«Nemnda kan i spesielle tilfeller der klager skriftlig har krevet dekning av nødvendige saksomkostninger, pålegge den innklagede virksomheten å dekke dette. Helt unntaksvis kan klageren pålegges å dekke nødvendige sakskostnader for virksomheten».

Parkeringsforskriften § 52 fjerde leddNemndas avgjørelse

Saksomkostninger

Etter nemndas faste praksis er det lagt til grunn en høy terskel for at det skal ilegges saksomkostninger i den enkelte sak. Årsaken til dette er at behandling hos Parkeringsklagenemnda er lagt opp til en forbrukervennlig klageprosess, slik at det i utgangspunktet ikke skal være behov for at klageren benytter seg av f.eks. rettshjelp. Dersom det skal ilegges saksomkostninger til klageren, er det stilt krav til at disse må ha vært nødvendige, og det må foreligge et «spesielt tilfelle».  Terskelen er enda høyere for at klageren skal pålegges å betale parkeringsvirksomhetens saksomkostninger («helt unntaksvis»).

Partene bærer som utgangspunkt egne saksomkostninger tilknyttet behandling av saken. Parkeringsvirksomheten pålegges å betale bidrag til Parkeringsklagenemnda for behandling av saken, jf. forskrift om brukerfinansiering av Parkeringsklagenemnda.

Generell informasjon fra sekretariatet

Hovedregel

Sak 3264 – 23.10.17

Bilfører har fremmet krav om dekning av saksomkostninger etter parkeringsforskriften § 52 fjerde ledd. Nemnda uttalte prinsipielt at det normalt ikke skal ilegges saksomkostninger, og at muligheten til å pålegge virksomheten betaling av saksomkostninger er begrenset til «spesielle tilfeller».  Nemnda kom til at det i denne saken ikke var tale om et slikt spesielt tilfelle.

Rimelig godtgjøring

Sak 2493 – 11.10.17

Nemnda vurderte klagers spørsmål om belysning av hvilke ytterligere krav som kan rettes mot virksomheten som en anmodning om dekning av nødvendige saksomkostninger etter parkeringsforskriften § 52. Nemnda fant i denne saken det ikke sannsynliggjort at klager hadde hatt saksomkostninger eller utlegg i forbindelse med saken. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man kun kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når saken har vært særlig omfattende eller arbeidet ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper. Andre utlegg må dokumenteres.

Nemndas praksis

Nemnda har i flere saker behandlet krav om saksomkostninger fra klageren. Vi viser blant annet til sak 12355, sak 15026, sak 13848 og sak 15219. Disse sakene utgjør en fast nemndspraksis, og under finner du et utdrag av en sak hvor klager krevde saksomkostninger (sak 15219).

I sak 15101 og 13847 krevde parkeringsvirksomheten saksomkostninger. Det ble ikke gitt medhold i dette kravet, med henvisning til den høye terskelen, hvor det ble særlig vist til at dette er en sikkerhetsventil som skal kunne benyttes overfor aktører som «klart misbruker» klageordningen. I sak 16796 fant nemnda på bakgrunn av sakens dokumentasjon at det forelå en klar sannsynlighetsovervekt for at klager hadde redigert kvitteringen. Klageren ble pålagt å betale virksomhetens kostnad for at saken ble innlaget til Parkeringsklagenemnda pålydende 500 kroner.

Forbrukervennlig klageprosess

Sak 15219 – 27.02.20

Alminnelig nemndspraksis.

Det fremgår av parkeringsforskriften § 52 fjerde ledd, at nemnda kan pålegge innklaget virksomhet å dekke klagers nødvendige saksomkostninger i spesielle tilfeller, der klager har krevet dette.

Etter parkeringsforskriften stilles det krav til at saksomkostningene må ha vært nødvendige, og at det foreligger et spesielt tilfelle. Nemnda viste til høringsnotatet fra 2014, hvor det fremgår: «Nemndsbehandling skal være et lavterskeltilbud, og hvor den økonomiske risikoen for den enkelte i stor grad skal være knyttet til den ilagte sanksjonen og de ressurser man vil benytte på sin egen behandling i nemnda. Selv om man taper en sak skal man derfor i alminnelighet ikke risikere å måtte betale motpartens sakskostnader». Videre; «Det er likevel vurdert å være hensiktsmessig å gi nemnda mulighet til å kunne pålegge sakskostnader i enkelte særlige unntakstilfeller. Dette er ment som en sikkerhetsventil som skal kunne benyttes overfor aktører som klart misbruker klageordningen. Terskelen for å ilegge sakskostnader skal derfor være høy».

Nemnda viste til at parkeringsforskriften har som hensikt å legge opp til en forbrukervennlig klageprosess, slik at det i utgangspunktet ikke skal oppstå et behov for den enkelte klager å benytte seg av rettshjelp. Nemnda viste også at det er gratis for den enkelte å fremme klage over ilagt kontrollsanksjon til Parkeringsklagenemnda. Innklaget virksomhet betaler derimot gebyr for behandling av saker.

Dokumentfalsk

Sak 16796 – 20.08.20

Alminnelig nemndspraksis.

Nemnda viste til at det som utgangspunkt skal være gratis for den enkelte forbruker å fremme klager på ilagt kontrollsanksjon. Nemnda fant imidlertid at klager i dette tilfellet har misbrukt klageordningen, da han ved en bevisst handling har endret kvitteringen for betalt parkeringsavgift for å fremstille kontrollsanksjonen som uriktig. Han forsøkte på denne måten bevisst å forlede virksomheten, og deretter Parkeringsklagenemnda. Nemnda viste imidlertid til at behandling i nemnda skal være et lavterskeltilbud, hvor den økonomiske risikoen for den enkelte i stor grad skal være knyttet til den ilagte sanksjonen og de ressurser man vil benytte på sin egen behandling i nemnda. Nemnda fant at virksomheten må påregne en del saksbehandling i saker hvor det kan være tvil rundt elektronisk registrering og dokumentasjon i forbindelse med dette, men la til grunn at virksomheten har sannsynliggjort at det er benyttet mer tid i denne saken enn normalt i slike saker. Nemnda fant imidlertid ikke at virksomheten har sannsynliggjort kostnader knyttet til dette utover selve saksbehandlingen.

Nemnda viste imidlertid til at parkeringsvirksomheten betaler et gebyr til Parkeringsklagenemnda for behandling av saker pålydende 500 kroner. Nemnda fant at i saker der klager misbruker klageordningen på en slik måte som i det foreliggende tilfellet, er det grunnlag for at klager pålegges å dekke disse kostnadene. Etter en samlet vurdering fant nemnda etter dette at beløpet på 500 kroner er «nødvendige sakskostnader» for virksomheten og klager pålegges å dekke virksomhetens kostnader for påklaget sak til nemnda, jf. parkeringsforskriften § 52 fjerde ledd.