«Eier og fører av motorvogn som ikke har fått fullt medhold i sin klage etter § 44 innen åtte uker etter at klagen er mottatt av virksomheten, har rett til å klage saken inn for parkeringsklagenemnda. Dersom klager ikke har mottatt foreløpig svar innen tre uker, gjelder klageretten fra dette tidspunkt».
Formkrav ved klage
Man må samtykke til nemndas personvernvilkår og at saken registreres elektronisk.
Saken ble ikke registrert elektronisk, og mangler derfor saksnummer.
Parkeringsklagenemnda behandler klagesaker elektronisk. Der en klager av ulike grunner ikke har mulighet til å registrere sin sak elektronisk, vil sekretariatet veilede og eventuelt også forestå nødvendig bistand med registreringen. Klager kan selv velge hvilke personlige opplysninger som legges frem i saken. Både klager og innklaget virksomhet skal etter forskriftens § 50, få anledning til å uttale seg før nemnda kan avgjøre om kontrollsanksjon er rettmessig ilagt. Virksomheten får forelagt saken elektronisk til uttalelse.
I tillegg til sakens parter, vil også sekretariatet og nemnda ha tilgang til sakens dokumenter. Dette er nødvendig for å kunne sikre en forsvarlig behandling av en klage. Saker som behandles av nemnda skal etter forskriftens § 57, publiseres på nemndas nettside.
Det å godta vilkårene for registrering av en klage er derfor en forutsetning for å få behandlet saken i Parkeringsklagenemnda.
Dersom klager motsetter seg at saken registreres, eller ikke godtar personvernvilkårene, vil derfor saken ikke egne seg for behandling og nemnda kan etter forskriftens § 53 tredje ledd bokstav a, avvise den.
Nemnda må ha fullt navn og adresse
Sekretariatets bemerkning: Etter parkeringsforskriften § 52 femte ledd skal avgjørelser forkynnes pr. post. Vi trenger derfor klagers navn adresse for å behandle klagen.
Sak 7115 – 20.06.2018
For å kunne oppfylle pliktene i parkeringsforskriften, må nemnda ha noen personopplysninger.
Etter parkeringsforskriftens § 52, femte ledd skal nemndas avgjørelser forkynnes for partene innen to uker etter at saken er endelig behandlet.
Uten klagers navn og adresse, vil derfor saken ikke egne seg for behandling og nemnda kan etter forskriftens § 53 tredje ledd bokstav a, avvise den.
Nemnda uttalte prinsipielt at klager må oppgi sitt fulle navn og adresse for at saken skal kunne behandles. På bakgrunn av at klager ikke ønsker å oppgi disse opplysningene, finner nemnda at klagen ikke kan behandles.
Sak 9847 – 21.01.2019
Sekretariatets bemerkning: Saken er ikke prinsipiell, men for øvrig i samsvar med prinsippavgjørelse 7115.
Nemnda fant at saken måtte avvises da klager ikke hadde en postadresse som nemndas avgjørelse kunne forkynnes til. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 52 femte ledd hvor det fremgår at nemndas avgjørelser skal forkynnes for partene. Nemnda fant på denne bakgrunn at saken ikke egnet seg for nemndsbehandling, og at saken måtte avvises etter parkeringsforskriften § 53 tredje ledd.
Klager må være fører eller eier.
Sak 486 – 08.05.2017
Nemnda uttalte generelt at parkeringsforskriftens § 45 i sin ordlyd er klar på at det kun er eier eller fører av motorvogn som kan klage en sak inn for Parkeringsklagenemnda.
Nemnda fant det dokumentert at klager ikke var eier eller fører. Klager har heller ikke fremskaffet fullmakt fra partene og saken må derfor avvises fra å bli behandlet av Parkeringsklagenemnda.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en klage der klager verken er eier eller fører av angjeldende motorvogn og det ikke foreligger gyldig fullmakt fra part med klagerett.
Sak 13020 – 21.08.2019
Det følger av parkeringsforskriften § 44 første ledd at det er eier og fører av kjøretøyet som kan klage inn ilagt kontrollsanksjon til virksomheten. Det fremgår av dokumentasjonen vedlagt i saken at den opprinnelige klagen til virksomheten var innsendt av en annen person enn klager og fører, og at virksomheten derfor avviste klagen fra behandling. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at den opprinnelige klageren var gitt fullmakt fra fører eller eier av kjøretøyet.
Det følger av parkeringsforskriften § 45 annet ledd at eier eller fører av kjøretøyet som ikke har fått fullt medhold i sin klage har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at det er klaget til virksomheten. Av sakens dokumenter fremkommer det at eier eller fører ikke har klaget til virksomheten innen fristen, men at klage er mottatt fra en annen, som ikke har klagerett. Det tilfellet at en annen som ikke har klageadgang har sendt inn klage til virksomheten, medfører ikke at eier eller fører får rett til å bringe saken inn for behandling i Parkeringsklagenemnda. Det kreves at klage først er sendt virksomheten i tråd med parkeringsforskriften § 44 første ledd.
Nemnda fant at saken ikke har vært klaget inn til virksomheten i tråd med parkeringsforskriften § 44 og at saken derfor skal avvises, jf. parkeringsforskriften § 53 annet ledd bokstav d.
Sekretariatet kan i fremtiden avvise en klage fra behandling i Parkeringsklagenemnda i tilsvarende tilfeller hvor virksomheten har avvist klagen på bakgrunn av at klager ikke har klagerett etter parkeringsforskriften § 44 første ledd.
Sak 28753 – 15.02.2024 – Klagerett, avvisning.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at sekretariatet i fremtiden kan avvise saker der det av saksdokumentene ikke klart fremkommer at klager har klagerett etter parkeringsforskriften § 45 ved å være eier eller fører av kjøretøyet, og det heller ikke er fremlagt gyldig fullmakt, eller nødvendig dokumentasjon for å kunne klage på vegne av eier/fører.
Ikke mottatt fullmakt i retur innen fristen
Sak 24638 – Avvist – 07.12.2022
Det står i parkeringsforskriften § 45 første ledd at det er eier og fører av motorvogn som har klagerett overfor Parkeringsklagenemnda. I foreliggende sak fremgår det av klagers anførsler at vedkommende verken var eier eller fører av kjøretøyet som ble ilagt kontrollsanksjon.
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at sekretariatet kan avvise senere saker hvor fullmaktsskjema er sendt elektronisk/i posten uten at fullmaktsskjemaet er returnert innen oppsatt frist, slik som i foreliggende sak.
I de saker hvor klager er fullmektig, er det viktig at alle relevante og nødvendige opplysninger foreligger. I denne saken mangler blant annet kopi av legitimasjon for fullmaktsgiver. Nemnda uttalte at legitimasjon er viktig for å kunne kontrollere at fullmakten faktisk er gitt av fullmektig.
Fullmakt må være fullstendig
Sak 15457 – 24.03.2020
Nemnda uttalte prinsipielt at sekretariatet i fremtiden kan avvise saker der klager er blitt tilsendt Parkeringsklagenemndas fullmaktsskjema, og klager ikke har utfylt dette fullstendig.
Må ha fullmakt fra person(er) med signatur for selskap
Sak 13701 – 23.10.2019
Det fremgår av parkeringsforskriften § 45 at eier og fører av motorvogn har rett til å klage inn saken for Parkeringsklagenemnda.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i saker der hvor klages på vegne av et selskap, må det fremlegges fullmakt fra person med signatur for selskapet såfremt klager ikke er fører. Representasjon for selskap/bedrift ligger normalt hos styret og er i noen tilfeller delegert til daglig leder. Denne informasjonen finner man på Brønnøysundregisteret. Nemnda uttalte også at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en klage der klager ikke fremlegger gyldig fullmakt fra person med signatur der motorvognen tilhører et selskap.
Ikke fremsatt nødvendige opplysninger ifm at det ble klaget på vegne av et aksjeselskap (AS)
Sak 24779 – 21.11.2022
Det står i parkeringsforskriften § 45 at eier og fører av motorvogn har rett til å klage inn saken for Parkeringsklagenemnda. Kjøretøyet står registrert på et AS. Klager har registrert saken på dette selskapet. Det fremgår av klagen at klager ikke var fører av kjøretøyet på parkeringstidspunktet den aktuelle dagen. Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at i saker hvor kjøretøyet står registrert på et selskap og det klages på vegne av dette selskapet, må klager oppgi diverse opplysninger for at klagen skal kunne behandles av Parkeringsklagenemnda, i motsatt fall vil saken avvises. De nødvendige opplysningene fremgår av skjemaet «Firmainformasjon/fullmakt-selskap» som finnes på Parkeringsklagenemnda sin nettside under fullmakter. Opplysningene må være riktige og fullstendige for at klagen skal kunne behandles.
Fristen for å klage er tre uker etter ileggelse av kontrollsanksjon eller fjerning av motorvogn. Fristen beregnes i samsvar med forvaltningsloven § 29 og § 30.
«Klagen må fremsettes skriftlig for parkeringsklagenemndas sekretariat. Klagen må fremsettes innen ett år etter den dato det er klaget til virksomheten».
Klagefrist
Frist til å klage til virksomheten
Sak 2680 – 16.10.2017
Det følger av parkeringsforskriften § 53 andre ledd bokstav d, at sekretariatets leder eller den leder bemyndiger, kan avvise en klage dersom saken ikke har vært klaget inn til virksomheten eller klagefristen er oversittet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette må forstås som at sekretariatet kan avvise saker der klager har oversittet klagefristen til virksomheten. Nemnda fant at det ved vurderingen må legges til grunn det samme prinsippet som følger av forvaltningsloven § 31. Det følger av paragrafen at klagen likevel kan behandles dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av «særlige grunner» er rimelig at klagen blir behandlet.
I den foreliggende saken fant nemnda at klager ikke hadde fremmet særlige grunner for å ha oversittet fristen. Klager må derfor sies å kunne lastes for fristoversittelsen. Nemnda fant etter dette ingen grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Frist til å klage til Parkeringsklagenemnda
Sak 16909 – 16.06.2020
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ved vurdering av oppfriskning av oversittet klagefrist etter parkeringsforskriften § 45, må legges til grunn de samme prinsipper som følger av forvaltningsloven § 31. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at «Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet». Bestemmelsen angir en absolutt frist hvor det normalt ikke er åpnet for skjønn. Klager som er fremsatt etter fristen vil dermed ikke tas til behandling uavhengig av årsak for fristoversittelsen.
Nemnda uttalte i denne sammenheng at klager på kontrollsanksjoner i all hovedsak gjelder forholdsvis enkle saksforhold og små beløp. Forskriften har lagt opp til en enkel og forbrukervennlig tvisteløsningsprosess, hvor man enkelt kan bestride kontrollsanksjonens rettmessighet ved å levere klage til Parkeringsklagenemnda via en elektronisk klageløsning, som det også er opplyst ved avslag fra parkeringsvirksomheten. Det er dermed liten byrde for bilfører å sørge for at klage blir fremsatt innen klagefristen til Parkeringsklagenemnda etter forskriften § 45 annet ledd.
Sak 12576 – 29.06.2019
Nemnda uttalte at eier eller fører av kjøretøyet har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at det er klaget til virksomheten, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.
Klage til virksomheten ble mottatt den 23.05.2018 og klagefrist til Parkeringsklagenemnda var således den 23.05.2019. Klagen ble fremsatt for Parkeringsklagenemnda den 02.06.2019.
Nemnda fant etter dette det dokumentert at klager hadde oversittet klagefristen til Parkeringsklagenemnda og at saken derfor må avvises fra behandling i Parkeringsklagenemnda. Nemnda bemerket at fristen på ett år er absolutt.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtiden kan avvise saker hvor det er dokumentert at klagen til Parkeringsklagenemnda er sendt i etterkant av fristen på et år beregnet fra når klager første gang klaget til virksomheten.
Når virksomheten likevel realitetsbehandler saken
Sak 31325 – 04.04.2024
Innledningsvis fant nemnda at virksomheten hadde realitetsbehandlet klagen, da det stod «Vi anser saken som ferdig behandlet og opprettholdt» i avslagsbrevet fra virksomheten datert 21.12.2023 samt at virksomheten hadde vurdert sakens faktiske og rettslige side i dette avslagsbrevet.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er av betydning om klagen er mottatt etter klagefristen på tre uker, når virksomheten uansett har realitetsbehandlet klagen.
Sak 20460 – 19.08.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Det følger av parkeringsforskriften § 44 tredje ledd at fristen for å klage på ilagt kontrollsanksjon er tre uker etter ileggelse. Det fremkommer videre av sakens dokumentasjon at kontrollsanksjonen ble ilagt den 18.03.2021, og at skriftlig innsigelse fra klager ble fremmet til virksomheten den 11.05.2021. Klagefristen i det foreliggende tilfelle var den 08.04.2021 og klagefristen var således utløpt ved innsendelse av klage.
Nemnda viste imidlertid til at parkeringsvirksomheten i sitt avslagsbrev til klager den 11.05.2021 hadde tatt stilling til de faktiske forholdene i saken, herunder grunnlaget for ileggelse samt de konkrete forhold i saken. I avslagsbrevet er det videre angitt at kontrollsanksjonen ikke ettergis. På denne bakgrunn fant nemnda at det var foretatt en realitetsbehandling av saken. Nemnda uttalte at i de tilfeller parkeringsvirksomheten foretar en realitetsbehandling ved klager på kontrollsanksjon, vil også nemnda foreta en realitetsbehandling av kontrollsanksjonens rettmessighet, tilsvarende prinsippet i forvaltningsloven § 34. Nemnda fant etter dette å realitetsbehandle klagen etter parkeringsforskriften §§ 45 og 52.
Særlig grunner etter forvaltningsloven § 31
Sak 10069 – 04.02.2019 – tilbakeholdt informasjon
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda fant at spørsmålet var om virksomhetens avvisning på bakgrunn av den oversittende klagefristen var rettmessig og om det var fremkommet opplysninger som kunne føre til at saken kunne realitetsbehandles av nemnda.
Nemnda fant at det ved vurderingen må legges til grunn samme prinsipp som følger av forvaltningsloven § 31, om at klagen likevel kan behandles dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av «særlige grunner» er rimelig at klagen blir behandlet. Klager har forklart at det er datteren som bruker bilen, og at hennes psykiske helsetilstand er en medvirkende årsak til at hun ikke har informert han om kontrollsanksjonen tidligere. Nemnda uttalte at det forhold at datteren har holdt tilbake informasjon om kontrollsanksjonen ikke kunne føre til at saken likevel måtte behandles. Klager har ikke sannsynliggjort at det forelå særlige grunner til at fristen var oversittet, og nemnda fant etter dette ikke grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Klagefristen var etter dette oversittet da klage ble inngitt, og virksomhetens avvisning var rettmessig.
Sak 20977 – 22.09.2021 – velferdsgrunner
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Når klagefristen er oversittet kan klagen likevel tas under behandling, dersom visse vilkår er oppfylt jf. forvaltningsloven § 31 første ledd. Det følger av bestemmelsen at klagen kan tas under behandling dersom fristoversittelsen ikke kan lastes parten, eller det av særlige grunner er rimelig at saken tas under behandling.
Nemnda uttalte at sterke velferdsgrunner er et eksempel på forhold som kan gi grunnlag for å ta klagen under behandling selv om klagefristen er oversittet. Nemnda fant at terskelen for å ta saken under behandling er høy, og at det typisk er tale om alvorlig psykisk eller somatisk sykdom, eller dødsfall i partens nære familie. Nemnda påpekte at det vil være en konkret vurdering av partens forhold i den perioden klagefristen løper. (…) Det forhold at livet på generell basis er vanskelig fant nemnda ikke å være en sterk velferdsgrunn. Nemnda viste videre til at det er liten byrde å klage på en kontrollsanksjon da det er opprettet elektronisk klageskjema. Nemnda kom på bakgrunn av det ovennevnte forhold frem til at det ikke var grunnlag for å ta klagen under behandling.
Sak 21017 – 01.10.2021 – villfarelse
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda fant at villfarelse omkring grunnlaget for kontrollsanksjonen ikke vil være en særlig grunn for at klagen tas under behandling. Nemnda viste til at klager ved ileggelsen den 28.05.2021 hadde mulighet til å finne ut hvorfor hun var ilagt kontrollsanksjon, og at hun ville klargjort forholdene ved å klage eller ta kontakt med parkeringsvirksomheten. Nemnda kom etter dette frem til at klagers kunne lastes for å ha oversittet klagefristen, og at det ikke forelå særlige grunner for å ta saken under behandling.
Tidsmangel, ferie
Sak 8591 – 18.10.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at ferie, lange arbeidsdager, mangel på tid eller lignende årsaker ikke er å anse som særlige grunner som gjør at klagen likevel må behandles. Nemnda kom etter dette frem til at fører i foreliggende sak må sies å kunne lastes for fristoversittelsen, og fant derfor ikke grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Fristen løper fra da kontrollsanksjonen er kommet frem til fører
Sak 2702 – 31.10.2017 Prinsipp gjentatt i sak 6470 – 28.05.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at utgangspunktet for fristberegningen er når blanketten er levert føreren eller lagt på kjøretøyet. Nemnda uttalte generelt at dersom det ikke anses bevist at kontrollsanksjonen er kommet frem til fører, enten fordi den er fjernet av uvedkommende eller av andre grunner er borte, må fristen beregnes på annet grunnlag. Nemnda uttalte at i de tilfeller blanketten er forsvunnet før føreren kommer tilbake til bilen, vil fristen normalt løpe fra det tidspunktet fører mottar betalingsoppfordring i posten eller på annen måte blir kjent med ileggelsen.
Sak 3342 – 15.11.2017
Nemnda fant grunn til å bemerke på generelt grunnlag at det i tilfeller der klager hevder at man ikke har mottatt kontrollsanksjonen før man fikk purring i posten og dette ansees sannsynliggjort, må man regne betalings- og klagefrist fra det øyeblikket fører ble gjort kjent med ileggelsen.
Sak 9818 – 02.01.2019
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda fant at spørsmålet i saken var hvorvidt det kan gis oppreisning av klagefristen, slik at saken kan tas til behandling av nemnda. Nemnda fant å legge vekt på klagers egen forklaring om at han nektet å ta i mot kontrollsanksjonen. På bakgrunn av dette fant nemnda det klart at klager var gjort kjent med ileggelsen på stedet. Nemnda viste til at klagefristen gjelder fra fører ble gjort kjent med kravet, og fant følgelig at klagefristen var utløpt. Nemnda viste i den anledning til at klagefristen er 3 uker fra ileggelsesdato. Kontrollsanksjon ble ilagt den 07.09.2018 og klage ble inngitt den 07.10.2018. På bakgrunn av det ovenstående fant ikke nemnda det sannsynliggjort at faktisk klage var inngitt innen fristen. Nemnda fant ikke grunnlag for å gi oppreisning av klagefristen i den foreliggende saken og fant at virksomhetens vedtak om avvisning må anses korrekt.
Frist for påklage etter parkeringsforskriften § 54
Sak 15324 – 11.05.2020
Nemnda fant det også sannsynliggjort at brevet er blitt levert i klagers postkasse fordi brevet ikke er mottatt i retur hos Parkeringsklagenemnda.
(…) Nemnda påpekte at dersom brevet er blitt forlagt hos klager, er dette et forhold klager selv kan bebreides for, og selv må ta konsekvensene av. Nemnda kunne ikke se at dette kunne føre til en endring av forkynningsdato, og at det må legges til grunn at vedtaket ble forkynt for klager den 03.03.2020. Nemnda viste videre til forvaltningsloven § 29 annet ledd om klagefrist der det fremkommer: «For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket». Nemnda fant at klager i dette tilfellet burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket ved mottak av brevet og sørget for at brevet ikke ble forlagt.
Nemnda uttalte at sekretariatet i lignende saker, der klager selv er å bebreide for ikke å ha gjort seg kjent med innholdet i vedtaket, kan avvise anmodninger om å få saken fremlagt for nemnda der begjæring om dette er fremsatt senere enn tre uker etter den dato som fremgår av postforkynning med mottakskvittering. Nemndas vedtak kan ikke påklages.
«Enhver virksomhet som ilegger kontrollsanksjon etter § 36, eller som fjerner eller får fjernet motorvogn etter § 38, er underlagt parkeringsklagenemndas kompetanse. Dette gjelder også der virksomheter eller personer ilegger sanksjoner § 3 annet ledd annet og tredje punktum eller håndhever parkeringsrestriksjoner etter § 3 tredje ledd».
Parkeringsklagenemndas kompetanse
Nemnda behandler ikke spørsmål om inkasso, purregebyr og regresskrav
Sak 2544 – 20.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en eventuell tvist om purregebyr i forbindelse med innkreving av kontrollsanksjon og tilbakebetaling av dette, er spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45 og saken skal avvises fra behandling i parkeringsklagenemnda.
Sak 8077 – 03.09.2018
Nemnda uttalte endelig, på prinsipielt grunnlag, at en tvist i forbindelse med betaling eller tilbakebetaling av kontrollsanksjonen, herunder også regresskrav fra tredjepart, er et spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45 og skal avvises fra behandling i parkeringsklagenemnda.
Sak 13541 – 11.10.2019
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker som alene gjelder spørsmål om ansvar for og inndrivelse av kontrollsanksjonen, herunder om fører eller leietaker/eier kan kreves for beløpet, kan sekretariatet legge til grunn at dette er et forhold som faller utenom nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Nemnda behandling ikke anførsel om tilbakebetaling/fratrekk av parkeringsavgiften
Sak 12756 – 31.07.2019
Nemnda uttalte innledningsvis at spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Videre uttalte nemnda på generelt grunnlag at spørsmål om fratrekk i kontrollsanksjonen av innbetalt parkeringsavgift heller ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift
Sak 44 – 22.02.2017
Nemnda fant at klagers billett ikke var gyldig på oblatparkeringsplassene, og uttalte at fører må oppfylle vilkårene for parkering på det området kjøretøyet blir hensatt. En eventuell påstand om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift, er et spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift er ikke omfattet av nemndas kompetanse, og dette kan legges til grunn av Sekretariatet i fremtidige saker.
Virksomhetens drift og saksbehandling
Sak 4118 – 14.12.2017
Sekretariatet bemerker: der det er anført forhold som omhandler parkeringsforskriften, men ikke den konkrete kontrollsanksjonen, er dette et forhold som man kan ta opp med Parkeringstilsynet. Dette kan blant annnet være forhold knyttet til virksomhetens saksbehandling og øvrige krav til virksomheten etter parkeringsforskriften.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at spørsmål vedrørende virksomhetens drift faller utenfor nemnda kompetanse. Nemnda uttalte for øvrig at virksomheten hadde sannsynliggjort at de fyller de krav som stilles i parkeringsforskriften.
Sak 15374 – 24.03.2020
Klager har videre anført en rekke forhold knyttet til virksomhetens saksbehandling, og inndrivelse av kravet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at den ikke tar stilling til parkeringsvirksomhetens saksbehandling generelt, men at slike forhold eventuelt kan tas opp med parkeringstilsynet. Nemnda vil på sin side overprøve parkeringsvirksomhetens vurdering av kontrollsanksjonens rettmessighet. Nemnda vurderer også forhold ved saksbehandlingen som kan ha innvirkning på saken, herunder hvorvidt disse forhold var av betydning for klagers klagerett til Parkeringsklagenemnda.
Nemnda uttalte endelig at den ikke tar stilling til rettmessigheten av de utenomrettslige inndrivelseskostnader, da dette faller utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften §§ 45, 52
Nemnda behandler ikke spørsmål om fjerning eller sanksjoner som ikke er regulert i parkeringsforskriften
Sak 6904 – 18.06.2018
Nemnda fant avgjørelsen prinsipiell, og uttalte at nemndas sekretariat for fremtiden kan avvise saker som gjelder fjerning foretatt etter vegtrafikkloven § 37 eller parkeringsgebyr ilagt etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr.
Har du allerede fått medhold av virksomheten kan ikke nemnda behandle saken
Sak 6813 – 19.04.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriftens § 45 første ledd, i sin ordlyd er klar på at det kun er i saker der eier eller fører av motorvogn ikke har fått fullt medhold, at det gis klagerett til parkeringsklagenemnda.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde fått medhold i saken før den ble klaget inn til Parkeringsklagnemnda, og at saken derfor må avvises fra å bli behandlet.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en sak der klager er gitt fullt medhold på en klage til virksomheten før saken ble registrert hos Parkeringsklagenemnda.
Alternative oppgjørsmåter
Sak 7315 – 23.07.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at spørsmål om alternative oppgjørsmåter faller utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45. Nemnda tok dermed ikke stilling til klagers forespørsel om å få betale parkeringsavgift i stedet for kontrollsanksjon.
Fotografi av bilfører, personvern
Sak 8981 – 13.11.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at de ikke tar stilling til personvernspørsmål, men om kontrollsanksjonen er lovlig ilagt, og at virksomhetens fotografering av personer er et forhold som eventuelt kan meldes til datatilsynet. Nemnda bemerket at de ikke fant å legge vekt på de fremlagte fotografiene som påstås å vise bilfører, da nemnda ikke er kjent med klagers utseende.
Saken omhandlet kun inndrivelse, herunder solidaransvar (avvisning)
Sak 13541 – 11.10.2019
Nemnda bemerket imidlertid at en anførsel alene vedrørende ansvar for og inndrivelse av kontrollsanksjonen er et forhold som faller utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45, jf. § 53 siste ledd, og skal avvises fra behandling i Parkeringsklagenemnda. Nemnda behandler saker som gjelder hvorvidt en kontrollsanksjon er rettmessig ilagt. Det er ikke tvistetema i saken her.
I det foreliggende tilfelle gjelder tvisten kun et spørsmål om ansvar og inndrivelse. Nemnda fant dermed at saken måtte avvises fra behandling, og partene henvises til Forliksrådet for eventuell tvisteløsning.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker som alene gjelder spørsmål om ansvar for og inndrivelse av kontrollsanksjonen, herunder om fører eller leietaker/eier kan kreves for beløpet, kan sekretariatet legge til grunn at dette er et forhold som faller utenom nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Faktura for parkeringsavgift som i realiteten var en kontrollsanksjon
Sak 31273 – 29.02.2024
Virksomheten har anført at saken ikke kan behandles av Parkeringsklagenemnda, ettersom den gjelder klage på en «parkeringsavgift» og ikke en «kontrollsanksjon».
Nemnda tok først stilling til om klagen omhandlet en kontrollsanksjon etter parkeringsforskriften § 36 og følgelig er innenfor det Parkeringsklagenemnda kan behandle, jf. parkeringsforskriften § 45.
Nemnda viste til at området er et vilkårsparkeringsområde som er skiltet med offentlige skilt etter parkeringsforskriftens vedlegg 1. På slike områder gjelder hele parkeringsforskriften, jf. parkeringsforskriften § 3, jf. § 2.
Nemnda viste til at det fremgår av teksten på det gule, “private” skiltet på området, at man ved “manglende betaling” vil få en faktura på ruten ved “kontroll”. Nemnda bemerket at dette ikke fremgår som en alternativ måte å betale parkeringsavgiften på, men at utstedelsen har en pønal karakter; ref. teksten om at faktura utstedes ved “manglende betaling”, slik det også gjøres ved utstedelse av kontrollsanksjon. Nemnda la i denne sammenhengen vekt på at betaling med faktura har en 3 ganger så høy kostnad som betaling på stedet. Nemnda bemerket videre at det heller ikke fremgår av skiltingen at det påløper et administrasjonsgebyr på 140 kroner ved utstedelse av faktura. Nemnda fant det i denne sammenhengen ikke tilstrekkelig at det fremkommer av teksten på skiltet at betaling via kontroll er “mye dyrere”.
Nemnda la videre vekt på at det er tilfeldig hvem som må betale faktura for manglende betaling, siden utvalget av kunder som mottar faktura skjer ved tilfeldig kontroll, i likhet med utstedelse av kontrollsanksjoner. Nemnda bemerket i denne sammenheng at muligheten for betaling av faktura burde ha vært skiltet og håndtert på en annen måte dersom dette skulle være et reelt betalingsalternativ som er likestilt med andre mulige betalingsalternativer.
På denne bakgrunn fant nemnda at “fakturaen” i realiteten må ansees som en sanksjon. På bakgrunn av det ovennevnte, fant nemnda det sannsynliggjort at klagen omhandlet en kontrollsanksjon og derfor hører inn under Parkeringsklagenemndas kompetanse. Nemnda fant deretter å ta stilling til om kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers betaling/registrering med Vipps manglet en bokstav i registreringen. Nemnda bemerket at det ligger innenfor førers kontrollsfære å registrere korrekt kjennemerke. Nemnda fant imidlertid at det ikke er hjemmel i parkeringsforskriften for å ilegge en faktura/kontrollsanksjon på 200 kroner ved brudd på parkeringsvilkårene, i stedet for en kontrollsanksjon etter satsene i § 36. Nemnda bemerket at dette kan oppleves urimelig, siden beløpet er langt lavere enn satsene i parkeringsforskriften § 36, men nemnda fant at det likevel ikke vil være tillatt å fravike forskriftens satser uten eventuell dispensasjon fra Statens vegvesen. Nemnda viste videre til at det var oppsatt informasjonsskilt på området, som informerte om muligheten til å bli ilagt kontrollsanksjon etter reglene i parkeringsforskriften, herunder satsene i § 36. Denne informasjonen er i motstrid med å utstede “faktura”/kontrollsanksjon for manglende betaling av parkeringsavgift.
Etter parkeringsforskriften § 36 første ledd kan kontrollsanksjon på 660 kroner ilegges for parkering i strid med vilkårene på stedet. Etter parkeringsforskriften § 37 bokstav b stilles det en rekke formelle krav som må være oppfylt for at en kontrollsanksjon er lovlig ilagt. Nemnda uttalte at det rettslige grunnlaget, samt informasjon om klagerett og klagefrist ikke fremgikk på sanksjonen, i tillegg til at sanksjonens størrelse, som nevnt ovenfor, var feil.
Nemnda fant på bakgrunn av det ovennevnte at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften §§ 36 og 37 bokstav b. Nemnda fant det derfor heller ikke nødvendig til å ta stilling til øvrige forhold i saken.