Inntauing – hva må dokumenteres 

Sak 201 – 10.05.17

Nemnda presiserte prinsipielt at det er fjerningsselskapet som har bevisbyrden for at vilkårene for fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriften § 38.

Nemnda uttalte generelt at det må kreves at fjerningsselskapet fremlegger kopi av selve fjerningsvedtaket/fjerningsdokumentet og kopi av den skriftlige begjæringen som dokumenterer et eventuelt engasjement. Det bør også legges ved dokumentasjon på gjeldende skilt oppsatt på området, korrespondanse med klager, informasjon om kjøretøyet er utlevert. Eventuelle notater gjort under fjerningen eller under saksbehandlingen, samt uttalelse av betydning for saken kan være hensiktsmessig å fremlegge ved behandling i nemnda. 

Nemnda fant at forståelsen av fjerningsselskapets bevisbyrde er av prinsipiell betydning, og at dette kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Vesentlig ulempe

Sak 20910 – 20.10.21

Alminnelig nemndspraksis.

Nemnda bemerket at den avgjørende problemstillingen i saken var hvorvidt varsling i det foreliggende tilfellet var til «vesentlig ulempe» for virksomheten. Nemnd fant det i saken sannsynliggjort at de øvrige vilkårene for fjerning var oppfylt.

Det fremkommer av dokumentasjonen i saken at bilfører sitt telefonnummer ikke er tilgjengelig på 1881. Klager har forklart at telefonnummeret er registrert på hans arbeidsgiver, men at telefonnummeret hans er tilgjengelig i offentlig registre, herunder Mine sider hos Oslo kommune og Altinn. Videre har han forklart at hans telefonnummer kommer opp dersom man googler navnet hans. Nemnda uttalte at de undersøkelser som gjøres i forkant av fjerningen med hensyn til å oppdrive bilførers telefonnummer, avhenger av hvor prekært det er å fjerne kjøretøyet. Nemnda viste til at plassene i gaten er forbeholdt biler som tilhører Kriminalomsorgen, og at disse må være tilgjengelig for den reserverte gruppen hele tiden. Nemnda viste videre til at parkeringsvirksomheten i dette tilfellet hadde mottatt en konkret klage slik at det var nødvendig å fjerne kjøretøyet relativt raskt.

Formålet med kravet om å kontakte fører eller eier, er å få fjernet kjøretøyet fra stedet og at fører/eier ofte vil kunne flytte kjøretøyet raskere enn det virksomheten kan. Nemnda viste her til at tiden fra ileggelsestidspunktet frem til fjerningen rent faktisk ble foretatt, var på under 30 minutter. Da telefonnummeret til bileier ikke var tilgjengelig for betjenten ved søk på 1881, fant nemnda det sannsynliggjort at varsling her ville medføre «vesentlig ulempe» etter parkeringsforskriften § 38 tredje ledd.

Sak 17837 – 15.12.20

Alminnelig nemndspraksis.

Nemnda bemerket at den avgjørende problemstillingen i saken var hvorvidt varsling i det foreliggende tilfelle var til «vesentlig ulempe» for virksomheten. Nemnda fant det i saken sannsynliggjort at de øvrige vilkårene for fjerning var oppfylt. Det fremkommer av sakens dokumenter at det var tale om en leasingbil.

Virksomheten har i saken forklart at det ved bruk av systemet som betjenten har tilgang til, Autosys, ikke er mulig å se hvem som er leasingtaker av kjøretøyet. Driftsleder for betjentene har på sin side tilgang til Infotorg der denne informasjonen fremkommer dersom leasingselskapet har registrert leasingtaker i motorvognregisteret. ​Det er videre anført at det på tidspunktet var flere feilparkerte kjøretøy og hvor det var behov for rask avklaring med hensyn til filminnspilling.

Det følger av sakens dokumentasjon at kjøretøyet ble ilagt kontrollsanksjon kl. 09:02 og at fjerningen fant sted kl. 10:40 den aktuelle dagen. Nemnda fastslo at det i foreliggende sak var registrert informasjon om leasingtaker i motorvognregistret. Nemnda la videre til grunn at det ikke ble gjort forsøk på å kontakte fører idet betjenten kun hadde fått informasjon om eier, leasingselskapet. Nemnda presiserte at det i forskriften er stilt en høy terskel for at vilkåret om varsling til fører/eier bortfaller. I det foreliggende tilfelle ville betjenten kunne ha innhentet informasjon om leasingtakeren ved ett ytterligere kontaktledd – gjennom driftsleder – som ikke avviker i stor grad fra det den informasjonsinnhenting betjenten normalt ville være nødt til å foreta.

Nemnda påpekte videre at tiden fra ileggelsestidspunktet, frem til fjerningen rent faktisk ble foretatt, var over 1,5 time. Etter nemndas syn vil ikke den øvrige situasjonen her kunne tas hensyn til all den tid informasjonen om fører var forholdsvis lett tilgjengelig. Nemnda viste også til at formålet med kravet om å kontakte fører eller eier, er hensikten om å få fjernet kjøretøyet fra stedet og at fører ofte vil kunne flytte kjøretøyet raskere enn det virksomheten kan. På denne bakgrunn fant nemnda det ikke sannsynliggjort at varsling her ville medføre «vesentlig ulempe», etter parkeringsforskriften § 38 tredje ledd. Dette selv om det også var flere kjøretøy som sto feilparkert og som måtte fjernes den aktuelle dagen. Nemnda bemerket at virksomheten i sin helhet må ses under ett ved vurderingen av om varslingen er til «vesentlig ulempe», og ikke bare om det er til vesentlig ulempe for betjenten som befinner seg på stedet.