Innhold
- Plasser skiltet med parkering for HC
- Satsen på kontrollsanksjonen
- Betaling
- Fritak for dokumentasjonsplikten
- Makstid på plasser skiltet med parkering for HC
- “I samband med transport”
Plasser skiltet med parkering for HC
Forflytningshemmede med parkeringstillatelse.
Symbolene 807.1-807.9 benyttet på underskilt betyr at hovedskiltets regulering eller informasjon gjelder vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Symbol på underskilt til skilt 552 «Parkering» betyr at parkeringen er reservert vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing. Av- og påstigning er tillatt.
Sak 4842 – 14.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at plasser skiltet med underskilt 807.8 er reservert «forflytningshemmede med parkeringstillatelse» jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 3. Nemnda viste til at dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt for bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er det parkering forbudt for andre. Nemnda uttalte generelt i den anledning at det ikke er slik at man på bakgrunn av forbigående eller midlertidige tilstander, etter eget skjønn, kan bestemme at man har rett til en slik plass.
Nemnda påpekte at både offentlige og private plasser som er skiltet med skilt «807.8» forutsetter at man innehar slik gyldig utstedt parkeringstillatelse fra bostedskommunen. Nemnda viste prinsipielt til at det er førers ansvar å kjenne til trafikk- og skiltreglene og at dette er et vilkår for å få førerkort. Nemnda bemerket at det derfor ikke er grunnlag for å gi medhold i saker der klager hevder å være i god tro på bakgrunn av at man ikke var kjent med gjeldende lover og forskrifter.
Forbud mot avlessing eller pålessing på HC-plasser
Sak 2141 – 09.08.17
Det er i skiltforskriften kapittel 9 § 18, spesifikt fastslått at symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der klager hevder at det ble utført av- eller pålessing på plass reservert for forflytningshemmede, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Sak 14472 – 12.12.19
Av skiltforskriften § 18, underskilt 807.8 – Forflytningshemmede med parkeringstillatelse fremgår det at det ikke er adgang til å drive med av- og pålessing på plasser skiltet med symbol 807.8 til skilt 552. Ordlyden i forskriften lyder: «Symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing. Av- og påstigning er tillatt.»
Nemnda uttalte prinsipielt at ordlyden til underskilt 807.8 i skiltforskriften § 18 er klar på at det ikke er adgang til å drive med av- og pålessing på plass reservert for forflytningshemmede. Det har heller ikke betydning at fører ikke har funnet en annen egnet plass. Nemnda uttalte også på generelt grunnlag at det ikke har betydning at av- eller pålessingen kun har foregått i svært kort tid. Nemnda bemerket at disse plassene er reservert for en gruppe med særlig behov for parkeringslette, og fant at en fører ikke vil være aktsom der han driver med av- og pålessing på slik plass uten gyldig HC-bevis.
Bakkeoppmerking av HC-plasser er et supplement. Bakkeoppmerking av HC-plasser ikke nødvendig.
Sak 394 – 24.04.17, se også sak 407 – 19.04.17 under «Skilting»
Sekretariatets merknad: Merk at selv om bakkeoppmerking er et supplement for skilting, plikter man allikevel å hensette kjøretøyet innenfor oppmerket felt der disse finnes. Se her generell uttalelse fra nemnda, under «Bakkeoppmerking er et supplement» i kategorien «skilting».
Nemnda fant grunn til å bemerke, på prinsipielt grunnlag, at oppmerking som markerer biloppstillingsplass benyttes som et supplement til skilting og at bilfører som tidligere nevnt må følge skiltingen ved parkering. At en HC-plass mangler rullestolsymbol på bakken eller at dette på en eller annen måte er tildekket, vil ikke ha noen betydning da det uansett er skiltet man må følge. Det er for eksempel vanlig vinterstid at rullestolsymbolet forsvinner under snø og is. Nemnda bemerket at dersom det ble tillatt å stå på slike plasser når symbolet på bakken var tildekket eller manglet, ville dette fått svært uheldige konsekvenser for de forflytningshemmede trafikantene.
Sak 1430 – 20.06.17
Nemnda fant at det var tydelig skiltet på strekningen at plassene var reservert forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Nemnda bemerket at virksomheten med fordel kunne ha merket opp den aktuelle plassen med HC-symbol, men at bakkemerking uansett er å anse som tilleggsinformasjon.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen kun er et supplement til skilt. Oppmerking er således kun ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering. Dette følger av skiltforskriften § 21 om vegoppmerking. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen, ikke oppmerkingen på bakken.
Bilfører med HC-tillatelse må overholde andre parkeringsbestemmelser
Sak 2407 – 19.09.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det er oppstilt vilkår for parkering, og disse ikke er fraveket i for eksempel parkeringsforskriften eller annen lov, vil parkerende med parkeringstillatelse for forflytningshemmede i like stor grad som vanlige parkerende bli bundet av vilkårene.
Sak 13262 – 13.09.19
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at man er innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede åpenbart ikke gir noen rett til å stå parkert i strid med parkeringsforbud eller ellers i strid med bestemmelse for oppstilling på stedet. Det er heller ikke av relevans i saken hvorvidt kjøretøyet sto parkert i veien for andre eller ikke.
Privat skilt med symbol for forflytningshemmede
Sak 21059 – 27.10.21
Alminnelig nemndspraksis.
Det fremkommer av dokumentasjonen i saken at området er privat skiltet, og at det på plassen der klagers kjøretøy sto parkert er satt opp et privat symbol for forflytningshemmede. Nemnda bemerket at symbolet på private parkeringsområder ikke nødvendigvis vil bety det samme som angitt i skiltforskriften, men at det generelt bør forstås som at det kreves en kommunal parkeringstillatelse for forflytningshemmede synlig i frontruten for å lovlig parkere på plassen. Nemnda bemerket at virksomheten med fordel kunne klargjort dette i parkeringsvilkårene som fremgår av hovedskiltet.
Sak 21774 – 16.12.21
Alminnelig nemndspraksis. Nemnda stilte også spørsmål ved om området burde ha vært skiltet med vedlegg 1-skilt, og det er dermed vist til offentlig skilt i begrunnelsen.
Nemnda viste til at området er privatrettslig skiltet og at parkeringsvilkårene tydelig må fremkomme på skiltingen.
Det fremkommer av skiltingen på stedet at parkering er tillatt for forflytningshemmede. Det er ubestridt i saken at passasjeren i kjøretøyet var forflytningshemmet. Det fremgår verken av hovedskiltet eller av vilkårsskiltet at det kreves parkeringstillatelse for forflytningshemmede for å kunne parkere på området. Det er heller ikke benyttet underskilt 807.8 på plassene som er merket med «HC-symbol». Nemnda uttalte at bakkeoppmerkingen viser at plassene etter en alminnelig forståelse er forbeholdt forflytningshemmede, men at symbolet som er benyttet på oppmerkingen ikke i seg selv stiller krav til parkeringstillatelse. Nemnda uttalte at vilkår som fastsettes på privatrettslige områder må være klare og tydelige slik at det ikke levner tvil om betydningen, herunder at det her stilles krav om parkeringstillatelse på plasser reservert forflytningshemmede.
Det er ikke krav til at et skilt som reserverer HC-plass
skal settes opp på stolpe, skilt på veggen er en vanlig måte å skilte på
Sak 26487 -27.03.2023
Det er ubestridt at det er satt opp et HC-skilt ved plassen,
men klager anførte at plassen ikke fremstod som en plass reservert for
forflytningshemmede grunnet skiltets størrelse, og at det ikke er satt opp på
samme måte som de fleste andre skilt. De faktiske forholdene viser at skiltet
er utformet som underskilt 807.8 i skiltforskriften.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er krav til
at et skilt som reserverer plass for forflytningshemmede skal settes opp på
stolpe, og at å feste skiltet på veggen er en vanlig måte å skilte på.
Nemnda fant på bakgrunn av bildene i saken at plassen måtte
anses som tilstrekkelig tydelig skiltet, og at oppmerking på bakken kun er et
supplement til skiltingen. Nemnda kom derfor til at en alminnelig aktsom fører,
ved å undersøke plassen nærmere, ville forstått at plassen var forbeholdt
forflytningshemmede.
Satsen på kontrollsanksjonen
«For overtredelse av vilkårene på plass reservert for forflytningshemmede med parkeringstillatelse er satsen kr 990. Forflytningshemmede med parkeringstillatelse som overtrer vilkårene på slik plass kan ilegges kontrollsanksjon etter første ledd».
Nedjustering av kontrollsanksjonen og fremleggelse av tillatelsen i ettertid
Sak 25950 – 18.04.2023
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en
kontrollsanksjon på 990 kroner for parkering på en plass reservert for
forflytningshemmede, skal settes ned til 660 kroner i tilfeller der det i
ettertid er fremvist en gyldig p-tillatelse for fører. Nemnda viste til at
bilfører da beviselig har vært berettiget til å benytte plassen, og at en
sanksjon på 660 kroner da er i tråd med parkeringsforskriften § 36 tredje ledd
annet punktum, der det fremkommer at «Forflytningshemmede med
parkeringstillatelse som overtrer vilkårene på slik plass kan ilegges
kontrollsanksjon etter første ledd». Nemnda viste til at hensynet bak regelen i
seg selv er ment formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike
grunner ikke har lagt denne frem slik at den er tilstrekkelig godt synlig for
kontroll.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og uttalte
at sekretariatet i fremtidige saker kan gi klager delvis medhold, og nedjustere
sanksjonen fra 990 til 660 kroner jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd
annet punktum, der virksomheten ikke har redusert beløpet på sanksjonen etter
klager har sendt inn bilde av gyldig p-tillatelse for forflytningshemmede
utstedt til fører.
Sak 3251 – 23.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at den høyeste satsen i § 36 tredje ledd, første punktum er ment å ramme overtredelser der andre enn de som er berettiget tar seg til rette på plass reservert for forflytningshemmede. Formålet bak bestemmelsen er å gi en gruppe med ekstra parkeringsbehov et sterkere vern mot feilparkeringer foretatt av andre. Etter en slik forståelse mente nemnda at der klager beviselig likevel har vært berettiget til å benytte plassen, må kontrollsanskjonen reduseres av virksomheten i klageomgang til kroner 600,- i tråd med parkeringsforskriften § 36 tredje ledd, andre punktum.
Nemnda bemerket generelt at det ikke er grunnlag for å gi fullstendig medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og tillatelsen ikke lå godt synlig for kontroll. Nemnda viste i den anledning til at vilkåret for å parkere lovlig med slik tillatelse er at dette ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 4 siste ledd. Nemnda slo fast at dette medfører at all relevant informasjon på parkeringstillatelsens forside må fremgå for at denne skal anses godt synlig.
Nedjustering av sanksjonsbeløp
Sak 137 – 19.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en kontrollsanksjon fører er ilagt for manglende parkeringstillatelse for forflytningshemmede, skal nedjusteres til kr. 600,- dersom fører kan fremlegge et slikt gyldig p-bevis, jfr. parkeringsforskriften § 36, 3.ledd, 2.pkt. jfr. 1.ledd.
Sak 11939 – 20.06.2019
Klager har anført at det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i og med at hun kunne vise til at hun hadde gyldig tillatelse, og at virksomheten har innrømt feilen ved å sette ned til 600 kroner.
Nemnda viste i den sammenheng til at kontrollsanksjonen settes ned fra 900 kroner til 600 kroner siden 900-kronerssatsen kun gjelder når personer uten p-tillatelse for forflytningshemmede parkerer på hc-plass, og at dette gjøres for ikke å «straffe» personer med p-tillatelse for forflytningshemmede som ikke er plassert godt synlig bak frontruten hardere enn andre som gjør samme feil knyttet til andre p-tillatelser eller billetter. Nemnda fant det ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i dette tilfellet.
Nemnda fant at vedtaket var av prinsipiell betydning.
Sak 23555 – 15.08.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at sekretariatet i senere saker kan behandle klager hvor gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede blir fremlagt enten i klagebehandlingen hos virksomheten eller til Parkeringsklagenemnda, og hvor beløpet på kontrollsanksjonen følgelig justeres fra 990 til 660 kroner, jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd andre punktum.
Førstegangsfrafallelse / Frafalles ikke første gang av rimelighetsårsaker.
Sak 288 – 19.04.2017
Uenigheten mellom virksomheten og klager går på hvorvidt opprettholdelse av kontrollsanksjonen er urimelig, på bakgrunn av at klager anfører at dette var første gang hun brøt dokumentasjonsplikten. Det fremgår av parkeringsforskriften § 52 at nemnda helt eller delvis kan «sette til side en kontrollsanksjon dersom det vil virke urimelig» å opprettholde den.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en virksomhet ikke gir såkalt førstegangsfrafall ved brudd på dokumentasjonsplikten for forflytningshemmede med parkeringstillatelse, ikke kan sies å være urimelig. Nemnda bemerket i den anledning at hensynet bak regelen i parkeringsforskriften § 36 tredje ledd i seg selv er ment som formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike grunner ikke har lagt frem denne, synlig for kontroll.
Betaling
«Forflytningshemmede med parkeringstillatelse har betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser etter forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2 første ledd b), med en overgangsordning for lukkede anlegg, jf. § 65. De har tilsvarende betalingsfritak på andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser vist med skilt 552 som hovedskilt eller soneskilt. De har også betalingsfritak på andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser, med mindre betalingsplikt er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt, med overgangsordning som følger av § 65».
Betalingsfritak
Sak 2592 – 16.10.2017
Nemnda viste til parkeringsforskriften § 33 om betalingsfritak for forflytningshemmede. Av denne bestemmelsen fremgår det at forflytningshemmede med parkeringstillatelse har betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. På andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser hvor det ikke er benyttet skilt 552, gjelder dette kun der betalingsfritak ikke annet er skiltet. Nemnda uttalte prinsipielt at dette betyr at innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede må betale avgift der dette er skiltet på plasser som nevnt over.
Krav til skilting vedrørende betalingsplikt for forflytningshemmede
Sak 3538 – 20.12.2017
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriften § 33 at forflytningshemmede med parkeringstillatelse må betale avgift dersom betalingsplikt er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt. Det følger videre av parkeringsforskriften § 65 åttende ledd at betalingsfritak som angitt i § 33 trer i kraft den 1. april 2017, på plasser der betalingsplikten ikke er skiltet.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ovenstående medfører at betalingsplikten må følge direkte av underskilt 807.8/symbol for forflytningshemmede, i tillegg til at dette må være gjengitt på informasjonsskilt. Nemnda påpekte at det er virksomhetens ansvar å skilte tydelig med de vilkår virksomheten mener skal gjelde på plass for forflytningshemmede. Dersom man ønsker at parkering mot betaling også skal gjelde for forflytningshemmede, må dette tydelig fremgå av underskiltet jfr. parkeringsforskriften § 33. Nemnda viste til at den samme forståelsen fremgår av Vegdirektoratets kommentarer til skilting av betalingsplikt for forflytningshemmede, jfr. deres nettsider, www.vegvesen.no.
Kunne ikke bruke automaten
Sak 1852 – 09.08.2017
Sekretariatet bemerker: Klager hadde i saken anført at hun ikke kunne betale grunnet funksjonshemming, og hadde parkert med HC-tillatelse. Den aktuelle HC-plassen var skiltet mot avgift.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det etter parkeringsforskriften § 33 siste punktum kan oppstilles betalingsplikt på private vilkårsparkeringsplasser der dette er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt.
Nemnda viste til at forskriften § 32 første ledd gir den parkerende en rett til å kunne betale på automaten eller med en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller annen fysisk innretning. Nemnda uttalte prinsipielt at manglende mulighet til å benytte automaten eller annen betalingsløsning ikke automatisk gir bilfører en rett til å parkere uten å betale. Nemnda bemerket at man eventuelt kan kontakte selskapet dersom man ikke får benyttet automaten.
Fritak for dokumentasjonsplikten
«Dersom det på plass med tidsbegrenset parkering er innført påbud om bruk av parkeringsskive, skal fører umiddelbart etter at motorvognen er parkert, stille viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt motorvognen ble parkert. Gjelder det ikke tidsbegrenset parkering på det tidspunktet motorvognen ble parkert, stilles viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering.
Dersom det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke der parkeringstillatelse for forflytningshemmet ligger godt synlig for kontroll».
Fritak for dokumentasjonsplikt ved tidsbegrenset gratisparkering
Sak 11080 – 11.04.2019
Nemnda fant det ikke dokumentert at klagers kjøretøy sto hensatt i strid med vilkår for parkering på plassen. Nemnda bemerket videre at det ikke er bestridt av partene at klager var innehaver av gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og at dette lå plassert godt synlig i kjøretøyets frontrute ved kontroll.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig for kontroll. Bestemmelsen nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett fra parkeringsautomat. Nemnda viste til at det klart fremgår av skiltingen på stedet at det tilbys tidsbegrenset gratisparkering på stedet, og deretter avgift. Virksomheten har vist til at det er skiltet at de samme vilkårene også gjelder for forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse. Nemnda uttalte at dette ikke har betydning, da forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse generelt har et fritak etter parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning og at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at klager får medhold i lignende saker.
Ikke krav om elektronisk registrering av tidsbegrenset gratisparkering for HC
10479 – 18.03.2019
Det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig for kontroll. Bestemmelsen nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett fra parkeringsautomat. Spørsmålet i denne saken blir etter nemndas syn dermed hvorvidt registrering av tidsbegrenset gratisparkering kan sidestilles med annen dokumentasjon nevnt i parkeringsforskriftens § 24.
Årsaken til at kunder skal registrere seg på automaten i butikken er å kontrollere parkeringstiden og herunder sørge for flyt og jevnlig utskiftning av biler på plassen. Nemnda fant at dette hensynet er det samme på områder regulert med trekk gratisbillett eller parkeringsskive. Nemnda viste til at det følger av parkeringsforskriftens § 64 at innehaver av tillatelse for forflytningshemmede kan stå dobbel tid på vilkårsparkeringsplasser hvor det er tidsbegrensning 30 minutter og oppover. Nemnda kom etter det ovennevnte frem til at hensynet bak reguleringen taler for at man må kunne sidestille registrering av tidsbegrenset gratisparkering med trekk av billett og parkeringsskive. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette innebærer at det ikke stilles krav om at forflytningshemmede med parkeringstillatelse skal registrere kjøretøyet på området med tidsbegrenset gratisparkering. Det forhold at reguleringen kun er angitt på hovedskiltet vil uansett ikke få betydning for utfallet i saken, da forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse generelt har et fritak etter parkeringsforskriftens § 24.
Sak 26675 –
25.04.2023
Nemnda viste til at det fremgikk av sakens dokumenter at
kjøretøyet var parkert på en plass reservert forflytningshemmede med en slik
fremlagt parkeringstillatelse. Nemnda bemerket at det heller ikke er bestridt
av virksomheten at klager var innehaver av gyldig p-tillatelse for
forflytningshemmede, og at dette lå plassert godt synlig i frontruten ved
kontroll. Nemnda viste videre til at sanksjonen ble ilagt fordi det ikke forelå
noen gyldig registrering av gratis p-tid hos Kiwi. Nemnda bemerket imidlertid at
det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om
dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der
parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig bak frontruta
for kontroll. Bestemmelsene nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett
fra parkeringsautomat, men nemnda la til grunn at det samme må antas å gjelde
ved elektronisk registrering.
Ettersom gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede
lå plassert godt synlig bak kjøretøyets frontrute, fant nemnda at det ikke
kunne ilegges sanksjon for manglende dokumentasjon av tidsbegrenset parkering,
jf. det nevnte fritaket i parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd. Nemnda fant
følgelig at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig etter parkeringsforskriftens
§ 36, og at det ikke var nødvendig å vurdere øvrige forhold i saken.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og uttalte
på generelt grunnlag at sekretariatet i fremtidige saker kan gi klager medhold
dersom det ble gitt sanksjon for manglende dokumentasjon på tidsbegrenset
parkering, og det forelå gyldig p-tillatelse for forflytningshemmet godt synlig
bak frontruten ved kontroll, jf. parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd.
Makstid på plasser skiltet med parkering for HC
«Forflytningshemmede med parkeringstillatelse kan ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover stå inntil dobbel tid på slike plasser. Skiltet tidsbegrensning på særskilt avsatte plasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse må respekteres etter sin ordlyd. Frem til 1. januar 21 gjelder utvidede rettigheter på plasser skiltet etter skiltforskriften, jf. § 65».
Makstid for forflytningshemmede med parkeringstillatelse
Sak 11679 – 21.05.2019
Sekretariatet bemerker: dette gjelder plasser skiltet med skilt som fremgår av parkeringsforskriften vedlegg 1, ikke skiltforskriftskilt. For disse skiltene gjelder det egne regler jf. parkeringsforskriften § 64, jf. § 65 syvende ledd.
Det følger av parkeringsforskriften § 64 at forflytningshemmede med parkeringstillatelse ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover kan stå inntil dobbel tid på slike plasser.
Nemnda viste i den anledning til at skiltingen på stedet angir kundeparkering i 30 minutter. Av dokumentasjonen i saken fremgår det at klagers kjøretøy sto hensatt på plassen fra kl. 12:49 til 13:28, med gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Virksomheten har etter dette ikke sannsynliggjort at kjøretøyet sto hensatt i tråd med vilkårene, idet makstiden ikke var overskredet.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning og at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at klager får medhold i lignende saker.
I samband med transport av den som innehar tillatelsen
«Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere motorvogn i hele landet (…)».
I samband med transport av den som har tillatelsen
Sak 15010 – 12.02.20
Nemnda viste til forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2, der det fremgår at parkeringstillatelse for forflytningshemmede «i samband med transport av den som har fått tillatelsen» gir adgang til å parkere motorvogn på avgiftsbelagt kommunal parkeringsplass uten at avgift betales. Nemnda uttalte at ordlyden kan forstås slik at den som har fått innvilget tillatelse som fører også må kunne benytte denne som passasjer. Dersom lovgiver har ment at det skal skilles mellom bruk av slik parkeringstillatelse henholdsvis som fører og som passasjer, må det i så tilfelle tydelig fremgå hva som er tillatt og ikke, av bestemmelsens ordlyd. Dette blant annet fordi misbruk av ordningen kan føre til tilbakekallelse av tillatelsen, noe som kan være av stor betydning for innehaveren av tillatelsen. All den tid et slikt skille ikke fremgår av ordlyden i § 2, som angir vilkårene for parkering med tillatelse for forflytningshemmede, fant nemnda at det heller ikke kan skilles mellom bruk av parkeringstillatelse for forflytningshemmede som fører og som passasjer, såfremt tillatelsen er benyttet i samband med transport av den som innehar tillatelsen.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede som har fått tildelt tillatelsen som fører, også kan benytte denne når vedkommende er passasjer, såfremt tillatelsen er benyttet «i samband med transport», som er kravet for å benytte tillatelsen ved parkering, jf. forskrift om parkering om forflytningshemmede § 2.
Merknad fra sekretariatet
Retningslinjene for bruk av tillatelse for forflytningshemmede etter ny forskrift (2016), som fastsetter nærmere vilkår for bruken av slik tillatelse, er ikke publisert, og nemnda har derfor i disse sakene vektlagt forskriftens ordlyd. Nemnda har i senere avgjørelser presisert at innehaveren av tillatelsen må være til stede, eventuelt gjøre seg til kjenne for betjenten og forklarer situasjonen, jf. oversikten nedenfor.
På Statens vegvesens sine nettsider (lenke til nettside) fremgår det at for at kortet skal være gyldig som passasjer, må kortinnehaver selv være med i bilen ved parkering.
Innehaver må være til stede, eventuelt gi seg til kjenne for betjenten på tidspunktet for parkering
Avgjørelsene nedenfor er ikke prinsipielle, men et utdrag fra nemndas praksis.
Sak 17371 – 30.10.20
Virksomheten har vist til at betjenten på stedet observerte at en mann parkerte bilen. Klager forklarte at hennes mann flyttet på bilen etter at hun hadde parkert.
Nemnda viste til at det er vanskelig å ta stilling til partenes anførsler angående hvem som faktisk var fører av kjøretøyet. Nemnda viste imidlertid til at det kan tenkes situasjoner der forflytningshemmede kan ha behov for hjelp fra nærstående hvis dette kan forenkle forflytningen/selve parkeringen av kjøretøyet. Dette forutsetter at den forflytningshemmede er til stede, eventuelt gir seg kjenne for betjenten og forklarer situasjonen.
Sak 18452 – 14.01.21
Av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2 følger det at parkeringstillatelsen «i samband med transport av den som har tillatelsen», gir adgang til å parkere kjøretøyet på plass reservert for forflytningshemmede.
Nemnda uttalte at det bør vises skjønn ved vurderingen av hvorvidt p-tillatelsen er benyttet i samband med transport, slik at forflytningshemmede kan motta hjelp fra nærstående til transport, herunder henting/levering. Dette forutsetter imidlertid at den forflytningshemmede er til stede, eventuelt gir seg til kjenne for betjenten og forklarer situasjonen på parkeringstidspunktet. Av klagers forklaring i saken følger det at innehaveren ikke var ved kjøretøyet verken på ileggelses- eller parkeringstidspunktet. Klager har heller ikke dokumentert at parkeringen var direkte knyttet til henting av innehaver av tillatelsen. Nemnda bemerket for øvrig at klager i dette tilfelle kunne ha benyttet annen lovlig parkering før det ble avklart om innehaveren av p-tillatelsen rent faktisk ville bli med i kjøretøyet slik at p-tillatelsen lovlig kunne benyttes. Nemnda fant det etter dette ikke sannsynliggjort at tillatelsen var nyttet «i samband med transport».
Sak 18796 – 17.02.21
Av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2 følger det at parkeringstillatelsen «i samband med transport av den som har fått tillatelsen», gir adgang til å parkere kjøretøyet på plass reservert for forflytningshemmede. Nemnda uttalte at det bør vises skjønn ved vurderingen av hvorvidt p-tillatelsen er benyttet i samband med transport, slik at den forflytningshemmede kan hentes og leveres fra bestemmelsesstedet. Dette forutsetter imidlertid at den forflytningshemmede er til stede, eventuelt gir seg til kjenne for betjenten.
Nemndas flertall, nemndas leder og bransjens representant, fant etter en samlet vurdering å legge avgjørende vekt på betjentens observasjon, slik at det var sannsynliggjort at parkeringstillatelsen ikke var nyttet «i samband med transport». Det vil i et slikt tilfelle være parkert i strid med parkeringsvilkårene på plass reservert parkering for forflytningshemmede. Nemnda la i denne sammenheng vekt på at betjenten noterte sin observasjon på blanketten som ble utstedt kl. 12:50, før de aktuelle personene returnerte til kjøretøyet. Av denne observasjonen var altså innehaveren ikke til stede på parkeringstidspunktet.
«Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Beviset skal forevises ved kontroll».
Parkeringstillatelse for forflytningshemmede
Alle variable data må være synlig ved kontroll
Sak 575 – 10.05.17
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres «…med forsiden godt synlig bak frontruten».
Nemnda uttalte prinsipielt at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4, må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig.
Sak 14508 – 16.12.19
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres «med forsiden godt synlig bak frontruten». Nemnda uttalte at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4, må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige parkeringstillatelsen for forflytningshemmede ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at tillatelsen er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute. Nemnda viste til at det ikke er unormalt at tillatelsen kan flytte på seg om man slår igjen dørene eller ved av- og påstigning, og at man derfor plikter å påse at den ligger synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet. Nemnda viste også til at fører ved enkel kontroll kan påse at parkeringstillatelsen ligger i synlig posisjon før man forlater kjøretøyet.
Sak 12830 – 20.08.19 – hvilken side av p-tillatelsen er “forsiden”
Klager har i saken imidlertid anført at det ikke fremkommer på den aktuelle parkeringstillatelsen hvilken side som er baksiden og forsiden (…).
Nemnda uttalte i denne sammenheng at det for en aktsom bilfører må fremstå som klart at det er den siden av kortet som innehar relevante variabler som serienummer, gyldighetsperiode samt kommunen som har utstedt kortet som er forsiden av kortet. Det er disse variablene som muliggjør en kontroll av parkeringstillatelsen, og bilfører burde dermed ha forstått at det er denne siden av tillatelsen som skal ligge synlig bak frontruten. Nemnda viste forståelse for at klager var i en hektisk situasjon, men kunne ikke se at dette kunne være et tilstrekkelig grunnlag for at klager ikke kunne påse at parkeringstillatelsen lå riktig vei.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og fant at sekretariatet for fremtiden kan avgjøre saker hvor bilfører har lagt parkeringstillatelsene med baksiden opp, og hvor det anføres at det ikke er tydelig hvilken side som er baksiden og framsiden.
Fremviste HC-tillatelsen til betjenten i ettertid
Sak 4105 – 10.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at utløpsdatoen på p-tillatelsen for forflytningshemmede må være synlig for at beviset skal være ansett som «godt synlig bak frontruten» jfr. «Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede» § 4, siste ledd. Nemnda tolket nevnte paragraf og setningen «Beviset skal forevises ved kontroll» til å gjelde plassering av beviset bak frontruten, og viste til at beviset selv ved personlig fremvisning til en betjent under utførelse av kontroll, ville stride mot setningen før om at beviset skal være «godt synlig bak frontruten».
Sak 14227 – 25.11.19
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten.
Nemnda uttalte at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4 må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig. Det er ikke bestridt mellom partene at tillatelsen ikke lå godt synlig i frontruten, slik at den ikke var fullt ut synlig for kontroll. Klager har forklart at fører kom tilbake til kjøretøyet da hun kom på at hun hadde glemt å plassere parkeringstillatelsen og møtte på parkeringsvakten som holdt på å ilegge kontrollsanksjon. Nemnda viste til at det er vanskelig å ta stilling til hva som er sagt mellom fører og parkeringsvakt, men at nemnda uansett kun vurderer hvorvidt ileggelsen er rettmessig, og bemerket at overtredelsen allerede hadde funnet sted da fører kom tilbake til kjøretøyet.
Klager har anført at det ikke er tilstrekkelig å sette beløpet ned til 600 kroner da kontrollsanksjonen i sin helhet bør oppheves. Nemnda viste i den sammenheng til at kontrollsanksjonen settes ned fra 900 til 600 kroner, da 900-kronerssatsen kun gjelder når personer uten p-tillatelse for forflytningshemmede parkerer på HC-plass, og at dette gjøres for ikke å «straffe» personer med p-tillatelse for forflytningshemmede som ikke er plassert godt synlig bak frontruten hardere enn andre som gjør samme feil knyttet til andre p-tillatelser eller billetter. Nemnda fant det ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i dette tilfellet.
Hva er et HC-kort?
Sak 3795 – 15.12.17
Nemnda uttalte på denne bakgrunn prinsipielt at parkering på plass reservert forflytningshemmede kun kan foretas med slik tillatelse som nevnes i forskrift om parkering for forflytningshemmede. Annen tillatelse eller egen oppfatning om at man har behov for parkering på slik plass gir ikke rett til parkering.
Sak 8180 – 13.09.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dersom det er et skiltet krav om «p-tillatelse» eller «p-bevis» kan man ikke gå ut ifra at dette også omfatter parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir ikke en rett til parkering på plasser som er reserverte for parkering mot andre typer parkeringstillatelse.
Kopi av HC-kort
Sak 14112 – 07.11.19
Klager har selv forklart at han alltid har en kopi av kortet i frontruten, da slike tillatelser ofte blir stjålet.
Nemnda påpekte i den anledning at det ikke er tillatt å benytte en kopi av en parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det følger av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 4 siste ledd at parkeringsbeviset ved parkering skal plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Nemnda tolket setningen «Beviset skal forevises ved kontroll» til å gjelde plasseringen av beviset bak frontruten, slik at personlig fremvisning til en betjent ved kontroll ikke er i samsvar med påbudet om at beviset skal være godt synlig bak frontruten.
Det forhold at klager alltid har med seg originalen vil etter dette ikke føre til at kontrollsanksjonen frafalles. Nemnda fant at bruk av kopiert parkeringstillatelse ikke gir rett til å parkere uten å betale på avgiftsregulert strekning.
Sak 16670 – 27.07.20
Nemnda uttalte at å benytte en kopi av en parkeringstillatelse for forflytningshemmet ved parkering er åpenbart ikke tillatt, og at det selv på bakgrunn av klagers forklaring, ikke er rom for å bruke kopi av tillatelsen. Nemnda påpekte at p-tillatelsen var utstedt til klagers sønn som passasjer, og at han følgelig kan ta med seg beviset ved bruk av flere kjøretøy.
Må ha fysisk HC-kort i bilen
Sak 1454 – 22.06.17
Nemnda bemerket prinsipielt at det på plasser reservert for forflytningshemmede må fremlegges gyldig tillatelse ved parkering jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det er ikke anledning til å benytte slik plass basert på egen oppfatning om at man har behov for dette. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre.
Utløpt HC-tillatelse.
Sak 85 – 27.03.17
Klager anførte at hun hadde fremlagt en utgått tillatelse idet hun fortsatt ventet på vedtak på sin søknad om ny parkeringstillatelse.
Nemnda fant det bevist at klager ikke hadde gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede på ileggelsestidspunktet. Klagers kjøretøy sto hensatt i strid med den skiltede reguleringen, da det ved kontroll ikke forelå en gyldig parkeringstillatelse bak frontruten. Nemnda fant derfor at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 tredje ledd.
Nemnda bemerket at det ikke er noen automatikk i å få innvilget fornyet parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Hver søknad skal behandles selvstendig på bakgrunn av de opplysninger som foreligger på søknadstidspunktet, og det kan derfor ikke legges til grunn at man kan parkere på slike plasser i den tid man venter på utfall av fornyet søknad. Utgått parkeringstillatelse for forflytningshemmede kan således ikke ansees som gyldig frem til eventuelt nytt vedtak om tildeling foreligger. Kortes gyldighetsdato følger direkte av kortets fremside.
Det forhold at klager valgte å betale avgift på en plass reservert for forflytningshemmede, virker ikke inn på resultatet.
Nemnda fant avgjørelsen om parkeringstillatelsens gyldighet av prinsipiell betydning, og kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 893 – 21.06.17
Klager forklarte at han kom i skade for å legge frem den utgåtte parkeringstillatelsen for forflytningshemmede, men at han har gyldig kort.
Klager har i ettertid fremlagt gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Nemnda uttalte at det som hovedregel ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot tillatelse, og denne ikke lå godt synlig og kontrollerbar bak frontruten. Det fremgår imidlertid av parkeringsforskriften § 36 tredje ledd at fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid medfører en reduksjon av kontrollsanksjonen fra kr. 900 til kr. 600. Nemnda bemerket i den anledning at hensynet bak bestemmelsen er at den er ment som formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike grunner ikke har lagt frem denne synlig for kontroll.
Nemnda fant at klager må gis delvis medhold i sin klage. Klager har i ettertid fremlagt gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og kontrollsanksjonen settes til kr. 600, jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd.
Slutning: Klager ble gitt delvis medhold, og kontrollsanksjonen ble satt til kr. 600,-.
I tilfeller hvor innehaver av gyldig parkeringstillatelse fremlegger denne i ettertid, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Utenlandske parkeringsbevis for forflytningshemmede, gyldighet
Sak 9654 – 17.01.19
Videre viste nemnda til at hovedregelen fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 7 jfr. § 2. Det følger av denne bestemmelsen at en utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i § 2. Etter § 7 andre ledd fremkommer det at parkering etter § 2 kun gjelder for tillatelser som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede samt navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet. Nemnda bemerket at en slik forståelse også er i tråd med det internasjonale rammeverket på området.
Nemnda uttalte prinsipielt at så lenge selve parkeringstillatelsen ikke inneholder navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet, kan det ikke få betydning at klagers navn er påført et tilhørende registreringskort. Nemnda viste for øvrig også til at en tillatelse som ikke er påført navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet, ikke er utstedt i tråd med anbefalinger fra både EU og fra det internasjonale transportforum (ITF), hvor også USA er tilknyttet.
HC-kort gir ikke rett til parkering på plasser reservert andre grupper
Sak 3115 – 30.10.17
Nemnda la til grunn at klager ikke var kunde på stasjonen ved kontroll. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke kan gå ut i fra at et skiltet krav om «p-bevis» også omfatter parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir ikke rett til parkering på plasser som er reservert for parkering mot andre typer parkeringstillatelse.