfører ved registrering av kjøretøyets kjennemerke har anledning til å kontrollere at korrekt informasjon blir registrert. Nemnda viste til at korrekt registreringsnummer må være registrert for at parkeringsbetjenten skal kunne se at kjøretøyet er under gyldig betaling, og at bilfører er nærmest til å bære risikoen for at rett informasjon er oppgitt. Nemnda viste i den forbindelse til at det tydelig fremgår av appen hva i som er tastet inn, og at det i det aktuelle tilfelle var tastet «LEAF» fremfor kjøretøyets kjennemerke under «Reg. nr.». Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers plikt å legge inn korrekt registreringsnummer på riktig sted ved elektronisk registrering, og at det ikke er grunnlag for å kunne gi medhold dersom fører f.eks. bytter om og skriver kjøretøyets kallenavn som registreringsnummer, og omvendt. Nemnda fant at klager ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom ved registrering av kjennemerket i den elektroniske løsningen.
Byttet om tall og bokstaver
Sak 13064 – 28.08.2019
Klager har anført at tallet 0 og bokstaven O er såpass like at det er vanskelig å kunne se feiltastingen. Nemnda bemerket at den minste feil i inntasting medfører at det ikke er registrert betaling på korrekt kjøretøy, slik at parkeringsbetjenten ikke vil finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at selv om tallet 0 og bokstaven O er nokså like, er fører likevel nærmest til å bære risikoen for feiltastingen. Nemnda bemerket også at tastaturer både på automat og i applikasjon ved inntasting ofte skiller mellom tall og bokstaver, slik at man i tilstrekkelig grad kan se forskjellen på tallet 0 og bokstaven O all den tid tallet 0 klart er smalere enn bokstaven O.
Nemnda har også gjentatt dette i sak 25081, hvor klager hadde tastet inn bokstaven O i stedet for tallet 0 i kjennemerket på automaten:
Sak 25081 – 22.11.2022
Det er ubestridt at klager betalte for et annet kjennemerke enn det som stod parkert ettersom det ble tastet inn bokstaven «O» i stedet for tallet «0». Da klager har en kontrollmulighet på automaten, og enkelt kunne forhindret feil inntasting, kunne kontrollsanksjonen ilegges. Nemnda bemerket for øvrig at tallet null står på øverste rekken sammen med tallene i displayet på automaten, mens bokstaven O står sammen med andre bokstaver på rekke nummer to. Nemnda fant derfor at displayet på automaten i tilstrekkelig grad skilte bokstaver og tall fra hverandre, og at klager hadde vært uaktsom ved å taste inn en bokstav i stedet for et tall i kjennemerket. Nemnda fant at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften §§ 36 første ledd, 31 annet ledd, og vegtrafikkloven § 31 første ledd.
Sak 15302 – 24.02.2020
Nemnda uttalte generelt at selv om tallet 1 og bokstaven I er nokså like, er fører likevel nærmest til å bære risikoen for feiltastingen. Nemnda viste til at tastaturet på automaten er utformet slik at bokstavene er satt opp i alfabetisk rekkefølge med blokkbokstaver, før tallene følger i stigende rekkefølge, slik at man i tilstrekkelig grad kan se forskjellen mellom tall og bokstaver.
Sak 14001 – 14.11.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, må anses som feil registrering av kjøretøyets kjennemerke. Dette gjelder også der tall og bokstaver forveksles. Ved å taste inn feil registreringsnummer har ikke fører betalt gyldig avgift for det aktuelle kjøretøyet. Da det er bilfører selv som registrerer kjennemerket på automaten, vil det være enkelt å kontrollere at man har betalt for korrekt kjøretøy.
Nemnda viste til den fremlagte bruksanvisningen for automaten i saken, der det fremgår at klager får anledning til å bekrefte at korrekt kjennemerke er registrert. Nemnda viste også til at tastaturet på automaten er utformet slik at bokstavene er satt opp i alfabetisk rekkefølge, før tallene følger i stigende rekkefølge. Nemnda bemerket at en normalt aktsom fører således burde forstått at tallet null var å finne blant tallene, og ikke blant bokstavene på automaten.
Tastet feil kjennemerke (med landskode)
Sak 30563 – 16.02.2024 –
Nemnda uttalte at ved registrering av et kjøretøy, må bilfører skrive kjennemerket slik det fremstår på skiltplaten. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at landskoden på skiltplaten ikke er en del av registreringsnummeret til et kjøretøy. Nemnda uttalte også på generelt grunnlag at man ikke skal skrive bindestrek ved registrering av et kjøretøy dersom ikke bindestrek fremgår på skiltpalten.
Nemnda viste til opplysningene i saken og fant at bokstaven «D» på skiltplaten ikke var en del av registreringsnummeret, men representerte landskoden. Nemnda fant også at det ikke var noen bindestreker på skiltplaten, og at de dermed heller ikke var en del av kjennemerket.
Nemnda uttalte at for at en betaling skal være gyldig, må den være registrert på det parkerte kjøretøyets kjennemerke, slik det fremgår på skiltplaten. Betjenten har ikke oversikt over alle kjøretøy som er registrert på området og vil dermed heller ikke oppdage at fører av et kjøretøy har betalt, der det er tastet feil kjennemerke. At man i ettertid kan dokumentere at det var betalt for en parkering vil ikke endre utfallet, da betalingen må være dokumentert på riktig kjennemerke på tidspunktet for parkeringen.
Glemte registreringsnummeret
Sak 24846 – 15.11.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at dersom bilfører har utfordringer med å huske kjennemerket på kjøretøyet, bør vedkommende ta de nødvendige forholdsregler for å unngå feiltasting, for eksempel ved å skrive ned kjennemerket eller ta bilde. Nemnda uttalte at et slikt tiltak er en liten byrde for bilfører, og et forhold virksomheten ikke kan stå ansvarlig for når fører har mulighet til å kontrollere det som er tastet inn på automaten.
Elektronisk registrering på automat
Bekreftelse på skjerm gir en tilstrekkelig grad av kontroll
Registrering på automat/skjerm som gir en tilbakemelding som for eksempel “Registrering for bil med kjennemerke AA12345 er foretatt”, hvorpå fører må trykke “bekreft” eller liknende, anses også å gi tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informajon er registrert.
Sak 14089- 25.11.2019
Nemnda uttalte at det er fører som må være nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, og viste til at man ved registrering har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert på den aktuelle automaten. Hvilket kjennemerke som er registrert vil enten fremgå av bekreftelse på skjermen etter at registreringen er foretatt og/eller en får spørsmål om å kontrollere eller bekrefte at kjennemerket er korrekt underveis i registreringen. Det er dermed en liten byrde for bilfører å etterse at det har blitt tastet inn korrekt kjennemerke ved registrering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha oppdaget at det var registrert parkering på feil kjennemerke før en forlater kjøretøyet eller parkeringsområdet.
I det foreliggende tilfellet har virksomheten dokumentert at man ved bruk av den aktuelle automaten først må registrere kjennemerke, og at man i neste steg av registreringen må bekrefte at den inntastede informasjonen er korrekt. Nemnda uttalte generelt at en slik bekreftelse gir fører en tilstrekkelig grad av kontroll for å forsikre seg om at det er tastet korrekt kjennemerke. Nemnda fant at det forhold at fører ved registrering ikke husket det kjennemerke som fremgikk av skiltplaten, er en feil som fører selv må bære risikoen for.
Sak 23018 – Registrert feil kjennemerke, bilførers aktsomhetsplikt – 03.05.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at fører må være nærmest til å bære risikoen for at korrekt kjennemerke blir tastet inn i de tilfeller kjøretøyet må registreres elektronisk, og fører har mulighet til å kontrollere at riktig kjennemerke er blitt registrert.
Sak 22266 – 17.02.2022
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Nemnda viste til at betaling på automaten er styrt av brukerinteraksjon ved at bruker aktivt må trykke seg videre til neste steg i betalingsprosessen. Det følger av fremgangsmåten for registrering på automaten at bilfører har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert. Bilfører må bekrefte det kjennemerket som er tastet inn («Er reg. nummer korrekt?»), og registreringsnummeret er også synlig underveis i betalingsprosessen. Nemnda fant på bakgrunn av dette at klager var gitt tilstrekkelig anledning til å kontrollere registreringen på automaten, uavhengig av om det ble skrevet ut kvittering.
Kobling mot motorvognregisteret / varsling om feil kjennemerke
Sak 14902 – 11.02.2020
Klager har imidlertid anført at automaten burde ha vært koblet opp mot Statens vegvesens motorvognregister slik at det ikke kunne ha vært registrert kjennemerker som ikke eksisterer.
Nemnda bemerket generelt at funksjoner hvor den elektroniske løsningen kobles opp mot motorvognregisteret anses som en service for bilfører, og har ingen betydning for sakens utfall. Det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke ved parkering, og fører bærer risikoen for feilregistreringen såfremt han hadde en mulighet til å kontrollere registreringen.
Sak 15390 – 24.03.2020
Klager har imidlertid anført at systemet burde reagert på at kjennemerket ble tastet inn ikke var korrekt.
Nemnda påpekte at det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke. Der bilfører gis anledning til å kontrollere inntastingen, er fører også ansvarlig for at denne er kontrollert idet man bekrefter at det er riktig registreringsnummer som er tastet inn. Generelt bemerket nemnda at det på systemer hvor man kan registrere kjennemerker elektronisk, også skal være mulig å registrere utenlandske og personlige kjennemerker, slik at en varsling om at kjennemerket ikke er «korrekt» praktisk talt vil være umulig å gjennomføre.
Personlig kjennemerke
Nemndas flertall har gjennom fast praksis, blant annet i sak 20896,
22215 og 22320, kommet frem til at det ikke er urimelig å opprettholde
kontrollsanksjonen i saker hvor det opprinnelige registreringsnummer er
registrert fremfor det personlige kjennemerket. Flertallet bemerket at bilfører
må benytte det personlige kjennemerke uavhengig av det forhold at
registreringsnummeret følger kjøretøyet i motorvognregisteret, da betjenten
ikke har direkte tilgang til dette ved kontroll. Etter flertallets syn burde
innehaver av personlig bilskilt være godt kjent med at det er dette
kjennemerket som skal tastes inn ved betaling, uavhengig av et
kontrollspørsmål.
Mindretallet, Forbrukerrådets representant, har i disse sakene
vist til at det
opprinnelige kjennemerket fortsatt følger kjøretøyet. Det forhold at
parkeringsvirksomheten ikke kan kontrollere dette opp mot Statens vegvesen, kan
etter hennes oppfatning, ikke gå utover bilfører.
Sekretariatets bemerkninger:
Dersom du benytter deg av elektronisk registrering av
kjennemerke, er det ditt ansvar å sørge for at du har tastet korrekt
kjennemerke. Vi anbefaler deg alltid å dobbeltsjekke at du har tastet korrekt
eller valgt riktig kjøretøy. Har du personlig kjennemerke på kjøretøyet ditt,
så skal dette registreres. Blir det benyttet et annet kjennemerke enn det som
faktisk står på kjøretøyets skilt, vil betjenten ikke kunne finne registrert
betaling ved kontroll.
Nemnda har i flere saker anført at bilfører må taste inn kjøretøyets
kjennemerke slik det fremgår av skiltplaten ved parkering.
Nemnda har også i flere saker vist til at det i
innvilgelsesbrev som sendes bilens eier ved innvilgelse av personlig
kjennemerket fra Statens vegvesen, gis informasjon om at: “Dersom du skal
betale eller registrere kjøretøyet ved parkering anbefaler vi at du oppgir det
personlige bilskiltet.” Informasjon om at det skal tastes inn det
kjennemerket som står på skiltplaten er også informert om på Statens vegvesen
sin nettside, se https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/parkering/om-parkering/
Sak 12095 – 25.06.2019
Nemnda viste til at klager i den aktuelle saken har tastet inn opprinnelig registreringsnummer ved betaling via applikasjon, og ikke det kjennemerket som fremgikk av det personlige bilskiltet. Nemnda uttalte at personlige bilskilt knyttes til registrert kjøretøy i motorvognregisteret, men bemerket at kontrollører ikke har direkte tilgang til dette ved kontroll.
Nemndas flertall, leder og bransjens representant, uttalte at fører ved elektronisk betaling/registrering for kjøretøy som har personlige bilskilt, må oppgi det som fremgår av skiltplaten på bilen for at betaling/registrering skal kunne anses som gyldig. Flertallet bemerket at det som fremgår av skiltplaten ofte er eneste muligheten kontrollør vil ha for å undersøke hvorvidt gyldig betaling/registrering foreligger. Flertallet fant at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen jf. parkeringsforskriften § 52, og la vekt på at klager har fått anbefalt i vedtaksbrev fra Statens vegvesen å registrere det personlige kjennemerket ved betaling for parkering.
(…) Nemndas flertall kom etter dette til at klager kan bebreides for overtredelsen, og at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemndas mindretall, Forbrukerrådets representant dissenterte i avgjørelsen, da hun mener det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen. Mindretallet viste til at det opprinnelige kjennemerket som klager benyttet ved registrering av parkering, fortsatt følger kjøretøyet. Det forhold at parkeringsvirksomheten ikke kan kontrollere dette opp mot Statens vegvesen, kan etter hennes oppfatning, ikke gå utover klager. Mindretallet påpekte at kontrollør relativt enkelt kunne avklart dette ved å eksempelvis ringe Statens vegvesen.
Hva gjelder registrering av takstsone, må fører registrere den takstsonen som finnes på automaten, eller på skilter på området. Det er ikke tilstrekkelig å benytte applikasjonens kartfunksjon, GPS eller liknende, da disse kan være unøyaktige.
Det kan være forskjellige oppdragsgivere på ulike områder, uavhengig av parkeringsvirksomheten som drifter området, slik at eier av parkeringsområdet da ikke vil få betalt hvis det betales til en automat tilhørende et annet område. Dette ble bemerket av nemnda i sak 13882.
Takstkode
Fører må benytte takskoden som står opplyst på automat eller på skilt på området
Sak 14840 – 21.01.2020
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å forsikre seg om at man benytter korrekt takstsone ved bruk av elektronisk registrering av betaling, og at dette innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen hun registrerer sin betaling til stemmer med takstsonen oppgitt på stedet.
Nemnda bemerket generelt at der takstgruppe fremkommer av skilt på stedet, vil det være godt nok opplyst. Nemnda viste til at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området, og at dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Nemnda presiserte i sak 15383, på generelt grunnlag, at når bilfører ikke betaler til den takstgruppen som det er opplyst om på stedet, bærer fører risikoen for at ileggelse kan finne sted.
25651 – 14.02.2023
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører må betale til den takstgruppen som er oppgitt på automaten eller står oppslått på skilt på stedet. Nemnda viste til at det ofte er forskjellige grunneiere på de ulike parkeringsområdene og at betaling til feil takstgruppe derfor kan medføre at pengene kan gå til en annen grunneier, slik at eier av parkeringsområdet der kjøretøyet står parkert ikke får betalt.
Sak 1832 – 14.08.2017
Liknende prinsipp i sak 79 – 27.03.17.
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstgruppe ved bruk av elektronisk registrering av betaling.
Nemnda fant på generelt grunnlag at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen han/hun registrerer sin betaling til stemmer med den takstsonen som er oppgitt på automaten på området.
Nemnda påpekte at fører selv er ansvarlig for feil som skjer hvis man stoler på appens kartfunksjon, og ikke sjekker takstgruppen på automaten.
Sak 2040 – 31.08.2017
Nemnda fant på generelt grunnlag at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen han/hun registrerer sin betaling til stemmer med den takstsonen som er oppgitt på skilting på området.
Sak 4573 – 22.01.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at betaling til feil sone ikke innfrir betalingsplikten, også der det ville vært billigere å betale til korrekt sone. Nemnda viste i denne sammenheng til at betaling til feil sone medfører at betalingen ikke alltid vil være synlig for betjenten ved kontroll, og at dette kan medføre merarbeid for parkeringsvirksomheten. Nemnda uttalte at det å registrere parkering til riktig sone ikke er spesielt byrdefullt, all den tid riktig sone er oppført på automaten på området. Nemnda fant derfor at det ikke var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen.
Sak 8626 – 18.10.2018
Klager har anført at kartet i appen er villedende, i det den angir feil området som pendlerparkering. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der bilfører velger å stole på appens kartfunksjon fremfor å følge skiltingen på området, er bilfører nærmest til å bære risikoen for eventuell parkering i strid med skiltingen.
Sak 12972 – 27.08.2019
Nemnda uttalte at fører plikter å kontrollere at gyldig registrering foreligger, herunder at det er registrert parkering til korrekt takstgruppe. Nemnda viste til at det fremgår tydelig av automaten på stedet hvilken virksomhet som drifter stedet og hvilken takstgruppe man skal registrere parkering til.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må forventes at en normalt aktsom undersøker automaten på stedet for opplysning om hvordan registrering skal foretas. Dette må også kreves selv om fører ofte benytter seg av området, idet fører plikter å kontrollere at man parkerer i tråd med vilkårene på stedet hver gang man parkerer.
Sak 14025 – 14.11.2019
Sekretariatet bemerker: Den konkrete saken gjaldt et reservert område, som omfattes av parkeringsforskriften § 26.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører selv må bære risikoen for ikke å ha benyttet riktig takstsone/takstgruppe som fremgår av en automat eller tydelig skilting på et p-område. Nemnda bemerket at det ikke foreligger noen krav til hvordan en takstsone skal angis på skilt eller automat, men uttalte at det stilles krav til skiltingens tydelighet, jf. parkeringsforskriften § 26.
Ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen
Sak 11463 – 24.04.2019
Der det ikke er tastet riktig takstsone ved registrering, vil ikke parkeringsbetjenten finne gyldig betaling for parkeringen. Det er klart at man ved parkering må betale for den sonen man faktisk hensetter kjøretøyet. Nemnda fant her at bilfører har utvist uaktsomhet ved ikke i tilstrekkelig grad å undersøke hva som var korrekt takstsone. Nemnda uttalte generelt at det ikke anses urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon der bilfører har registrert feil takstsone, all den tid fører er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Førers ansvar ved bruk av GPS- eller kartfunksjon
Sak 14919 – 06.02.2020
Nemnda uttalte generelt at fører selv er ansvarlig for feil som skjer hvis man stoler på applikasjonens GPS- og kartfunksjon. I denne sammenheng påpekte nemnda at det ved bruk av GPS- eller kartfunksjon til å fastslå posisjon kan være flere faktorer som medfører at mobiltelefonen/applikasjonen viser feil lokasjon, herunder dekning og mobiltelefonens GPS-funksjonalitet. På bakgrunn av disse forhold er det fører som selv må bære risikoen dersom man stoler på lokasjonen som blir foreslått, og ikke kontrollerer takstsonen som er oppgitt på automat eller skilting.
Sak 11863 – 27.05.2019 – kun stolt på GPS
Klager har anført at kontrollsanksjonen burde kunne oppheves basert på rimelighet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon i tilfeller der fører har betalt til feil takstgruppe når han ikke har kontrollert registreringen opp mot det som fremgår av automaten på stedet, og alene stolt på GPS-funksjonen i applikasjonen.
Førers ansvar å forsikre seg om at riktig takstsone benyttes ved lading
Se sak 9911 – 27.12.2018 under “El-bil”.
Spesifikke applikasjoner
Easypark
Sak 4763 – 12.02.2018
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av Easypark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke anses urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon der bilfører har tastet inn feil registreringsnummer eller valgt feil bil i Easypark appen, all den tid fører er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Sak 20155 – 24.06.2021
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en normalt oppmerksom fører ikke har noen rimelig grunn til å tro at man ikke kan registrere betalingen på et personlig kjennemerke med EasyPark fordi det kommer opp en beskjed om at reg. nummeret ikke ser ut til å være i standard format for landet man har valgt.
Sak 21312 – 04.11.2021 – utenlandsk takstkode
Nemnda uttalte at fører ved bruk av elektronisk registrering må kontrollere at man registrerer korrekt informasjon, herunder korrekt takstsone i korrekt land og korrekt valuta. I Easypark-appen vil det når man skal taste og/eller søke på takstkode dukke frem ulike områder i alle land hvor det tilbys parkering med samme kode. I listen over områder vil det samtidig dukke opp et flagg som korresponderer med hvilket land hvor området ligger. Tollbugata 13 var i dette tilfellet markert med Norges flagg, og det andre området med et finsk flagg. Nemnda fant på denne bakgrunn at en aktsom fører burde oppdage hvilket område som er korrekt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det fremkommer tydelig i Easypark-appen hvilket land man velger takstkoder i, markert ved flagg i søkelisten, og at fører på denne bakgrunn må være ansvarlig for å velge korrekt land etter hvor man befinner seg. Nemnda fant etter dette at fører burde oppdaget at registreringen ble foretatt til feil område.
Bane NOR-applikasjonen gir god nok tilbakemelding
Sak 2638 – 30.10.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at Bane NOR-applikasjonen ga tilstrekkelig med informasjon til at bilfører må bære risikoen for at betalingen ikke har blitt registrert på det parkerte kjøretøyet, f.eks. grunnet feil registreringsnummer eller område.
Sak 3520 – 13.12.2017
Nemnda fant på prinsipielt grunnlag at informasjon som ble gitt fra Bane NOR om overgangen fra fysiske oblater til applikasjonen både med SMS og oppslag på området var å anse som tilstrekkelig.
Sak 8220 – 17.09.2018
Nemnda viste til at man ved bestilling av parkeringsavtale i applikasjonen får valg om «Pendlerparkering» eller «Pendlerparkering BYPRIS» som er noe dyrere. Nemnda viste til at det ved begge alternativene blir henvist til at man må velge «Finn parkeringsplass» i applikasjonen for å få informasjon om hvilket alternativ som gjelder på den aktuelle parkeringsplassen. Ved valg av Grorud stasjon fremgår det i applikasjonen at det er BYPRIS-alternativet som gjelder på stedet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i applikasjonen fremgikk tilstrekkelig klart at man ved valg av parkeringsavtale med Bane NOR blir oppfordret til å kontrollere hvilken parkeringsavtale som gjelder på den aktuelle parkeringsplassen. Nemnda påpekte at fører selv må bære risikoen for feilvalg når fører ikke kontrollerer hvilken parkeringsavtale som gjelder på plassen kjøretøyet hensettes på.
Sak 5104 – 22.02.2018
Nemnda viste til at virksomheten hadde sendt inn skjermbilde av varselet som skal ha vært sendt klager da betalingen feilet 09.11.17 kl. 00:03, og at klager burde ha mottatt dette varselet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar legge inn et gyldig betalingskort, og se til at betalingen blir gjennomført. Nemnda fant at bilfører må bære risikoen for at betalingen ikke har blitt registrert på det parkerte kjøretøyet.
Smartpark gir mulighet til å kontrollere takstområde etter registrering
Sak 7460 – 26.07.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstområde ved bruk av elektronisk registrering av betaling. Nemnda bemerket at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om det takstområdet hun eller han registrerer sin betaling til stemmer med det takstområdet som er oppgitt på området. Ved bruk av Smartparks applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig takstområde etter at registreringen er foretatt.
Sak 9715 – 10.12.2018
Av bruksanvisningen virksomheten har fremlagt i saken kommer det tydelig frem at man ved registrering må velge sone, kjøretøy samt sette parkeringstid. Etter at parkeringen er registrert vil bilfører også gis anledning til å kontrollere at informasjonen som er registrert er korrekt. Nemnda fant det sannsynliggjort at applikasjonen ga fører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informasjon er registrert.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I liknende saker hvor klager i Smartpark applikasjonen har tastet feil registreringsnummer, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Kristiansund Parkering, applikasjon
Sak 9417 – 03.12.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av Kristiansund parkering sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy også etter at registreringen er foretatt.
Bergen kommune, applikasjon
Sak 12761 – 23.07.2019
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon det sannsynliggjort at applikasjonen ga fører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informasjon er registrert.
Nemnda fant saken å være av prinsipiell betydning, slik at sekretariatet i fremtidige avgjørelser kan legge til grunn at Bergen kommune sin applikasjon gir bilfører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må bære risikoen dersom feil kjennemerke eller feil takstsone er registrert.
Oslo kommune, applikasjon
Sak 20435 – 02.09.2021
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å sette seg inn i betalingsløsningen på stedet, og sørge for at gyldig registrering foreligger all den tid kjøretøyet står parkert.
Nemnda viste til virksomhetens fremlagte brukerveiledning, og uttalte på generelt grunnlag at applikasjonen «Bil i Oslo» ga tilstrekkelig mulighet for kontroll, og at både registreringsnummeret, hvilken sone man betalte for, og p-tiden fremkom tydelig. Nemnda fant det derfor sannsynliggjort at klager ville ha kunnet kontrollere registreringen og oppdaget at det ikke var registrert noen gyldig betaling, og at det evt. var en feilmelding der.
Parklink, applikasjon
Sak 11659 – 11.06.2019
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk registrering. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda bemerket generelt at det ved bruk av applikasjonen Parklink er mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy og korrekt takstgruppe, også etter at registreringen er foretatt.
At applikasjonen Parklink gir tilstrekkelig mulighet for kontroll er gjentatt i prinsippavgjørelse 13711.
Apcoa Flow, applikasjon
Sak 28131 – 27.09.2023
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det fremkommer av
avtalen at kjøretøyet kun var registrert og ikke knyttet til fordelsparkeringen
på kontrolltidspunktet, er det i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at
kjøretøyet da ikke hadde en gyldig avtale om fordelsparkering.
Sak 13730 – 23.10.2019
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Virksomheten har i saken dokumentert at bilfører ved bruk av Apcoa Flow gis anledning til å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøyet også etter at registrering er foretatt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I tilsvarende saker der klager har tastet feil kjennemerke eller takstsone i applikasjonen Apcoa Flow, kan sekretariatet legge til grunn at applikasjonen gir fører tilstrekkelig mulighet for kontroll av registrert informasjon.
Sak 18772 – 13.01.2021
Av bruksanvisningen virksomheten har fremlagt følger det at knappen for å starte parkeringen er plassert rett under totalprisen, slik at denne ikke er kommet med i
skjermdumpen klager har fremlagt. Nemnda kunne ikke se at klager var gitt en berettiget forventning om at parkeringen var aktivert, da parkeringstiden ikke var
bekreftet og han heller ikke hadde fått et sammendrag eller en type kvittering for registreringen.
Nemnda fant at en aktsom fører bør forvente å få en parkeringsbekreftelse slik at man kan kontrollere at informasjonen i appen stemmer overens med kjennemerket på
kjøretøyet, takstsone på området og ønsket parkeringstid. Etter nemndas syn var det tilstrekkelig forklart hvordan man skulle aktivere en gyldig parkering i appen, slik at
bilfører kunne bebreides for at det ikke var betalt for ønsket tid (…) Nemnda fant saken å være av prinsipiell betydning, slik at sekretariatet kan treffe vedtak
i de saker der klager ikke har aktivert en betaling i Apcoa Flow appen.
25274 – 12.12.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at Apcoa Flow-appen er en velkjent og mye brukt betalingsløsning som etter nemnda syn gir bruker tilstrekkelig anledning til å kontrollere registreringen. I likhet med for eksempel EasyPark-appen kan klager både før, under og etter at registreringen er foretatt sjekke at ønskede og nødvendige opplysninger er registrert i appen, jf. bruksanvisninger som virksomheten har lagt ved. Nemnda fant derfor at en alminnelig aktsom fører ville ha oppdaget at feil kjennemerke var registrert i appen før han forlot parkeringsområdet. Nemnda bemerket også avslutningsvis at klager kunne betalt for parkering på automat på området hvis han ikke var tilfreds med appen.
Dersom man ikke får registreringsløsningen til å virke, må man forsøke å betale på annen måte, for eksempel på automat. Man må også forsøke å kontakte virksomheten.
Feil i applikasjon / løsning
Må sjekke kvittering der det er opplyst om at kvittering skrives ut.
Sak 1658 – 03.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører på plasser hvor han er blitt gjort kjent med at kvittering skrives ut, i etterkant av betaling må kontrollere at denne kvitteringen blir skrevet ut og at denne inneholder ønsket registrering. Nemnda bemerket at man på slike plasser har en oppfordring til videre kontroll, for eksempel en telefonsamtale til parkeringsvirksomheten, dersom kvittering ikke blir skrevet ut.
Fikk ikke applikasjonen til å virke
Sak 2663 – 16.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at dersom fører av en eller annen grunn ikke får registrert sin parkering via applikasjonen, må det benyttes andre betalingsalternativer der dette finnes for lovlig å kunne stå parkert på stedet. Nemnda viste i den anledning til at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen. Nemnda la til grunn at alle andre mulige betalingsløsninger må ha vært forsøkt, før slik varsling kan gi grunnlag for et eventuelt betalingsfritak.
Sak 223 – 23.03.17
Liknende prinsipp i sak 120 – 23.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører ikke kan kreve å betale via applikasjon der det er andre betalingsmuligheter på området.
Må trekke billett om det er mulig på området
Sak 158 – 19.04.17
Liknende prinsipp i sak 2066 – 28.08.17 og 796 – 22.06.17
Nemnda uttalte prinsipielt at man ikke fritas fra dokumentasjonsplikten om det skulle være problemer med den elektroniske registreringen. Nemnda bemerket at klager, idet han oppdaget at den første registreringen ikke gikk som planlagt, kunne valgt å trekke en billett.
Elektronisk registrering på nett – Problemer med nettsiden
Sak 2025 – 28.08.17
Nemnda uttalte generelt at det ikke kan være sånn at man automatisk fritas for plikten til å registrere seg ved at man ikke kommer inn på nettsiden. Det forventes at man ved parkering til enhver tid følger de gjeldende vilkår og bestemmelser som følger av områdets regulering. Nemnda viste i den anledning til at det må være et hovedprinsipp for eventuelt registreringsfritak ved systemfeil, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen på stedet, før man forlater kjøretøyet.
Feil i app gir ikke fører lenger tid til å fornye parkering
Sak 7622 – 30.07.18
Nemnda uttalte prinsipielt at anført feil på Easypark-appen ikke gir fører lenger tid til å fornye parkeringen. Feil i Easypark-appen kan skyldes mange forhold, deriblant dekning eller mobiltelefonen. Nemnda uttalte at fører derfor må kontakte virksomheten eller fornye parkeringen på automat dersom fører ikke får Easypark til å fungere.
Fører må kontakte parkeringsvirksomheten dersom man ikke får foretatt registreringe
Sak 14744 – 04.02.20
Klager har vist til at koden for registrering i ParkID hadde utløpt, og at dette var grunnen til at han ikke fikk foretatt registrering.
Nemnda fant å påpeke at en normalt aktsom fører da burde forstå at man ikke kan benytte seg lovlig av plassen, og at klager i dette tilfellet da burde ha flyttet kjøretøyet. Fører kan ikke uten videre anta at man kan benytte seg av plass uten gyldig registrering hvor dette er påkrevet på plassen. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at dersom man av ulike grunner har problemer med å foreta påkrevet registrering, må et minstekrav være at fører forsøker å kontakte parkeringsvirksomheten.
Dårlig internettforbindelse
Sak 13122 – 28.08.19
Klager har vist til at det var problemer med applikasjonen som medførte at han ikke fikk byttet kjøretøy i applikasjonen. Nemnda viste til at det fremgår av skjermbilde i saken at klagers mobiltelefon hadde problemer med å koble til serveren idet det manglet internettforbindelse.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at forsinkelse i applikasjon som følge av dårlig internettforbindelse ikke fritar fører fra å parkere i henhold til skiltede vilkår. Nemnda viste til at dårlig internettforbindelse ikke er noe virksomheten kan lastes for da dette er umulig for virksomheten å påvirke, og kan variere fra mobil til mobil, og at fører i slike tilfeller må kontakte virksomheten eller foreta registrering på annen måte. Det er også klart at å plassere en lapp i ruten for å varsle om eventuelle feil, ikke er tilstrekkelig.
Easypark for dagparkering
Sak 961 – 22.06.17 og 963 – 20.06.17
Sekretariatet bemerker: Dette gjelder tilfeller hvor virksomheten har godkjent en ordning hvor man kan benytte Easypark uavhengig av sluttidspunktet i den elektroniske registreringen (kun beløp har betydning). For vanlige dagsatser, se sak 623 under fanen «generelt».
Klager anførte at hun som ansatt ved Kysthospitalet kan parkere med parkeringskort i frontvinduet og med avgift på kr 10,- for dagsparkering.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde betalt kr 11,50 for parkering via EasyPark den aktuelle dagen. Det totale beløpet fremgår av klagers fremlagte skjermdump i appen. Klager hadde således betalt den pålagte avgiften for parkering med parkeringskort på stedet.
Nemnda bemerket at det fremgår av EasyParks nettside at det beregnes et påslag på 15% (minimum kr 4,-) i tillegg til parkeringstaksten på området. Nemnda fant at klager ikke kan bebreides for at det i etterkant av betalingen ble trukket kr 4,- i transaksjonsgebyr, all den tid dette ikke uttrykkelig fremkom av bekreftelse/kvittering klager mottok i appen umiddelbart etter betaling.
Nemnda uttalte prinsipielt at i tilfeller hvor den umiddelbare bekreftelsen som fører mottar kun angir summen av betalt avgift, og det ikke er spesifisert at deler av beløpet er et gebyr/påslag fra operatøren, anses totalbeløpet som betaling av parkeringsavgift.
Elektronisk registrert parkeringsavtale
Sak 541 – 10.05.17
Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering kun er tillatt med elektronisk registrert parkeringsavtale eller gyldig parkeringstillatelse, var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett dette ved parkering.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I saker hvor elektronisk registrert parkeringsavtale eller gyldig parkeringstillatelse ikke foreligger på kontrolltidspunktet, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Tredjeperson foretok registreringen
Sak 14687 – 20.01.20
Klager har i saken vist til at han hadde overlatt registrering av kjøretøyet til resepsjonisten på hotellet, og at han senere på kvelden bekreftet at kjøretøyet var registrert. Nemnda bemerket generelt at bilfører ikke fritas fra sitt ansvar med hensyn til betaling/registrering av parkering dersom man har fått hjelp av noen andre til å foreta registreringen, eller overlater registreringen til andre.
Nemnda uttalte også på generelt grunnlag i sak 17527 at bilfører ikke fritas fra sitt ansvar med å sørge for at betaling/registrering av parkering blir korrekt dersom noen andre foretar registreringen.
Må inneha nødvendig informasjon ved registrering
Sak 15229 – 25.02.20
Nemnda fant å bemerke på generelt grunnlag at fører bærer risikoen for å ikke inneha all betaling- eller registreringsinformasjon ved forlengelse av parkering når fører velger å foreta forlengelsen mens han oppholder seg borte fra parkeringsområdet.
Nemnda fant også å bemerke at klager allerede hadde foretatt gyldig registrering for parkering på stedet, og at det burde forventes av en normalt aktsom fører å forstå at han kunne benytte seg av den samme informasjonen til å foreta ny registrering.
Må ha gyldig betalingskort registrert
Sak 3146 – 30.10.17 og 3147 – 30.10.17
Klager anførte at hun hadde registrert betaling via betalingsappen, men likevel fikk kontrollsanksjon fordi hun ikke hadde gyldig betalingskort registrert.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar å sørge for at et gyldig betalingskort er registrert ved betaling med en applikasjon. Nemnda uttalte at man ved å gi medhold på et slikt tilfelle, ville åpne for at parkerende kunne unnlate å registrere nye kort for å kunne parkere gratis.
“Tagmaster”
Sak 2142 – 07.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at i tilfeller hvor det skjer en feilregistrering ved elektronisk registrering, og bilfører ikke har mulighet til å kontrollere dette ved mottak av feilmelding eller bekreftelse, kan bilfører heller ikke kontrollere registreringen og dermed ikke bebreides for ikke å ha rettet feilen.
Tastefeil ved bruk av SMS
Sak 1279 – 20.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda uttalte at slik informasjon for eksempel er korrekt oblatnummer. Nemnda uttalte at bilfører enkelt kunne kontrollere at registreringen var korrekt ved å kontrollere den sendte SMS’en. Nemnda viste i den anledning til tidligere prinsippavgjørelse, sak 115, om bilførers aktsomhetsplikt.
Sak 1986 – 30.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda uttalte at slik informasjon for eksempel er korrekt oblatnummer. Nemnda uttalte at bilfører enkelt kunne kontrollere at registreringen var korrekt ved å kontrollere den sendte SMS’en. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager har en type talldysleksi.
Sak 8241 – 17.09.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda bemerket i denne sammenheng at dersom man mottar kvittering eller tilbakemelding på om registrering av kjennemerket var vellykket, må bilfører bære risikoen for den eventuelle feilregistreringen.
Tastefeil – skiltplaten var byttet
Sak 2293 – 28.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på område mot avgift. Dette medfører en plikt for bilfører til å kontrollere at gyldig betaling både er registrert korrekt og gjennomført i EasyPark sin applikasjon. At kjøretøyet hadde fått nye skilter med nytt kjennemerke, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for.
Easyparks parkofon
Sak 7775 – 02.08.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar å tilse at betaling for parkering registrert telefonisk slik som med EasyParks parkofon blir utført korrekt. Nemnda viste her til at man gis anledning til å kontrollere at betalingen er korrekt ettersom kvittering leses opp i slutten av samtalen.