Samledokument
På denne siden finner man en samling av de fleste prinsippavgjørelsene. Søk i dokumentet ved å benytte CTRL + F og skriv deretter inn søkeord.
Saker som gjelder klageadgang, bevisbyrde, offentlig ferdselsåre og saksomkostninger, er ikke søkbar i dette dokumentet. Benytt lenken for å gå til de enkelte kategoriene.
Billett
Utgangspunktet
Sak 13841 – 17.10.2019
Det fremgår av parkeringsforskriften § 31 annet ledd at «Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten».
Det første vilkåret er at betaling skal skje umiddelbart etter parkering.
Det andre vilkåret er at den gyldige parkeringsbilletten skal plasseres godt synlig bak frontruten, slik at kontrollør kan se at gyldig betaling foreligger.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at de to vilkårene som oppstilles i § 31 annet ledd er selvstendige, hvilket innebærer at begge vilkårene må være oppfylt for at parkeringen skal anses lovlig. Der billetten ikke ligger godt synlig vil kontrollsanksjon kunne ilegges selv om bilfører i ettertid kan dokumentere gyldig betaling. Nemnda bemerket at det er en liten byrde for den som parkerer å plassere og forsikre seg om at billetten ligger godt synlig bak frontruten. Risikoen for at billetten ikke ligger godt synlig og ikke kan kontrolleres påhviler derfor fører av kjøretøyet.
Synlighetskravet fremkommer av forskrift, samt informasjonsskilt på det enkelte parkeringsområde
Sak 14211 – 26.11.2019
Det fremgår av parkeringsforskriften § 31 annet ledd at «Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten».
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke har betydning for en sak at kravet om at billetten plasseres godt synlig bak frontruten ikke står på automaten eller på billetten, da dette fremkommer av parkeringsforskriftens § 31 annet ledd, og av informasjonsskiltet som står oppsatt på parkeringsområdet.
Konkrete tilfeller hvor billetten ikke anses som tilstrekkelig synlig:
Billett snudd
Sak 17607 – 12.10.2020
Nemnda uttalte at kravet i forskriften § 31 annet ledd er at billetten skal ligge godt synlig, og ikke bare synlig. Dette innebærer at billetten skal være lagt på en slik måte at den er fullt lesbar bak frontruten for betjenten ved kontroll. Nemnda fant på generelt grunnlag et en snudd billett ikke oppfyller kravet til synlighet etter parkeringsforskriften § 31 annet ledd.
Billett falt ned
Sak 2021 – 28.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige billetten ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at billetten er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute. Nemnda uttalte at det ikke er unormalt at billetten kan flytte på seg om man slår igjen dørene og at man derfor plikter å påse at den ligger synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet.
Videreført av nemnda i sak 4688, 5416 og 6269.
Billett i fordypning eller bak skjerm
Sak 133 – 23.03.2017
Nemnda viste avslutningsvis til prinsippavgjørelse, sak 11, hvor det ble slått fast at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor billetten ikke lå bak frontruten, godt synlig ved kontroll. Videre uttalte nemnda prinsipielt at kravet til at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der billetten eksempelvis er lagt i en fordypning, bak en skjerm eller lignende, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Dette er også gjentatt av nemnda på generelt grunnlag i sak 8922, og videreført i sak 9297. Nemnda har også i sak 5521 uttalt at klagers plassering av billetten i en fordypning ved rattet ikke tilfredsstilte kravet til godt synlig billett i parkeringsforskriften § 31 andre ledd. Nemnda har i sak 8371 uttalt at kravet til at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der billetten er lagt i en fordypning på dashbordet, som gjør at denne ikke er godt synlig for betjenten ved kontroll.
Billett bak skyggefelt
Sak 9328 – 03.12.2018
Videre uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at kravet til at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der billetten eksempelvis har sklidd ned eller blitt lagt bak skyggefeltet på frontruten, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Dette ble videre slått fast i nemndas prinsippavgjørelse, sak 13769, der nemnda også uttalte at dette gjelder der billetten blir lagt i et «vindu» i frontrutens skyggefelt.
Billetten i sideruten
Sak 5141 – 23.03.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at en plassering av billetten i sidevinduet ikke oppfyller kravet til plassering til billett, og presiserte at dette også gjelder om billetten er plassert i en mindre rute på siden av bilen i tilknytning til bilens a-stolpe.
Ikke synlig billett,
klager har flyttet på billetten i ettertid
Sak 26300 – 13.03.2023
Det følger av parkeringsforskriften § 31 andre ledd at
«Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell
kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen,
plasseres godt synlig bak frontruten».
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bestemmelsen
oppstiller to selvstendige vilkår som begge må være oppfylt for at en parkering
skal være lovlig. Betalingen må skje «umiddelbart» etter parkering, og
billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten slik at kontrollør kan se
at gyldig betaling foreligger.
Nemnda uttalte videre at kravet om at billetten skal ligge
godt synlig bak frontruten innebærer at all informasjon på billetten skal være
kontrollerbar og at billetten derfor ikke kan være skjult bak en fordypning,
skjerm, et skyggefelt eller lignende. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at
det ikke er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen selv om bilførere i
ettertid kan dokumentere at det er betalt for kjøretøyet. Nemnda bemerket at
det er en liten byrde for fører å forsikre seg om at billetten ligger godt
synlig bak frontruten for kontroll.
Nemnda bemerket at klagers bilder ikke stemmer overens med
virksomhetens bilder tatt ved ileggelsen. Nemnda fant på bakgrunn av bildene
tatt ved ileggelsen at billetten ikke var plassert godt synlig på
ileggelsestidspunktet og at kjører sto parkert i strid med
parkeringsforskriften § 31 andre ledd.
Ikke synlig billett,
trodde det var billettløs parkering
Sak 25946 –10.02.2023
Sekretariatets bemerkning: Klager har betalt for parkering
på automat og fått ut en billett. Klager tok med seg billetten.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er
avgjørende at det er betalt for kjøretøyet, da vilkåret om å legge billetten
godt synlig bak frontruten ikke er oppfylt. Nemnda fant det heller ikke
urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen selv om klager kan dokumentere at
det er betalt parkeringsavgift.
Nemnda fant å måtte vurdere om det var uaktsomt av klager å
ta med seg billetten, istedenfor å plassere den synlig bak frontruten på
kjøretøyet. Nemnda viste, i tillegg til bestemmelsen i parkeringsforskriften §
31 nevnt ovenfor, til at klager ved betaling på automaten ikke ble bedt om å
taste inn kjennemerket på kjøretøyet, og at han derfor burde forstått at han
måtte legge billetten i kjøretøyet synlig for kontroll.
Trukket kortet to ganger
Sak 2946 – 20.11.2017
Nemnda fant på bakgrunn av den fremlagte betalingshistorikken det sannsynliggjort at kortet ved registrering av billett 5369 ble trukket på nytt like etter første gang kortet ble trukket, slik at billetten ikke lenger var gyldig ved ileggelsen. På billetten som er fremlagt av klager, fremgår det at dette er en ankomstbillett og at klager vil bli belastet “inntil” 51 kroner. Ved trekk av kortet på nytt, vil automaten gi ut en kvittering på faktisk belastet beløp.
Nemnda kom til at informasjonen vedrørende betalingsmetoden på automaten var tilstrekkelig, og at det ut i fra sammenhengen fremkommer at man ved å trekke kortet på nytt etter registrering avslutter sin betaling. Nemnda fant etter dette at villfarelse rundt hvordan kortbetalingen skulle foretas ikke kunne føre til medhold.
Saken har prinsipiell betydning slik at sekretariatet selv kan avgjøre tilsvarende saker med de presiseringer som er angitt i vedtaket.
Sak 1339 – 11.07.2017
Nemnda bemerket at klager anførte at han hadde betalt med kontanter, men at virksomhetens transaksjonsutskrift viste at det ble benyttet kort. Nemnda viste til at betalingsløsningen på stedet, som også klager har benyttet, legger opp til at bilfører ved betaling med kort kan ta høyde for eventuelle forsinkelser uten å bli belastet over den tid man faktisk står hensatt.
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
Fått billetten av en annen person
Sak 2096 – 31.08.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der en mottar en billett fra en tredjepart, vil fører ikke ha like god mulighet til å ha kontroll av billettens gyldighet. Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilfører som er ansvarlig for at gyldig billett foreligger hele den tiden motorvognen er parkert, selv der billetten er mottatt av en tredjepart.
Kjøp avvist
Sak 12459 – 29.06.2019
Nemnda viste til at det er førers ansvar å forvisse seg om at kjøretøyet er under gyldig betaling all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det av en kvittering påført «KJØP AVVIST», uten noen parkeringstid /utløpstid, fremstår som klart at dette ikke er en gyldig billett, selv om den har en ferdigtrykt standardtekst med påskriften: «Plasseres innenfor frontruten fullt lesbar utenfra. Kun gyldig med denne siden opp». Nemnda fant at man må forvente at fører leser teksten som er trykket på kvitteringen fra automaten, og at det totalt sett ikke var tilstrekkelig grunnlag for en aktsom fører å tro at betalingen var i orden, og at kvitteringen var gyldig som parkeringsbillett.
Nemnda uttalte også at sekretariatet i fremtiden kan gi ikke medhold i saker der klager har hatt en kvittering bak frontruten påført «KJØP AVVIST», uten at parkeringstiden/utløpstiden fremkommer.
Transaksjonskvittering er ikke billett
Sak 1883 – 30.08.2017
Sekretariatet bemerker: I denne saken hadde fører tatt med seg en transaksjonskvittering fra et tidligere kjøp fra automaten. Transaksjonskvitteringen viser kun informasjon om selve kjøpet (bla. kortinformasjon), ikke om parkeringen, og regnes dermed ikke som billett.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det klart fremgår at en transaksjonskvittering ikke er en billett, ettersom den kun viser kjøpstidspunktet, og ikke når p-tiden utløper. Nemnda påpekte i den forbindelse at det må være førers ansvar å kontrollere at lappen/billetten som legges bak frontruten har den tiltenkte gyldigheten.
Nemnda uttalte at det i parkeringsforskriften ikke gis grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor gyldig billett ikke lå bak frontruten, godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
«Fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt»
Se her kategori «Fem-minuttersregelen»
Billetten angir utløpstiden – ikke noe annet
Sak 2060 – 28.08.2017
Klager anførte at han trakk 1 times gratisbillett og at denne etter hans egen klokke ble trukket 08.56 og dermed skulle utløpe 9.56. Klager anførte videre at klokken på automaten gikk tre minutter feil slik at billetten ble trukket 8.53 og utløp 9.53. Klager var tilbake ved bilen 9.59.
Nemnda uttalte videre på prinsipielt grunnlag at det er utløpstiden på billetten/kvitteringen som det tas utgangspunkt i og at klager må forholde seg til denne utløpstiden og ikke egen klokke.
Sak 3578 – 15.12.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører må kunne holdes ansvarlig hvis p-tiden ikke overholdes, med mindre nemnda finner det sannsynliggjort at dette skyldes et nødrettslignende tilfelle utenfor klagers kontroll.
Sak 15275 – 27.02.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er den printede p-tiden på en billett (eller en elektronisk registrering) som gjelder, og at det ikke er anledning til å legge til gratis p-tid utover dette.
Etterskuddsbetaling / Høyde for forsinkelser
Sak 1436 – 11.07.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. På områder hvor det i tillegg tilbys en betalingsløsning hvor man kan registrere rikelig med tid og deretter avbryte denne om man skulle være tilbake før billetten utløper, er det ingen grunn til å gi klager medhold uavhengig av hva forsinkelsen skyldes. I slike tilfeller mente nemnda at bilfører kan sikre seg uten at det påløper unødige utgifter.
Sak 1541 – 11.07.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. På områder hvor det i tillegg tilbys en betalingsløsning hvor man kan registrere rikelig med tid for så å avbryte denne om man skulle være tilbake før billetten utløper, er det ingen grunn til å gi klager medhold uavhengig av hva forsinkelsen skyldes. I slike tilfeller mente nemnda at bilfører kan sikre seg uten at det påløper unødige utgifter.
Glemt hvor bilen sto parkert
Sak 3935 – 20.12.2017
Videre uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at det uansett må være bilfører som bærer risikoen dersom man ikke husker hvor man har parkert. Nemnda påpekte at selv om man kontakter virksomheten ved en slik hendelse, er det ikke alltid de kan hjelpe idet de ikke kan vite hvor kunden har valgt å parkere eller hvor kunden befinner seg i forhold til parkeringsområdet. I enkelte tilfeller, som i foreliggende sak, vil det være snakk om store områder med mange parkeringsmuligheter, som gjør en slik oppgave umulig.
Sak 24840 – 02.11.2022
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å påse at gyldig betaling foreligger for hele den tiden kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at det er bilfører som må bære risikoen dersom man ikke husker hvor kjøretøyet er hensatt.
Avslutningsvis kommenterte nemnda at dersom man er ukjent på stedet, gir dette bilfører en ekstra oppfordring til å velge rikelig med parkeringstid. Nemnda viste også til at lovgiver har tatt hensyn til bilfører ved å gi vedkommende fem minutter ekstra på å komme tilbake til kjøretøyet/forlenge parkeringen etter at parkeringstiden er utløpt, jf. parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd.
Må forholde seg til utløpstiden som står på billetten
Sak 270 – 23.03.2017
Nemnda la avgjørende vekt på utskrift av automatloggen og transaksjonskvitteringen, som viser at kjøpet av billetten ble foretatt den 11. januar 2017, dagen før kontrollsanksjon ble ilagt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er førers ansvar å kontrollere at billetten er korrekt når denne mottas.
Sak 13431 – 27.09.2019
Klager har anført at han hadde betalt 24 kroner og burde fått mer parkeringstid.
Nemnda uttalte at en normalt aktsom fører må forventes å forholde seg til utløpstiden som er registrert, og at dersom man trenger mer tid, og at man må forvisse seg om at registrert parkering stemmer overens med ønsket registrering.
Nemnda bemerket også at klager var klar over utløpstiden som fremgikk av billetten, og nemnda uttalte på generelt grunnlag at en fører i et slikt tilfelle klart ikke hadde opptrådt aktsomt når han likevel velger å forlate stedet og ikke returnere før etter at billetten var utløpt.
Tilbudsordning / Rabatterte billetter for Elixia-kunder
Sak 412 – 24.04.2017
Sekretariatets merknad: På den aktuelle parkeringsplassen fikk man for kr. 10 stå parkert i 3 timer, såfremt gyldig p-tillatelse fra Elixia var fremlagt sammen med billetten.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom ikke forutsetningene for rabattert parkering er til stede, som her ved å ha gyldig p-bevis fra Elixia, er det utløpstiden på billetten som gjelder.
Ettersom gyldig p-bevis fra Elixia for 2017 ikke forelå bak frontruten, var kjøretøyet kun parkert med en billett som utløp kl. 13:32.
Rabattert pris for enkelte grupper
Sak 12342 – 28.06.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man må forholde seg til utløpstiden på billetten, selv om man mislykkes å få en rabattert pris på parkeringen som man i utgangspunktet var kvalifisert for.
Nemnda fant at klager ikke hadde noen berettiget forventning om at billetten var gyldig lenger enn p-tiden som fremkom der. Nemnda påpekte at parkeringstiden fremkommer av displayet på automaten ved betaling, og at klager kunne ha kontaktet virksomheten på telefonnummeret som fremkommer av informasjonsskiltet ved automaten, for å få hjelp.
Hvor lang tid har man på seg til å betale?
Se også avgjørelser som gjelder rimelig frist.
Sak 23566 – Betale umiddelbart, rimelig tid – 20.06.2022
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører plikter å betale umiddelbart etter parkering, jf. parkeringsforskriften § 31 annet ledd. Samtidig skal bilfører gis en rimelig frist til å foreta nødvendig betaling/registrering, jf. parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd. Nemnda bemerket til dette at en kontrollsanksjon kan ilegges så fort overtredelsen har funnet sted, forutsatt at fører er gitt rimelig frist til å sette seg inn i skiltede vilkår og foreta påkrevet registrering.
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde fått rimelig tid til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta betaling idet klager hadde forlatt området før det ble betalt for parkeringen. Nemnda presiserte på generelt grunnlag at dette innebærer at fører umiddelbart må oppsøke skilter/automat på området og foreta betaling/registrering før området forlates. Nemnda bemerket at betalingen av parkeringsavgift eller registreringen ellers ikke er å anses som foretatt umiddelbart slik forskriften krever.
Sak 25645 – Umiddelbar betaling – 16.01.2023
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører umiddelbart etter parkering må oppsøke skilter/automat på området eller oppholde seg ved kjøretøyet og foreta betaling/registrering før området forlates. Dersom bilfører gjør andre ærender eller går fra området er parkeringsavgift eller registreringen ellers ikke å anses som foretatt umiddelbart slik parkeringsforskriften krever.
Sak 17910 – 19.11.2020
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda uttalte at det ikke er fastsatt noen konkret tidsfrist for hvor lang frist bilfører har for å få foretatt betalingen. Den tid som blir gitt til fører til å sette seg inn i parkeringsvilkårene er avhengig av avstanden til skiltingen og eventuelt automat, som oppgir vilkårene, og hvor vanskelig det er å sette seg inn i vilkårene.
Nemnda bemerket at man ved betaling for parkering må oppholde seg et sted mellom automaten og kjøretøyet frem til gyldig registrering foreligger. I motsatt tilfelle vil man løpe risikoen for å bli ilagt kontrollsanksjon. Nemnda bemerket at det av bildene fra området tydelig fremkommer en skiltet anvisning til automaten som man øyensynlig kan observere fra kjøretøyet, slik at en aktsom fører ville ha oppdaget den. I denne sammenheng presiserte nemnda at bilfører må gis anledning til å lete frem og undersøke hvor automaten befinner seg. I den aktuelle saken var imidlertid automat/automathenvisning godt synlig fra kjøretøyet. Etter nemndas syn vil klager ved å oppholde seg et annet sted enn mellom kjøretøyet og automaten, løpe risikoen for at det i mellomtiden også blir ilagt en kontrollsanksjon. Etter klagers forklaring benytte hun mobiltelefonen for å betale, og burde da oppholdt seg like ved kjøretøyet eller ved automaten hvor takstkoden fremgår inntil det forelå en gyldig registrering.
Generelt
Sak 1540 – 25.07.2017
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
Dette er gjentatt i en rekke nyere avgjørelser av nemnda, blant annet i sak 14600, sak 17025 og i sak 18370, samt i prinsippavgjørelse 2092 hvor nemnda uttalte at det er bilførers ansvar for at «gyldig betaling» foreligger på avgiftsplass.
Betaling på områder hvor man registrerer ankomst og avreise (innsjekk/utsjekk på automat)
Sak 14689 – 20.01.2020
Klager viste til formuleringen på automaten og at kortet var blitt trukket både ved ankomst og ved avreise. Nemnda viste til at det tydelig fremgår av automaten på stedet at man kan trekke bankkortet når man kommer tilbake slik at man kun betaler for den tiden man står parkert.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at en normalt aktsom fører burde forstå at det dermed er en forutsetning at det forut for dette foreligger en løpende gyldig registrering på tidspunktet man kommer tilbake for å foreta utsjekk. Nemnda fant å påpeke at hele hensikten med at man kan trekke kortet på nytt når man kommer tilbake, er for at man ikke skal måtte betale for mer parkeringstid enn den man benytter seg av. Nemnda fant dermed at klager kunne bebreides for overtredelsen.
Betaling med kort
Sak 15184 – 27.02.2020
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at mynt og sedler er tvungent betalingsmiddel i Norge, jf. sentralbankloven av 21.06.2019 nr. 31 § 3-5.
Nemnda presiserte at det ikke er en regel om at en plikter å ta imot bankkort, og fant at fører må betale med mynt eller annen betalingsløsning som nevnt i parkeringsforskriften § 32, dersom det ikke er mulig å betale med kort. I denne sammenheng bemerket også nemnda at dersom betalingsautomaten fortsatt tar imot mynt, vil den ikke anses som å være fullstendig ute av drift. Fører fritas altså ikke for betalingsplikten da det finnes andre muligheter for å betale.
Sak 2323 – 12.09.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke har krav på å parkere gratis dersom man ikke får betalt med kort, Easypark eller liknende betalingsmiddel. Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge, og en forbruker vil i noen tilfeller kunne kreve å betale med tvungent betalingsmiddel. Debet-/kredittkort, Easypark eller andre betalingsmidler er ikke tvungent betalingsmiddel. Nemnda viste derfor til at klager måtte betale med mynt dersom hennes kort ikke fungerte.
Gjentatt av nemnda i sak 5490, sak 8199 og i sak 8994.
Avbrutt betaling
Sak 14909 – 06.02.2020
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at en normalt aktsom fører burde forstå at man avbryter registreringen dersom man trykker på den røde knappen på automaten, slik at gyldig registrering ikke lenger foreligger. Som følge av dette har man ikke handlet i aktsom god tro med hensyn til registreringen.
Dette er også gjentatt av nemnda i sak 15024.
Sak 18037 – Manglende elektronisk registrering – 26.11.2020
Nemnda bemerket at klager i saken ble gitt anledning til å dokumentere at det ble foretatt kjøp som ble trukket av konto, uten at dette ble mottatt innen fristen. Nemnda påpekte generelt at dokumentasjon som viser reserverte beløp i nettbank, ikke er tilstrekkelig dokumentasjon på at det er foretatt en betaling. Dette da transaksjonen ved bokføring kan ha vært tilbakeført, for eksempel der man har avbrutt en betaling på automaten. Det følger videre av den fremlagte brukerveiledning for automaten, at bilfører gis anledning til å kontrollere kjennemerke ved betaling, og gis deretter et valg om å taste inn telefonnummer for å motta kvittering. Bilfører kan da enten taste nummer eller velge rød tast dersom dette ikke er ønskelig.
Sak 23751 – Problemer med kortbetaling – 18.05.2022
Klager har i saken vist til en feilmelding på kortterminalen, men at hun regnet med at dette var ok siden beløpet ble reservert på kontoen hennes. Det fremgår imidlertid av virksomhetens fremlagte transaksjonskvittering at klagers betalingsforsøk startet kl. 08:15:56, men at det ble avbrutt av rød knapp kl. 08:16:49, slik at beløpet ikke ble trukket fra klagers konto. Nemnda viste til at det av virksomhetens fremlagte transaksjonslogg for automaten fremgår at det er foretatt flere andre transaksjoner på automaten i det aktuelle tidsrommet. Nemnda fant det etter dette sannsynliggjort at automaten hadde vært i normal drift. Nemnda viste til virksomhetens fremlagte bruksanvisning for automattypen, og uttalte at klager ikke kan ha fått noen bekreftelse fra automaten eller terminalen på at betalingen var ok. Nemnda fant at klager følgelig heller ikke hadde noen berettiget forventning om at betalingsforsøket hadde lykkes.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det at en transaksjon er reservert på kort/konto, ikke kan tas til inntekt for at betalingen er gjennomført. Nemnda bemerket at man ikke kan legge til grunn at man har gyldig p-tid før man får en bekreftelse fra automaten på at kjøpet er fullført. Nemnda viste videre til at man kan kontakte virksomheten per telefon ved spørsmål om et betalingsforsøk har lykkes.
Kjøp avvist
Sak 15560 – 24.03.2020
Nemnda fant å bemerke på generelt grunnlag at når en beskjed om at kjøp er avvist eller avbrutt kommer opp på skjermen, er dette tilstrekkelig varsling om at ønsket registrering ikke ble foretatt og at en normalt aktsom fører bør forventes å få med seg en slik beskjed.
Sak 16136 – 25.05.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at når det fremgår «avvist», «annullert», «ikke gyldig som parkeringsbillett» eller lignende av en kvittering, bør en normalt aktsom fører forstå at gyldig betaling ikke er foretatt. Nemnda påpekte at en transaksjonskvittering ikke er det samme som en parkeringsbillett. Videre uttalte nemnda at en normalt aktsom fører, uavhengig av språkkunnskaper, bør være oppmerksom på at det av slike transaksjonskvitteringer ikke fremgår noen utløpstid, og bør gi fører en oppfordring om å kontrollere nærmere om betaling foreligger.
Mangler automat i umiddelbar nærhet
Sak 21611 – 01.12.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Det følger av parkeringsforskriften § 32 at det i «åpne anlegg» skal tilbys en betalingsautomat. Nemnda viste til at parkeringsvirksomheten i saken har dokumentert at det rundt kvartalet er oppsatt en betalingsautomat, i Toftes gate. Det var videre satt opp en automat i Falsens gate i sørøstlig retning. Det var ikke satt opp noen automat på den aktuelle strekningen i Valdresgata.
Nemnda fant at parkeringsforskriften § 32 ikke kan forstås slik at det i tettbygde strøk må være oppsatt en automat på hver enkelt strekning. I alle tilfeller vil ikke en manglende oppfyllelse av kravet til å tilby en automat automatisk føre til en tilsidesettelse av kontrollsanksjonen, men hvor dette fremgår av en helhetlig vurdering, hvor klagers alternativer for å få betalt parkering må vektlegges. Nemnda bemerket at virksomheten også tilbyr en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat, herunder betaling via mobilapplikasjon.
Nemnda bemerket for ordens skyld at en bilfører skal gis en rimelig frist for å betale for parkering, jf. parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd. Der betalingsautomaten er satt opp i lengre avstand fra parkeringsstedet skal bilfører gis tilstrekkelig tid til å foreta slik betaling som avhenger av avstanden. Dette forutsetter imidlertid at bilfører foretar tilstrekkelig undersøkelser for å finne frem til automaten. Dersom man på tidspunktet ikke finner automaten bør bilfører kontakte parkeringsvirksomheten for støtte.
Kan ikke forlate området før betaling eller registrering er gjennomført
Se her også sak 235 som gjelder veksling.
Sak 14813 – 12.02.2020
Klager har stilt spørsmål ved hva som kan regnes som parkeringsområdet og klager viste til at han gikk inn i butikken på stedet for å få hjelp.
Nemnda uttalte i den sammenheng på generelt grunnlag at fører ved registrering på automat må oppholde seg et sted mellom automaten og kjøretøyet frem til gyldig registrering foreligger. Nemnda viste til at dersom man skal tillate å eksempelvis gå inn i en butikk eller lignende i nærheten, vil dette vanskeliggjøre kontrollen for parkeringsbetjenten betydelig. Så lenge fører oppholder seg mellom automat og kjøretøyet frem til gyldig registrering foreligger, vil parkeringsbetjent og fører i en slik situasjon møte på hverandre.
Nemnda uttalte også på generelt grunnlag, i tidligere avgjørelse, sak 14929, at der fører forlater området for å få nærmere informasjon om betaling for parkering når denne informasjonen fremgår av skiltingen og automaten på stedet, er fører gitt rimelig frist til å betale og kan videre bebreides for overtredelsen.
Sak 5336 – 17.01.2018
Nemnda viste til hovedregelen i parkeringsforskriften § 31 andre ledd hvor det fremgår at betaling eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering, og at betaling må være foretatt før man forlater parkeringsplassen. Nemnda bemerket at det er bilførers ansvar å påse at gyldig betaling foreligger for hele den tiden kjøretøyet står parkert og at regelen naturlig nok medfører at betaling skal være foretatt før man forlater kjøretøyet på parkeringsplassen. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at dette må være en naturlig forståelsen av ordlyden «umiddelbart».
Gjentatt av nemnda i sak 17492, sak 17752 og i sak 18426.
Sak 43 – 22.02.2017
Nemnda bemerket at betaling/registrering etter § 31 skal skje umiddelbart etter parkering, og fant at betaling må være foretatt før man forlater parkeringsplassen.
Nemnda fant også avgjørelsen om betaling før man forlater parkeringsplassen av prinsipiell betydning, og at denne forståelsen av § 31 andre ledd kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Dette prinsippet er gjentatt av nemnda i en rekke saker, blant annet i avgjørelse, sak 18381, sak 18426 og i sak 17206.
Sak 420 – 02.05.2017
Nemnda fant at virksomheten hadde sannsynliggjort at klager må ha parkert og forlatt området før betalingen fant sted. Nemnda fant derfor at vilkåret om at det skal betales umiddelbart etter parkeringen, ikke var oppfylt ved oppstarten av ileggelsen.
Det hadde derfor ikke betydning for utfallet av saken at klager hadde betalt for parkeringen før selve kontrollsanksjonen var ferdig utstedt. Nemnda bemerket at når en bilfører forlater området før betalingen er registrert, må bilfører bære risikoen for eventuelle forsinkelser i registreringen eller at ileggelse foretas før betaling blir registrert. Dersom fører ikke forlater området, vil fører og eventuell kontrollør kunne oppdage hverandre.
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert og at dette blant annet innebærer at fører ikke kan forlate området før det er betalt for kjøretøyet.
Dette er gjentatt av nemnda i senere avgjørelser, sak 9176, 10219, og i sak 13283.
Sak 1545 – 24.07.2017
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde forlatt området før betalingen var registrert og viste til at kjøretøyet var observert i 5 minutter før kontrollsanksjonen ble ilagt. Nemnda viste til bildene fra ileggelsen der klager ikke kan sees å være i nærheten av bilen eller plassens automat. Videre pekte nemnda på at betalingen først ble foretatt etter 5 minutter og at det ikke ville ha betydning for saken at betalingen ble registrert i samme minutt som kontrollsanksjonen ble ilagt. Dette da betaling ikke hadde blitt utført «umiddelbart».
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører må påse at gyldig betaling foreligger umiddelbart etter parkering, og at bilfører må vente på kvittering/bekreftelse på at betalingen er registrert før området kan forlates.
Dette er gjentatt av nemnda i senere avgjørelser, blant annet i sak 17206, sak 17752 og i sak 17492.
I prinsippavgjørelse, sak 2959, uttale nemnda at bilfører må påse at gyldig betaling og registrering på SMS foreligger umiddelbart etter parkering før området kan forlates.
Sak 4623 – 22.01.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at regelen i parkeringsforskriften § 31 andre ledd, forutsetter at en bilfører som ønsker å benytte avgiftsplass har de nødvendige betalingsmidler for hånden. Det innebærer at man ikke kan forlate kjøretøyet eller området for å hente andre betalingskort. Hvor lang tid den enkelte fører bruker på å hente andre betalingsmidler vil variere sterkt, og det vil vanskeliggjøre både kontroll og bevissituasjonen dersom det kan medfører fritak for kontrollsanksjon.
Gjentatt av nemnda i blant annet sak 14845, sak 18370, og i sak 17889.
Sak 5208 – 23.02.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at når en bilfører velge å forlate en gatestrekning og så gå rundt gatehjørnet før betalingen er registrert, må bilfører bære risikoen for eventuelle forsinkelser i registreringen eller at ileggelse kunne foretas før betaling ble registrert.
Sak 10309 – 21.01.2019
Nemnda uttalte videre på prinsipielt grunnlag at det ikke er urimelig å ilegge en kontrollsanksjon i tilfeller der fører kommer tilbake til området for å foreta registrering/betaling, da dette vil være vanskelig for en parkeringsbetjent å kontrollere, selv om fører kommer tilbake i løpet av kort tid for å foreta registrering/betaling.
Kortest mulig stans på avgiftsplass
Sak 2099 – 31.08.2017
Nemnda viste til at det etter parkeringsforskriften § 31 andre ledd skal betales umiddelbart etter parkering. Nemnda uttalte prinsipielt at kortest mulig stans for av- eller pålessing ikke er å anse som parkering.
Nemnda fant at varene som ble levert ikke oppfylte kravet til størrelse, tyngde og mengde (sekr. merknad: for at stansen skulle kunne vurderes som kortest mulig), og viste til at disse kravene generelt vil være strengere ved kortest mulig stans for av- eller pålessing på avgiftsplass, da av- eller pålessing ikke forhindrer fører fra å betale avgift. På denne bakgrunn fant nemnda det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Nemnda har i en senere avgjørelse, sak 18108, ved parkering på en avgiftsregulert plass uttalt at begrepet «kortest mulig» medfører at det som skal lesses, er klargjort på forhånd. Nemnda fant at det ved parkering ved en butikk, selv om bilfører allerede er kjent med hvilken vare man ønsker, vil være usikkerhetsmomenter knyttet til hvor lang tid det tar før man varen og utført betaling. Det vil etter nemndas syn sjelden være tale om kortest mulig stans etter trafikkreglenes forståelse. Nemnda fant dermed at man ved parkering på en avgiftsplass, bør ta visse forhåndsregler, da handel i butikk også nødvendiggjør andre gjøremål utover det som faller inn under «lessing».
Sak 2500 – 31.10.2017
Nemnda fant at varen som ble levert (kebab) ikke oppfylte kravet til størrelse, tyngde og mengde for at stansen skulle kunne vurderes som kortest mulig, og viste til at disse kravene generelt vil være strengere ved kortest mulig stans for av- eller pålessing på avgiftsplass, da av- eller pålessing ikke forhindrer fører fra å betale avgift.
Kvittering
Sak 1571 – 26.07.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører på plasser hvor det er skiltet eller opplyst at kvittering skrives ut fra automaten, i etterkant av betaling må kontrollere at denne kvitteringen blir skrevet ut og at denne inneholder ønsket registrering. Nemnda bemerket at man på slike plasser har en oppfordring til videre kontroll, for eksempel en telefonsamtale til parkeringsvirksomheten, dersom kvittering ikke blir skrevet ut.
Må kontrollere billetten
Sak 105 – 11.04.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, herunder følger også et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid. Ved bruk av tjenester der det mottas kvittering, enten fysisk eller elektronisk, vil det være enkelt for bilfører å kontrollere at man har betalt for ønsket tid.
Nemnda bemerket generelt at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de vilkår som gjelder på stedet og at dette innebærer en aktiv undersøkelsesplikt.
Sak 348 – 25.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å kontrollere billetten og forholde seg til informasjonen som fremgår på denne.
Sak 1628 – 03.08.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, og at fører derfor har et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid.
Sak 3687 – 11.12.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det vil være utløpstiden på billetten/registreringen som er gjeldende og at selv om fører har betalt et beløp tilsvarende en dagsparkering vil det måtte være førers ansvar å påse at den ønskede parkeringstiden blir registrert. Dette for å unngå misforståelser ved kontroll.
Veksling
Sak 235 – 29.03.2017
Nemnda uttalte at det følger av ovennevnte bestemmelse [parkeringsforskriften § 31 andre ledd] at bilfører på steder hvor det er innført avgiftsparkering, plikter å betale parkeringsavgift/registrere parkeringen umiddelbart etter at kjøretøyet er stilt på plass. Regelen forutsetter således at en bilfører som ønsker å benytte avgiftsplass, har de nødvendige mynter for hånden når parkering finner sted. Man kan ikke forlate kjøretøyet for å veksle. Avstanden til nærmeste vekslingsmulighet og pågangen i butikk/kiosk vil variere sterkt. Det vil vanskeliggjøre kontroll og bevissituasjon dersom veksling medfører fritak for kontrollsanksjon.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. Sekretariatet kan i fremtidige saker legge til grunn at det på avgiftsplass ikke er tillatt å veksle før betaling foretas.
Plikt til å betale selv om fører eller andre sitter i kjøretøyet
Sak 8827 – 03.12.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriftens § 31 om at betaling/registrering skal skje umiddelbart etter parkering, også gjelder dersom fører eller andre oppholder seg i kjøretøyet.
Umiddelbarhetskravet gjelder også plassering av billetten i frontruten
Sak 10657 – 04.03.2019
Nemnda uttalte videre på generelt grunnlag at krav om umiddelbar betaling og/eller registrering etter parkeringsforskriften § 31 annet ledd må forstås slik at umiddelbarhetskravet også gjelder plassering av billetten i frontruten. Nemnda uttalte videre at dersom bilfører unnlater å legge billetten i frontruten umiddelbart etter betaling, vil ikke dette oppfylle kravet etter parkeringsforskriften § 31 annet ledd. Klager har selv forklart at han møtte på en bekjent på vei til bilen. Klager har forklart at han betalte for parkeringen kl. 11:31 og av tidsangivelsen på kontrollsanksjonen fremgår det at denne ble skrevet ut kl. 11:40, 9 minutter etter at billetten var løst på automaten. Nemnda kunne etter dette ikke se at klager hadde oppfylt kravet til å «umiddelbart» plassere billetten godt synlig bak frontruten. Etter nemndas syn må klager selv bære risikoen for at man kan bli ilagt kontrollsanksjon dersom man foretar seg annet i tidsrommet fra billetten er løst til denne plasseres i frontruten, i det dette er eneste anledning betjenten har til å kontrollere hvorvidt kjøretøyet står lovlig parkert. Det er bilførers ansvar å påse at vilkårene for parkering til enhver tid er oppfylt.
Betalingsdyktighet
Sak 14218 – 09.12.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at klagers manglende betalingsdyktighet ikke alene er grunnlag for opphevelse av kontrollsanksjon nå det er funnet at klager ikke har opptrådt i tråd med det man måtte kunne forvente av en normalt aktsom fører og kontrollsanksjonen for øvrig er rettmessig ilagt. Nemnda viste til at fører ved parkering aksepterer parkeringsvilkårene på stedet, og at det er tydelig informert om at en eventuell overtredelse kan medføre ileggelse av kontrollsanksjon.
Generelt om gratisbillett
Sak 4106 – 14.12.2017 – likestilles med billett som viser betalt avgift
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at billett som angir tidspunkt for når gratisparkering utløper likestilles med billett som viser betalt avgift. Nemnda kom derfor til at trekk av gratisbillett må skje umiddelbart etter parkering.
Sak 3162 – 15.11.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man for å få grunnlag til å stå hensatt på plass i strid med vilkårene for parkering ved automatfeil, må forsøke å kontakte virksomheten ved parkering for å varsle om feilen. Dette gjelder også på plass med gratisparkering.
Sak 4300 – 22.01.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det på plasser med tidsbegrenset gratisparkering hvor det er krav om billett, er et krav om at billetten plasseres godt synlig bak frontruten, tilsvarende synbarhetsvilkåret for parkering mot betalt billett. Vilkåret fremkommer i parkeringsforskriften § 24. Det er førers ansvar å påse at billetten ligger godt synlig hele den tiden motorvognen står oppstilt. Fører må kontrollere at billetten ligger godt synlig før kjøretøyet forlates.
Sak 5672 – 19.04.2018
Nemnda viste til at betaling eller registrering etter parkeringsforskriften § 31 andre ledd skal skje umiddelbart etter parkering, og at eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at samme forståelse må legges til grunn ved trekk av gratisbillett eller elektronisk registrering av gratisbillett.
Kan kun bruke en gratisbillett på en parkering
Sak 6660 – 18.06.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bruk av flere gratisbilletter for samme parkering ville vært mot hensikten med reguleringen. Ved trekk av ny gratisbillett for samme parkering må denne etter forholdene anses som en ikke gyldig billett. Det må i denne sammenhengen være uten betydning om slik trekk av ny gratisbillett skjer via automat eller mobilapplikasjon.
Sak 9543 – 12.12.2018
Nemnda uttalte at det i saken er tale om en sammenhengende parkering , og selv om klager har betalt for parkeringen mellom de to gratisperiodene, vil det her være snakk om en måte å unngå reguleringen om 1 time gratis kundeparkering på stedet.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at å tillate bruk av flere gratisbilletter i et slikt tilfelle ville være mot hensikten med reguleringen. Det fremgår tydelig av informasjonsskiltet på stedet at man kan parkere 1 time gratis som kunde mot trekk av billett, og at man for parkering utover dette må betale for parkeringen.
Sak 14566 – 16.12.2019 – må trekke ny billett ved ny parkering
Nemnda viste til klagers egen forklaring, og at han har benyttet seg av den første gratisbilletten også da han angivelig skal ha parkert på stedet for andre gang, og først trukket ny gratisbillett etter at den gamle utløp.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at slik bruk av gratisbilletter klart undergraver ordningen med tidsbegrenset gratisparkering, og at en normalt aktsom fører burde forstå at dersom man foretar ny parkering på et område, må ny billett trekkes umiddelbart i henhold til parkeringsforskriften § 31.
Sak 15646 – 25.03.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved å forlate parkeringsområdet med kjøretøyet for deretter å komme tilbake og parkere på området på nytt, i utgangspunktet har foretatt to selvstendige parkeringer. Videre viste nemnda at man ved to selvstendige parkeringer kan trekke én gratisbillett lovlig for hver parkering. Nemnd fant imidlertid at man ikke kan omgå reguleringen på stedet ved å kun kjøre ut og inn igjen til området.
Nemnda bemerket på prinsipielt grunnlag at det i det minste må kreves noen form for annen aktivitet mellom parkeringene utover det at fører kjører ut og inn igjen. Nemnda viste også til at det må forventes at en normalt aktsom fører forstår dette. Klager har etter egen forklaring forsøkt å omgå reguleringen for å få mer gratistid på stedet, og nemnd fant at klager kunne bebreides for dette. Klager skulle ha betalt for parkering på stedet om han hadde behov for å stå parkert lenger.
Selv om billetten er gratis må den allikevel trekkes
Sak 648 – 22.05.2017
Sekretariatet bemerker: Er området skiltet med underskilt 831 Parkeringsskive/gratisbillett, kan man også parkere mot fremlagt parkeringsskive.
Klager anførte at hun så at det ved innkjørselen til senteret var skiltet at kunder har gratis parkering i 3 timer. Klager viste blant annet til at hun handlet på Rema 1000 kl. 19:57, og at første kjøp var hos Din Sko butikk kl. 18:25. Klager viste til at hun ikke hadde misbrukt parkeringsplassen siden hun stod der mindre enn de 3 timene som ikke skulle betales. Klager anførte å ikke ha sett noen parkeringsautomat, og at det på skiltet ved inngangen ikke var noe info om hva som var prisen på en kontrollsanksjon var hvis man bryter reglene.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag, at kravet om billett er et selvstendig vilkår i avtalen, jfr. parkeringsforskriften § 24 tredje ledd, hvor billettplikten fremkommer. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at formålsbetraktninger ikke kan føre fram i en slik sammenheng, siden det tydelig fremkommer av de skiltede vilkårene på området at billett må trekkes for at gratis parkering skal være tillatt. Dette er et vilkår som ikke kan oppfylles på annen måte enn å løse billett*. Nemnda fant derfor at klagers fremlagte kvitteringer som skulle vise faktisk benyttet p-tid, ikke ga grunnlag for å kunne gi medhold.
* Sekretariatets kursivering
Ikke synlig gratisbillett, blåst ned
Sak 8930 – 12.11.2018
Det fremgår av parkeringsforskriften § 24 tredje ledd at der det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkering utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten. Nemnda påpekte i den anledning at all viktig informasjon på billetten må være synlig og kontrollerbar. Det inkluderer blant annet området billetten er gyldig på, perioden billetten er gyldig og eventuelle kontrollnummer.
Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige billetten ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at billetten er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute. Det er ikke unormalt at billetten kan flytte på seg når man slår igjen dørene eller at vinden får tak i billetten på grunn av at et vindu står åpent. Bilfører plikter derfor å påse at billetten ligger synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet. Det forhold at en virksomhet ikke gir frafall i de tilfeller der vilkåret er brutt, selv om man senere kan fremlegge gyldig billett, kan ikke sies å være urimelig. Det fremgår av skiltingen på stedet at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten, og der billetten er snudd vil vilkåret således være brutt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I liknende saker, hvor gratisbilletten er snudd, har blåst ned eller lignende, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Fritak for dokumentasjonsplikt ved tidsbegrenset gratisparkering for HC
Se sak 11080 under “HC”.
Kontrollsanksjonens størrelse ved utløp av gratistid
Sak 1194 – 15.06.2017 *
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at overtredelse av maksimal parkeringstid og parkering ut over parkeringsbillettens utløp medfører en kontrollsanksjon på kr..600,-, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd. Nemnda bemerket at kontrollsanksjonens størrelse er kr. 300,- ved brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset parkering, jf. parkeringsforskriften § 36 andre ledd bokstav a.
Satsen avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet
Sak 1388 – 13.07.2017 *
Nemnda fant at klager i denne saken i utgangspunktet hadde rett til gratis parkering. Klager sto på en plass skiltet «kundeparkering», og «2 timer gratis parkering mot gyldig billett i senterets åpningstid». Klager hadde anført å ha besøkt butikken, og dette var ikke bestridt av selskapet.
Nemnda fant videre at motorvognen på det tidspunktet kontrollsanksjonen ble ilagt, kunne stå hensatt på det vilkår at det ble trukket gratisbillett. Det var ikke krav til betaling da kontrollsanksjonen ble ilagt. Overtredelsen var derfor et brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset gratisparkering, og sanksjonsstørrelsen skulle ha vært kr. 300,-, jf forskriften § 36 annet ledd bokstav a. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på kr. 600,- rettmessig kunne blitt ilagt dersom kjøretøyet sto hensatt på plassen ut over de to gratistimene.
Nemnda fant at avgjørelsen var av prinsipiell betydning, og uttalte på generelt grunnlag at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet.
Sak 15562 – 23.03.2020*
Kontrollsanksjonen er ilagt etter hovedsatsen på 600 kroner.
Nemnda fant imidlertid at klager i denne saken i utgangspunktet hadde rett til gratis parkering, og at kjøretøyet ved ileggelsestidspunktet kunne stå hensatt uten å betale avgift på det vilkår at det ble trukket gratisbillett. Nemnda viste til at klagers parkeringsur viste kl. 13:15, mens ileggelsen fant sted kl. 13:29, og at kjøretøyet derfor ikke har stått utover gratistiden og at det dermed heller ikke var krav til betaling da kontrollsanksjon ble ilagt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der det på parkeringsområdet er skiltet med gratisparkering mot trekk av billett eller parkeringsskive, og kjøretøyet ikke har stått parkert over angitt tid for gratisparkering, vil korrekt sats for kontrollsanksjonen være 300 kroner etter parkeringsforskriften § 36 annet ledd bokstav a. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på 600 kroner rettmessig kunne blitt ilagt dersom kjøretøyet sto hensatt på plassen ut over den tillatte gratistiden, og viste til at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet.
Sak 1246 – 31.07.2017*
Nemnda uttalte prinsipielt at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er sannsynliggjort brutt ved kontrolltidspunktet. Nemnda fant i dette tilfellet det ikke sannsynliggjort at klagers motorvogn ved kontroll hadde stått på området ut over de tre første gratistimene. Sanksjonsstørrelsen skulle derfor ha vært kr. 300,-, da overtredelsen var brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset gratisparkering. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på kr. 600,- rettmessig kunne blitt ilagt dersom motorvognen sto hensatt på plassen ut over gratistiden uten gyldig billett.
*OBS! Sak 1194, 1388, 15562, og 1246 er ilagt før 01.01.2022, da satsene i parkeringsforskriftens § 36 første og andre ledd ble endret til kr. 330,- og 660,-.
P-tillatelse
All relevant informasjon på P-tillatelsen må være godt synlig
Sak 418 – 19.04.2017
Klager anførte at p-tillatelsen var plassert i frontruten, og at all nødvendig informasjonen for å identifisere parkeringstillatelsen var godt synlig.
Parkeringsvirksomheten anførte i hovedsak at man ved parkering på reservert plass må plassere p-tillatelsen godt synlig for kontroll, og at den aktuelle p-tillatelsen var tildekket av en billett, noe som hindret betjenten fra å kontrollere hvor tillatelsen var gyldig.
Nemnda fant at klagers kjøretøy sto hensatt i strid med vilkårene for området, da p-tillatelsen som lå i frontruten ikke var godt nok synlig og kontrollerbar. Nemnda la i denne sammenheng vekt på at tillatelsens gyldighetsperiode og området kortet var gyldig på var skjult bak en billett.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at all relevant informasjon på parkeringstillatelsen må fremgå for at denne skal anses godt synlig, og bemerket at relevant informasjon inkluderer blant annet kortets gyldighetsperiode, området og plassen kortet er gyldig på og eventuelle kontrollnummer.
Dette prinsippet er gjentatt i en rekke nemndasavgjørelser, vi viser blant annet til sak 15440, sak 15823, og sak 17243.
Konkrete tilfeller hvor p-tillatelsen ikke ble ansett som tilstrekkelig synlig:
Falt på gulvet
Sak 4321 – 10.01.2018
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager har parkert i strid med vilkårene på stedet, idet parkeringstillatelsen hadde krøllet seg og falt på gulvet, slik at den i sin helhet var umulig å kontrollere for betjenten.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er fører som må være ansvarlig for at parkeringstillatelsen er lagt eller festet på en slik måte at den til enhver tid er fullt leselig for kontroll.
Mellom kjøretøyets forseter, på midtkonsoll
Sak 3202 – 15.11.2017
Sekretariatet bemerker: Det vil ikke være tilstrekkelig at tillatelsen oppholder seg bak frontruten plassert på midtkonsollen.
Nemnda uttalte prinsipielt at kravet til at parkeringstillatelsen skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der parkeringstillatelsen ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten. Dette innebærer at tillatelsen må være fullt lesbar gjennom frontruten og vil innebære at tillatelsen må plasseres på dashbordet eller festes i frontruten med festeanordning slik at kontrolløren lett kan kontrollere tillatelsen.
Under vindusviskeren
Sak 11643 – 28.05.2019 – p-tillatelse under vindusviskeren
I det foreliggende tilfelle har klager plassert p-tillatelsen på utsiden av kjøretøyet, under vindusviskeren. Nemnda bemerket at det ved en plassering av p-beviset på utsiden av frontruten løper en risiko for at beviset dekkes av snø, sludd eller lignende slik at den blir vanskelig å oppdage ved kontroll. Nemnda uttalte prinsipielt at dette er et forhold som bilfører må bære risikoen for.
Sidevindu
Sak 265 – 19.04.2017
Nemnda fant at det fremgikk av selskapets fremlagte dokumentasjon at parkering på stedet enten forutsetter gyldig billett eller gyldig p-tillatelse, plassert godt synlig bak frontruten for kontroll.
Nemnda uttalte prinsipielt at der det av områdets regulering klart fremgår hvor billett eller parkeringstillatelse skal plasseres i kjøretøyet, må bilfører forholde seg til dette om det er ønskelig å benytte plassen. Det anses ikke tilstrekkelig at bilfører anførte at tillatelsen var plassert synlig i sidevinduet, idet denne plasseringen var et brudd på vilkårene.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at bilfører plikter å legge frem parkeringstillatelse/bevis eller lignende på en slik måte at det er enkelt for eventuelt håndhevingspersonell å kontrollere gyldigheten av dette.
Sak 12081 – 25.06.2019
Klager har anført at tillatelsen ble plassert slik at den var godt synlig fra sidevinduet. Nemnda viste til at kravet om at gyldig billett eller parkeringstillatelse plasseres synlig i kjøretøyets frontrute er et selvstendig vilkår. Dersom fører selv velger å plassere billetten eller tillatelsen på en slik måte at den ikke er godt synlig fra kjøretøyets frontrute, uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at fører da selv må bære risikoen for at kontrollør ikke ser den ved kontroll.
Skyggefelt, fordypning, skjerm eller lignende
Sak 2259 – 09.08.2017
Videre uttalte nemnda prinsipielt at kravet til at parkeringstillatelsen skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der parkeringstillatelsen eksempelvis har sklidd ned bak skyggefeltet på frontruten, eller der det er lagt i en fordypning, bak en skjerm eller lignende, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Sak 7381 – 06.08.2018
Nemnda uttalte videre, på generelt grunnlag, at kravet til at oblat eller p-tillatelse skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der den eksempelvis er lagt eller festet bak skyggefelt, solskjerm eller lignende, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Fremlagt i ettertid
Sak 63 – 20.03.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det i saker hvor godt synlig p-tillatelse er et vilkår for parkering, og parkeringstillatelsen ikke er godt synlig ved kontroll, er det ikke grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av parkeringstillatelsen i ettertid.
Sak 22 – 22.02.2017
Nemnda fant at det fremgikk av selskapets fremlagte informasjonsskilt at gyldig p-tillatelse må plasseres godt synlig bak frontruten for kontroll. Nemnda fant at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt i strid med den skiltede reguleringen, da kjøretøyet ved kontroll ikke hadde gyldig p-tillatelse godt synlig bak frontruten. Nemnda fant derfor at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd. Tidligere standardvilkår om frafall for første gangs ileggelse, opphørte fra 01.01.2017.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig p-tillatelse i ettertid, i saker hvor det er skiltet parkering mot p-tillatelse, og tillatelsen ikke lå godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Påminnelse på SMS, e-post eller liknende
Sak 708 – 22.05.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke har noen betydning hvorvidt en virksomhet sender ut varsel om utløp eller påminnelse om fornyelse av bevis/oblat/tillatelse og lignende, all den tid det er bilførers ansvar å påse at man innehar slik gyldig bevis som reguleringen på stedet krever ved parkering. Slike former for varsler er etter nemndas syn kun ment som en service og har ingen betydning for sakens utfall.
Registreringsnummeret på p-tillatelsen må stemme / feil reg.nr på tillatelse
Sak 1851 – 14.08.2017
Nemnda viste til at det av skiltingen fremgikk at parkering kun var tillatt for motorvogn med gyldig tillatelse. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en p-tillatelse påført et annet registreringsnummer ikke kan sies å være gyldig.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I liknende saker, hvor bilfører parkerer med et kjøretøy med annet registreringsnummer enn det som er påført p-tillatelsen, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Rekvisisjon for utstedelse av parkeringsbevis er ikke et parkeringsbevis
Sak 286 – 19.04.2017
Nemnda uttalte at det fremgikk av arket bak frontruten at selve p-beviset utstedes i resepsjonen, og at det koster kr. 50,-. Det fremkommer også at man utenfor resepsjonens åpningstider må ringe telefonnummer 2383 og ha eksakt kontantbeløp tilgjengelig for betaling.
Nemnda fant prinsipielt at en rekvisisjon for utstedelse av parkeringsbevis ikke kunne anses som et p-bevis.
Særskilt tillatelse
Sak 2552 – 11.10.2017
Nemnda fant av den fremlagte dokumentasjonen i saken det sannsynliggjort at klagers motorvogn ved kontroll sto hensatt på en parkeringsrekke skiltet med skilt 552 – parkering, med underskilt 808 – «Bare med særskilt tillatelse». Nemnda uttalte prinsipielt at skilt med piler på en parkeringsrekke gjelder frem til nytt parkeringsregulerende skilt, eller til parkeringsrekken slutter. Nemnda uttalte videre prinsipielt at teksten «Bare med særskilt tillatelse» tilsier at det kreves en spesiell tillatelse for å parkere. Nemnda fant at denne teksten ikke kan forstås slik at en har «særskilt tillatelse» for å parkere hvis man er gjest på senteret.
Sak 5127 – 21.02.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er nødvendig å skilte hver enkelt oppstillingsplass for forflytningshemmede, men at skilting med pil mot oppstillingsplassene dette gjelder for er tilstrekkelig.
Kommunal p-tillatelse
Sak 2017 – 29.08.2017
Nemnda uttalte at reglene for parkering på reserverte kommunale vilkårsparkeringsplasser fremgår i parkeringsforskriften kapittel 6. Nemnda uttalte prinsipielt at kommunale p-tillatelser etter parkeringsforskriften § 30 fjerde ledd må plasseres godt synlig bak frontruten.
Oblatens synbarhet
Sak 33 – 22.02.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig p-tillatelse/oblat i ettertid i saker hvor tillatelsen ikke lå bak frontruten, godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Sak 1962 – 16.08.2017
Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at man oppgir korrekt informasjon ved registrering av oblat. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at brukeren må kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda påpekte at klager ved registrering mottok en kvittering på SMS hvor det var mulig å kontrollere at det var registrert riktig oblatnummer etter at registreringen er foretatt.
Nemnda uttalte generelt det ikke er grunnlag for å gi medhold i saker hvor gyldig oblat ikke foreligger på kontrolltidspunktet, der dette er påkrevet.
P-tillatelsen må legges godt synlig bak frontruten, det er ikke nok å ha en p-tillatelse
Sak 718 – 01.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der det av områdets regulering klart fremgår at det kreves gyldig tillatelse/bevis/oblat eller lignende for å stå hensatt på området, må bilfører forholde seg til dette om det er ønskelig å benytte plassen. I motsatt fall må bilfører finne annen lovlig parkering.
Sak 1641 – 03.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar slik gyldig bevis som reguleringen på stedet krever ved parkering, og bemerket at man i tilfeller der man har betalt for parkeringsbevis, men ikke mottatt dette, må ta kontakt med virksomheten før man parkerer.
Sak 1791 – 26.07.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en forhåndsbetaler leie for parkeringen ikke gjør at det er urimelig å ilegge eller opprettholde en kontrollsanksjon som er ilagt for at gyldig p-tillatelse ikke lå godt synlig bak frontruten.
Sak 1928 – 16.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en i utgangspunktet har tillatelse til å parkere på et område, ikke gjør at det er urimelig å ilegge eller opprettholde en kontrollsanksjon dersom en parkeringsbestemmelse er brutt.
«Reservert» betyr «forbeholdt»
Sak 2109 – 09.08.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at ordet «reservert» etter en alminnelig språklig forståelse tilsier at plassen er reservert en konkret gruppe, og at plassen således ikke er tilgjengelig for allmenheten ved å betale på p-automaten.
Sak 14870 – 20.01.2020
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at når et område er regulert parkering mot parkeringstillatelse, -bevis eller oblat bør en normalt aktsom fører forstå at dette medfører at man ikke kan parkere lovlig på stedet mot betaling av avgift til automat eller i applikasjon.
Innehar ikke p-tillatelsen ved parkering
Sak 8105 – 29.08.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom det ikke er mulig for bilfører å fremskaffe p-tillatelse, p-oblat eller lignende, vil ikke dette automatisk føre til frafall av kontrollsanksjon. I slike tilfeller kan bilfører eventuelt kontakte virksomheten, eller finne en annen lovlig parkering.
Sak 11675 – 21.05.2019
Sekretariatet bemerker: I slike tilfeller som omtalt under, burde fører kontakte virksomheten eller finne annen lovlig parkering, hvilket er lagt til grunn av nemnda i flere lignende avgjørelser.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en fører som bruker en reservert p-plass på fast basis, ikke har krav på rimelig tid til å hente p-tillatelsen ved parkering. Nemnda viste til at faste brukere av en p-plass kan ta sine forhåndsregler, og at de bør sørge for å ha med seg tillatelsen når de har et parkeringsbehov på plassen.
Har i utgangspunktet «rett til å parkere»
Sak 15308 – 25.02.2020
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at dette alene ikke er tilstrekkelig grunn til å oppheve en kontrollsanksjon hvor en parkeringsbestemmelse er brutt, all den til rett til parkering på et sted ikke utløser en rett til å stå parkert i strid med skiltede vilkår.
«Stengt hentested» for p-tillatelse
Sak 14951 – 17.02.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det faktum at et sted for henting av parkeringstillatelse er stengt, ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering på stedet. Nemnda viste til at bilfører skal forholde seg objektivt til skiltingen, og at det ikke er åpnet for at bilfører selv kan foreta en konkret vurdering av hvorvidt skiltingen skal følges i det enkelte tilfelle eller ikke. I slike tilfeller bør bilfører kontakte virksomheten for å undersøke hvorvidt man kan parkere lovlig på stedet, eller finne en alternativ parkeringsplass
Håndskrevet lapp
Sak 12587 – 30.07.2019
Nemnda fant at skiltingen på området klart viste at man må ha gyldig P-tillatelse/avtale for å kunne parkere på plassen, og at parkeringsvilkårene under pkt.2 viser at kjøretøyet må være elektronisk registrert, eller at gyldig p-tillatelse må ligge plassert godt synlig bak frontruten for kontroll.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en håndskrevet lapp ikke vil anses gyldig på et område med krav om gyldig p-tillatelse eller gyldig elektronisk p-avtale, i det en konsekvens av å godta slike lapper vil kunne føre til at systemet med bruk av tillatelser undergraves.
Sak 23481 – 13.09.2022 – Egenprodusert lapp er ikke p-bevis
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en egenprodusert lapp ikke vil anses som gyldig på et område med krav om gyldig p-tillatelse eller gyldig elektronisk p-avtale, idet en konsekvens av å godta slike lapper vil kunne føre til at systemet med bruk av tillatelser undergraves.
Parkering før man mottar p-tillatelsen
Sak 27023 – 29.08.2023
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at på områder som
stiller krav til gyldig synlig og permanent (fast) parkeringstillatelse, kan
fører ikke parkere på området før vilkårene er oppfylt. Dette innebærer at
parkeringstillatelsen enten må ligge plassert fysisk i frontruten av kjøretøyet
eller være elektronisk registrert på parkeringstidspunktet før man forlater
området.
Sak 2073 – 20.09.2017
Sekretariatet bemerker: Saken gjelder et tilfelle der fører enda ikke hadde mottatt p-bevis i posten
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man ikke kan parkere på et område med krav om p-tillatelse før man har faktisk har p-tillatelsen.
Vilkår om elektronisk registrering må skiltes
Sekretariatet bemerker: parkeringsvilkår skal skiltes, men ved vurderingen av hvorvidt bilfører har parkert i strid med vilkårene på et område, vil både de avtalte og de skiltede vilkår kunne være av relevans. Se her saker som gjelder «Privat skilting» under kategorien skilting. Dersom bilfører ikke har et avtaleforhold med parkeringsvirksomheten vil de skiltede vilkår være avgjørende.
Sak 1520 – 25.07.2017
Det fremgår av oppsatt skilting at området er reservert mot gyldig parkeringstillatelse godt synlig i kjøretøyets frontvindu. På skiltet er det med undertekst påskrevet at kunder til EVO kan parkere på anviste/merkede plasser i gitte tidsrom. Nemnda bemerket at det ikke fremkommer av skiltene på stedet at parkering på de reserverte plassene for kunder til EVO krever elektronisk registrering eller parkeringstillatelse i frontruten. Dette vilkåret må i så tilfelle skiltes/informeres om spesifikt på området.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkering kun skal tillates med elektronisk registrering, må dette fremgå av skilt eller lignende.
Vilkår om p-tillatelse må skiltes
Sak 1631 – 26.07.2017
Området var regulert som reservert parkering. Området var derfor ikke regulert i forskriften, jf § 3 (2). Det er således skiltingen på stedet som fastsetter hvilke vilkår som gjelder for parkering.
På dette området er det ikke skiltet som vilkår for parkering at tillatelsen må ligge godt synlig bak frontruten. Av skiltet på området fremkommer det at vilkåret er «med gyldig tillatelse». På selve tillatelsen står det heller ikke opplyst om at tillatelsen må ligge godt synlig bak frontruten.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende. Såfremt skiltingen ikke opplyser om at gyldig tillatelse må ligge godt synlig bak frontruten, er det nok at man har gyldig tillatelse.
Sak 1231 – 22.06.2017
Det fremgår av oppsatt skilting at området er reservert, og at det gjelder alle nummererte P-plasser og områder. Det er ikke skiltet vilkår om at man må inneha gyldig leieavtale for å kunne parkere på plassen. Kontrollsanksjonen er ilagt på bakgrunn av «Gyldig p-tillatelse ikke synlig i frontruten/ingen gyldig elektronisk p-avtale registrert».
Etter en naturlig tolkning av hensynet bak vilkåret for parkering fant nemnda at elektronisk registrert avtale, eller en fysisk parkeringstillatelse, naturligvis bør ligge synlig fremme for kontroll for at man skal ha mulighet til å etterse at vedkommende fyller vilkårene for å stå på stedet. Nemnda bemerket likevel at det ikke fremkommer av skiltene på stedet at det et krav om tillatelse eller gyldig leieavtale for parkering på stedet.
Nemnda uttalte at dersom virksomheten ønsker at dette skal være et vilkår, må det skiltes/informeres spesifikt om vilkåret på området. Det forhold at klager ikke hadde fremlagt parkeringstillatelse eller elektronisk registrert p-avtale, kan derfor ikke sies å være et brudd på den fremlagte skiltingen på stedet.
Nemnda bemerket, på generelt grunnlag, at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Nemnda fant etter dette at bilfører ikke hadde handlet i strid med den skiltede reguleringen av området.
Virksomheten har dokumentert at kjøretøyet ikke hadde gyldig parkeringstillatelse
Sak 24873 – 21.11.2022
Det er bestridt om kjøretøyet hadde en gyldig parkeringsavtale på kontrolltidspunktet. Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at der virksomheten har dokumentert at kjøretøyet ikke var registrert i avtalen på kontrolltidspunktet, er det sannsynlighetsovervekt for at dette skyldtes en brukerfeil. Nemnda uttalte i denne forbindelse at bilfører må påse at kjøretøyet registreres og fullføres, slik at en gyldig avtale foreligger for kjøretøyet, såfremt klager har en kontrollmulighet i appen, slik tilfellet var i denne saken. Nemnda viste til at bilfører er ansvarlig for å sjekke at riktige opplysninger er tastet inn i avtalen, samt kontrollere at avtalen fullføres/bekreftes.
Et p-bevis er kun gyldig der det er gyldig
Sak 4171 – 10.01.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en p-tillatelse fra et område ikke uten videre er gyldig på et annet område. Nemnda viste til at fører ikke kunne anta at hun kunne parkere med p-tillatelse fra en annen avdeling fordi hun tidligere skal ha fått muntlig tillatelse til det. Nemnda påpekte at dersom man mener å ha fått tillatelse til å parkere i strid med reglene i parkeringsforskriften, bør en få en skriftlig bekreftelse på dette. Nemnda viste også til at gyldighetsområdet skal fremgå av kontrakten partene har for leie av p-plass.
Sak 16715 – 20.07.2020
Nemnda uttalte generelt at når man får en elektronisk parkeringstillatelse som gjelder for et bestemt parkeringsområde, bør en aktsom fører forstå at parkeringsbeviset ikke er gyldig andre steder, selv om man befinner seg på samme adresse. (…) Da skiltet videre angir at man må ha elektronisk registrert kjennemerke eller P-bevis, fant nemnda at en aktsom fører burde forstått at det var egne tillatelser for disse plassene.
Sak 12902 – 26.08.2019
Nemnda viste til parkeringsbeviset klager har lagt ved, og at det sto på denne at den gjaldt sone gul, rød, inne i kjeller.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at når man får utstedt et parkeringsbevis til å gjelde på en konkret adresse og for eksempel i et parkeringshus eller kjeller, bør en normalt aktsom fører forstå at parkeringsbeviset ikke er gyldig andre steder, selv om man befinner seg på samme adresse.
Anskaffet p-tillatelse etter ileggelsen
Sak 106 – 27.03.2017
Nemnda fant det dokumentert at kjøretøyet ved kontroll ikke hadde gyldig fremlagt parkeringstillatelse for området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringstillatelse anskaffet etter ileggelsen ikke kvalifiserer til frafall.
Definisjoner / En billett er ikke et p-bevis / Kan ikke kjøpe billett til reservert plass
Sak 899 – 21.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at ordet «reservert» utfra en alminnelig språklig forståelse tilsier at plassen er reservert en konkret gruppe, og at plassen således ikke er tilgjengelig for allmenheten ved å betale på p-automaten.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde parkert på reservert plass uten gyldig parkeringstillatelse, og at kontrollsanksjonen var å anse som rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36, første ledd.
En billett er ikke en p-tillatelse
Sak 1747 – 07.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at et parkeringsbevis eller en parkeringstillatelse ikke er det samme som en parkeringsbillett. Nemnda bemerket at en naturlig språklig forståelse av «Reservert parkering mot gyldig p-bevis» ikke kan medføre at billett fra automat eller en betaling til Easypark vil være et gyldig p-bevis.
Mottatt tillatelsen fra andre
Sak 3133 – 15.11.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers eget ansvar å påse at den p-tillatelsen som legges i frontruten er gyldig for parkering. Dette inkluderer både kontroll av datoen på p-tillatelsen og hvilket område p-tillatelsen er gyldig for. Prinsippet endres ikke av at p-tillatelsen er mottatt fra noen andre.
Utfylling av p-tillatelse
Sak 13993 – 22.10.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det måtte være åpenbart for en normalt aktsom fører at en parkeringstillatelse som er endret på klart ikke er å anse som gyldig. Dersom klager ikke forstår hvordan parkeringstillatelsen skal fylles ut burde han kontakte virksomheten. Nemnda bemerket videre at det er angitt «Gjelder fra dato (…) til dato (…)» på tillatelsen, slik at en normalt aktsom fører burde forstå hvordan parkeringstillatelsen skal fylles ut på korrekt måte. Nemnda viste til at det på parkeringstillatelsen klager har fylt ut tydelig fremgår at det er foretatt endring av dato.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at enhver resirkulering av parkeringstillatelse klart må anses som ugyldig såfremt ikke annet fremgår av parkeringsvilkårene på stedet. Dersom en skulle tillate slik bruk av parkeringstillatelser vil det medføre at systemet med bruk av parkeringstillatelser, og hensynet bak en slik praksis, kan undergraves. Nemnda viste også til at det forhold at man er gjest på stedet og i utgangspunktet har rett til å parkere på stedet, ikke gjør det urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon når fører har brutt parkeringsvilkårene på stedet.
Sak 14867 – 04.02.2020
Nemnda viste innledningsvis til at det fremgikk av klagers forklaring at hun startet utfyllingen med klokkeslettet der datoen skal stå, før hun endret til dato og deretter klokkeslett. Nemnda påpekte at p-tillatelsen dermed var endret, og at det står på p-tillatelsen med uthevet skrift: «Det er ikke tillat å rette allerede påført tekst!». Nemnda viste i denne sammenheng til at det så ut til at flere av tallene på datoen og klokkeslettet så ut til å være endret.
Nemnda viste til at en konsekvens av å godta slike endringer og evt. gjenbruk av tillatelse, vil være at systemet med bruk av parkeringstillatelser samt hensynet bak en slik praksis, kan undergraves. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er tillatt å endre allerede påført tekst på en p-tillatelse.
Det samme prinsippet er gjentatt i prinsippavgjørelse, sak 14881, der nemnda uttalte generelt at «en parkeringstillatelse ikke er å anse som gyldig dersom allerede påført tekst eller dato er endret. Nemnda fant at klager hadde vært uaktsom ved å ha endret på parkeringstillatelsen/kortet, og at kjøretøyet sto i strid med skiltede parkeringsvilkår».
Sak 14955 – 13.02.2020 – må fylle inn korrekt dato
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringstillatelse, -bevis eller lignende åpenbart må være påført korrekt dato for å være gyldig. Nemnda viste videre til at det er fører som bærer risikoen for at korrekt dato er fylt ut, og videre for at ileggelse kan finne sted om feil dato er påskrevet. Nemnda bemerket også at det er førers ansvar å påse at kjøretøyet står parkert i henhold til skiltede vilkår, og at det tydelig fremgår av gjestekortet at det kun er «gyldig når det er korrekt utfylt».
Nemnda presiserte i prinsippavgjørelse, sak 15604, at en p-tillatelse med påført gyldighetsdato lengre enn tillatt dato også måtte anses som ugyldig.
Sak 9266 – 16.11.2018
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringstillatelsen at den kun er gyldig i ferdig utfylt original. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en parkeringstillatelse ikke er gyldig dersom den bare er delvis utfylt. Bilens registreringsnummer var ikke utfylt.
Nemnda viste til at fører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er parkert i samsvar med reguleringen på stedet, og at klager har parkert i strid med denne reguleringen ved å parkere uten gyldig parkeringstillatelse.
Betaling i applikasjon er ikke p-tillatelse
Sak 9715 – 10.12.2018
Det fremgår av dokumentasjonen i saken at plassen klager sto parkert er skiltet med reservert for kunder og ansatte mot gyldig elektronisk p-tillatelse. Nemnda uttalte at ordet «reservert» ut fra en alminnelig språklig forståelse tilsier at plassen er reservert en konkret gruppe, og at plassen således ikke er tilgjengelig for allmennheten ved å betale på automaten eller elektronisk i applikasjon. Nemnda påpekte at en naturlig språklig forståelse av «Reservert parkering mot gyldig elektronisk p-tillatelse» ikke kan medføre at billett fra automat eller betaling i applikasjon vil være en gyldig tillatelse. Nemnda fant at skiltingen var tydelig, slik at en aktsom fører burde forstått at hun ikke kunne parkere på plassen uten gyldig elektronisk parkeringstillatelse.
Det er ubestridt av partene i saken at klager ikke hadde en slik elektronisk tillatelse på ileggelsestidspunktet, og nemnda kom etter dette frem til at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I liknende saker, hvor klager har parkert på plass reservert for motorvogn med elektronisk parkeringstillatelse og betalt for parkeringen på automat eller i applikasjon, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Kopi av p-tillatelse
Sak 878 – 14.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der det klart fremkommer at det er foretatt en kopiering av en gyldig parkeringstillatelse og kopien legges i kjøretøyet som parkeringsbevis, må denne anses ugyldig så fremt ikke annet er bestemt av vilkår på stedet. En konsekvens av å godta slike kopier av tillatelse, vil være at systemet med bruk av parkeringstillatelser kan undergraves.
Sak 609 – 21.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kopiert parkeringstillatelse ikke er gyldig, og fant det sannsynliggjort at parkeringen var et brudd på parkeringsforskriften § 31 andre ledd.
Overskriving på p-tillatelse
Sak 217 – 23.03.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det klart fremkommer at det er foretatt endringer, overstrykninger eller annen form for resirkulering av parkeringstillatelse, må denne anses ugyldig så fremt ikke annet er bestemt av vilkår på stedet.
Utløpt p-tillatelse under parkeringstiden
Sak 15596 – 23.03.2020
Nemnda viste til klagers forklaring i saken og at klager ikke enda hadde mottatt tillatelsen for 2020 da han dro på ferie.
Nemnda bemerket i den sammenheng at klager kunne tatt visse forholdsregler før han dro på ferie og eksempelvis kontaktet virksomheten i forkant for å høre om hvordan han skulle gå frem. Når fører likevel velger å la kjøretøyet stå parkert på stedet, bærer han selv risikoen for at gyldig registrering foreligger under hele parkeringstiden. Nemnda fant også å bemerke at klager etter egen forklaring kom hjem 5.01, og at ileggelsen fant sted 10.01, slik at klager klart kunne bebreides for at gyldig tillatelse ikke forelå ved kontroll.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at sekretariatet i fremtiden kan fatte vedtak på samme premisser når den parkerende ikke har sørget for å inneha gyldig parkeringstillatelse for hele parkeringstiden.
Flere vilkår (p-tillatelse og betaling)
Sak 20151 – 17.06.2021
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en normalt oppmerksom fører burde kunne
forstå at man både må ha p-tillatelse og betale avgift ved parkering, der det er stilt vilkår
om dette, ved f.eks. på en plass skiltet med: «Parkering kun med fremlagt p-kort og
betalt Easypark».
Spesialtillatelse – Ikke tilstrekkelig med vanlig ansattavtale eller å betale avgift
25233 – 13.12.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at en naturlig språklig forståelse av «spesialtillatelse» tilsier at man trenger en spesiell tillatelse for å parkere på området, og at det ikke er tilstrekkelig å ha en vanlig ansattavtale, eller å betale avgift for å kunne parkere der.
Nemnda viste videre til at det sjeldent er skiltet med parkeringsregulering på gresset slik som her, og at fører i så måte har en ekstra oppfordring til å kontrollere at man oppfyller de skiltede vilkårene for å kunne parkere der. Nemnda uttalte at det er førers ansvar å påse at kjøretøyet er parkert i tråd med skiltede vilkår, og at en har en gyldig p-avtale for området det parkeres på.
Beboerkort / boligsonekort / beboerparkering / boligsoneparkering.
Sekretariatets merknad: Ikke alle sakene om beboerparkering/boligsoneparkering er prinsippavgjørelser, men gir uttrykk for en fast praksis. Den faste praksisen slår fast at man selv er ansvarlig for å fornye og betale for ny parkeringstillatelse for beboerparkering/boligsoneparkering, så lenge dette er opplyst av parkeringsvirksomheten, for eksempel på deres nettsider.
Sak 18683 – 02.02.2021
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man som bruker av tjenester som beboerparkering/boligsoneparkering, må påse at gyldig avtale foreligger og er betalt før man parkerer, jf. parkeringsforskriften § 27, jf. § 29. Nemnda påpekte at man er selv er ansvarlig for at man har gyldig beboerkort/boligsonekort der dette er påkrevet. Dette betyr at man også er ansvarlig for å registrere og betale for parkeringstillatelse for boligsoneparkering, og påse at denne er behandlet og gyldig før man parkerer. Dersom søknad for beboerparkering/boligsoneparkering ikke er innvilget på tidspunktet, må bilfører finne annen lovlig parkering.
Sak 793 – 01.06.2017
Nemnda la til grunn at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt på strekning skiltet parkering mot avgift eller beboerkort. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at brukere av beboerparkering burde være kjent med at det stilles krav til forhåndsbetaling for at tillatelsen skulle være gyldig, da det fremgår av nettsiden til virksomheten at beboerkortet må fornyes hvert år, og at man selv er ansvarlig for at man har gyldig beboerkort. Det fremgår også i forskrift om beboerparkering i Oslo kommune at innehaver plikter å ha gyldig tillatelse til enhver tid.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtiden kan avgjøre saker der det klages på manglende informasjonsbrev om fornyelse av beboerkort og utsendelse av giro.
Sak 4436 – 15.01.2018
Samme utfall som i sak 4253.
Nemnda uttalte videre at det legges til grunn at samtlige som inngikk avtale i prøveordningen for beboerparkering i Oslo kommune for 2017, fikk informasjon om at kortet kun vil være gyldig frem til den faste ordningen trådte i kraft. Nemnda uttalte videre prinsipielt at kunngjøringen av endringen i dagspressen, sett i sammenheng med informasjonen gitt ved inngåelse av avtalen, må anses tilstrekkelig for at klager må være ansvarlig for at avtalen ikke var fornyet.
Endelig uttalte nemnda på generelt grunnlag at bilfører/eier ikke kan regne med å få innvilget fornyet beboerkort. Hver søknad skal behandles i henhold til forskrift om beboerparkering , og det kan derfor ikke legges til grunn at man kan parkere på slike plasser i den tiden man venter på utfall av en fornyet søknad.
Sak 19 – 22.02.2017 og sak 21 – 22.02.2017
Nemnda la til grunn at klager var kjent med at det stilles krav til forhåndsbetaling for at tillatelsen skulle være gyldig, og at klager ved kontroll ikke hadde gyldig tillatelse, da han ikke hadde betalt. I denne sammenhengen likestilles elektronisk p-kort med fysisk p-kort.
Parkert i boligsone, betalt avgift
Sak 24829 – 25.10.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at man ikke kan betale parkeringsavgift på en plass som gjelder beboere med parkeringskort. For å kunne parkere lovlig på plassen, uttalte nemnda at man må inneha gyldig parkeringstillatelse.
Elektronisk registrering
Registrering – utgangspunktet
Sak 14271 – 05.12.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriften § 31 annet ledd setter to vilkår ved betaling for parkering. Det første er at det umiddelbart etter parkering skal betales for parkeringen. Det andre er at betalingen skal dokumenteres. Forskriften omtaler her fysisk plassering av kvittering «bak frontruten» men nemnda fant at vilkåret også må forstås som et generelt krav om dokumentasjon ved elektronisk registrering etter en utvidende tolkning av bestemmelsen. Nemnda uttalte at disse vilkårene er selvstendige, og at det derfor må kreves at begge er oppfylt ved parkering.
Klager har fremlagt kvittering på at det er betalt for parkering. Nemnda var således ikke i tvil om at klager hadde oppfylt det første vilkåret som oppstilles i parkeringsforskriften § 31. Det er imidlertid ubestridt av partene at det er registrert et annet kjennemerke enn det som fremgår av skiltplaten på det aktuelle kjøretøyet, idet én bokstav er feiltastet ved registrering. Nemnda uttalte at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, anses som feil registrering av kjøretøyets kjennemerke. Der det er tastet feil kjennemerke ved registreringen, vil ikke kontrolløren finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte at det er fører som må være nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, der fører har en kontrollmulighet ved registrering. Nemnda viste til at man både ved registrering og i ettertid har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert i den aktuelle applikasjonen. Hvilket kjennemerke som er registrert vil enten fremgå av bekreftelse på skjerm etter at registreringen er foretatt og/eller ved at man får spørsmål om å kontrollere eller bekrefte at kjennemerket er korrekt underveis i registreringen. Det er dermed en liten byrde for bilfører å etterse at det har blitt tastet inn korrekt kjennemerke ved registrering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha oppdaget at det var registrert parkering på feil kjennemerke før vedkommende forlot kjøretøyet eller parkeringsområdet.
Betaling er ikke av relevans ved feil reg.nr./takstgruppe
Sak 19673 – 30.04.2021
Klager har vist til at han hadde betalt for parkeringen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at man har betalt for parkering ikke er av relevans dersom man ikke har betalt parkering for det området (og den takstgruppen) hvor kjøretøyet faktisk er hensatt. Nemnda uttalte videre at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, all den tid det er fører som er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Sak 13133 – 03.09.2019
Det er et skiltet vilkår på stedet at parkering forutsetter betaling av avgift, og det er åpenbart at man ved parkering må betale for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Det forhold at man har betalt for parkering er ikke av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dette også gjelder i de tilfeller der det har blitt betalt for et kjøretøy som ikke var i samme del av landet på det aktuelle tidspunktet. Det forhold at klager kan dokumentere at kjøretøyet det ble betalt for ikke har vært parkert på området vil derfor ikke få betydning for utfallet i saken.
Dysleksi
Sak 7378 – 30.07.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at dysleksi, dyskalkuli og liknende kroniske tilstander ikke gir grunnlag for opphevelse av kontrollsanksjon der det er tastet feil i kjennemerke eller takstsone. Nemnda viste i denne sammenheng til at bilførere med denne tilstanden er kjent med denne før de parkerer, og at dette heller øker kravet til aktsomhet ved registrering / betaling.
Må betale for hele den tiden kjøretøyet er oppstilt / Må kontrollere betaling
Det er også førers ansvar å registrere riktig parkeringstid, og å kontrollere at registreringen i det hele tatt er foretatt.
Sak 247 – 12.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på område mot avgift. Dette medfører en plikt for bilfører til å kontrollere at gyldig betaling både er registrert korrekt og gjennomført i EasyPark sin applikasjon. At betalingen ikke ble registrert i applikasjonen, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for.
Sak 623 – 12.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å påse at registrering for gyldig betaling foreligger for hele den tiden kjøretøyet står parkert, og at dette også gjelder på plasser der det er faste dagsatser.
Sak 20797 – 20.10.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda fant at klager er ansvarlig for registreringen ble avsluttet idet hun har latt appen/telefonen være «åpen». Nemnda fant at klager i dette tilfellet må bære risikoen for at registreringen ble avsluttet tidligere enn forventet og at klager måtte bebreides dette.
Nemnda har i flere saker gitt uttrykk for det ovennevnte, blant annet i sak 17663 og i sak 18236. Nemnda viste i sak 17663 til at «smarttelefoner med berøringsskjerm har en innebygget tastelås/skjermlås nettopp for å forhindre slike situasjoner. På dette grunnlag er bilfører ikke tilstrekkelig aktsom dersom man avslutter parkering ved å legge mobiltelefonen i lommen».
Elektronisk registrering, brukerfeil, god tro
Sak 10694 – 11.03.2019
Klager har selv forklart at hun i ettertid oppdaget at registreringen ikke hadde gått igjennom, da hun også skulle ha trykket på knappen i midten for å forlenge parkeringstiden. Nemnda uttalte at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsregulert plass. At parkeringstiden ikke ble forlenget i applikasjonen, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for. Det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, og fører derfor har et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid. Ved bruk av tjenester der det mottas kvittering, enten fysisk eller elektronisk, vil det være enkelt for bilfører å kontrollere at man har betalt for ønsket tid. Etter nemndas syn burde en aktsom fører oppdaget at hun ikke hadde forlenget parkeringstiden, og kom etter det forannevnte frem til at bilfører i dette tilfellet ikke hadde opptrådt tilstrekkelig aktsomt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at anførsel om god tro hos klager i seg selv ikke gir grunnlag for å gi medhold. I tilfeller der bilfører gis anledning til å kontrollere betalingen, er bilfører nærmest til å bære risikoen for at registreringen er foretatt korrekt og må bære ansvaret for dette, og klager vil ikke være i aktsom god tro i et slikt tilfelle.
Skyldes “glipp”
Sak 10986 – 25.03.2019
Nemnda uttalte generelt at det forhold at avtalen eller parkeringen er aktivert på feil kjennemerke skyldes en glipp, ikke vil føre til at det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen. Det er bilfører som taster inn eller aktiverer registreringen, og fører er dermed nærmest til å bære risikoen for at korrekt informasjon er registrert.
Stress/tidspress, bilførers ansvar å registrere korrekt
Sak 11108 – 01.04.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at man er stresset eller under tidspress, ikke er et skjellig argument til at man ikke har kontrollert inntastingen tilstrekkelig. Dersom bilfører på grunn av hastverk ikke har anledning til å kontrollere registreringen, vil hun også være nærmest til å bære risikoen for at det er betalt for feil kjennemerke. Klager har anført at automaten godkjente registreringen med en bokstav for lite. Nemnda uttalte i den anledning prinsipielt at det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke, og ikke den elektroniske enheten. Der bilfører gis anledning til å kontrollere inntastingen, er fører også ansvarlig for at denne er kontrollert i det man bekrefter at det er riktig registreringsnummer som er tastet inn. Nemnda bemerket at det på automaten også skal være mulig å registrere utenlandske og personlige kjennemerker, slik at en varsling eller kontroll kan være vanskelig å få til.
Dersom det foretas feil i registreringen, må denne avbrytes og startes på nytt
Sak 13356 – 10.09.2019
Klager har anført at det ikke var mulig å endre kjøretøyet etter at registreringen var foretatt. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at en normalt aktsom fører i en slik situasjon burde forstå at man da må avslutte foretatt registrering og foreta ny registrering.
Nemnda uttalte at forhold at man har betalt for parkering ikke er av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Nemnda uttalte videre at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, all den tid det er fører som er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Bilfører må benytte riktig betalingsløsning/applikasjon
Sak 13292 – 11.09.2019
Det følger av dokumentasjonen i saken at det på automaten er opplyst at man kan betale for parkeringen via Parklink-appen. På automaten er også korrekt takstsone for elektronisk betaling angitt. Nemnda kunne etter dette ikke se at klager var gitt en berettiget forventning om at hun kunne betale for parkeringen med Easypark-appen. Bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området, og etter nemndas syn burde fører i dette tilfellet enkelt oppdaget at Easypark ikke var gyldig som betalingsløsning.
Det følger av kvitteringen fremlagt at betalingen er registrert med taktsone 7945 i «Støperiveien 10 Aker P-drift», og nemnda fant etter dette at klager ved å orientere seg på området enkelt ville oppdaget at betalingen var registrert på feil sted.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører plikter å sørge for at gyldig registrering foreligger all den tid kjøretøyet står parkert, og herunder kontrollere at det blir registrert med riktig betalingsløsning.
Unntak – Der man ikke får kvittering/bekreftelse eller anledning til å kontrollere registreringen
Sak 1351 – 22.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at i tilfeller hvor det tastes feil ved elektronisk registrering/betaling og bilfører ikke mottar eller kan motta bekreftelse, kan bilfører heller ikke kontrollere registreringen og dermed ikke bebreides for ikke å ha rettet feilen.
Sak 1683 – 08.08.2017
Liknende prinsipp i sak 3378 – 21.11.17.
Merk at dette gjelder på områder der automaten eller applikasjonen aldri gir kvittering/bekreftelse. I saker der automaten vanligvis gir kvittering, men automatfeil har ført til at kvittering likevel ikke ble skrevet ut i det konkrete tilfellet, kan vurderingen bli annerledes (se overskrift “Registrering – feil i app / løsning” og “Må sjekke kvittering der det er opplyst om at kvittering skrives ut.”)
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsvirksomheten må ta risikoen for eventuelle feil når det ikke gis en form for kvittering (i papirform eller en bekreftelse på skjermen) ved endt registrering som gjør at klager kan dokumentere å ha registrert kjøretøyet.
Sak 9638 – 10.12.2018
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon i saken det sannsynliggjort at klager hadde gyldig elektronisk registrering via Easypark på tidspunktet for kontroll. Kontrollsanksjonen var dermed ikke rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda viste til at parkeringsbetjenten i kontrollsanksjonen hadde benyttet bokstaven «U» uten tøddel. Kontrollsanksjonen var dermed ilagt på feil kjennemerke. Videre påpekte nemnda at dersom betjenten hadde søkt på kjennemerke uten tøddel ville han heller ikke ha funnet den gyldige registeringen som var riktig registrert på kjennemerket med tøddel; «Ü». Klager hadde utenlandsk kjennemerke.
Klager har fremlagt kvittering fra Easypark som viste at han hadde gyldig registrering på sitt kjennemerke fra den 03.09.2018 klokken 13:04 til den 04.09.2018 klokken 12:00. Kontrollsanksjonen var ilagt den 03.09.2018 klokken 17:04. Klager hadde således gyldig registrering på tidspunktet for kontroll.
Ikke mulig å taste korrekt kjennemerke
Sak 15017 – 12.02.2020
Det er dokumentert at kjøretøyet var parkert på avgiftsplass, og at det er betalt for et kjøretøy som ble registrert med bokstavene «UE» i stedet for «Ü». Øvrige tall og bokstaver i kjennemerke er for øvrig korrekt tastet inn. Nemnda viste til at virksomheten har bekreftet at det ikke er mulig å taste inn «tøddel» på automaten, og at det følgelig ikke er mulig å registrere bokstaven «Ü». Nemnda påpekte at klager derfor ikke hadde noen mulighet til å registrere og betale for kjøretøyets faktiske registreringsnummer på automaten. Nemnda fant at klager ved å bruke «UE», i stedet for «Ü», har gjort det som kan forventes av en normalt oppmerksom fører.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i tilfeller der det er et tegn/en bokstav i kjøretøyets registreringsnummer som det ikke er mulig å taste inn ved elektronisk registrering, kan ikke en fører sies å være uaktsom ved å taste inn en eller to tegn/bokstaver som kan tilsvare dette tegnet/bokstaven. Nemnda fant på bakgrunn av at det ikke var mulig å taste inn riktig kjennemerke, at det var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen jf. parkeringsforskriften § 52.
Registrering – utgangspunktet
Parkeringsforskriften § 31 annet ledd stiller to vilkår ved betaling
Sak 14902 – 11.02.2020
Nemnda uttalte generelt at det etter forskriften § 31 annet ledd i hovedsak stilles to vilkår – parkering skal betales umiddelbart, og betalingen må dokumenteres. Nemnda fant at dersom bilfører taster feil kjennemerke ved parkering, vil ikke betalingen være korrekt dokumentert slik at betjenten finner aktuell registrering. I denne forbindelse er det førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling på automat, applikasjon eller andre elektroniske løsninger. Der det skrives ut kvittering, må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering.
Sak 14271 – 05.12.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriften § 31 annet ledd setter to vilkår ved betaling for parkering. Det første er at det umiddelbart etter parkering skal betales for parkeringen. Det andre er at betalingen skal dokumenteres. Forskriften omtaler her fysisk plassering av kvittering «bak frontruten» men nemnda fant at vilkåret også må forstås som et generelt krav om dokumentasjon ved elektronisk registrering etter en utvidende tolkning av bestemmelsen. Nemnda uttalte at disse vilkårene er selvstendige, og at det derfor må kreves at begge er oppfylt ved parkering.
Klager har fremlagt kvittering på at det er betalt for parkering. Nemnda var således ikke i tvil om at klager hadde oppfylt det første vilkåret som oppstilles i parkeringsforskriften § 31. Det er imidlertid ubestridt av partene at det er registrert et annet kjennemerke enn det som fremgår av skiltplaten på det aktuelle kjøretøyet, idet én bokstav er feiltastet ved registrering. Nemnda uttalte at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, anses som feil registrering av kjøretøyets kjennemerke. Der det er tastet feil kjennemerke ved registreringen, vil ikke kontrolløren finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte at det er fører som må være nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, der fører har en kontrollmulighet ved registrering. Nemnda viste til at man både ved registrering og i ettertid har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert i den aktuelle applikasjonen. Hvilket kjennemerke som er registrert vil enten fremgå av bekreftelse på skjerm etter at registreringen er foretatt og/eller ved at man får spørsmål om å kontrollere eller bekrefte at kjennemerket er korrekt underveis i registreringen. Det er dermed en liten byrde for bilfører å etterse at det har blitt tastet inn korrekt kjennemerke ved registrering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha oppdaget at det var registrert parkering på feil kjennemerke før vedkommende forlot kjøretøyet eller parkeringsområdet.
Elektronisk registrering av gratisparkering må skje umiddelbart etter parkering
22836 – 08.04.2022
Det følger av parkeringsforskriften § 24 tredje ledd at «Dersom det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten». Nemnda bemerket at elektronisk registrering likestilles med billett fra automat, og uttalte på generelt grunnlag at elektronisk registrering må skje umiddelbart etter parkering. Videre viste nemnda til at det er bilførers ansvar å påse at gyldig registrering foreligger hele den tiden kjøretøyet står parkert, og at en naturlig forståelse av «umiddelbart» betyr at registreringen skal være foretatt før man forlater kjøretøyet ved parkeringsplassen.
Generelt
Sak 2872 – 23.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det må være førers ansvar å sørge for at korrekt registreringsnummer foreligger ved benyttelse av elektronisk parkeringstillatelse eller avtale. Nemnda uttalte at der klager selv kan gå inn å endre hvilket kjennemerke parkeringstillatelsen eller avtalen skal gjelde for, vil kravet til klagers aktsomhet skjerpes ytterligere.
Sak 4266 – 12.02.2018
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda uttalte prinsipielt at dette gjelder også der to parkerende har foretatt en registrering for samme kjøretøy i samme tidsrom, slik at én av bilene ikke har blitt betalt for, såfremt hver enkelt betalende mottar kvittering som kan kontrolleres. Ved bruk av Easypark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Sak 7171 – 21.06.2018
Nemnda fant at virksomheten med sitt fremlagte søk fra registreringssystemet hadde sannsynliggjort at klagers kjøretøy ved kontroll ikke var gyldig registrert. Nemnda bemerket at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy og korrekt inntasting, samt å kontrollere bekreftelse på skjerm om hvilket kjennemerke som er registrert når denne mottas. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, må anses som feil registrering av bilens kjennemerke, og at dette kan føre til kontrollsanksjon.
Billett i frontruten med feil registreringsnummer
Sak 5913 – 17.04.2018
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å påse at man ved betaling av avgift registrerer korrekt informasjon dersom man benytter automat med registrering av kjennemerke. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at bruk av slik automat medfører et ansvar for å etterse at man har registrert korrekt kjennemerke. Virksomheten påpekte at fører også må kontrollere at en eventuelt mottatt kvittering, bekreftelse eller lignende stemmer overens med den ønskede registreringen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at billett i frontruten med annet kjøretøys kjennemerke registrert, ikke kan anses gyldig for andre kjøretøy enn det kjøretøy som er registrert.
Byttet om registreringsnummer og kallenavn
Sak 10549 – 04.03.2019
Nemnda uttalte at bilfører ved registrering av kjøretøyets kjennemerke har anledning til å kontrollere at korrekt informasjon blir registrert. Nemnda viste til at korrekt registreringsnummer må være registrert for at parkeringsbetjenten skal kunne se at kjøretøyet er under gyldig betaling, og at bilfører er nærmest til å bære risikoen for at rett informasjon er oppgitt. Nemnda viste i den forbindelse til at det tydelig fremgår av appen hva i som er tastet inn, og at det i det aktuelle tilfelle var tastet «LEAF» fremfor kjøretøyets kjennemerke under «Reg. nr.». Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers plikt å legge inn korrekt registreringsnummer på riktig sted ved elektronisk registrering, og at det ikke er grunnlag for å kunne gi medhold dersom fører f.eks. bytter om og skriver kjøretøyets kallenavn som registreringsnummer, og omvendt. Nemnda fant at klager ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom ved registrering av kjennemerket i den elektroniske løsningen.
Byttet om tall og bokstaver
Sak 13064 – 28.08.2019
Klager har anført at tallet 0 og bokstaven O er såpass like at det er vanskelig å kunne se feiltastingen. Nemnda bemerket at den minste feil i inntasting medfører at det ikke er registrert betaling på korrekt kjøretøy, slik at parkeringsbetjenten ikke vil finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at selv om tallet 0 og bokstaven O er nokså like, er fører likevel nærmest til å bære risikoen for feiltastingen. Nemnda bemerket også at tastaturer både på automat og i applikasjon ved inntasting ofte skiller mellom tall og bokstaver, slik at man i tilstrekkelig grad kan se forskjellen på tallet 0 og bokstaven O all den tid tallet 0 klart er smalere enn bokstaven O.
Nemnda har også gjentatt dette i sak 25081, hvor klager hadde tastet inn bokstaven O i stedet for tallet o i kjennemerket på automaten:
25081 – 22.11.2022
Det er ubestridt at klager betalte for et annet kjennemerke enn det som stod parkert ettersom det ble tastet inn bokstaven «O» i stedet for tallet «0». Da klager har en kontrollmulighet på automaten, og enkelt kunne forhindret feil inntasting, kunne kontrollsanksjonen ilegges. Nemnda bemerket for øvrig at tallet null står på øverste rekken sammen med tallene i displayet på automaten, mens bokstaven O står sammen med andre bokstaver på rekke nummer to. Nemnda fant derfor at displayet på automaten i tilstrekkelig grad skilte bokstaver og tall fra hverandre, og at klager hadde vært uaktsom ved å taste inn en bokstav i stedet for et tall i kjennemerket. Nemnda fant at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften §§ 36 første ledd, 31 annet ledd, og vegtrafikkloven § 31 første ledd.
Sak 15302 – 24.02.2020
Nemnda uttalte generelt at selv om tallet 1 og bokstaven I er nokså like, er fører likevel nærmest til å bære risikoen for feiltastingen. Nemnda viste til at tastaturet på automaten er utformet slik at bokstavene er satt opp i alfabetisk rekkefølge med blokkbokstaver, før tallene følger i stigende rekkefølge, slik at man i tilstrekkelig grad kan se forskjellen mellom tall og bokstaver.
Sak 14001 – 14.11.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, må anses som feil registrering av kjøretøyets kjennemerke. Dette gjelder også der tall og bokstaver forveksles. Ved å taste inn feil registreringsnummer har ikke fører betalt gyldig avgift for det aktuelle kjøretøyet. Da det er bilfører selv som registrerer kjennemerket på automaten, vil det være enkelt å kontrollere at man har betalt for korrekt kjøretøy.
Nemnda viste til den fremlagte bruksanvisningen for automaten i saken, der det fremgår at klager får anledning til å bekrefte at korrekt kjennemerke er registrert. Nemnda viste også til at tastaturet på automaten er utformet slik at bokstavene er satt opp i alfabetisk rekkefølge, før tallene følger i stigende rekkefølge. Nemnda bemerket at en normalt aktsom fører således burde forstått at tallet null var å finne blant tallene, og ikke blant bokstavene på automaten.
Glemte registreringsnummeret
Sak 24846 – 15.11.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at dersom bilfører har utfordringer med å huske kjennemerket på kjøretøyet, bør vedkommende ta de nødvendige forholdsregler for å unngå feiltasting, for eksempel ved å skrive ned kjennemerket eller ta bilde. Nemnda uttalte at et slikt tiltak er en liten byrde for bilfører, og et forhold virksomheten ikke kan stå ansvarlig for når fører har mulighet til å kontrollere det som er tastet inn på automaten.
Elektronisk registrering på automat
Bekreftelse på skjerm gir en tilstrekkelig grad av kontroll
Registrering på automat/skjerm som gir en tilbakemelding som for eksempel “Registrering for bil med kjennemerke AA12345 er foretatt”, hvorpå fører må trykke “bekreft” eller liknende, anses også å gi tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informajon er registrert.
Sak 14089- 25.11.2019
Nemnda uttalte at det er fører som må være nærmest å bære risikoen for at korrekt kjennemerke registreres ved elektronisk registrering, og viste til at man ved registrering har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert på den aktuelle automaten. Hvilket kjennemerke som er registrert vil enten fremgå av bekreftelse på skjermen etter at registreringen er foretatt og/eller en får spørsmål om å kontrollere eller bekrefte at kjennemerket er korrekt underveis i registreringen. Det er dermed en liten byrde for bilfører å etterse at det har blitt tastet inn korrekt kjennemerke ved registrering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha oppdaget at det var registrert parkering på feil kjennemerke før en forlater kjøretøyet eller parkeringsområdet.
I det foreliggende tilfellet har virksomheten dokumentert at man ved bruk av den aktuelle automaten først må registrere kjennemerke, og at man i neste steg av registreringen må bekrefte at den inntastede informasjonen er korrekt. Nemnda uttalte generelt at en slik bekreftelse gir fører en tilstrekkelig grad av kontroll for å forsikre seg om at det er tastet korrekt kjennemerke. Nemnda fant at det forhold at fører ved registrering ikke husket det kjennemerke som fremgikk av skiltplaten, er en feil som fører selv må bære risikoen for.
Sak 23018 – Registrert feil kjennemerke, bilførers aktsomhetsplikt – 03.05.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at fører må være nærmest til å bære risikoen for at korrekt kjennemerke blir tastet inn i de tilfeller kjøretøyet må registreres elektronisk, og fører har mulighet til å kontrollere at riktig kjennemerke er blitt registrert.
Sak 22266 – 17.02.2022
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Nemnda viste til at betaling på automaten er styrt av brukerinteraksjon ved at bruker aktivt må trykke seg videre til neste steg i betalingsprosessen. Det følger av fremgangsmåten for registrering på automaten at bilfører har anledning til å kontrollere hvilket kjennemerke som har blitt registrert. Bilfører må bekrefte det kjennemerket som er tastet inn («Er reg. nummer korrekt?»), og registreringsnummeret er også synlig underveis i betalingsprosessen. Nemnda fant på bakgrunn av dette at klager var gitt tilstrekkelig anledning til å kontrollere registreringen på automaten, uavhengig av om det ble skrevet ut kvittering.
Kobling mot motorvognregisteret / varsling om feil kjennemerke
Sak 14902 – 11.02.2020
Klager har imidlertid anført at automaten burde ha vært koblet opp mot Statens vegvesens motorvognregister slik at det ikke kunne ha vært registrert kjennemerker som ikke eksisterer.
Nemnda bemerket generelt at funksjoner hvor den elektroniske løsningen kobles opp mot motorvognregisteret anses som en service for bilfører, og har ingen betydning for sakens utfall. Det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke ved parkering, og fører bærer risikoen for feilregistreringen såfremt han hadde en mulighet til å kontrollere registreringen.
Sak 15390 – 24.03.2020
Klager har imidlertid anført at systemet burde reagert på at kjennemerket ble tastet inn ikke var korrekt.
Nemnda påpekte at det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke. Der bilfører gis anledning til å kontrollere inntastingen, er fører også ansvarlig for at denne er kontrollert idet man bekrefter at det er riktig registreringsnummer som er tastet inn. Generelt bemerket nemnda at det på systemer hvor man kan registrere kjennemerker elektronisk, også skal være mulig å registrere utenlandske og personlige kjennemerker, slik at en varsling om at kjennemerket ikke er «korrekt» praktisk talt vil være umulig å gjennomføre.
Sak 12095 – 25.06.2019
Nemnda viste til at klager i den aktuelle saken har tastet inn opprinnelig registreringsnummer ved betaling via applikasjon, og ikke det kjennemerket som fremgikk av det personlige bilskiltet. Nemnda uttalte at personlige bilskilt knyttes til registrert kjøretøy i motorvognregisteret, men bemerket at kontrollører ikke har direkte tilgang til dette ved kontroll.
Nemndas flertall, leder og bransjens representant, uttalte at fører ved elektronisk betaling/registrering for kjøretøy som har personlige bilskilt, må oppgi det som fremgår av skiltplaten på bilen for at betaling/registrering skal kunne anses som gyldig. Flertallet bemerket at det som fremgår av skiltplaten ofte er eneste muligheten kontrollør vil ha for å undersøke hvorvidt gyldig betaling/registrering foreligger. Flertallet fant at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen jf. parkeringsforskriften § 52, og la vekt på at klager har fått anbefalt i vedtaksbrev fra Statens vegvesen å registrere det personlige kjennemerket ved betaling for parkering.
(…) Nemndas flertall kom etter dette til at klager kan bebreides for overtredelsen, og at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemndas mindretall, Forbrukerrådets representant dissenterte i avgjørelsen, da hun mener det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen. Mindretallet viste til at det opprinnelige kjennemerket som klager benyttet ved registrering av parkering, fortsatt følger kjøretøyet. Det forhold at parkeringsvirksomheten ikke kan kontrollere dette opp mot Statens vegvesen, kan etter hennes oppfatning, ikke gå utover klager. Mindretallet påpekte at kontrollør relativt enkelt kunne avklart dette ved å eksempelvis ringe Statens vegvesen.
Fører må benytte takskoden som står opplyst på automat eller på skilt på området
Sak 14840 – 21.01.2020
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å forsikre seg om at man benytter korrekt takstsone ved bruk av elektronisk registrering av betaling, og at dette innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen hun registrerer sin betaling til stemmer med takstsonen oppgitt på stedet.
Nemnda bemerket generelt at der takstgruppe fremkommer av skilt på stedet, vil det være godt nok opplyst. Nemnda viste til at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området, og at dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Nemnda presiserte i sak 15383, på generelt grunnlag, at når bilfører ikke betaler til den takstgruppen som det er opplyst om på stedet, bærer fører risikoen for at ileggelse kan finne sted.
Sak 25651 – 14.02.2023
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører må betale til den takstgruppen som er oppgitt på automaten eller står oppslått på skilt på stedet. Nemnda viste til at det ofte er forskjellige grunneiere på de ulike parkeringsområdene og at betaling til feil takstgruppe derfor kan medføre at pengene kan gå til en annen grunneier, slik at eier av parkeringsområdet der kjøretøyet står parkert ikke får betalt.
Sak 26501 – 29.03.2023
Det fremgår av dokumentasjonen i saken at klager registrerte parkering i EasyPark-applikasjonen, men denne ble foretatt til en annen takstgruppe enn den som fremgikk av automaten på stedet. Registrering av parkering ble foretatt til takstgruppe 2300, mens riktig takstgruppe var 9955. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der hvor et kjøretøy ikke har fysisk dokumentasjon som viser tidspunktet kjøretøyet ble parkert eller når parkeringstiden utløper, kontrollerer betjenten kjøretøyet ved å skanne skiltplaten på kjøretøyet. I tilfeller hvor fører har registrert parkering til en annen takstgruppe/takstsone enn den som gjaldt der hvor kjøretøyet ble parkert, vil ikke betjenten finne gyldig dokumentasjon, og kontrollsanksjon kan i utgangspunktet ilegges.
Nemnda fant det sannsynliggjort at en aktsom fører burde forstått at det ble registrerte parkering til feil takstgruppe ettersom det i applikasjonen fremgikk at det ble betalt for «Gul sone, beboerparkering, Bymiljøetaten Oslo Kommune», mens det på stedet der kjøretøyet sto parkert ikke var skiltet med beboerparkering, men gratisparkering i 15 minutter, og utover dette mot avgift. Det er også opplyst på stedet at det er en privat parkeringsvirksomhet som drifter området. Videre uttalte nemnda at automaten var plassert i nærheten av klagers parkerte kjøretøy, og at klager burde ha gått til automaten for å sjekke takstkode i stedet for å velge en takstkode som fremkom av GPS i applikasjonen. Nemnda viste til at det i EasyPark-applikasjonen er opplyst at GPS kan være unøyaktig, og at en aktsom fører burde forstå at man derfor ikke kan stole på GPS-funksjonen i applikasjonen. Nemnda bemerket at klager tidligere har registrert kjøretøyet til riktig takstgruppe, da hun uken før registrerte gratistid for kjøretøyet to ganger til takstgruppe 9955.
Sak 1832 – 14.08.2017
Liknende prinsipp i sak 79 – 27.03.17.
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstgruppe ved bruk av elektronisk registrering av betaling.
Nemnda fant på generelt grunnlag at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen han/hun registrerer sin betaling til stemmer med den takstsonen som er oppgitt på automaten på området.
Nemnda påpekte at fører selv er ansvarlig for feil som skjer hvis man stoler på appens kartfunksjon, og ikke sjekker takstgruppen på automaten.
Sak 2040 – 31.08.2017
Nemnda fant på generelt grunnlag at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen han/hun registrerer sin betaling til stemmer med den takstsonen som er oppgitt på skilting på området.
Sak 4573 – 22.01.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at betaling til feil sone ikke innfrir betalingsplikten, også der det ville vært billigere å betale til korrekt sone. Nemnda viste i denne sammenheng til at betaling til feil sone medfører at betalingen ikke alltid vil være synlig for betjenten ved kontroll, og at dette kan medføre merarbeid for parkeringsvirksomheten. Nemnda uttalte at det å registrere parkering til riktig sone ikke er spesielt byrdefullt, all den tid riktig sone er oppført på automaten på området. Nemnda fant derfor at det ikke var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen.
Sak 8626 – 18.10.2018
Klager har anført at kartet i appen er villedende, i det den angir feil området som pendlerparkering. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der bilfører velger å stole på appens kartfunksjon fremfor å følge skiltingen på området, er bilfører nærmest til å bære risikoen for eventuell parkering i strid med skiltingen.
Sak 12972 – 27.08.2019
Nemnda uttalte at fører plikter å kontrollere at gyldig registrering foreligger, herunder at det er registrert parkering til korrekt takstgruppe. Nemnda viste til at det fremgår tydelig av automaten på stedet hvilken virksomhet som drifter stedet og hvilken takstgruppe man skal registrere parkering til.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må forventes at en normalt aktsom undersøker automaten på stedet for opplysning om hvordan registrering skal foretas. Dette må også kreves selv om fører ofte benytter seg av området, idet fører plikter å kontrollere at man parkerer i tråd med vilkårene på stedet hver gang man parkerer.
Sak 14025 – 14.11.2019
Sekretariatet bemerker: Den konkrete saken gjaldt et reservert område, som omfattes av parkeringsforskriften § 26.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører selv må bære risikoen for ikke å ha benyttet riktig takstsone/takstgruppe som fremgår av en automat eller tydelig skilting på et p-område. Nemnda bemerket at det ikke foreligger noen krav til hvordan en takstsone skal angis på skilt eller automat, men uttalte at det stilles krav til skiltingens tydelighet, jf. parkeringsforskriften § 26.
Ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen
Sak 11463 – 24.04.2019
Der det ikke er tastet riktig takstsone ved registrering, vil ikke parkeringsbetjenten finne gyldig betaling for parkeringen. Det er klart at man ved parkering må betale for den sonen man faktisk hensetter kjøretøyet. Nemnda fant her at bilfører har utvist uaktsomhet ved ikke i tilstrekkelig grad å undersøke hva som var korrekt takstsone. Nemnda uttalte generelt at det ikke anses urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon der bilfører har registrert feil takstsone, all den tid fører er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Førers ansvar ved bruk av GPS- eller kartfunksjon
Sak 14919 – 06.02.2020
Nemnda uttalte generelt at fører selv er ansvarlig for feil som skjer hvis man stoler på applikasjonens GPS- og kartfunksjon. I denne sammenheng påpekte nemnda at det ved bruk av GPS- eller kartfunksjon til å fastslå posisjon kan være flere faktorer som medfører at mobiltelefonen/applikasjonen viser feil lokasjon, herunder dekning og mobiltelefonens GPS-funksjonalitet. På bakgrunn av disse forhold er det fører som selv må bære risikoen dersom man stoler på lokasjonen som blir foreslått, og ikke kontrollerer takstsonen som er oppgitt på automat eller skilting.
Sak 11863 – 27.05.2019 – kun stolt på GPS
Klager har anført at kontrollsanksjonen burde kunne oppheves basert på rimelighet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon i tilfeller der fører har betalt til feil takstgruppe når han ikke har kontrollert registreringen opp mot det som fremgår av automaten på stedet, og alene stolt på GPS-funksjonen i applikasjonen.
Førers ansvar å forsikre seg om at riktig takstsone benyttes ved lading
Se sak 9911 – 27.12.2018 under “El-bil”.
Easypark
Sak 4763 – 12.02.2018
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av Easypark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke anses urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon der bilfører har tastet inn feil registreringsnummer eller valgt feil bil i Easypark appen, all den tid fører er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Sak 20155 – 24.06.2021
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en normalt oppmerksom fører ikke har noen rimelig grunn til å tro at man ikke kan registrere betalingen på et personlig kjennemerke med EasyPark fordi det kommer opp en beskjed om at reg. nummeret ikke ser ut til å være i standard format for landet man har valgt.
Sak 21312 – 04.11.2021 – utenlandsk takstkode
Nemnda uttalte at fører ved bruk av elektronisk registrering må kontrollere at man registrerer korrekt informasjon, herunder korrekt takstsone i korrekt land og korrekt valuta. I Easypark-appen vil det når man skal taste og/eller søke på takstkode dukke frem ulike områder i alle land hvor det tilbys parkering med samme kode. I listen over områder vil det samtidig dukke opp et flagg som korresponderer med hvilket land hvor området ligger. Tollbugata 13 var i dette tilfellet markert med Norges flagg, og det andre området med et finsk flagg. Nemnda fant på denne bakgrunn at en aktsom fører burde oppdage hvilket område som er korrekt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det fremkommer tydelig i Easypark-appen hvilket land man velger takstkoder i, markert ved flagg i søkelisten, og at fører på denne bakgrunn må være ansvarlig for å velge korrekt land etter hvor man befinner seg. Nemnda fant etter dette at fører burde oppdaget at registreringen ble foretatt til feil område.
Bane NOR-applikasjonen gir god nok tilbakemelding
Sak 2638 – 30.10.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at Bane NOR-applikasjonen ga tilstrekkelig med informasjon til at bilfører må bære risikoen for at betalingen ikke har blitt registrert på det parkerte kjøretøyet, f.eks. grunnet feil registreringsnummer eller område.
Sak 3520 – 13.12.2017
Nemnda fant på prinsipielt grunnlag at informasjon som ble gitt fra Bane NOR om overgangen fra fysiske oblater til applikasjonen både med SMS og oppslag på området var å anse som tilstrekkelig.
Sak 8220 – 17.09.2018
Nemnda viste til at man ved bestilling av parkeringsavtale i applikasjonen får valg om «Pendlerparkering» eller «Pendlerparkering BYPRIS» som er noe dyrere. Nemnda viste til at det ved begge alternativene blir henvist til at man må velge «Finn parkeringsplass» i applikasjonen for å få informasjon om hvilket alternativ som gjelder på den aktuelle parkeringsplassen. Ved valg av Grorud stasjon fremgår det i applikasjonen at det er BYPRIS-alternativet som gjelder på stedet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i applikasjonen fremgikk tilstrekkelig klart at man ved valg av parkeringsavtale med Bane NOR blir oppfordret til å kontrollere hvilken parkeringsavtale som gjelder på den aktuelle parkeringsplassen. Nemnda påpekte at fører selv må bære risikoen for feilvalg når fører ikke kontrollerer hvilken parkeringsavtale som gjelder på plassen kjøretøyet hensettes på.
Sak 5104 – 22.02.2018
Nemnda viste til at virksomheten hadde sendt inn skjermbilde av varselet som skal ha vært sendt klager da betalingen feilet 09.11.17 kl. 00:03, og at klager burde ha mottatt dette varselet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar legge inn et gyldig betalingskort, og se til at betalingen blir gjennomført. Nemnda fant at bilfører må bære risikoen for at betalingen ikke har blitt registrert på det parkerte kjøretøyet.
Smartpark gir mulighet til å kontrollere takstområde etter registrering
Sak 7460 – 26.07.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstområde ved bruk av elektronisk registrering av betaling. Nemnda bemerket at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om det takstområdet hun eller han registrerer sin betaling til stemmer med det takstområdet som er oppgitt på området. Ved bruk av Smartparks applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig takstområde etter at registreringen er foretatt.
Sak 9715 – 10.12.2018
Av bruksanvisningen virksomheten har fremlagt i saken kommer det tydelig frem at man ved registrering må velge sone, kjøretøy samt sette parkeringstid. Etter at parkeringen er registrert vil bilfører også gis anledning til å kontrollere at informasjonen som er registrert er korrekt. Nemnda fant det sannsynliggjort at applikasjonen ga fører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informasjon er registrert.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I liknende saker hvor klager i Smartpark applikasjonen har tastet feil registreringsnummer, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Kristiansund Parkering, applikasjon
Sak 9417 – 03.12.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av Kristiansund parkering sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy også etter at registreringen er foretatt.
Bergen kommune, applikasjon
Sak 12761 – 23.07.2019
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon det sannsynliggjort at applikasjonen ga fører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informasjon er registrert.
Nemnda fant saken å være av prinsipiell betydning, slik at sekretariatet i fremtidige avgjørelser kan legge til grunn at Bergen kommune sin applikasjon gir bilfører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må bære risikoen dersom feil kjennemerke eller feil takstsone er registrert.
Oslo kommune, applikasjon
Sak 20435 – 02.09.2021
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å sette seg inn i betalingsløsningen på stedet, og sørge for at gyldig registrering foreligger all den tid kjøretøyet står parkert.
Nemnda viste til virksomhetens fremlagte brukerveiledning, og uttalte på generelt grunnlag at applikasjonen «Bil i Oslo» ga tilstrekkelig mulighet for kontroll, og at både registreringsnummeret, hvilken sone man betalte for, og p-tiden fremkom tydelig. Nemnda fant det derfor sannsynliggjort at klager ville ha kunnet kontrollere registreringen og oppdaget at det ikke var registrert noen gyldig betaling, og at det evt. var en feilmelding der.
Parklink, applikasjon
Sak 11659 – 11.06.2019
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk registrering. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda bemerket generelt at det ved bruk av applikasjonen Parklink er mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy og korrekt takstgruppe, også etter at registreringen er foretatt.
At applikasjonen Parklink gir tilstrekkelig mulighet for kontroll er gjentatt i prinsippavgjørelse 13711.
Apcoa Flow, applikasjon
Sak 28131 –
27.09.2023
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det fremkommer av
avtalen at kjøretøyet kun var registrert og ikke knyttet til fordelsparkeringen
på kontrolltidspunktet, er det i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at
kjøretøyet da ikke hadde en gyldig avtale om fordelsparkering.
Sak 13730 – 23.10.2019
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Virksomheten har i saken dokumentert at bilfører ved bruk av Apcoa Flow gis anledning til å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøyet også etter at registrering er foretatt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I tilsvarende saker der klager har tastet feil kjennemerke eller takstsone i applikasjonen Apcoa Flow, kan sekretariatet legge til grunn at applikasjonen gir fører tilstrekkelig mulighet for kontroll av registrert informasjon.
Sak 18772 – 13.01.2021
Av bruksanvisningen virksomheten har fremlagt følger det at knappen for å starte parkeringen er plassert rett under totalprisen, slik at denne ikke er kommet med i
skjermdumpen klager har fremlagt. Nemnda kunne ikke se at klager var gitt en berettiget forventning om at parkeringen var aktivert, da parkeringstiden ikke var
bekreftet og han heller ikke hadde fått et sammendrag eller en type kvittering for registreringen.
Nemnda fant at en aktsom fører bør forvente å få en parkeringsbekreftelse slik at man kan kontrollere at informasjonen i appen stemmer overens med kjennemerket på
kjøretøyet, takstsone på området og ønsket parkeringstid. Etter nemndas syn var det tilstrekkelig forklart hvordan man skulle aktivere en gyldig parkering i appen, slik at
bilfører kunne bebreides for at det ikke var betalt for ønsket tid (…) Nemnda fant saken å være av prinsipiell betydning, slik at sekretariatet kan treffe vedtak
i de saker der klager ikke har aktivert en betaling i Apcoa Flow appen.
25274 – 12.12.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at Apcoa Flow-appen er en velkjent og mye brukt betalingsløsning som etter nemnda syn gir bruker tilstrekkelig anledning til å kontrollere registreringen. I likhet med for eksempel EasyPark-appen kan klager både før, under og etter at registreringen er foretatt sjekke at ønskede og nødvendige opplysninger er registrert i appen, jf. bruksanvisninger som virksomheten har lagt ved. Nemnda fant derfor at en alminnelig aktsom fører ville ha oppdaget at feil kjennemerke var registrert i appen før han forlot parkeringsområdet. Nemnda bemerket også avslutningsvis at klager kunne betalt for parkering på automat på området hvis han ikke var tilfreds med appen.
Må sjekke kvittering der det er opplyst om at kvittering skrives ut.
Sak 1658 – 03.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører på plasser hvor han er blitt gjort kjent med at kvittering skrives ut, i etterkant av betaling må kontrollere at denne kvitteringen blir skrevet ut og at denne inneholder ønsket registrering. Nemnda bemerket at man på slike plasser har en oppfordring til videre kontroll, for eksempel en telefonsamtale til parkeringsvirksomheten, dersom kvittering ikke blir skrevet ut.
Fikk ikke applikasjonen til å virke
Sak 2663 – 16.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at dersom fører av en eller annen grunn ikke får registrert sin parkering via applikasjonen, må det benyttes andre betalingsalternativer der dette finnes for lovlig å kunne stå parkert på stedet. Nemnda viste i den anledning til at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen. Nemnda la til grunn at alle andre mulige betalingsløsninger må ha vært forsøkt, før slik varsling kan gi grunnlag for et eventuelt betalingsfritak.
Sak 223 – 23.03.2017
Liknende prinsipp i sak 120 – 23.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører ikke kan kreve å betale via applikasjon der det er andre betalingsmuligheter på området.
Må trekke billett om det er mulig på området
Sak 158 – 19.04.2017
Liknende prinsipp i sak 2066 – 28.08.17 og 796 – 22.06.17
Nemnda uttalte prinsipielt at man ikke fritas fra dokumentasjonsplikten om det skulle være problemer med den elektroniske registreringen. Nemnda bemerket at klager, idet han oppdaget at den første registreringen ikke gikk som planlagt, kunne valgt å trekke en billett.
Elektronisk registrering på nett – Problemer med nettsiden
Sak 2025 – 28.08.2017
Nemnda uttalte generelt at det ikke kan være sånn at man automatisk fritas for plikten til å registrere seg ved at man ikke kommer inn på nettsiden. Det forventes at man ved parkering til enhver tid følger de gjeldende vilkår og bestemmelser som følger av områdets regulering. Nemnda viste i den anledning til at det må være et hovedprinsipp for eventuelt registreringsfritak ved systemfeil, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen på stedet, før man forlater kjøretøyet.
Feil i app gir ikke fører lenger tid til å fornye parkering
Sak 7622 – 30.07.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at anført feil på Easypark-appen ikke gir fører lenger tid til å fornye parkeringen. Feil i Easypark-appen kan skyldes mange forhold, deriblant dekning eller mobiltelefonen. Nemnda uttalte at fører derfor må kontakte virksomheten eller fornye parkeringen på automat dersom fører ikke får Easypark til å fungere.
Fører må kontakte parkeringsvirksomheten dersom man ikke får foretatt registreringe
Sak 14744 – 04.02.2020
Klager har vist til at koden for registrering i ParkID hadde utløpt, og at dette var grunnen til at han ikke fikk foretatt registrering.
Nemnda fant å påpeke at en normalt aktsom fører da burde forstå at man ikke kan benytte seg lovlig av plassen, og at klager i dette tilfellet da burde ha flyttet kjøretøyet. Fører kan ikke uten videre anta at man kan benytte seg av plass uten gyldig registrering hvor dette er påkrevet på plassen. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at dersom man av ulike grunner har problemer med å foreta påkrevet registrering, må et minstekrav være at fører forsøker å kontakte parkeringsvirksomheten.
Dårlig internettforbindelse
Sak 13122 – 28.08.2019
Klager har vist til at det var problemer med applikasjonen som medførte at han ikke fikk byttet kjøretøy i applikasjonen. Nemnda viste til at det fremgår av skjermbilde i saken at klagers mobiltelefon hadde problemer med å koble til serveren idet det manglet internettforbindelse.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at forsinkelse i applikasjon som følge av dårlig internettforbindelse ikke fritar fører fra å parkere i henhold til skiltede vilkår. Nemnda viste til at dårlig internettforbindelse ikke er noe virksomheten kan lastes for da dette er umulig for virksomheten å påvirke, og kan variere fra mobil til mobil, og at fører i slike tilfeller må kontakte virksomheten eller foreta registrering på annen måte. Det er også klart at å plassere en lapp i ruten for å varsle om eventuelle feil, ikke er tilstrekkelig.
Easypark for dagparkering
Sak 961 – 22.06.2017 og 963 – 20.06.2017
Sekretariatet bemerker: Dette gjelder tilfeller hvor virksomheten har godkjent en ordning hvor man kan benytte Easypark uavhengig av sluttidspunktet i den elektroniske registreringen (kun beløp har betydning). For vanlige dagsatser, se sak 623 under fanen «generelt».
Klager anførte at hun som ansatt ved Kysthospitalet kan parkere med parkeringskort i frontvinduet og med avgift på kr 10,- for dagsparkering.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde betalt kr 11,50 for parkering via EasyPark den aktuelle dagen. Det totale beløpet fremgår av klagers fremlagte skjermdump i appen. Klager hadde således betalt den pålagte avgiften for parkering med parkeringskort på stedet.
Nemnda bemerket at det fremgår av EasyParks nettside at det beregnes et påslag på 15% (minimum kr 4,-) i tillegg til parkeringstaksten på området. Nemnda fant at klager ikke kan bebreides for at det i etterkant av betalingen ble trukket kr 4,- i transaksjonsgebyr, all den tid dette ikke uttrykkelig fremkom av bekreftelse/kvittering klager mottok i appen umiddelbart etter betaling.
Nemnda uttalte prinsipielt at i tilfeller hvor den umiddelbare bekreftelsen som fører mottar kun angir summen av betalt avgift, og det ikke er spesifisert at deler av beløpet er et gebyr/påslag fra operatøren, anses totalbeløpet som betaling av parkeringsavgift.
Elektronisk registrert parkeringsavtale
Sak 541 – 10.05.2017
Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering kun er tillatt med elektronisk registrert parkeringsavtale eller gyldig parkeringstillatelse, var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett dette ved parkering.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I saker hvor elektronisk registrert parkeringsavtale eller gyldig parkeringstillatelse ikke foreligger på kontrolltidspunktet, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Tredjeperson foretok registreringen
Sak 14687 – 20.01.2020
Klager har i saken vist til at han hadde overlatt registrering av kjøretøyet til resepsjonisten på hotellet, og at han senere på kvelden bekreftet at kjøretøyet var registrert. Nemnda bemerket generelt at bilfører ikke fritas fra sitt ansvar med hensyn til betaling/registrering av parkering dersom man har fått hjelp av noen andre til å foreta registreringen, eller overlater registreringen til andre.
Nemnda uttalte også på generelt grunnlag i sak 17527 at bilfører ikke fritas fra sitt ansvar med å sørge for at betaling/registrering av parkering blir korrekt dersom noen andre foretar registreringen.
Må inneha nødvendig informasjon ved registrering
Sak 15229 – 25.02.2020
Nemnda fant å bemerke på generelt grunnlag at fører bærer risikoen for å ikke inneha all betaling- eller registreringsinformasjon ved forlengelse av parkering når fører velger å foreta forlengelsen mens han oppholder seg borte fra parkeringsområdet.
Nemnda fant også å bemerke at klager allerede hadde foretatt gyldig registrering for parkering på stedet, og at det burde forventes av en normalt aktsom fører å forstå at han kunne benytte seg av den samme informasjonen til å foreta ny registrering.
Må ha gyldig betalingskort registrert
Sak 3146 – 30.10.2017 og 3147 – 30.10.2017
Klager anførte at hun hadde registrert betaling via betalingsappen, men likevel fikk kontrollsanksjon fordi hun ikke hadde gyldig betalingskort registrert.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar å sørge for at et gyldig betalingskort er registrert ved betaling med en applikasjon. Nemnda uttalte at man ved å gi medhold på et slikt tilfelle, ville åpne for at parkerende kunne unnlate å registrere nye kort for å kunne parkere gratis.
“Tagmaster”
Sak 2142 – 07.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at i tilfeller hvor det skjer en feilregistrering ved elektronisk registrering, og bilfører ikke har mulighet til å kontrollere dette ved mottak av feilmelding eller bekreftelse, kan bilfører heller ikke kontrollere registreringen og dermed ikke bebreides for ikke å ha rettet feilen.
Tastefeil ved bruk av SMS
Sak 1279 – 20.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda uttalte at slik informasjon for eksempel er korrekt oblatnummer. Nemnda uttalte at bilfører enkelt kunne kontrollere at registreringen var korrekt ved å kontrollere den sendte SMS’en. Nemnda viste i den anledning til tidligere prinsippavgjørelse, sak 115, om bilførers aktsomhetsplikt.
Sak 1986 – 30.08.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda uttalte at slik informasjon for eksempel er korrekt oblatnummer. Nemnda uttalte at bilfører enkelt kunne kontrollere at registreringen var korrekt ved å kontrollere den sendte SMS’en. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager har en type talldysleksi.
Sak 8241 – 17.09.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda bemerket i denne sammenheng at dersom man mottar kvittering eller tilbakemelding på om registrering av kjennemerket var vellykket, må bilfører bære risikoen for den eventuelle feilregistreringen.
Tastefeil – skiltplaten var byttet
Sak 2293 – 28.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på område mot avgift. Dette medfører en plikt for bilfører til å kontrollere at gyldig betaling både er registrert korrekt og gjennomført i EasyPark sin applikasjon. At kjøretøyet hadde fått nye skilter med nytt kjennemerke, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for.
Easyparks parkofon
Sak 7775 – 02.08.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar å tilse at betaling for parkering registrert telefonisk slik som med EasyParks parkofon blir utført korrekt. Nemnda viste her til at man gis anledning til å kontrollere at betalingen er korrekt ettersom kvittering leses opp i slutten av samtalen.
Skilting
Sak 8015 – 27.08.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom skilt 1P er plassert på eller ved et særskilt avgrenset område, skal skiltet gjelde for hele området, med mindre annen regulering er skiltet. Skiltet ved innkjørselen angir altså hovedregelen for parkering på området.
Hovedregulering
Sak 16893 – 06.08.2020
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda uttalte at der et område ved innkjøring er skiltet med hovedskilt og underskilt som angir vilkår for parkering, må dette anses som hovedreguleringen. En aktsom fører må etter dette legge til grunn at disse vilkårene gjelder hele området, såfremt annen regulering ikke er skiltet. I det foreliggende tilfelle vil dette medføre at vilkåret for parkering er mot gyldig p-tillatelse bortsett fra de særskilte avgiftsplassene.
Det samme er gjentatt i nemndas avgjørelser, sak 18007, sak 18668 og i sak 18648. Nemnda bemerket videre i sak 18007, at en aktsom fører må legge til grunn at man ved passering av et nytt parkeringsregulerende skilt, vil den foregående reguleringen opphøre. I den omtalte saken passerte bilfører et nytt skilt angitt ved 1P «Med P-tillatelse» ved innkjøring til p-hus.
Sak 10 – 09.02.2017
Nemnda viste til at skilt 552-Parkering, etter skiltforskriften § 12, gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss. Nemnda fant det klart at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering uavhengig av eventuell oppmerking.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 303 – 19.04.2017
Nemnda fant på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen at det parkeringsregulerende skiltet var godt synlig for bilfører, og bemerket at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen fra der de er oppsatt og frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss.
Nemnda uttalte at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, og bemerket generelt at en billettautomat ikke har parkeringsregulerende virkning.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 1474 – 11.07.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen fra der de er oppsatt og frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Videre viste nemnda til at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, noe som medfører en aktiv undersøkelsesplikt, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Nemnda uttalte at dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes kravet til bilførers aktsomhet ytterligere. Nemnda fant at det var tilstrekkelig skiltet på stedet.
Sak 5175 – 21.02.2018
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der vedlegg 1-skilt er oppsatt langs vei, kan sekretariatet for fremtiden legge til grunn at dette skal gjelde i kjøreretning fra der det er oppsatt, til neste skilt eller vegkryss. Unntaket er der annen utstrekning angis ved retningspil skilt 828.
Sak 2720 – 23.10.2017
Nemnda viste til at det av sakens dokumentasjon fremgår at det er satt opp skilt ved innkjøring på strekningen og at dette gjelder i kjøreretning. Nemnda uttalte generelt at man med kjøreretning mener den pålagte kjøreretning som trafikken følger. I Norge er dette på høyre side av veien. Nemnda fant at det fremgår av klagers egne bilder at han har parkert mot kjøreretningen. Dette er ikke ulovlig, men kan noen ganger bidra til å forvirre bilfører med tanke på skiltets utstrekning.
Sak 2723 – 23.10.2017
Nemnda viste videre til definisjon av hva som er et veikryss i trafikkreglene § 1, bokstav b: “Sted hvor veg krysser eller munner ut i annen veg”. Videre viste nemnda til definisjonen av «veg» jfr. trafikkreglene § 1, bokstav a: “Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel”. Nemnda uttalte prinsipielt at inn- og utkjøring etter dette ikke er å anse som et kryss og derfor ikke vil avbryte skiltets virkeområde på en strekning. Nemnda viste til at parkering foran port er forbudt jfr. trafikkreglene § 17 nr.2 bokstav a og påpekte at dette er grunnen for at det ikke er oppmerket plass for forflytningshemmede foran porten.
Sak 10526 – 08.02.2019
Strekningen klager sto hensatt er skiltet med skilt 552 «Parkering», og nemnda påpekte at skiltet gjelder fra der det er oppsatt frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Nemnda fant at dette er en grunnleggende forståelse av skiltets virkeområde som også er lagt til grunn i rettspraksis. Plassen klager hensatte kjøretøyet var etter dette omfattet av skiltet som angir reservert parkering for forflytningshemmede med parkeringstillatelse.
Nemnda kunne ikke se at klagers anførsel om at skiltet burde vært satt opp på en annen måte kunne føre frem, i det skiltet på strekningen etter nemndas syn var satt opp på en slik måte at en aktsom fører burde oppdaget dette ved parkering. Det følger av bildene fra ileggelsen at skiltet er satt opp rett bak kjøretøyet. Det er også dobbeltsidig slik at bilfører burde oppdaget dette da han kom kjørende. Generelt fant nemnda at der skiltene oppsatt på stedet oppfyller vilkårene i skiltforskriften, vil det være tilstrekkelig tydelig at plassen eller strekningen er reservert for en bestemt kjøretøy- eller trafikantgruppe, i dette tilfellet forflytningshemmede.
Må forholde seg til skilt, ikke ladestolpe
Sak 13062 – 02.09.2019
Nemnda påpekte generelt at hvordan ladestolpene er satt opp på stedet ikke har parkeringsregulerende virkning i seg selv, da det er skiltingen som avgjør lovligheten av parkeringen. Kontrollsanksjonen er imidlertid ilagt for manglende betalt parkeringsavgift, og det at kjøretøyet ikke sto til lading er uten betydning for den videre behandlingen av saken. Skiltet gjelder i kjøreretning fra der det er oppsatt og frem til neste parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Det er bilførers ansvar å påse at man ved parkering oppfyller de vilkårene som følger av skiltet. (…) Dersom kjøretøyet blir plassert innenfor skiltreguleringen, men på en plass hvor det ikke er mulig å lade, må bilfører likevel oppfylle betalingsvilkåret.
Sak 381 – 19.04.2017
Sekretariatets bemerkning: Henvisningen til vedlegg 1 punkt 4 («veiledende anvisninger») er i dette tilfelle satt inn da det er satt opp anvisningspil med private skilter (skilt som ikke fremgår av skiltforskriften eller parkeringsforskriften).
Nemnda viste til at skiltets virkeområde fremgår av parkeringsforskriftens vedlegg 1, punkt 1.2 om vilkårsparkering. Det følger av punkt 1.2 tredje ledd at skiltet gjelder fra der det er satt opp og frem til nytt skilt eller vegkryss. Nemnda fant at dette er en grunnleggende forståelse av skiltets virkeområde som også er lagt til grunn i rettspraksis. På stedet hvor klager har parkert er det satt opp skilt med anvisningspil på stedet hvor reguleringen opphører, jfr. parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 4.
Nemnda fant det klart at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering uavhengig av eventuell oppmerking.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 11136 – 10.04.2019
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde parkert innenfor det oppsatte hovedskiltets virkeområde, men utenfor plassene som var anvist med skilt. Det følger av dokumentasjonen i saken at det på alle parkeringsplassene er satt opp skilt som angir avgiftsparkering. Plassen klager hensatte kjøretøyet er imidlertid ikke anvist med et slikt skilt, og nemnda fant at han hadde parkert motorvognen utenfor den angitte parkeringsrekken. Det er bilførers ansvar å påse at parkeringen skjer i tråd med den skiltede reguleringen på stedet, og etter nemndas syn burde han forstått at det ikke var lovlig å parkere på plassen.
Nemnda uttalte generelt at der parkeringsplassene på stedet er anvist med skilt eller parkeringsrekken er angitt med anvisningspil, har bilfører ikke opptrådt aktsomt dersom det parkeres utenfor rekken.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at «Motorvognen skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes». I det kjøretøyet ikke sto parkert på en slik plass, fant nemnda at kontrollsanksjonen var korrekt ilagt jf. parkeringsforskriftens § 36 første ledd.
Sak 15579 – 24.03.2020
Nemnda viste til bildene fra ileggelsen, hvorav det klart fremgår at klager har parkert til venstre for skiltet som henviser til at reguleringen gjelder til høyre for skiltet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en normalt aktsom fører burde forstå at når det er skiltet regulering med anvisningspil, angir dette reguleringens utstrekning. På bakgrunn av dette burde også en normalt aktsom fører forstå at man ikke er omfattet av reguleringen når det parkeres i motsatt retning fra der pilen peker. Nemnda viste også til at det ikke er av relevans at man ikke står i veien for trafikk eller andre kjøretøy når man parkerer i strid med skilthenvisningene på stedet. Virksomheten har dokumentert skiltingen på området, og nemnda påpekte at det er regulert ved skilting at parkering på stedet må skje i tråd med oppmerking/skilting.
Sak 15709 – 21.04.2020 – klistremerke på parkometerstang
Skiltforskriften § 12 skilt 552 «Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering. Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering».
På stedet hvor klager har parkert er det skiltet på parkometerstangen med skilt 552 «Parkering» med underskilt «08-23(08-17) Maks 2 timer mot avgift». Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skilting i form av klistremerke på parkometerstang, er en lovlig måte å skilte på jfr. skiltforskriften § 12 skilt nr. 552 siste ledd. Nemnda fant at en normalt aktsom fører burde ha forstått at hun hensatte kjøretøyet på avgiftsbelagt plass.
Sak 17711 – 26.10.20
Nemnda uttalte prinsipielt at når skilt 2P – «Parkeringssone» er passert, gjelder dette til det blir opphevet av skilt 3P – «Slutt på parkeringssone». Når skilt 2P er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte strekninger eller biloppstillingsplasser da det er soneskiltet som angir vilkårene for parkering for hele området.
Sak 12258 – 19.06.2019
Når trafikkskilt nr. 376.1 er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte gatestrekninger innenfor sonen.
Skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert.
Nemnda uttalte generelt at der soneskiltet oppsatt på stedet oppfyller vilkårene i skiltforskriften, og disse er satt opp i alle innkjøringene til området, vil det være tilstrekkelig tydelig at man på plassene i sonen må oppfylle vilkårene som fremgår på skiltet. I dette tilfellet skulle klager dermed hatt et P-kort ved parkering.
I sak 14869 bemerket nemnda at det er anledning til å skilte med avvikende regulering innenfor sonereguleringens område.
Sak 2470 – 11.10.2017
Nemnda fant det sannsynliggjort at området klager parkerte på ligger i et område som er regulert med skilt 6P – «Sone med parkeringsforbud». Nemnda uttalte prinsipielt at når skilt 6P – «Sone med parkeringsforbud» er passert, gjelder dette til det blir opphevet av skilt 7P – «Slutt på sone med parkeringsforbud».
Skilting regulert som sone skal være «meget enkel»
Sak 15497 – 23.04.2020
Skiltet regulering er i foreliggende tilfelle angitt ved skilt 2P «Parkeringssone». Nemnda uttalte at skilting regulert med sone skal være meget enkel da soneregulering krever stor oppmerksomhet hos bilfører. Nemnda viste blant annet til at det i vegnormalen fremkommer at et soneskilt ikke bør ha mer enn en regulering. Det aktuelle området er likevel skiltet etter parkeringsforskriften vedlegg 1, slik at vegnormalen i denne sammenheng vil anses som veiledende.
Nemnda fant å bemerke at den skiltede reguleringen i det foreliggende tilfelle innehadde mye tekst, og flere reguleringer. Nemnda bemerket at det kan synes som om det mesteparten av tiden foreligger krav til å betale avgift og at hovedreguleringen antagelig burde vært skiltet med parkering mot avgift. Nemnda fant at skiltet slik det er utformet kan egne til å villede en aktsom fører da skiltet er uklart. Nemnda fant på bakgrunn av dette at kontrollsanksjonen ikke kan opprettholdes etter parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Sak 1531 – 28.08.2017
Det er ved innkjøring til stedet benyttet et symbol som indikerer et kjøreregulerende skilt på lik linje med offentlige skilt nr. 306.1 «forbudt for motorvogn». Skiltet er etter dette ikke parkeringsregulerende. Likevel kan skiltets undertekst forstås parkeringsregulerende idet det fremgår at det er unntak for nødvendig av- og pålessing maks. 10 minutter i bo-området. Nemnda påpekte i den anledning at det ikke er anledning til å begrense utstrekningen av parkeringsforbudet ved å skilte en maksimal tillatt tid for av- og pålessing i tillegg til symbolet.
Nemnda la derfor til grunn at kortest mulig stans for av- og pålessing kunne være tillatt på området. Nemnda tok utgangspunkt i at kjøretøyet ble observert mellom kontrollsanksjonens fra og til-tidspunkt (13 minutter), og fant at stansen ikke falt innenfor kortest mulig stans for av-eller pålessing, da det som ble lesset ikke var sannsynliggjort å være nødvendig størrelse / tyngde for å kvalifisere til så lang tidsbruk. Nemnda fant på bakgrunn av dette det sannsynliggjort at klager ved kontroll var parkert i strid med reguleringen på området, og at kontrollsanksjonen rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Aktsomhetsplikt på privat område
Sak 13909 – 22.10.2019 – privatrettslig regulering
Klager har (…) anført at det ikke var tilstrekkelig skiltet etter parkeringsforskriften § 26, der det fremkommer at området skal skiltes på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører bil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten.
Nemnda uttalte at bilfører har plikt til å parkere etter skiltede vilkår. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Det gjelder generelt en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet. Dersom bilfører er ukjent på stedet og/eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Sak 53 – 20.03.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører har en aktsomhetsplikt ved parkering også på privat område, og fant at reguleringen var tilstrekkelig skiltet da klager parkerte.
Sak 225 – 23.03.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering er reservert ansatte mot gyldig parkeringstillatelse var satt opp ved innkjøringen til parkeringsområdet, og at skiltingen på stedet var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett denne.
Kan ikke benytte etterlikning av offentlige skilt
Sak 18254 – 10.12.2020
Alminnelig nemndspraksis. Skiltet med tekst «Reservert parkering» men benyttet etterlikning av offentlige skilt. Vinkling av skilt.
Det følger av parkeringsforskriften § 26 at det på området som er reservert særskilte grupper skal «skal skiltes på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten». Det følger av skiltingen at området er reservert mot gyldig p-tillatelse, oppsatt på gjerde i samband med innkjøringen. Uenigheten mellom partene er hvorvidt området var skiltet på en klar og tydelig måte.
Nemnda presiserte innledningsvis at bilfører har plikt til å parkere etter skiltede vilkår, og at det gjelder en streng aktsomhetsnorm også på private områder. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Aktsomhetsplikten er ikke begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet.
Nemnda bemerket at klarhetskravet i parkeringsforskriften til skilting på private områder innebærer at skiltingen både er synlig ved innkjøring, og at det må fremstå klart av selve skiltet at allmennheten ikke kan parkere der. I denne sammenheng bemerket nemnda at det på skiltplaten er benyttet en etterlikning av skilt 1P «Parkering» etter parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 1.2 på et reservert område. Symbolet kan ikke benyttes på slike området etter parkeringsforskriften § 26 første punktum, da bruk av vedlegg 1 innebærer at man tydeliggjør overfor fører at det tilbys parkering «åpen for alminnelig ferdsel», jf. forskriften § 3 første ledd. Det er ikke skiltets egentlige budskap i dette tilfellet.
Nemnda fant at den aktuelle skiltingen på tidspunktet for ileggelsen, ikke tilfredsstilte tydelighetskravet i forskriften. Nemnda bemerket at skiltingen slik den var oppsatt ikke nødvendigvis vil være synlig for bilfører i kjøreretningen ved ankomst til området, da selve skiltet er plassert slik at det vinklet 90 grader fra ankomstvinkel. Videre vil heller ikke skiltets vilkår være synlig for bilfører når man befinner seg inne på området. (…) Nemnda fant etter en helhetlig vurdering at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at området var tilstrekkelig skiltet etter parkeringsforskriften § 26.
Virksomheten må skilte med de vilkår som skal gjelde, men avtalte vilkår kan i noen tilfeller være utfyllende
Sak 610 – 10.05.2017 – Generell uttalelse
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.
Sak 18363 – 10.12.2020
Alminnelig nemndspraksis. Avtalevilkårene var informert ved korrespondanse.
Det følger av den skiltede reguleringen at vilkåret for parkering er «gyldig p-tillatelse». Det følger videre opplysningene i saken at parkering på området gjelder for et sameie, og at det leies ut parkeringsplasser til klagers arbeidsgiver. Nemnda la etter dette til grunn at parkering er reservert til en særskilt gruppe. På slike områder vil parkeringsforskriften kapittel 3, 8 og 9 komme til anvendelse, jf. parkeringsforskriften § 3 annet ledd siste setning. De privatrettslige vilkår som er inngått mellom bilfører og parkeringsvirksomhet, herunder skiltede og avtalte vilkår, vil på slike områder tillegges særskilt vekt ved vurderingen av hvorvidt det er parkert i strid med parkeringsforskriften § 36 første ledd, all den tid det ikke tilbys parkering til allmenheten.
Nemnda viste til at det av parkeringsvilkårene i de avtalte vilkår fremkommer at parkering kun er tillatt ukedager fra klokken 07-17. Klager har imidlertid anført at han ikke er gjort kjent med disse.
Nemnda fant (…) det sannsynliggjort at disse vilkårene var tilstrekkelig informert til klager. Nemnda uttalte at en fører har en streng aktsomhetsplikt også på private områder, og dette innebærer at man gjør seg kjent med alle de parkeringsvilkår som gjelder. Vilkåret om at parkering kun var tillatt frem til kl. 17 var etter nemndas syn klart angitt. (…) Nemnda viste til at bilfører dermed ikke hadde noen berettiget forventning om at de tidligere vilkår gjaldt, og at han heller ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom med hensyn til de skiltede og avtalte vilkår.
Nemnda har i flere saker uttalt at man tillegger både de skiltede og avtalte vilkår særlig vekt ved vurderingen av hvorvidt bilfører har parkert i strid med reguleringen, på områder hvor det ikke tilbys parkering til allmenheten. Dette er relevant i saker hvor det foreligger et avtaleforhold mellom parkeringsvirksomheten og bilfører. Det vises her til sak 18287, sak 18107 og sak 17767. For øvrige bilførere, vil det avgjørende være hvorvidt vilkårene er tydelig skiltet slik at man oppfatter at det ikke tilbys parkering til allmenheten.
Fargen på skiltene
Sak 4838 – 09.02.2018
Nemnda fant det sannsynliggjort at det avgrensede området klagers kjøretøy sto hensatt på var skiltet som reservert parkering ved innkjøringen. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved parkering er bundet av de skilter som man passerer på vei inn på et parkeringsområde, uavhengig av dette skiltets farger, såfremt skiltteksten er utformet slik at budskapet er lett forståelig.
Privat parkeringssone
Sak 1684 – 28.08.2017
Saken gjaldt skilting på reservert område.
Nemnda uttalte at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig, og uttalte på generelt grunnlag at skilting og oppmerking må utføres på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå sine rettigheter og plikter på gjeldende område.
Soneskilting stiller ekstra store krav til førers oppfattelsesevne og orienteringsevne, og soneskilting må derfor være ekstra klar. Sonen må være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte.
Nemnda fant i denne saken at den aktuelle parkeringssonen ikke var tilstrekkelig tydelig til at en alminnelig aktsom fører skulle kunne forstå at skiltingen gjaldt der klager parkerte. Nemnda la i denne forbindelse vekt på at soneskiltingen kun var satt opp på høyre side av veien. Der sone skal skiltes på bred vei, bør skiltet også settes opp på venstre side av veien.
Sak 17404 – 22.09.2020
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
I foreliggende sak er det skiltet med private skilter, hvor det fremkommer «P SONE, Reservert parkering». Klager har i saken anført at skiltingen er mangelfullt da det ikke er klart hvor den er ment å gjelde.
Nemnda uttalte at det ikke er fastsatt noen regel for virkeområdet for private skilt, i motsetning til offentlige skilt. Etter nemndas syn burde imidlertid en aktsom fører legge til grunn at et privatrettslig skilt angitt ved «SONE» gjelder alle strekninger fra skiltets plassering, helt til sonen opphører ved annen skilting. Ved soneregulering vil det være overflødig med skilting på de enkelte strekninger. I denne sammenheng bemerket nemnda at fører også har en streng aktsomhetsplikt på et privat område. Nemnda presiserte samtidig at sonen bør ha en rimelig størrelse og være naturlig avgrenset på en oversiktlig måte, slik at en aktsom fører kan orientere seg i forhold til hvor sonen gjelder.
Uskiltet ordning
Sak 3333 – 23.11.2017
Nemnda bemerket at skiltingen på området, samt ileggelsesårsaken ikke gir uttrykk for at det er anledning til å parkere med parkeringsbevis på området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en ordning begge parter i saken erkjenner som gjeldende, slik som f.eks. parkering mot p-bevis eller et visittkort godt synlig bak frontruten, kan aksepteres selv om dette ikke er skiltet på området. Nemnda uttalte i denne forbindelse at dersom man ikke oppfyller det uskiltede kravet om f.eks. p-bevis eller et visittkort, er det hovedreguleringen som gjelder.
Sekretariatet kan ved lignende tilfelle legge en uskiltet ordning til grunn der begge parter uttrykkelig selv har erkjent kjennskap til den uskiltede ordningen.
Ugyldige underskilt
Sak 26565 – 12.04.2023
OBS! Ikke prinsipiell avgjørelse, men kan være av allmenn interesse.
Det følger av parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 3.2 tredje ledd at det innenfor et særskilt avgrenset området som er skiltet med 1P-skilt etter parkeringsforskriftens vedlegg 1, kan benyttes underskilt «alene inne på området for å begrense eller presisere betydningen av hovedreguleringen». Videre følger det av punkt 3.2 andre ledd at et underskilt bare er gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir «nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde».
Nemnda uttalte at hvis det på hovedreguleringen ved innkjøringen er skiltet at det er tidsbegrenset kundeparkering, øvrig tid med p-tillatelse, kan ikke vilkåret om at det er reservert parkering for ansatte på enkelte rekker fremkomme av underskilt alene (uten hovedskilt) inne på området. Vegdirektoratet har i høringsoppsummering fra august 2020 uttalt hvordan slike tilfeller skal reguleres. Vegdirektoratet har fastslått at reguleringen enten må settes under skiltet 1P, eller at hovedreguleringen (hovedskilt og underskilt ved innkjøringen) må være utformet slik at det omfatter både kundeparkering og reservert parkering for ansatte. Reservert parkering for ansatte faller i dette tilfellet ikke under hva som begrenser eller presiserer vilkåret om kundeparkering. Nemnda fant etter dette at det var håndhevet på et skilt som ikke «begrenser eller presiserer» hovedreguleringen om kundeparkering. Nemnda fant derfor at underskiltene inne på området ikke var gyldig og derfor ikke kunne håndheves, jf. parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 3.2 tredje ledd sammenholdt med andre ledd.
Sak 17873 – 12.11.2020
Nemnda påpekte at det i parkeringsforskriftens vedlegg 1, pkt. 3.2 annet ledd, etter forskriftsendringen den 03.07.2020 er presisert at: «underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde».
Dette innebærer at et underskilt, for at det skal være gyldig, må koples opp mot hovedskilt som ikke er et underskilt, for eksempel skilt 1P, jf. bestemmelsens tredje ledd. Ved innkjøringen til området er det benyttet soneskilt 2P. Underskiltet satt opp på plassen vil etter dette bare være gyldig dersom det nyttes sammen med hovedskiltet. Dette er ikke tilfelle i saken da underskiltet står alene. (…) På bakgrunn av det ovennevnte kom nemnda frem til at kontrollsanksjonen var urettmessig, og at den måtte settes til side som ugyldig.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. Sekretariatet kan i fremtidige saker legge til grunn at kontrollsanksjoner som er ilagt for parkering i strid med underskilt oppsatt under soneskilt ved sonens begynnelse eller innenfor området sonereguleringen gjelder, hvor området er skiltet med soneskilt 2P eller skilt 376.1, skal oppheves såfremt underskiltet ikke er benyttet sammen med hovedskilt 1P eller skilt 552. Et underskilt som ikke hører sammen med et hovedskilt vil ikke være gyldig etter parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 3.2, annet ledd og skiltforskriften § 17 nr. 1, jf. Vegdirektoratets håndbok N300 del 3. Soneskilt kan ikke ha underskilt.
Det samme ble også slått fast i sak 17893, sak 17675 og i sak 17957.
Sak 17483 – 15.10.2020
Nemnda viste til at er videre satt opp egne underskilt inne i parkeringshuset ved underskilt med tekst «Maks 18 timer, mot avgift». Det følger av parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 3.2 at det innenfor et avgrenset område kan benyttes underskilt alene for å begrense eller presisere hovedskiltets betydning. Nemndas flertall, nemndas leder og Forbrukerrådets representant, uttalte i denne sammenheng at det ikke kan håndheves på et underskilt alene som ikke er satt opp i sammenheng med hovedskilt – altså skilt som følger av vedlegg 1 pkt. 1.2 (skilt 1P). Flertallet viste for ordens skyld at dette også ved senere forskriftsendring den 03.07.2020 er presisert i samme bestemmelse at «underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde». Den klare hovedregel er etter dette at det på områder hvor det tilbys vilkårsparkering for allmenheten må benyttes hovedskilt som gir grunnlag for håndheving etter parkeringsforskriften. Endringen som er gjennomført er etter flertallets syn en presisering av tidligere gjeldende regelverk.
Flere underskilt under samme hovedskilt. Tolkning.
Sak 13891 – 24.10.2019
Alminnelig nemndspraksis. Tidsangivelsen må kun leses sammen med vilkår om «Maks 2 timer». Klager parkerte på et tidspunkt som var utenfor tidsangivelsen. Illustrasjonen til høyre viser en linje mellom underskilt 807.8 «Forflytningshemmede med parkeringstillatelse» og underskilt 834 «Kombinert regulering». Merk at kombinerte reguleringen normalt skal skiltes uten strek/linje, se underskilt 834, jf. skiltforskriften § 18.
Klager har i hovedsak anført at skiltet indikerte at plassen kunne benyttes av de uten særskilt tillatelse i tidsrommet utenom kl. 08-20. Nemnda fant at skiltet må forstås som at parkering er forbeholdt forflytningshemmede med parkeringstillatelse, og at kravet om en slik tillatelse gjelder hele døgnet, alle dager. Tidsrommet 08 – 20 er angitt under linjen på underskiltet, og angir derfor kun når det gjelder en maksimal parkeringstid på 2 timer. Tidsangivelsen har derfor ikke betydning for reguleringen som er angitt over linjen. Nemnda fant at kravet om parkeringstillatelse for forflytningshemmede var angitt på en slik måte at en aktsom fører burde forstått at den gjaldt alle dager hele døgnet.
Ulike reguleringer til helt ulike tidsrom bør adskilles/tydeliggjøres
Sak 13958 – 23.10.2019
Alminnelig nemndspraksis. Ulike reguleringer til to ulike tider skal reguleres på egne underskilt, ev. adskilt med to linjer.
Nemnda bemerket innledningsvis at avgiftsplikten på den aktuelle skiltingen ikke var satt på eget underskilt. I skiltnormalene fremkommer det at der det er tale om to ulike reguleringen i ulike tidsrom, burde dette være adskilt på to separate underskilt/linje[r], slik at bilfører gjøres oppmerksom på at det også er angitt en regulering for et annet tidspunkt. Imidlertid fant nemnda at dette ikke hadde avgjørende betydning for saken, idet klager hadde oppgitt at han forsøkte å betale for parkering, og således forstod at det var parkering mot avgift på tidspunktet.
Sak 22168 – 20.01.2022
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda fant (…) å ta stilling til hvordan skiltet satt opp på rekken der klager parkerte, skal forstås. Nemnda fant at det i tidsrommet 06-24 mandag til fredag og 07-23 på lørdager gjaldt 45 minutter gratis parkering mot trekk av billett eller med p-skive eller annen anordning bak frontruten. Nemnda bemerket at symbol 831 som er benyttet også betyr at det kan trekkes billett. Nemnda bemerket derfor at vilkåret om å trekke billett er unødvendig informasjon og at det ikke burde stått sammen med symbol 831.
Av teksten under dette igjen fremgår det at det skal betales avgift utover gratistiden på 45 minutter eller i øvrig tid. Det står også at det er maks 1,5 timer. Nemnda bemerket at dersom det skal reguleres noe annet utover tidspunktene som står øverst på skiltet, burde teksten «Øvrig tid» hatt større font for å tydeliggjøre at det også var parkering mot avgift i andre tidsrom enn det som var angitt øverst på skiltet. Nemnda viste i den forbindelse til at en bilfører som kommer utenfor de angitte tidsrommene som fremgår øverst på underskiltet, slik klager gjorde da han parkerte på en søndag, ikke vil ha en oppfordring til å lese de nærmere detaljene siden det ikke tydelig fremgår at området er regulert når han skal parkere. Ved at tidsangivelsen også står midt imellom annen tekst, vil det også gjøre at informasjonen lettere blir borte. Nemnda bemerket til slutt at det er for mye tekst på skiltet og at reguleringen burde ha vært skiltet på en enklere måte. Hvis det er ment at hovedreguleringen på stedet skal være parkering mot avgift burde dette ha stått øverst på skiltet og så burde informasjonen om at det er gratis å parkere i 45 minutter i visse tidsrom stått under. En aktsom fører ville da forstått at området er avgiftsregulert.
Sak 16987 – 14.08.2020
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda uttalte at parkeringsregulerende skilt som hovedregel skal leses ovenfra og ned. Der det er satt opp strek på skiltet, skal dette tolkes som nytt underskilt. Dette medfører at bilfører i utgangspunktet må lese underskiltene uavhengig av hverandre, da et nytt underskilt angir en ny regulering.
I den foreliggende saken er tidsreguleringen angitt på underskiltet som angir vilkår om gratisparkering, og avgiftsplikten er angitt på eget underskilt hvor dette gjelder «øvrig tid». Da det er benyttet en kombinasjon av tekst og tall, anses underskiltet om gratisparkering som underskilt 834 «Kombinert regulering», jf. skiltforskriften § 18. All den tid tidsreguleringen er sammensatt med vilkår for gratisparkering, vil den ikke være av relevans for neste underskilt som angir avgiftsparkering. Etter nemndas syn må det forventes av en normalt oppmerksom fører å lese all skiltet regulering. Særlig gjelder dette dersom man parkerer utenfor de tidspunkt som gjelder for øvrige underskilt. I denne sammenheng har bilfører en streng aktsomhetsplikt ved parkering, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd.
Virksomheten må skilte med de vilkår som skal gjelde.
Sak 612 – 18.05.2017 Generell uttalelse fra nemnda
Sekretariatets merknad: Bilfører hadde ikke synlig parkeringstillatelse, men virksomheten hadde ikke skiltet dette spesifikke vilkåret.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.
Nemnda har i flere saker uttalt at man tillegger både de skiltede og avtalte vilkår særlig vekt ved vurderingen av hvorvidt bilfører har parkert i strid med reguleringen, på områder hvor det ikke tilbys parkering til allmenheten. Dette er relevant i saker hvor det foreligger et avtaleforhold mellom parkeringsvirksomheten og bilfører – altså en «uskiltet ordning» (se prinsippavgjørelse, sak 3333, nedenfor). Det vises her til sak 18287, sak 18107 og sak 17767. For øvrige bilførere, vil det avgjørende være hvorvidt vilkårene er tydelig skiltet slik at man oppfatter at det ikke tilbys parkering til allmenheten.
Sak 2532 – 31.10.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et parkeringsområde. Kun de vilkår som er kommunisert overfor fører, dette enten med skilting på stedet, i avtale eller i forskrifts eller lovs form, kan påberopes overtrådt. Det er ikke stilt krav i parkeringsforskriften om at parkeringstillatelser skal plasseres «godt synlig bak frontruten». Et eventuelt vilkår om at parkeringstillatelser skal være plassert «godt synlig bak frontruten», må derfor være skiltet eller informert om spesifikt på området.
Sak 610 – 10.05.2017 Generell uttalelse
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.
Sak 2169 – 31.08.2017 Stort område
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på skilter som gjelder et større område/sone, kreves at reguleringen er enkel å forstå for bilfører. Videre bør den ha en rimelig størrelse og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte slik at bilfører kan klare å orientere seg i forhold til grensen.
Uskiltet ordning
Sak 3333 – 23.11.2017
Nemnda bemerket at skiltingen på området, samt ileggelsesårsaken ikke gir uttrykk for at det er anledning til å parkere med parkeringsbevis på området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en ordning begge parter i saken erkjenner som gjeldende, slik som f.eks. parkering mot p-bevis eller et visittkort godt synlig bak frontruten, kan aksepteres selv om dette ikke er skiltet på området. Nemnda uttalte i denne forbindelse at dersom man ikke oppfyller det uskiltede kravet om f.eks. p-bevis eller et visittkort, er det hovedreguleringen som gjelder.
Sekretariatet kan ved lignende tilfelle legge en uskiltet ordning til grunn der begge parter uttrykkelig selv har erkjent kjennskap til den uskiltede ordningen.
Bakkeoppmerking er et supplement.
Sak 407 – 19.04.2017, se også sak 394 – 24.04.2017 under «HC»
Sekretariatets merknad: Merk at selv om bakkeoppmerking er et supplement for skilting, plikter man allikevel å hensette kjøretøyet innenfor oppmerket felt der disse finnes. Se her generell uttalelse fra nemnda, under kategori «Oppstilling og oppmerking».
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen kun er et supplement til skilt. Oppmerking er således kun ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering. Dette følger av skiltforskriften § 21. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen, ikke oppmerkingen på bakken. Nemnda uttalte avslutningsvis at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.
Sak 2913 – 19.10.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen er et supplement til skilt. Oppmerking er ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering, jf. skiltforskriften § 21 om vegoppmerking. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet, oppsatte vilkår og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen i saker som dette, ikke oppmerkingen på bakken.
Delvis innenfor nytt skilts virkeområde.
Sak 481 – 10.05.2017, se også sak 10 under «Skilts virkeområde på strekning»
Klager viste til nemndas prinsippavgjørelse i sak 10 vedrørende skilt nr. 552 jfr. skiltforskriftens § 12. Klager vedla foto av det parkerte kjøretøyet.
Nemnda fant grunn til å bemerke at prinsippavgjørelsen klager viste til gjelder en offentlig strekning skiltet med skilt nr. 552 jfr. skiltforskriftens § 12. Avgjørelsen kan derfor ikke legges til grunn på angjeldende tilfelle. Nemnda bemerket at klager selv har forklart at hun sto delvis innenfor det oppmerkede området reservert for forflytningshemmede. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er slik at hele kjøretøyet må være parkert i strid med gjeldende skilt og vilkår for at kontrollsanksjon kan ilegges. Om kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering, vil forholdet fortsatt regnes som en overtredelse. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 36.
Sak 481 – 10.05.2017 Delvis på HC-plass
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er slik at hele kjøretøyet må være parkert i strid med gjeldende skilt og vilkår for at kontrollsanksjon kan ilegges. Om kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering, vil forholdet fortsatt regnes som en overtredelse. Nemnda uttalte at bilfører plikter å følge de til enhver tid gjeldende vilkår, herunder eventuelle skilt, anvisninger og oppmerkinger som fremkommer på stedet man ønsker å parkere.
Fargen på skiltene
Sak 4838 – 09.02.2018
Nemnda fant det sannsynliggjort at det avgrensede området klagers kjøretøy sto hensatt på var skiltet som reservert parkering ved innkjøringen. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved parkering er bundet av de skilter som man passerer på vei inn på et parkeringsområde, uavhengig av dette skiltets farger, såfremt skiltteksten er utformet slik at budskapet er lett forståelig.
Klarhet / Skiltene må være forståelige.
Sak 698 – 23.05.2017
Nemnda uttalte at det på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen er uklart hvor sonen begynner og slutter. Virksomheten har vist til at det er satt opp hovedskilt ved to innkjøringer til området. På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen fant nemnda at det var uklart om klager faktisk hadde kjørt forbi et av disse hovedskiltene. Nemnda la vekt på at en annen parkeringsvirksomhet har skiltet på området, og at dette kunne oppfattes som at soneskiltet ikke lengre gjaldt på stedet hvor klager parkerte.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på skilter som gjelder et større område/sone, kreves at reguleringen er enkel å forstå for bilfører. Videre bør den ha en rimelig størrelse og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte slik at bilfører kan klare å orientere seg i forhold til grensen.
Leses ovenfra og ned
Sak 4278 – 22.01.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at parkeringsregulerende skilt i hovedsak skal leses «ovenfra og ned». Der det er satt opp strek på skiltet skal dette tolkes som nytt underskilt. Nemnda fant at parkering på strekningen er reservert «El-motorvogn» og viste til at når parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe er parkering forbudt for andre.
Sak 4818 – 16.02.2018
Nemnda viste til klagers anførsel om at skiltene var vanskelige å tolke, og uttalte på generelt grunnlag at parkeringsregulerende skilt i hovedsak skal leses «ovenfra og ned». Dette innebærer at skiltene i denne saken skal forstås slik at det første underskiltet angir hovedregelen om parkering mot avgift. Det neste underskiltet gjør unntak fra hovedregelen, ved at det gis anledning til å parkere gratis i inntil 1 time mot trekk av billett i de angitte tidsrommene. Nemnda fant det dokumentert at parkeringen fant sted utenfor tidsrommet for gratisparkering, og det er ikke dokumentert eller anført i saken at det ble trukket billett.
Sak 11919 – 20.06.2019
Sekretariatet bemerker: Området var skiltet med skilt 1P “Parkering” med underskilt “Mot avgift, Gjelder også HC”. På skiltplaten var det satt strek, med følgende regulering nedenfor: “08-18 (08-17), 1 time gratis mot trekk av billett”.
Nemnda viste til klagers anførsel om at skiltene var vanskelige å tolke, og uttalte at parkeringsregulerende skilt som hovedregel skal leses ovenfra og ned. Der det er satt opp strek på skiltet, skal dette tolkes som nytt underskilt.
Nemnda uttalte prinsipielt at det aktuelle skiltet betyr at den aktuelle plassen er avgiftsbelagt alle dager hele døgnet, men at det nederste underskiltet gjør unntak fra dette ved at det på hverdager mellom 08-18 og lørdager mellom 08-17 er gratisparkering i 1 time mot billett.
Nemnda fant at det var tilstrekkelig skiltet om at parkering på plassen er avgiftsbelagt alle dager, hele døgnet, bortsett fra i tidsrommet som fremgår av underskiltet. Klager har videre oppgitt at han hadde benyttet automaten på området. På automaten fremkommer det at trekk av gratisbillett gjelder mandag – fredag 08-18 og lørdag 08-17, deretter og øvrig tid mot avgift. Trekk av gratisbillett vil således ikke fungere på en søndag. Nemnda fant etter dette at en normalt aktsom fører burde forstå at man ikke kunne stå parkert på plassen gratis på søndager. Forbrukerrådets representant bemerket imidlertid at hovedreguleringen med fordel burde ha angitt uttrykkelig at den gjaldt alle dager.
Liten skrift og snudde eller vridde skilt
Sak 3009 – 19.10.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at vridde/snudde skilt eller liten skrift ikke fritar fører fra plikten til å forvisse seg om at kjøretøyet er parkert i henhold vilkårene.
Tildekket skilt
Sak 19138 – 22.03.2021 (Sekr. bemerkning: Dette gjelder såfremt foregående skilt også regulerer plassen.)
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at et tildekket skilt ikke er ensbetydende med at et området er uregulert, men at det da er den forrige opplyste reguleringen på området som gjelder.
Skilting gjelder noen ganger foran kontrakter
Sak 1785 – 08.08.2017
Nemnda fant derimot at klagers anførsel om at han hadde rett til å parkere på denne tomten uansett tid, måtte vurderes. Nemnda viste til at klagers kontrakt med Oslo kommune gjaldt leie av tomten, og at den ikke omtalte parkering. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kontrakt for leie av en tomt ikke automatisk gir klager rett til å parkere på området. Nemnda viste i denne sammenheng til at eksempelvis leie av bolig heller ikke automatisk medfører rett til parkering utover skiltede begrensninger.
Nemnda påpekte at skiltingen på området viste at Aker P-Drift regulerte området, men at klager ikke hadde fremlagt noen dokumentasjon på at det forelå noen avtale med virksomheten om parkering.
Reservert
Sak 4465 – 15.01.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der et skilt eller underskilt er oppsatt som henviser til at parkering er forbeholdt en spesiell kjøretøygruppe eller lignende, er en naturlig tolkning av dette at plassen er reservert de som faktisk oppfyller vilkårene. Det var etter nemndas mening klart at den aktuelle strekningen hvor klager sto var reservert for ladbare biler. Nemnda bemerket at gjeldende skilting er tilstrekkelig for at en oppmerksom og aktsom fører skal kunne forstå og etterleve reguleringen. Dersom skiltet angir at parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe eller lignende er parkering forbudt for andre.
Skilting er hovedformen for regulering
Sak 2404 – 19.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er skiltingen på området som i hovedsak angir reguleringen på området. Nemnda viste til at det ikke finnes noen begrensning i parkeringsforskriften som sier at man ikke kan kreve betaling på plasser som er uten oppmerking.
Skilting angir reglene for parkering
Sak 4310 – 10.01.2018
Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt ut over maksimal tillatt gratistid, og fant derfor det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt. Nemnda uttalte generelt at andre forhold enn de som er skiltet på stedet ikke har innvirkning på hvorvidt man kan parkere. Dersom et område er skiltet med parkering mot billett eller gratisbillett, må billett trekkes og denne må være gyldig hele den tiden kjøretøyet står parkert. Det at man for eksempel er kunde eller er ansatt i butikken parkeringsplassen tilhører, er ikke grunnlag for frafall av kontrollsanksjon.
Soneskilting / Offentlig eller privat parkeringssone
Sak 277 – 12.04.2017
Nemnda la til grunn av at gaten hvor klager parkerte ligger i et område som er regulert med skilt nr. 376.1 «Parkeringssone» med tekst «8-18 (8-16) med P-kort(avtale) eller maks 2 timer». Når trafikkskilt nr. 376.1 er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte gatestrekninger innenfor sonen. Skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 382 – 12.04.2017
Nemnda fant det dokumentert at klagers kjøretøy sto hensatt innenfor beboerparkeringssone uten at gyldig tillatelse var fremlagt.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt som gjelder på området hvor man parkerer. Nemnda viste til at denne aktsomhetsplikten kan utledes av vegtrafikklovens § 3 og § 5.
I foreliggende sak fant nemnda det dokumentert at bilfører måtte passere det aktuelle skiltet ved innkjøring til sonen og at dette burde vært oppdaget av ham.
Nemnda fant, etter det ovenstående, at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt jfr. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Sak 572 – 10.05.2017
Klagers kjøretøy var hensatt på strekning regulert til maks 2 timer mot avgift, unntatt for de med beboerkort for sone A. Nemnda viste til at skilt 552-parkering, etter skiltforskriften § 12, gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss. Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 1684 – 28.08.2017
Nemnda uttalte at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig, og uttalte på generelt grunnlag at skilting og oppmerking må utføres på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå sine rettigheter og plikter på gjeldende område.
Soneskilting stiller ekstra store krav til førers oppfattelsesevne og orienteringsevne, og soneskilting må derfor være ekstra klar. Sonen må være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte.
Nemnda fant i denne saken at den aktuelle parkeringssonen ikke var tilstrekkelig tydelig til at en alminnelig aktsom fører skulle kunne forstå at skiltingen gjaldt der klager parkerte. Nemnda la i denne forbindelse vekt på at soneskiltingen kun var satt opp på høyre side av veien. Der sone skal skiltes på bred vei, bør skiltet også settes opp på venstre side av veien.
Sak 2963 – 19.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at skilt 376 «Parkeringssone» angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy og at disse særlige bestemmelsene framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 «Slutt på parkeringssone». Nemnda viste til at dette er direkte fastsatt i skiltforskriften § 8 om skilt nr. 376 «Parkeringssone».
Soneskilting: Gjelder på hele veien.
Nemnda uttalte at skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert. Nemnda uttalte prinsipielt at sonen gjelder på hele veien, også der parkering er ment å bli foretatt diagonalt eller vannrett i relasjon til veien. Nemnda viste til at en må passere annet parkeringsregulerende skilt før man kan regne med at en annen regulering skal gjelde.
Subjektiv vurdering av et skilts betydning
Sak 2313 – 19.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at skilting og oppmerking er det som i utgangspunktet angir reglene for parkering der ikke annet er avtalt. Nemnda bemerket i denne sammenheng at subjektive vurderinger av et skilts betydning på bakgrunn av andre fysiske forhold, herunder for eksempel en inklusjon eller mangel på ladestolper, automater eller andre innretninger eller bebyggelse, ikke kan føre frem.
Sak 2774 – 19.10.2017
Nemnda uttalte videre prinsipielt at lysmarkering i taket ikke har parkeringsregulerende virkning, og at bilfører må forholde seg til oppmerking og skilt ved parkering på stedet. Nemnda bemerket at det forhold at det lyste grønt i taket over plassen klager parkerte, ikke gir grunnlag for å parkere i strid med gjeldende skilt eller oppmerking.
Nemnda bemerket at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering er reservert blodgivere med gyldig tillatelse var satt opp på den aktuelle plassen, og at skiltingen på stedet var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett denne. At bilfører rygget inn på plassen og dermed ikke så skiltingen, er et forhold bilfører selv må anses å være ansvarlig for.
Trafikkregulerende skilting har ikke parkeringsregulernde virkning
Sak 2313 – 19.09.2017
Nemnda uttalte videre prinsipielt at skilt 552 – «Parkering» etter skiltforskriften § 12 gjelder frem til nærmeste veikryss eller til nytt skilt nytt skilt 552 «Parkering», skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» eller til skilt 376 «Parkeringssone». Nemnda bemerket i denne sammenheng at annen trafikkregulerende skilting, herunder for eksempel skilt 110 – «Vegarbeid», ikke har parkeringsregulerende virkning, og at en derfor må forholde seg til det sist passerte skilt 552 – «Parkering».
Veiens konstruksjon
Sak 2004 – 28.08.2017
Nemnda vurderte den fremlagte dokumentasjonen. Nemnda fant det sannsynliggjort at motorvognen hadde passert skiltingen som regulerer veien til parkering forbudt. Nemnda viste til at skiltingen var satt opp ved siden av veien, og ikke direkte ved innkjøringen til det inngjerdede området.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at skilting regulerer reglene for parkering på hele veien, og bemerket i denne sammenheng at også veiens skulder og det som ellers er nødvendig for veiens konstruksjon, er å regne som en del av veien.
Etterlikning av underskilt 831 (Parkeringsskive/gratisbillett)
Sak 7535 – 26.07.2018
Nemnda fant at området var skiltet med etterlikning av symbolet i underskilt 831 slik det fremstår i skiltforskriften, og uttalte prinsipielt at dette symbolet, enten i farger eller svart/hvitt, må forstås slik at det stilles vilkår om bruk av parkeringsskive eller gratisbillett ved parkering på området. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy ikke hadde gratisbillett eller parkeringsskive ved kontroll, og at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Forståelse av skilt om ladbar motorvogn også mot avgift
Sak 13058 – 05.09.2019
Sekretariatet bemerker: Stedet var skiltet med skilt 552 “Parkering” med underskilt “Ladbar motorvogn under lading mot avgift. Takstsone 3052”, “09-20 (09-20) Maks 3 timer”.
Nemnda uttalte prinsipielt at skiltet betyr at det på plassen er parkering mot avgift for ladbar motorvogn under lading alle dager hele døgnet. Tidsbegrensningen under viser at det mellom klokken 09-20 hverdager og lørdager kun er tillatt å stå parkert i maksimalt tre timer. Kravet til lading og betaling av avgift gjelder også i disse tidsrommene, da disse vilkårene gjelder alle dager hele døgnet.
Nemnda fant at betalingsplikten var angitt på en slik måte at klager ikke var gitt en berettiget forventning om at denne kun gjaldt i tidsrommet fra kl. 09-20. Nemnda bemerket at en normalt aktsom fører burde forstått at tidsangivelsen regulerer det som følger direkte under, i dette tilfellet maks parkeringstid på 3 timer. Nemnda fant at dette var en naturlig forståelse av underskiltet, og at klager ved parkering burde forstått at det kreves parkeringsavgift alle dager, hele døgnet.
Bilfører plikter etter dette å betale for parkeringen, og en aktsom fører burde etter nemndas syn ha forstått dette.
Sak 13041 – 05.09.2019 – klistremerke på ladestolpe, må alltid følge skiltingen (samme skilting som ovenfor)
Nemnda påpekte generelt at bilfører ved parkering alltid må følge skiltingen på stedet.
Klager har forklart at det på ladestasjonen også er presisert at avgiftsreguleringen gjaldt hele døgnet. Han har forklart at klistremerket var plassert slik at det ble tildekt av ladekabelen, noe som tyder på at han burde oppdaget det i det han puttet laderen i stasjonen. Nemnda fant at skiltet uansett var utformet på en slik måte at han burde forstått at han ikke kunne parkere uten å betale, uavhengig av om han så klistremerket.
Rimelig tid til å sette seg inn i reglene for parkering
Sak 26317– 23.03.2023
Hovedregelen ved parkering mot betaling fremgår av parkeringsforskriften § 31 andre ledd. Det står i bestemmelsen at betaling og/eller registrering skal skje «umiddelbart» etter parkering.
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at ordlyden «umiddelbart» tilsier at bilfører må betale straks kjøretøyet blir parkert. Nemnda uttalte prinsipielt videre at parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd likevel åpner for at bilfører skal få tid til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta nødvendig betaling/registrering før kontrollsanksjon kan ilegges. I de tilfeller hvor man har behov for å sette seg inn i parkeringsvilkårene, uttalte nemnda at det er naturlig at bilfører oppholder seg et sted ved eller mellom kjøretøy og automat og/eller skilting inntil gyldig betaling/registrering foreligger. Nemnda viste videre til at bestemmelsene medfører at det ikke er anledning til å foreta seg noe annet i tidsrommet før gyldig betaling/registrering er gjennomført.
Nemnda uttalte at en bilfører må anses å ha blitt gitt rimelig frist til å betale/registrere parkeringen der fører har foretatt seg noe annet, slik som å forlate området. Nemnda viste i den sammenheng til at bilfører i slike tilfeller ikke har hatt et behov for å sette seg inn i parkeringsvilkårene på stedet, og at betalingen/registreringen derfor burde vært foretatt «umiddelbart» slik hovedregelen i parkeringsforskriften § 31 andre ledd krever, og før bilfører forlot området. Parkeringsforskriften §§ 36 og 31 er begrunnet i hensynet til betjentens kontrollmulighet ettersom sannsynligheten er større for at bilfører og betjenten vil kunne møte på hverandre når begge oppholder seg på parkeringsområdet samtidig.
Sak 3500 – 30.10.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i skiltede reguleringer ved parkering og følge de angitte parkeringsbestemmelsene. Nemnda fant at det til dette må gis en rimelig tid slik at fører skal ha mulighet til å få oversikt over parkeringsbestemmelsene og å område seg på plassen.
Sak 5619 – 20.03.2018
Nemnda uttalte videre på generelt grunnlag at fører etter parkeringsforskriften § 36 første ledd skal gis rimelig frist til å sette seg inn i vilkårene på området. Tiden det gis er avhengig av avstanden til skiltingen som oppgir vilkårene og hvor vanskelig det er å sette seg inn i vilkårene. Nemnda fant i denne saken at det var gitt rimelig tid for fører til å sette seg inn i vilkårene for parkering der han parkerte. Nemnda viste i denne sammenheng til at skiltet som oppstilte vilkår på plassen klager parkerte på sto under en meter fra bilen. Nemnda uttalte at en normalt oppmerksom fører bør kunne rette seg umiddelbart etter enkle vilkår som er oppstilt på skilt som kan leses fra bilen.
Se også avgjørelser vedrørende rimelig tid og om ventetid før kontrollsanksjonen kan ilegges
Avgjørelsene finner du under kategori «Kontrollsanksjonen» og fanen «Håndheving».
Rimelig tid ved p-tillatelse / elektronisk p-tillatelse
Sak 5163 – 21.02.2018
Nemnda påpekte at det følger av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd, at bilfører skal gis rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta nødvendig betaling eller registrering før kontrollsanksjon kan ilegges. Nemnda fant at det etter dette kan legges til grunn en tilsvarende forståelse av rimelig frist til å hente parkeringstillatelse som for å løse billett, der man må hente eller elektronisk å registrere slik tillatelse. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at det er en forutsetning for en slik forståelse at man ikke selv kan skyldes for at man ikke har parkeringstillatelsen tilgjengelig og at det er snakk om en tillatelse av midlertidig karakter som ikke kan skaffes på annen måte.
I det foreliggende tilfellet skulle klager hente tillatelsen fra et hotell. Nemnda bemerket at det er en vanlig metode at kunder må hente slik midlertidig tillatelse.
Nemnda vektla også at betjentens observasjonstid er foretatt under tiden klager hentet tillatelsen. Dette fremgår av klagers fremlagte dokumentasjon. Nemnda fant at det i dette spesielle tilfellet ikke var sannsynliggjort at fører hadde benyttet mer enn det som kan ansees som rimelig tid.
Sak 14379 – 12.12.2019
Det fremkommer av parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd at fører skal gis rimelig frist til (…) å foreta nødvendig betaling/registrering før kontrollsanksjonen kan ilegges. Nemnda tolket imidlertid bestemmelsen til å gjelde tilfeller der hvor bilfører befinner seg på området eller ved kjøretøyet for å utføre påkrevet registrering. I tilfeller hvor fører forlater området legges det til grunn at fører er gitt rimelig frist, herunder tilfeller hvor nødvendig endring av p-avtalen kunne vært foretatt på stedet eller i forkant.
Nemnda uttalte videre at fører av fast parkeringsavtale må påse å ha korrekt kjennemerke registrert til enhver tid kjøretøyet er hensatt på plassen. Nemnda bemerket at klager var kjent med at hun hadde et annet kjøretøy registrert i p-avtalen, og dette innebærer at fører må ta noen forhåndsregler. På generelt grunnlag bemerket nemnda at fører burde ha de verktøy for hånden for å endre kjennemerke i p-avtalen dersom man parkerer og forlater kjøretøyet/området. Eventuelt må endringen i p-avtalen foretas i forkant. Dersom fører ikke får utført påkrevet registrering burde man ta kontakt med parkeringsvirksomheten for å melde ifra. Endelig fant nemnda ikke å legge avgjørende vekt på det forhold at klager hadde endret kjennemerket i applikasjonen og fremvist dette til betjenten, idet overtredelsen da allerede var et faktum.
22827 – Ingen gyldig parkeringsavtale registrert på kjøretøyet – 11.04.2022
Dokumentasjonen i saken viser at det ble kjøpt en parkeringsavtale den 18.11.2021 med varighet til 01.01.2022. For at avtalen skal være gyldig må kjøretøyet sitt kjennemerke registreres, slik det fremgår av SMS-varselet som ble sendt klager samme dag som parkeringsavtalen ble kjøpt. Dokumentasjonen viser at klager ikke registrerte kjennemerket før den 03.12.2021 kl. 14:55, det vil si etter at kontrollsanksjonen ble ilagt. Dokumentasjonen i saken viser også at klager kjøpte en enkelparkering som var gyldig den 02.12.2021.
På bakgrunn av det ovennevnte, fant nemnda det sannsynliggjort at det ikke forelå en gyldig parkeringstillatelse på området for det parkerte kjøretøyet. Nemnda uttalte at det ikke kvalifiserer til frafall at klager registrerte kjennemerket til kjøretøyet i parkeringsavtalen etter ileggelsen. Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at det er fører sitt ansvar å oppfylle vilkårene i parkeringsavtalen ved parkering, i dette tilfelle registrere riktig registreringsnummer i parkeringsavtalen før man parkerer. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha forstått at kjøretøyet må registreres i parkeringsavtalen for at den skal være gyldig.
Fører forlatt området
Sak 14929 – 12.02.2020
Nemnda viste til at klager etter egen forklaring har forlatt parkeringsområdet, gått inn på hotellet og sjekket inn før betaling ble foretatt.
Nemnda viste til at parkeringsvilkårene fremgikk tydelig av skiltingen på stedet, slik at det ikke skulle være nødvendig for en normalt aktsom fører å forlate parkeringsplassen for å få informasjon om parkeringsvilkårene. Nemnda bemerket videre på generelt grunnlag, at der fører forlater området for å få nærmere informasjon om betaling for parkering når denne informasjonen fremgår av skiltingen og automaten på stedet, er fører gitt rimelig frist til å betale og kan videre bebreides for overtredelsen.
23566 – Betale umiddelbart, rimelig tid – 20.06.2022
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører plikter å betale umiddelbart etter parkering, jf. parkeringsforskriften § 31 annet ledd. Samtidig skal bilfører gis en rimelig frist til å foreta nødvendig betaling/registrering, jf. parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd. Nemnda bemerket til dette at en kontrollsanksjon kan ilegges så fort overtredelsen har funnet sted, forutsatt at fører er gitt rimelig frist til å sette seg inn i skiltede vilkår og foreta påkrevet registrering.
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde fått rimelig tid til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta betaling idet klager hadde forlatt området før det ble betalt for parkeringen. Nemnda presiserte på generelt grunnlag at dette innebærer at fører umiddelbart må oppsøke skilter/automat på området og foreta betaling/registrering før området forlates. Nemnda bemerket at betalingen av parkeringsavgift eller registreringen ellers ikke er å anses som foretatt umiddelbart slik forskriften krever.
23247 – Gratisparkering, ingen gyldig registrering – 01.06.2022
Det følger av parkeringsforskriften § 24 tredje ledd at «dersom det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten». Nemnda bemerket at elektronisk registrering likestilles med billett fra automat, og uttalte på generelt grunnlag at elektronisk registrering må skje umiddelbart etter parkering. Videre viste nemnda til at det er bilføreres ansvar å påse at gyldig registrering foreligger hele den tiden kjøretøyet står parkert, og at en naturlig forståelse av «umiddelbart» betyr at registreringen skal være foretatt før man forlater kjøretøyet ved parkeringsplassen.
Nemnda uttalte at når en bilfører forlater området før parkeringen er registrert ved automat eller i applikasjon, må bilfører bære risikoen for at det kan ilegges kontrollsanksjon. Dersom fører ikke forlater området, vil fører og eventuell parkeringsbetjent kunne oppdage hverandre.
Sak 7930 – 08.08.2018
Den tid som blir gitt til fører til å sette seg inn i parkeringsvilkårene er avhengig av avstanden til skiltingen som oppgir vilkårene og hvor vanskelig det er å sette seg inn i vilkårene. Nemnda uttalte prinsipielt at i de tilfellene der fører har forlatt området, må fører normalt anses å ha blitt gitt rimelig tid til å sette seg inn i vilkårene for parkering.
Gratisbillett/gratisparkering
Sak 8407 – 25.09.2018
Nemnda viste til at det følger av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd, at bilfører skal gis rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene før kontrollsanksjon kan ilegges. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det samme må legges til grunn for trekk av gratisbillett eller registrering av gratisparkering.
Generelt om stanseforbud
Sak 1647 – 26.07.2017
Nemnda uttalte generelt at når et område er skiltet med all stans forbudt, vil all stans av motorvogn på området være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen.
Det er uten betydning om motoren er i gang, at fører ikke forlater motorvognen, at motorvognen ikke hindrer andre motorvogner eller liknende. Unntaket for dette er nødvendig trafikal stans som bilfører selv ikke har herredømme over. Dette kan typisk være en stans i tråd med vikeplikt for en annen motorvogn, fotgjenger i gangfelt, rødt lys eller liknende.
Sak 204 – 28.03.2017
Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med stanseforbud på stedet. Skiltet angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skilt «stans forbudt» er satt opp. Nemnda uttalte at det er uten betydning at klager kun stod parkert noen få minutter, all den tid all stans er forbudt.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 2744 – 23.10.2017
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde parkert i strid med stanseforbud på stedet. Nemnda uttalte at det er tilstrekkelig at kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering for at forholdet kan regnes som en overtredelse. Nemnda uttalte at når et område er skiltet med all stans forbudt, vil i prinsippet all stans av motorvogn på området være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen. Videre bemerket nemnda at det ikke er slik at parkeringsvakten må vente et gitt antall minutter før ileggelse, da all stans er forbudt.
Nemnda fant det dokumentert at området er regulert med skilt 4P«stans forbudt», tilsvarende skiltforskriften § 8 skilt nr. 370 «stans forbudt». Nemnda uttalte prinsipielt at skilt 4P angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skiltet er satt opp. Unntatt fra denne bestemmelsen er etablering av lasteplasser i spesielle tilfeller.
Stans i strid med skilt grunnet mangel på drivstoff
Sak 24803 – 21.11.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at når et sted er skiltet med all stans forbudt, vil all stans av motorvogn være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen. Det er uten betydning om motoren er i gang, at fører ikke forlater motorvognen, at motorvognen ikke hindrer andre motorvogner eller liknende. Unntaket for dette er nødvendig trafikal stans eller motorhavari som bilfører selv ikke har herredømme over.
Videre uttalte nemnda, på prinsipielt grunnlag, at motorstans grunnet drivstoffmangel i seg selv ikke er å regne som en stans som bilfører ikke har herredømme over, og at det derfor ikke gir grunnlag for å parkere eller stanse i strid med skiltet regulering. Nemnda viste til at en aktsom fører bør følge med på om motorvognen nærmer seg tom for drivstoff og sørge for påfyll i god tid før tanken er tom. Bilfører som oppdager at kjøretøyet er i ferd med å gå tom for drivstoff, bør snarest hensette kjøretøyet på egnet og lovlig sted. Nemnda fant at kjøretøyet sto parkert i strid med skiltet regulering, og at fører hadde vært uaktsom ved å ikke oppdage at kjøretøyet hadde svært lite drivstoff og gikk tom.
Skilts forståelse der det ikke er angitt tidsrom
«Mot avgift» gjelder alle dager, hele døgnet
Sak 12862 – 26.08.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at når et område er skiltet med vilkår for parkering uten at det er avgrenset med konkrete tidsrom, burde en normalt aktsom fører forstå at vilkåret gjelder alle dager hele døgnet.
Området er etter nemndas vurdering tydelig skiltet «Mot avgift / Reservert». Idet klagers betaling var utløpt med nesten 20 minutter er det dermed klart at klagers kjøretøy sto parkert uten gyldig betaling på tidspunktet for kontroll.
«Øvrig tid» angitt på eget underskilt / strek på skiltet
Sak 14992 – 13.02.2020
Nemnda fant at skiltet må leses slik at den aktuelle plassen innenfor tidsrommene 07 – 21 hverdager og 09 – 21 lørdager, er regulert 1 time gratisparkering, og deretter mot avgift men maks parkeringstid på 4 timer. Teksten under streken regulerer øvrig tidsrom, altså tidsrommene ikke regulert av skiltet over, hvor det da er parkering mot avgift på plassen.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at når formuleringen «Øvrig tid mot avgift» er angitt på en slik måte som i det foreliggende, bør en normalt aktsom fører forstå at man ikke kunne stå parkert på plassen gratis på en søndag.
Sak 13891 – 24.10.2019
Alminnelig nemndspraksis. Tidsangivelsen må kun leses sammen med vilkår om «Maks 2 timer». Illustrasjonen til høyre viser en linje mellom underskilt 807.8 «Forflytningshemmede med parkeringstillatelse» og underskilt 834 «Kombinert regulering».
Klager har i hovedsak anført at skiltet indikerte at plassen kunne benyttes av de uten særskilt tillatelse i tidsrommet utenom kl. 08-20. Nemnda fant at skiltet må forstås som at parkering er forbeholdt forflytningshemmede med parkeringstillatelse, og at kravet om en slik tillatelse gjelder hele døgnet, alle dager. Tidsrommet 08 – 20 er angitt under linjen på underskiltet, og angir derfor kun når det gjelder en maksimal parkeringstid på 2 timer. Tidsangivelsen har derfor ikke betydning for reguleringen som er angitt over linjen. Nemnda fant at kravet om parkeringstillatelse for forflytningshemmede var angitt på en slik måte at en aktsom fører burde forstått at den gjaldt alle dager hele døgnet.
Helligdag på plasser som er skiltet med skilter fra parkeringsforskriften / vedlegg 1.
Sak 2346 – 12.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at der det er skiltet med skilter som angitt i vedlegg 1 av parkeringsforskriften, vil utgangspunktet være at tidsangivelser må tolkes på samme måte som etter skiltforskriften § 18 om underskilt 806 – «Tid». Dette vil si at sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag og røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.
Sak 17118 – 19.08.2020
Virksomheten har i saken anført at den skiltede reguleringen «mot avgift» gjelder uavhengig av hvilken dag det er, og at den også gjelder på søndager, ettersom annet ikke er skiltet.
Nemnda bemerket at det på området er skiltet med skilter som angitt i vedlegg 1. Det fremkommer av parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 3.1 at underskilt til vedlegget følger skiltforskriftens bestemmelser, og dermed vil forståelsen av underskilt 806 «Tid», jf. skiltforskriften § 18 legges til grunn. Her er det angitt at sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parantes gjelder lørdag og at røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag. Nemnda presiserte at det i foreliggende tilfelle er tale om underskilt 834 «Kombinert regulering», idet det er kombinasjon av tekst og tall, men at dette uansett følger samme forståelse for tid etter underskilt 806, jf. skiltnormalen N300 Del 3 s. 223.
Nemnda fant dermed at den aktuelle regulering må forstås slik at området kun er regulert mot avgift hverdager 08-17. Dette medfører at det ikke er avgiftsplikt på lørdager, søndager, helligdager og offentlig høytidsdag, jf. skiltforskriften § 18. Nemnda bemerket for ordens skyld at det for aktuell regulering kunne ha blitt benyttet «Mot avgift, 08-17, Alle dager», dersom skiltingen skal forstås slik virksomheten har anført, fremfor tidsangivelser med svarte og røde tall, slik det er lagt opp til i skiltnormalen.
17. mai på plass regulert med underskilt 806 – tid
Sak 2576 – 20.09.2017
Nemnda fant det dokumentert at området er regulert med avgiftsparkering hverdager unntatt lørdager mellom kl 07-16, tilsvarende skiltforskriften § 18 skilt nr. 806 «tid».
Spørsmålet blir etter dette om 17. mai må forstås som en søndag, hvorpå området ikke er avgiftsregulert. Nemnda viste i den forbindelse til lov om 1. og 17. mai som høgtidsdagar § 1, som angir at 17. mai skal være «jamstelt med søndager». Det fremgår derfor klart at 17. mai skal anses som en søndag, og vil ikke falle inn under skiltets regulering siden dette ikke gjelder på søndager.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er betalingsplikt på søndag så lenge dette ikke er spesifikt skiltet. (Sekretariatets merknad: Dette når det er benyttet underskilt 806 – tid eller tilsvarende)
Virksomheten må dokumentere skiltvedtak
Sak 9171 – 22.01.2019 og 9303 – 05.02.2019
Plassen klagers kjøretøy sto parkert er skiltet med skiltforskriftskilt – skilt 552- parkering mot avgift. Det følger av skiltforskriften § 2 punkt 1 at skilt oppsatt etter skiltforskriften bare er gyldig når de er plassert etter vedtak fra vedkommende myndighet. Dersom skiltvedtak ikke foreligger, kan det derfor heller ikke håndheves på stedet.
Det følger videre av skiltforskriften § 36 at den som har vedtakskompetanse plikter å påse at vedtaket «gjøres skriftlig og oppbevares på betryggende måte. Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et datasystem eller ved papirutskrift for arkivering.» Av vegnormalen fremkommer det videre at «Vedtak om oppsetting av skilt etter skiltforskriften §§ 26-28 skal foreligge i form av vedtaksbrev som skal kunne legges fram når noen krever det.»
Nemnda bemerket at virksomheten etter forespørsel ikke har kunnet fremlegge skiltvedtak. Virksomheten er også per telefon blitt orientert om at det kan få betydning for utfallet av saken dersom vedtaket ikke fremskaffes.
Nemnda fant at selv om klager har parkert i strid med skiltingen på stedet, må kontrollsanksjonen likevel oppheves da virksomheten ikke har fremlagt skiltvedtak. Nemnda fant at virksomheten ikke har sannsynliggjort at det foreligger et skiltvedtak, som er en forutsetning for håndheving av skiltforskriftskilt. Kontrollsanksjonen er derfor ikke rettmessig ilagt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og kom frem til at sekretariatet i saker som gjelder skiltforskriftskilt der skiltvedtak er etterspurt og virksomheten ikke har kunnet fremlegge dette kan gi klager medhold i saken.
Manglende skiltvedtak
Sak 16207 – 10.07.2020
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis
Det følger av skiltforskriften § 2 punkt 1 at skilt oppsatt etter skiltforskriften bare er gyldig når de er plassert etter vedtak fra vedkommende myndighet. Dersom gyldig skiltvedtak ikke foreligger, kan det derfor heller ikke håndheves på stedet.
(…) Nemnda påpekte imidlertid at det følger av skiltforskriften § 28 første ledd bokstav a at skiltmyndigheten for å sette opp forbudsskilt, herunder soneskilt 376 etter § 8, i utgangspunktet ligger hos Statens Vegvesen. Nemnda viste i denne sammenheng til vegnormalen N300, del 1, hvor det blant annet fremkommer at «Skiltforskriftens bestemmelser er ufravikelige for skiltmyndighetene. Skilting i strid med forskriften er ugyldig og kan ikke håndheves overfor trafikantene. Eksempler på dette er manglende eller ufullstendige skiltvedtak, feilaktig skiltbruk, skiltutforming (…)». Nemnda bemerket for øvrig at virksomheten ikke har sannsynliggjort at kommunen har fått delegert skiltmyndighet.
Sak 10534 – 11.02.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde dokumentert at det forelå gyldig skiltvedtak for de oppsatte skiltene, slik at kontrollsanksjonen rettmessig kunne ilegges.
Nemnda bemerket for øvrig at det fremgår av den fremlagte skiltplanen er reservert parkering for enkelte grupper, som det etter skiltforskriften og parkeringsforskriften ikke er tillatt å reservere for. Nemnda viste i denne sammenheng til vegnormalen N300, del 1, hvor det blant annet fremkommer at Skiltforskriftens bestemmelser er ufravikelige for skiltmyndighetene. Skilting i strid med forskriften er ugyldig og kan ikke håndheves overfor trafikantene. Eksempler på dette er manglende eller ufullstendige skiltvedtak, feilaktig skiltbruk, skiltutforming (…).
Skilt bare gyldig når de er plassert etter vedtak
Sak 7573 – 27.08.2018
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis
Nemnda slo fast at det på parkeringsområdet ikke er skiltet ved innkjøringen, men ved de enkelte parkeringsrekker med skilt 552 «Parkering» med anvisningspil. Nemnda fant det videre dokumentert at skiltet som regulerte klagers parkering var oppsatt uten skiltvedtak.
Nemnda viste til skiltforskriften § 2, hvor det fremgår at offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Nemnda bemerket i den anledning at i motsetning til vedlegg 1-skilt etter parkeringsforskriften, så krever skilt etter skiltforskriften skiltvedtak for at det skal være gyldige. Da skiltet er oppsatt uten skiltvedtak er skiltet ugyldig, og kan på denne bakgrunn ikke håndheves.
Ikke av betydning at det mangler et annet skilt
Sak 13575 – 09.10.2019
Klager har vist til at det ene skiltet som fremgår av skiltvedtaket ikke er satt opp på stedet. Virksomheten har forklart at det er riktig, men at dette skiltet angir parkering for forflytningshemmede. Av skiltforskriftens § 2 første ledd følger det at offentlige trafikkskilt bare er gyldige når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet, og at de gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikket det er satt opp og avdekket.
Nemnda uttalte generelt at et skiltvedtak ikke vil være ugyldig dersom et av skiltene ikke er satt opp. Så lenge det ikke er håndhevet etter det manglende skiltet, fant nemnda at det i utgangspunktet ikke ville virke inn på forholdet.
Oppmerking
Generelt om oppmerking
Sak 14067 – 22.10.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at kjøretøyet skal plasseres som anvist ved «skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes».
Bildene fra stedet viser at plassene på rekken der kjøretøyet stod parkert både er anvist med skilt og tre hvite linjer merket i asfalten som markerer oppstillingsplassene. Nemnda bemerket at det forhold at fotgjengerfeltet ikke var i bruk eller at kjøretøyet ikke sto til hinder for annen trafikk ikke får betydning for utfallet i saken da bilfører ved parkering plikter å innrette seg etter vilkårene for parkering. Nemnda fant at en aktsom fører burde ha sett skiltet som anviste plasser til høyre for der kjøretøyet stod parkert, og forstått at plassen hun stod parkert på ikke var en del av den anviste rekken da den verken var anvist med skilt eller med tre linjer i bakken. Nemnda fant at parkeringsplassene på stedet var tydelig nok anvist, og at fører burde ha skjønt at stedet hun parkerte kjøretøyet klart var utenfor de anviste plassene og dermed i strid med skiltingen på stedet.
Klager anførte at det er færre plasser enn vanlig grunnet byggearbeider, og at plassen hun stod parkert på dermed var et fornuftig sted å stå. Nemnda uttalte i den forbindelse at plassmangel i seg selv ikke et tilstrekkelig grunnlag for frafall av kontrollsanksjon, fordi følgen da ville bli at det ble lov å feilparkere i det øyeblikket det ikke lenger er flere lovlige parkeringsplasser på stedet. Videre uttalte nemnda at det forhold at andre bilister parkerer i strid med vilkårene på stedet, i seg selv heller ikke er et grunnlag for opphevelse av kontrollsanksjon.
Sak 1386 – 22.06.2017 og 2400 – 19.09.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at hva som blir ansett som et oppmerket felt vil variere fra plass til plass. Ved vurderingen av hva som er oppmerket felt, vil det være naturlig å se dette i lys av hvordan parkeringsplassen for øvrig er oppmerket. Ved vurdering av om et kjøretøy står innenfor oppmerket felt, vil man måtte vurdere om den plassen kjøretøyet sto hensatt på skiller seg i den grad fra plasser som er oppmerket, at en normalt oppmerksom fører vil forstå at kjøretøyet er plassert utenfor oppmerket felt.
I den foreliggende saken fremgår det av parkeringsvirksomhetens dokumentasjon at parkeringsplassen innehar felter i form av to til tre hvite linjer på asfaltert dekke som angir feltene det er tillatt å parkere innenfor. Parkering på gresset vil på en slik parkeringsplass klart være parkering utenfor oppmerket felt.
Parkeringsrekken er angitt med anvisningspil
Sak 15579 – 24.03.2020
Nemnda viste til bildene fra ileggelsen, hvorav det klart fremgår at klager har parkert til venstre for skiltet som henviser til at reguleringen gjelder til høyre for skiltet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en normalt aktsom fører burde forstå at når det er skiltet regulering med anvisningspil, angir dette reguleringens utstrekning. På bakgrunn av dette burde også en normalt aktsom fører forstå at man ikke er omfattet av reguleringen når det parkeres i motsatt retning fra der pilen peker. Nemnda viste også til at det ikke er av relevans at man ikke står i veien for trafikk eller andre kjøretøy når man parkerer i strid med skilthenvisningene på stedet. Virksomheten har dokumentert skiltingen på området, og nemnda påpekte at det er regulert ved skilting at parkering på stedet må skje i tråd med oppmerking/skilting.
Sak 18436 – 14.01.2021
Nemnda bemerket at den aktuelle parkeringsrekken er skiltet med anvisningspil, herunder underskilt 828 «Utstrekning av stans- og parkeringsregulering». Klagers kjøretøy er hensatt til høyre for pilens retning, som peker til venstre. Etter nemndas syn vil en bilfører som parkerer utenfor den angitte retning for parkeringsreguleringen, parkere i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd da pilen angir hvor reguleringen gjelder. Nemnda påpekte i denne sammenheng at oppmerking er et supplement til skilting, og at bilfører alltid må følge den oppsatte skiltingen. Det følger videre av bildene ileggelsen at hver oppstillingsplass er markert med to til tre linjer på det asfalterte dekket. Oppmerkingen på stedet synes generelt å være falmet/slitt. Den aktuelle oppstillingsplassen hvor klager parkerte, hadde imidlertid ingen tydelig linje på høyre kant. Uavhengig av disse forhold, fant nemnda at oppstillingsrekken var tydelig skiltet slik at en aktsom fører burde ha forstått at man parkerte utenfor anvist plass på den høyre side av skiltet.
Kan ikke ilegge sanksjon dersom det ikke er anvist hvordan man kan parkere / snø
Sak 14746 – 24.02.2020
Bildene fra ileggelsen viste at bakken på kontrolltidspunktet var tildekt av snø og is, og nemnda uttalte i den anledning at der oppmerkingen i bakken ikke er synlig må bilfører følge skiltingen oppsatt på stedet. Av skiltingen på den aktuelle parkeringsrekken fremkommer det ingen informasjon om oppstilling på rekken, ei heller noen anvisningspil.
Nemnda uttalte generelt at det i utgangspunktet ikke kan ilegges kontrollsanksjon kun basert på kjøretøyets plassering som sådan, dersom skilting eller oppmerking ikke klart viser hvor man kan parkere. Av bildene tatt fra området når bakken ikke er dekt av snø, viser også at det ikke anvist oppmerking på området. Idet det ikke er anvist hvordan man kan parkere på det aktuelle området, fant nemnda at det ikke kunne ilegges på bakgrunn av parkering i strid med oppstilling.
Sak 547 – 10.05.2017 Generell uttalelse; oppmerking alene ikke regulerende – dekket av snø
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke kan ilegges kontrollsanksjon kun basert på kjøretøyets plassering i forhold til andre biler, dersom skilting eller oppmerking ikke klart viser hvor man kan parkere.
Sak 14746 – 24.02.2020
Nemnda uttalte generelt at det i utgangspunktet ikke kan ilegges kontrollsanksjon kun basert på kjøretøyets plassering som sådan, dersom skilting eller oppmerking ikke klart viser hvor man kan parkere.
Av bildene tatt fra området når bakken ikke er dekt av snø, viser også at det ikke anvist oppmerking på området. Idet det ikke er anvist hvordan man kan parkere på det aktuelle området, fant nemnda at det ikke kunne ilegges på bakgrunn av parkering i strid med oppstilling.
Alle fire dekkene må stå innenfor
Sak 809 – 22.06.2017
Klager anførte at plassen han sto på er så liten at det er umulig å parkere med alle dekkene innenfor feltet.
Nemnda uttalte prinsipielt at der kjøretøyet er plassert på en slik måte at det oppstår luft mellom dekket og oppmerkingens ytterside, er det klart at kjøretøyet ikke er parkert innenfor det oppmerkede felt. Nemnda uttalte at en normalt aktsom bilfører burde forstått at kjøretøyet ikke kunne plasseres slik og at feltet var forbeholdt mindre kjøretøy.
Hele kjøretøyet skal parkeres innenfor det oppmerkede feltet. Kjøretøy kan ikke oppta flere plasser, eller stå med ett eller flere hjul utenfor parkeringsfeltet.
Sak 26311 – 11.04.2023
Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at
«Motorvognen skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor
oppmerket felt der dette finnes». Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der
hvor det finnes oppmerket felt for parkering av kjøretøy, skal hele kjøretøyet
parkeres innenfor det oppmerkede feltet. Ett og samme kjøretøy kan ikke oppta
flere plasser, eller stå med ett eller flere av hjulene utenfor
parkeringsfeltet.
Det fremgår av dokumentasjonen i saken at klagers kjøretøy
var parkert på tvers av tre oppmerkede plasser, og nemnda fant det sannsynlig
at kjøretøyet var parkert i strid med oppmerkingen på stedet og
parkeringsforskriften § 24 første ledd.
Nemnda uttalte at det forhold at kjøretøyet er for stort for
det oppmerkede feltet ikke gir grunnlag for å parkere i strid med skilt eller
oppmerking. Nemnda bemerket i den forbindelse at bilfører, ved parkering,
plikter å følge de vilkår og anvisninger som følger på stedet hvor man parkerer
og at det ikke har betydning om kjøretøyet står til hinder for andre. Der
bilfører ser at det ikke vil være mulig å parkere hele kjøretøyet innenfor et
oppmerket felt, bør fører legge til grunn at det ikke kan parkeres lovlig på
stedet. Bilfører kan eventuelt også kontakte parkeringsvirksomheten for å høre om
det finnes alternative parkeringsmuligheter.
Plassmangel, følgefeil
Sak 329 – 12.04.2017
Nemnda fant det dokumentert at klagers kjøretøy var hensatt utenfor oppmerket felt, og derfor stod i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd første punktum.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at plassmangel med hensyn til parkering ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering. Plassmangel, eller det forhold at andre bilister parkerer i strid med vilkårene på stedet, er i seg selv ikke et grunnlag for frafall/opphevelse av kontrollsanksjon.
Sak 540 – 10.05.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen mindre ulovlig. Som bilfører må man rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at kjøretøyet skal plasseres «innenfor oppmerket felt der dette finnes». Nemnda uttalte prinsipielt at der kjøretøyet er plassert på en slik måte at det oppstår luft mellom dekket og oppmerkingens ytterside, er det klart at kjøretøyet ikke er parkert innenfor det oppmerkede felt.
Andre parkerende / følgefeil
Se også sak 1349 – 21.06.17 under «forskjellsbehandling».
Det forhold at man ikke har blitt ilagt tidligere har ingen betydning
Sak 602 – 10.05.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen lovlig. Som bilfører må man rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man tidligere har stått parkert på samme sted, uten å bli ilagt kontrollsanksjon, ikke har betydning for lovligheten av kontrollsanksjonen. Nemnda viste til at de som håndhever parkeringsbestemmelsene som oftest kontrollerer ulike områder og må vurdere hver enkelt situasjon, det foreligger heller ingen plikt til å utferdige kontrollsanksjon på samtlige feilparkerte kjøretøy. Det kan etter dette være mange grunner til at man ikke har blitt ilagt kontrollsanksjon for den samme overtredelsen ved tidligere anledninger.
Tidligere frafalt kontrollsanksjon får ikke betydning
Sak 10732 – 07.03.2019
Nemnda uttalte generelt at det forhold at man tidligere har fått frafalt en lignende kontrollsanksjon ikke får betydning for sakens utfall. Det fremkommer i vedtaksbrevet at den tidligere ilagte kontrollsanksjonen ble frafalt da det på grunn av snø ikke var mulig å se oppmerkingen. Det er imidlertid presisert i brevet at det ikke er oppmerket felt der klagers kjøretøy sto parkert. Etter nemndas syn burde bilfører forstått at han ved en senere anledning, ikke lovlig kunne parkere på stedet.
Reguleringen er annerledes sommerstid
Sak 11450 – 14.05.2019
Bildene fra ileggelsen viser at bakken på kontrolltidspunktet var tildekt av snø og is, og nemnda uttalte i den anledning at der oppmerkingen i bakken ikke er synlig må bilfører følge skiltingen oppsatt på stedet. På rekken er både skilt som angir at parkering er forbeholdt forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse og skilt som angir parkering fra 08-18(08-16) i maks 3 timer mot trekk av billett med parkeringsskive satt opp. Utstrekningen av disse er angitt med anvisningspiler. Det følger videre av bildene at kjøretøyet ikke har passert skiltet som angir tidsregulert gratisparkering, og at brorparten av kjøretøyet står til høyre for skiltstolpen.
Nemnda kunne ikke se at det forhold at utstrekningen vil være annerledes sommerstid, fikk betydning for utfallet i saken da det avgjørende er hvordan området så ut på ileggelsestidspunktet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der det ikke er oppmerking eller denne er tildekt, må hele kjøretøyet ha passert nytt parkeringsskilt for at det skal være omfattet av ny regulering.
Reservert område
Sak 4605 – 23.01.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at oppmerking er et selvstendig parkeringsvilkår og at et kjøretøyet må plasseres innenfor oppmerket felt også på område reservert for en særskilt gruppe.
Aktsomhet – Oppstilling
Sak 6514 – 05.06.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at man ved parkering har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert. Fører må kontrollere kjøretøyet utenfra, og påse at det står inne i ett oppmerket felt. Aktsomhetsplikten er ikke begrenset til det bilfører ser fra førersetet, eventuelt i speil.
Sak 15391 – 24.03.2020
På generelt grunnlag uttalte nemnda at det forhold at det er mørkt, ikke fratar førers plikt til å undersøke oppmerkingen på stedet. Nemnda påpekte at aktsomhetsplikten er streng, og fant det sannsynliggjort at fører ville ha oppdaget oppmerkingen dersom dette ble kontrollert. På denne bakgrunn fant nemnda at klager kunne bebreides for ileggelsen.
Ladestolper har ikke parkeringsregulerende virkning.
Sak 5083 – 19.02.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en ladestolpe ikke har parkeringsregulerende virkning, men at det er et tilbud til den kjøretøygruppen det er skiltet reservert for.
Henger og bilplassering på gratisplass
Sak 2869 – 19.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at fører på oppmerkede områder eller oppmerkede strekninger hvor det tilbys gratisparkering, må påse å plassere hver motorvogn de ønsker å parkere innenfor ett oppmerket felt. Nemnda bemerket at det vanskelig kan anses hensynsfullt å oppta fire parkeringsplasser, all den tid hengeren kunne blitt koblet fra bilen og plassert på eget felt.
Fylte, oppmerkede felter
Sekretariatets merknad: Saken gjaldt oppmerkede felter som er fylte, rektangulære felter i f.eks. en farge.
Sak 8775 – 22.10.2018
Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy sto parkert med i alle fall ett dekk på neste oppstillingsfelt. Nemnda viste prinsipielt til at når plassene er oppmerket på en slik måte som i dette tilfellet, må det være klart at kjøretøyet ikke kan stå hensatt med ett eller flere hjul over på neste oppmerkingsfelt. Nemnda fant at en slik parkering er i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd.
Ikke hvite oppmerkede felter. Oppstillingsplasser anvist med mursteiner på bakken i annen farge.
Sak 26003 – 01.03.2023
Sekretariatet bemerker at dette ikke er tillatt ved bruk av
skiltforskrift skilt. Offentlige skilt bør følge vegnormal N300.
Etter parkeringsforskriften § 24 første ledd skal motorvogn
plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der
dette finnes. Ifølge vedlegg 1 punkt 4 i parkeringsforskriften skal andre
skilt og vegoppmerking som ikke er vedtatt med hjemmel i skiltforskriften eller
parkeringsforskriften anses som veiledende anvisninger. I skiltforskriften § 21
punkt 3 står det at vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger
eller som tydeliggjør kjøreretninger, er gul, mens annen oppmerking er hvit.
Parkeringsforskriften har ingen tilsvarende bestemmelse.
Nemnda forsto bestemmelsen i parkeringsforskriften vedlegg 1
pkt. 4 slik at oppmerking på steder skiltet etter skiltforskriften skal følge
bestemmelser for oppmerking i skiltforskriften. På områder skiltet etter
parkeringsforskriften tilsier ordlyden i vedlegg 1 pkt. 4 at
parkeringsforskriftens bestemmelser for vegoppmerking skal følges. Slike
bestemmelser finnes imidlertid ikke i parkeringsforskriften og nemnda fant
derfor at bestemmelsens i vedlegg 1 pkt. 4 ikke får betydning for vegoppmerking
på områder skiltet etter parkeringsforskriften.
Nemnda fant så å
måtte vurdere om oppmerkingen på stedet var tilstrekkelig tydelig slik at en
normalt oppmerksom fører burde forstå hvordan et kjøretøy skal plasseres. Nemnda viste til sakens dokumentasjon, hvor det fremgår at
parkeringslommene har røde steiner som blir adskilt med noen mørkegrå, mens
resten av området er dekket av lysegrå steiner. Ved vurderingen av hva som er
oppmerket felt på områder skiltet etter vedlegg 1 i parkeringsforskriften, vil
det være naturlig å se dette i lys av hvordan parkeringsplassen ellers er
oppmerket, og om oppmerkingen har så klar kontrast at det klart fremgår hva som
er ment. Etter en helhetsvurdering fant nemnda det sannsynliggjort at fargen på
parkeringslommene skiller seg ut i så stor grad at en normalt aktsom fører
burde ha forstått at man må hensette kjøretøyet innenfor disse feltene for å
parkere lovlig. Nemnda fant at klager burde ha forstått at stedet der han
plasserte kjøretøyet ikke var oppmerket og en lovlig plass.
Automatfeil
Parkeringsvirksomhetens bevisbyrde
Sak 11393 – 08.05.2019
Sekretariatet bemerker: I den aktuelle saken var det ikke dokumentert/forklart hvorvidt bilfører kunne ha forsøkt alternativ automat i umiddelbar eller rimelig nærhet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å sørge for at en betalingsautomat fungerer, samt å sannsynliggjøre dette ved å fremlegge en automatlogg. Parkeringsvirksomheten bærer således risikoen for at betalingsautomaten fungerer.
Dersom automaten ikke fungerer stilles det likevel enkelte krav til hvordan bilfører bør forholde seg. Dette innebærer blant annet å forsøke andre betalingsformer, undersøke om det finnes en alternativ automat i umiddelbar eller rimelig nærhet, eller å kontakte virksomheten for å melde fra om feilen.
I det foreliggende tilfelle har virksomheten ikke bestridt at automaten var ute av drift på tidspunktet for klagers parkering. Det er heller ikke fremlagt transaksjonslogg eller feillogg fra automaten. Nemnda fant etter dette å legge til grunn at automaten var fullstendig ute av drift, ettersom dette verken var bestridt eller forklart av virksomheten, slik at det heller ikke kunne benyttes andre betalingsformer på automaten.
Plikt til å holde automaten i stand går foran varslingsplikten
Sak 12120 – 21.06.2019
Nemnda fant det dokumentert at automaten var ute av drift og at det verken fungerte å betale med kort eller mynt. Nemnda la til grunn at virksomheten ikke har bestridt at automaten var ute av drift, med hensyn til begge disse funksjonene. Nemnda viste til at kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge, jfr. sentralbankloven av 24.05.1985 nr. 28 jf § 14. Nemnda uttalte at denne regelen i utgangspunktet innebærer at parkerende kan kreve å betale med kontanter, og at virksomheten ikke kan pålegge fører å betale med elektroniske betalingsløsninger.
Nemnda fant likevel grunn til å påpeke at en plikt til å tilby oppgjør med kontanter, ikke medfører at man får en automatisk rett til å parkere gratis om man har forsøkt å betale med kontanter, men dette ikke fungerer. Nemnda bemerket at fører bør forsøke å kontakte virksomheten om feilen. I en slik samtale vil en da kunne avklare om det er en feil på automaten eller om det er en brukerfeil. I denne konkrete saken er det på det rene at verken kort eller kontantmulighet fungerte på automaten. I en slik situasjon fant nemnda det ikke avgjørende at klager ikke har forsøkt å varsle virksomheten. Nemnda bemerket at det er virksomhetens ansvar å sørge for at automaten fungerer. Dersom det på grunn av dokumentert automatfeil ikke er mulig å betale på denne og det ikke er andre automater som kan benyttes i nærheten, er det et forhold som virksomheten må bære ansvaret for.
Nemnda fant på denne bakgrunn at klager i dette tilfellet hadde opptrådt som en normalt aktsom fører ved å anta at parkering kunne skje uten betaling, siden automaten var ute av drift slik som beskrevet ovenfor.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomhetens plikt til å holde automaten i stand til å tilby kontant betaling, i utgangspunktet går foran førers ovennevnte oppfordring til å varsle virksomheten om feilen.
Parkeringsvirksomheten må fremlegge transaksjonslogg og feillogg fra automaten for å sannsynliggjøre at den fungerte
Hvorvidt automaten var i normalt drift, beror på en konkret helhetsvurdering av de fremlagte beviser. Nemnda har blant annet gjennom fast nemndspraksis slått fast at en transaksjonslogg som viser at det er foretatt både betaling med kort og mynt i det angitt tidsrommet, sannsynliggjør at automaten var i normal drift (sak 7681, 11523 og 12291 m.m.).
Sak 14575 – 17.02.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å sørge for at en betalingsautomat fungerer, samt å sannsynliggjøre dette ved å fremlegge transaksjonslogg og feillogg fra automaten. I tilfeller hvor det er anført automatfeil og det ikke fremlegges dokumentasjon som sannsynliggjør det motsatte, vil det legges til grunn at automaten var ute av drift og kontrollsanksjonen vil oppheves.
Unntaket fra dette utgangspunkt vil være i tilfeller hvor automaten oppgir at man bør forsøke en annen automat, samt informasjon om hvor man finner denne automaten, såfremt den alternative automaten ikke er synlig i umiddelbar eller rimelig nærhet fra den andre automaten. Der bilfører har anledning til å kontakte parkeringsvirksomheten bør dette også forsøkes.
Mangler automat / betalingsmulighet
Sak 2372 – 29.09.2017
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
(…) Nemnda la i denne sammenhengen vekt på at det ikke var mulighet til å betale på automat på området og at det for nemnda fremsto som at det heller ikke fantes nærliggende og alternative p-plasser med automat. Nemnda fant etter dette at opprettholdelse av kontrollsanksjonen i denne konkrete saken ville være urimelig, idet det ikke ble tilbudt betalingsautomat på området.
Sak 5660 – 21.03.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der fører er forhindret fra å kjøpe en parkeringsavtale på grunn av forhold som skyldes virksomheten, vil kontrollsanksjonen kunne oppheves dersom fører etter omstendighetene har foretatt seg tilstrekkelig for å påse at kjøretøyet sto lovlig parkert.
Bilfører bør forsøke å varsle virksomheten om feilen
Sak 1485 – 24.07.2017*
Nemnda påpekte at det av klagers innsendte kvittering fremkom at betalingen ble påbegynt og stanset i samme minutt (kl. 22:55).
Nemnda uttalte at det av virksomhetens transaksjonshistorikk fra automaten ikke så ut til å være feil på automaten. Nemnda viste også til at det på automaten står at man ved feil eller behov for hjelp kan ringe selskapet. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak ved automatfeil, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen.
*=Sekretariatet bemerker at det ikke var sannsynliggjort at det var automatfeil. Virksomheten har sannsynliggjort at automaten var i drift. Dersom klager hadde kontaktet p-virksomheten kunne hen fått råd og veiledning.
Varsling er ikke alltid avgjørende
Se her også fanen «Virksomhetens ansvar»
Sak 19668 – 21.20.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Det er ikke bestridt av partene i saken at automaten ikke responderte på berøring eller innsetting av bankkort, men det er uklart om automaten fungerte eller ikke. Nemnda viste særlig til at det av hendelsesloggen ikke fremgår noen feil som tilsier at automaten skulle være ute av drift, men det er heller ingen transaksjoner på automaten den aktuelle dagen. Virksomheten har forklart at det er sannsynlig at automaten ikke fungerte.
Nemndas flertall bemerket at klager burde i et tilfelle som det foreliggende kontaktet virksomheten før han forlot automaten og kjøretøyet på stedet, for å avdekke om det var tale om brukerfeil eller automatfeil. Han kunne alternativt blitt henvist til den andre automaten. Flertallet fant imidlertid at virksomhetens plikt til å holde automaten i stand går foran førers plikt til å varsle, og at kontrollsanksjonen etter det ovennevnte burde settes til side. Flertallet viste også til at klager lastet ned appen og betalt for parkeringen.
Nemndas mindretall, bransjens representant, dissenterte i avgjørelsen da klager etter hennes mening ikke hadde foretatt seg tilstrekkelig før han forlot kjøretøyet.
Sak 13460 – 17.10.2019
Alminnelig nemndspraksis.
(…) Da det i denne saken ikke er sannsynliggjort at automaten fungerte på tidspunktet for parkering, fant en samlet nemnd det ikke avgjørende at klager ikke har forsøkt å varsle virksomheten. Nemnda bemerket at det er virksomhetens ansvar å sørge for at automaten fungerer. Dersom det på grunn av automatfeil ikke er mulig å betale på denne og det ikke er andre fungerende automater som kan benyttes i nærheten, er det et forhold virksomheten må bære ansvaret for. Nemnda uttalte at virksomhetens plikt til å holde automaten i stand i utgangspunktet går foran førers ovennevnte oppfordring til å varsle virksomheten om feilen.
Alternativ automat
Sak 17101 – 16.09.2020
Nemnda uttalte at dersom fører ved parkering opplever at automaten ikke fungerer, bør ta enkelte forholdsregler. Dette selv om parkeringsvirksomheten også har en plikt til å sørge for at automatene fungerer. Disse forholdsreglene inkluderer å kontrollere hvorvidt det er andre betalingsautomater i rimelig nærhet, eventuelt kontakte parkeringsvirksomheten. Dersom fører forlater kjøretøyet/området uten å ta aktive skritt for å påse at man kan parkere lovlig, vil man også bære risikoen for å bli ilagt en kontrollsanksjon.
Nemndas flertall, nemndas leder og bransjens representant, bemerket at en aktsom fører burde ha oppdaget den alternative automaten ved parkering, og påpekte at han eventuelt kunne ha forhørt seg med parkeringsvirksomheten idet han oppdaget at automaten var ute av funksjon. På generelt grunnlag fant flertallet at det på områder hvor det er oppsatt flere automater, satt opp på en slik måte at en fører på vei til og fra kjøretøyet og den ene automaten, også kan se den andre automaten, burde en aktsom fører forsøke denne også før man forlater området. Dersom fører forholder seg passiv på området hvor det finnes alternative automater som lett kan oppdages av fører, vil kontrollsanksjonen som er rettmessig ilagt ikke oppheves på grunn av at den ene av automatene ikke fungerte.
Nemndas mindretall, Forbrukerrådets representant, dissenterte i avgjørelsen. Mindretallet viste på sin side til at det er virksomhetens ansvar å påse at parkeringsautomatene til enhver tid er i drift. Det er i saken ubestridt at automaten som klager hadde tenkt å benytte, var ute av drift. Det er heller ikke dokumentert at det på automaten gis opplysninger om at fører ved feil må benytte en annen automat
Ikke nok å overhøre en annen person som ringer til virksomheten
Sak 2351 – 20.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører ved automatfeil selv må forsøke varsle virksomheten om feilen dersom det skulle føre til et eventuelt betalingsfritak. Nemnda viste til at det ikke er tilstrekkelig å overhøre en annen person som ringer til virksomheten.
Tvungent betalingsmiddel
Sak 7476 – 30.07.2018
Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke har krav på å parkere gratis dersom man ikke får betalt med kort, Easypark eller liknende betalingsmiddel. Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge, og en forbruker vil i noen tilfeller kunne kreve å betale med tvungent betalingsmiddel. Debet-/kredittkort, Easypark eller andre betalingsmidler er ikke tvungent betalingsmiddel. Nemnda viste derfor til at klager måtte betale med mynt dersom hennes kort ikke fungerte.
Sak 14032 – 17.10.2019
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda viste til at kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge, jfr. sentralbankloven av 24.05.1985 nr. 28 jf § 14. Nemnda uttalte at denne regelen i utgangspunktet innebærer at parkerende kan kreve å betale med kontanter, og at virksomheten ikke kan pålegge fører å betale med elektroniske betalingsløsninger.
Nemnda fant likevel grunn til å påpeke at en plikt til å tilby oppgjør med kontanter, ikke medfører at man får en automatisk rett til å parkere gratis om man har forsøkt å betale med kontanter, men dette ikke fungerer. Nemnda bemerket at fører bør forsøke å kontakte virksomheten om feilen. I en slik samtale vil en da kunne avklare om det er en feil på automaten eller om det er en brukerfeil.
I denne konkrete saken fant nemnda det sannsynliggjort at verken kort eller kontantmulighet fungerte på automaten. I en slik situasjon fant nemnda det ikke avgjørende at klager ikke har forsøkt å varsle virksomheten. Nemnda bemerket at det er virksomhetens ansvar å sørge for at automaten fungerer. Dersom det på grunn av dokumentert automatfeil ikke er mulig å betale på denne og det ikke er andre automater som kan benyttes i nærheten, er det et forhold som virksomheten må bære ansvaret for. Nemnda viste til at virksomhetens plikt til å holde automaten i stand til å tilby kontant betaling, i utgangspunktet går foran førers ovennevnte oppfordring til å varsle virksomheten om feilen.
Sak 14044 – 07.11.2019
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda påpekte at det av virksomhetens dokumentasjon ikke fremkom at det hadde vært transaksjoner på noen av automatene i nærheten av det tidsrommet klager parkerte på morgenen. Nemnda fant det derfor ikke sannsynliggjort at det var mulig å betale på automatene på stedet på det aktuelle tidspunktet. Nemnda påpekte at dette også understøttes av virksomhetens fremlagte oversikt over kunder som hadde ringt inn og meldt om feil, og som skulle få tilsendt faktura for p-tiden. Nemnda uttalte at det er positivt at virksomheten tilbyr mulighet for betaling med EasyPark og faktura, men påpekte at virksomheten som en profesjonell part plikter å ha betalingsmuligheter etter gjeldende norsk lov.
Da det ikke var mulig å betale med mynt på området, fant nemnda at det i dette tilfellet ville være i strid med god forretningsskikk å opprettholde kontrollsanksjonen, jf. parkeringsforskriften § 52
Parkeringsskive
Sak 30081 –
05.02.2024 – Sekretariatet bemerker: Urskive
viste ankomsttid dagen før, klager parkerte kl. 17:15 og kjøretøyet ble ilagt sanksjon
kl. 08:33 neste dag.
Det er ubestridt at klager parkerte kjøretøyet dagen før
ileggelsen av kontrollsanksjonen, og at urskiven ble stilt på klokkeslettet han
parkerte. Uenigheten mellom partene synes å være om klager skulle ha stilt
urskiven på nytt neste dag for å få en time gratis parkering den dagen.
Det fremkommer av parkeringsforskriften § 24 annet ledd at
“Dersom det på plass med tidsbegrenset parkering er innført påbud om bruk
av parkeringsskive, skal fører umiddelbart etter at motorvognen er parkert,
stille viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt motorvognen ble parkert.
Gjelder det ikke tidsbegrenset parkering på det tidspunktet motorvognen ble
parkert, stilles viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt det igjen
innføres tidsbegrenset parkering”.
Nemnda viste videre til at det fremkommer av
skiltforskriften § 18 om underskilt 831 – Parkeringsskive/gratisbillett:
«Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når enten anordning
som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra
parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er
plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet».
fremgår at parkeringsskiven skal stilles ved parkering. Det gjorde fører ved
oppstart av parkeringen. Nemnda bemerket at det ikke fremgår av bestemmelsene
hvordan bilfører skal forholde seg i de tilfellene som foreligger i denne saken
(at kjøretøyet blir stående etter reguleringstidens opphør og ny reguleringstid
starter neste dag). Nemnda fant at bilfører ikke kan sies å ha opptrådt
uaktsomt i et tilfelle som dette ved å anta at parkeringstiden startet på nytt
dagen etter. Det er etter nemndas mening behov for en nærmere klargjøring av
dette i regelverket.
Hva er en «anordning» som dokumenterer parkeringstiden?
Sak 18633 – 13.01.2021
Den aktuelle strekningen er skiltet etter skiltforskriften § 18, underskilt 831. Bestemmelsen fastsetter at vilkåret for parkering er bruk av «anordning» som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert, eller billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet. På generelt grunnlag bemerket nemnda at ordlyden i bestemmelsen medfører at bilfører må dokumentere parkeringstiden med noe som ligger synlig for betjenten bak frontruten, og en elektronisk registrering vil således falle utenfor det tillatte. Utover trukket billett, kan bilfører benytte parkeringsskive, elektronisk eller analog, lapp med parkeringstid eller liknende såfremt denne er synlig for kontroll bak frontruten.
Nemnda fant likevel grunn til å bemerke at det på mange områder også tilbys en elektronisk betalingsløsning, herunder registrering av gratistid via elektronisk registrering, som et alternativ for å trekke billett. Vilkåret her er at det er gjort unntak for dette på det enkelte område/strekning, ved skiltet informasjon eller takstkode for dette. Dette er imidlertid ikke tilfellet i den foreliggende saken, da det på strekningen verken er skiltet noen takstkode for stedet eller hvor en slik løsning tilbys i selve applikasjonen. Nemnda fant videre at bilfører ikke vil ha noen berettiget forventning om at man kan foreta en elektronisk registrering som gjelder for et annet parkeringsområde. Registreringen som var foretatt i det aktuelle tilfellet, var derfor ikke gyldig for strekningen.
Underskilt 831
Sak 15094 – 17.02.2020
Det fremkommer av skiltforskriften § 18 bokstav B del III nr. 831, Parkeringsskive/gratisbillett, at «underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når enten anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet».
Nemnda uttalte prinsipielt at skilting i form av underskilt 831, jf. skiltforskriften § 18, eller etterlikninger av symbolet i underskilt 831 slik det fremstår i skiltforskriften, må forstås slik at det stilles vilkår om bruk av parkeringsskive eller trekk av gratisbillett på området. Dette uavhengig av om etterlikningen er i sort hvitt eller i farger.
Sak 15535 – 24.03.2020
Nemnda viste til at hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av skiltingen på stedet, og at det i foreliggende sak er bruk av parkeringsskive.
Det fremkommer av skiltforskriften § 18 bokstav B del III nr. 831, Parkeringsskive/gratisbillett, at «underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når enten anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet».
Nemnda uttalte at skilting i form av underskilt 831, jf. skiltforskriften § 18, eller etterlikninger av symbolet i underskilt 831 slik det fremstår i skiltforskriften, må forstås slik at det stilles vilkår om bruk av parkeringsskive eller trekk av gratisbillett på området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man på et sted skiltet med skilt 831 «parkeringsskive/gratisbillett», ved manglende urskive, billett, eller annen godkjent registreringsmetode ikke oppfyller vilkårene for parkering, og at det er uten betydning om man har vært parkert under den skiltede p-tiden. Nemnda viste til at klager uten parkeringsskive tilgjengelig, kunne ha kontaktet virksomheten og fått opplyst alternative måter å dokumentere p-tiden.
Parkeringsskiven må være stilt og plassert i frontruten før bilfører forlater området
Sak 14106 – 29.10.2019
Nemnda uttalte at regelen i parkeringsforskriften § 24 naturlig nok medfører at parkeringsskiven må være stilt og plassert i frontruten før bilfører forlater kjøretøyet på plassen. Nemnda påpekte generelt at dette må være en naturlig forståelse av ordlyden «umiddelbart». Klager har selv forklart at han forlot kjøretøyet på plassen for å kjøpe parkeringsskive. Nemnda uttalte at fører må sørge for å ha de nødvendige midler for hånden når parkering finner sted. Man kan ikke forlate kjøretøyet for å kjøpe parkeringsskive, da avstanden og pågangen i butikken vil kunne variere sterkt. Det vil vanskeliggjøre kontroll og bevissituasjon dersom det tillates å kjøpe parkeringsskive etter at kjøretøyet er parkert.
Generelt om vilkår om parkeringsskive / Ble satt ned til kr. 300,-
Sak 192 – 22.03.2017*
Nemnda fant at klager parkerte i strid med parkeringsforskriften § 24, annet ledd. Det følger av bestemmelsen at på plass med tidsbegrenset parkering, hvor det er innført påbud om bruk av parkeringsskive, skal fører umiddelbart etter at motorvognen er parkert stille viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt motorvognen ble parkert.
Nemnda fant at klager må gis delvis medhold i sin klage. Klager har brutt dokumentasjonsplikten for tidsbegrenset gratisparkering på stedet, og kontrollsanksjonens størrelse skal etter dette være kr 300, jf. parkeringsforskriften § 36, andre ledd, bokstav a.
I tilfeller der fører ikke har stilt parkeringsskive på plass med tidsbegrenset parkering hvor det er innført påbud om bruk av parkeringsskive, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
*OBS! Sak 192 er ilagt før 01.01.2022, da satsene i parkeringsforskriftens § 36 andre ledd ble endret til kr. 330,-.
Sak 3868 – 20.11.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert.
Kontrollsanksjonens størrelse avhengig av overtredelse på ileggelsestidspunktet
Sak 15562 – 23.03.2020
Kontrollsanksjonen er ilagt etter hovedsatsen på 600 kroner.
Nemnda fant imidlertid at klager i denne saken i utgangspunktet hadde rett til gratis parkering, og at kjøretøyet ved ileggelsestidspunktet kunne stå hensatt uten å betale avgift på det vilkår at det ble trukket gratisbillett. Nemnda viste til at klagers parkeringsur viste kl. 13:15, mens ileggelsen fant sted kl. 13:29, og at kjøretøyet derfor ikke har stått utover gratistiden og at det dermed heller ikke var krav til betaling da kontrollsanksjon ble ilagt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der det på parkeringsområdet er skiltet med gratisparkering mot trekk av billett eller parkeringsskive, og kjøretøyet ikke har stått parkert over angitt tid for gratisparkering, vil korrekt sats for kontrollsanksjonen være 300 kroner etter parkeringsforskriften § 36 annet ledd bokstav a. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på 600 kroner rettmessig kunne blitt ilagt dersom kjøretøyet sto hensatt på plassen ut over den tillatte gratistiden, og viste til at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet.
Kan ikke bruke parkeringsur / parkeringsskive der det er vilkår om billett
Sak 227 – 27.03.2017 – Tilsvarende også i sak 1557 (25.07.2017), og 5628 (24.04.2018)
Hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av vilkårene som er skiltet på stedet. I foreliggende sak var vilkåret for parkering at det trekkes billett. Å benytte parkeringsur var ikke angitt som et alternativ for å dokumentere tidsbegrenset gratisparkering.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man plikter å følge de oppsatte vilkår ved parkering, og at man dermed ikke kan benytte andre metoder for å dokumentere parkeringstiden enn det som er angitt.
Må være et «innført» vilkår for å håndheves
Sak 16699 – 20.08.2020
Alminnelig nemndspraksis. Ikke skiltet med underskilt 831. Ilagt for feilstilt urskive.
Det følger av partenes forklaring i saken at elektrisk motorvogn, som klagers kjøretøy, i henhold til vedtak fattet av bystyret i Bergen, er unntatt avgiftsplikt på kommunale plasser, og at det da må benyttes parkeringsskive eller app for å dokumentere at parkering skjer i henhold til tidsbegrensningen.
Nemnda la til grunn at verken betalingsfritaket for el-motorvogner eller kravet til å benytte parkeringsskive ved makstid var skiltet ved underskilt til hovedskiltet, men ved klistrelapp på p-automaten. Nemnda drøfter etter dette hvorvidt dette innebærer at påbud om bruk av parkeringsskive kan anses «innført» på stedet, jf. parkeringsforskriften § 24.
Nemnda fant at kravet om p-skive ikke kan anses «innført» på lovlig måte. Nemnda bemerket at krav om p-skive må skiltes med underskilt 831 i skiltforskriften, og at betalingsfritaket også må skiltes. Nemnda bemerket videre at informasjon i form av klistremerke på automaten ikke kan anses som en gyldig skilting etter skiltforskriften. Nemnda fant på denne bakgrunn at det ikke var nødvendig å vurdere andre forhold i saken, men bemerket at klager i alle tilfeller har registrert sin parkering i applikasjonen.
Viseren skal stilles til det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering
Sak 11851 – 31.05.2019
Det følger av parkeringsforskriftens § 24 annet ledd siste punktum at dersom det ikke gjelder tidsbegrenset parkering på det tidspunktet kjøretøyet hensettes, skal viseren stilles på parkeringsskiven på det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering.
Det følger av dette at klager skulle stilt parkeringsskiven på kl. 08, da det av soneskiltet klart følger at reguleringen gjelder i tidsrommet fra kl. 08-16. Nemnda fant at klager i ettertid var korrekt informert av virksomheten, og kom etter det ovennevnte frem til at fører var nærmest til å bebreides for at parkeringsskiven ikke var stilt inn korrekt.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning, og at sekretariatet i fremtidige avgjørelser kan legge til grunn at dersom kjøretøyet parkeres utenfor det regulerte tidsrommet, skal parkeringsskiven stilles på det tidspunktet som reguleringen igjen innføres på stedet. Dersom det ikke er gjort kan bilfører normalt lastes for at parkeringsskiven er feilinnstilt.
Skilting av krav om urskive
Sak 2118 – 31.08.2017
Nemnda fant at den aktuelle strekningen var skiltet med skilt 552 «Parkering», med underskilt 0800-1800 (0800-1800) og påbud om parkeringsskive. Nemnda fant etter dette det bevist at bilfører hadde parkert i strid med den skiltede reguleringen av området, og at kontrollsanksjon var rettmessig ilagt jfr. parkeringsforskriften § 36, andre ledd, bokstav a).
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der det er skiltet et påbud om bruk av urskive og urskive ikke er benyttet eller er plassert godt synlig for kontroll bak frontruten, kan sekretariatet fatte beslutninger på samme premisser.
Parkeringsskiven må stilles riktig. / urskiven må stilles riktig
Sak 1335 – 21.06.2017
Nemnda slo fast at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert.
Idet urskiven var feilstilt, var kjøretøyet hensatt i strid med parkeringsforskriften § 24 andre ledd.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold i saker hvor det er skiltet påbud om bruk av urskive, og denne umiddelbart ikke blir stilt på det tidspunkt motorvognen ble parkert.
23803 – 11.07.2022 – Manglende kontrollerbar urskive, urskiven var delvis skjult av en parkeringsbillett
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at parkeringsskiven må ligge godt synlig i frontruten på kjøretøyet, og på en slik måte at hele parkeringsskiven er kontrollerbar for betjenten ved observasjon.
Bilfører nærmest å bære ansvaret dersom elektronisk urskive går tom for strøm
Sak 6882 – 14.06.2018
Nemnda slo fast at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dette medfører at bilfører er nærmest å bære ansvar dersom elektronisk urskive går tom for strøm ved parkering. Nemnda fant det sannsynliggjort at kjøretøyet ved kontroll sto hensatt uten riktig innstilt urskive, og at kjøretøyet derfor sto hensatt i strid med de skiltede vilkår for parkering.
Nemnda uttalte prinsipielt at fremleggelse av dokumentasjon i ettertid som viser at kjøretøyet ikke sto hensatt ut over maksimal tillatt parkeringstid, ikke kan føre til medhold. Nemnda viste i denne sammenheng til at gyldig dokumentasjon av tidsbegrenset parkering under parkering er et selvstendig vilkår for parkering etter parkeringsforskriften § 24.
Bilfører er ansvarlig for at urskiven er i orden på parkeringstidspunktet
Sak 13480 – 20.09.2019
Nemnda uttalte at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert.
Klager har anført at parkeringsskiven var ødelagt, og nemnda uttalte generelt at bilfører er ansvarlig for at skiven er i orden ved parkeringstidspunktet og i hele den aktuelle parkeringsperioden. Hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av vilkårene som er skiltet på stedet. Det fremgår av skiltforskriften § 18 underskilt 831, at symbolet for parkeringsskive angir at det på stedet kun er tillatt å parkere med en anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir når tidspunktet for gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten. Det innebærer at annen dokumentasjon som angivelig kan dokumentere at man ikke har overskredet makstiden på stedet ikke vil godtas.
Maks p-tid
Utgangspunkt
Sak 2657 – 27.10.2017
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og fant at sekretariatet i saker hvor det er sannsynlighetsovervekt for at et kjøretøy har stått hensatt ut over 5 minutter over maksimal tillatt parkeringstid, kan det legges til grunn at vilkåret for parkering er brutt.
Sak 4817 – 16.02.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke tillates parkering utover skiltet tid ved bruk av 1P/552 med underskilt 808 og skiltsymbol 372 (parkering forbudt).
Flyttet kjøretøy
Sak 4733 – 06.02.2018
Klager anførte at han derfor kjørte ut av oppstillingsplassen og deretter rygget tilbake for å aktivere parkeringsuret på nytt.
Nemnda uttalte at ventilstillingskontroll er en anerkjent metode for å kontrollere kjøretøyet ved parkeringsplasser med maksimal tillatt parkeringstid, og at denne type kontroll har stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll. Videre uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at en parkering slik som klager har beskrevet i denne saken ville undergrave hensynet bak en regulering med makstid. Bakgrunnen for at man skilter en plass med makstid er et ønske om en viss sirkulasjon av parkering. Dette medførte etter nemndas mening at man rent faktisk må frigi plassen etter endt makstid. Nemnda fant at det var åpenbart i denne saken at plassen ikke var frigitt og at klager har stått hensatt utover den tillatte tiden.
Må dokumenteres at kjøretøyet sto hensatt over maks p-tid.
Sak 111 – 22.03.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er virksomhetens ansvar å sørge for at kjøretøyet holdes under oppsikt under hele tidskontrollen. Det er virksomheten som har bevisbyrden for at kjøretøyet faktisk har stått parkert ut over maks p-tid. Dette kan enkelt dokumenteres av virksomheten ved bruk av foto, ventilstillingskontroll eller lignende.
Kan dokumenteres ved bilder, ventilstillingskontroll, kritting eller liknende
Sak 17989 – 18.11.2020
Nemnda viste til virksomhetens fremlagte bilder av alle fire hjulene på kjøretøyet tatt både ved kontrollen kl. 08:53 og kl. 11:47, og påpekte at blant annet ventilstillingen var identiske på de to tidspunktene.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilder av hjulene og ventilstillingene på et kjøretøy i samme posisjon ved to ulike tidspunkt, sannsynliggjør at kjøretøyet ikke har vært flyttet, på lik linje med en ventilstillingskontroll. Nemnda viste til at en ventilstillingskontroll er en anerkjent metode med stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll.
Sak 450 – 10.05.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at ventilstillingskontroll er en vel anerkjent metode for å kontrollere parkeringsplasser med maksimal tillatt parkeringstid og at denne type kontroll har stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll.
Nemnda fant at sekretariatet i fremtidige saker der det er foretatt ventilstillingskontroll, kan legge denne til grunn såfremt det ikke er åpenbart at det er foretatt en feil ved kontrollen.
Sak 2991 – 13.11.2017
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der det er overveiende sannsynlig at klagers kjøretøy ved kontroll hadde stått ut over maksimal tillatt parkeringstid, og dette er dokumentert med for eksempel bilder, ventilstillingskontroll, kritting eller liknende, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Sak 1342 – 20.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at ventilstillingskontroll er en anerkjent metode for å kontrollere kjøretøyet ved parkeringsplasser med maksimal tillatt parkeringstid, og at denne type kontroll har stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll.
Uavhengig av om kjøretøyet er flyttet
Sak 6752 – 20.06.2018
Nemnda uttalte at skiltingen på områder med maks p-tid «uavhengig av om kjøretøyet er benyttet i mellomtiden» burde opplyse om hvor lenge kjøretøyet må være borte fra plassen før ny parkering kan skje. Nemnda påpekte at denne uklarheten gjør at det må foretas en konkret vurdering. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy hadde stått parkert på plassen i over 3 døgn, og kontrollsanksjonen var etter dette rettmessig ilagt. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at virksomheten ved bruk av slike reguleringer også bør si noe om karenstid på skilt.
Kan ikke parkere utover maks p-tid grunnet «opplevd behov»
Sak 15295 – 25.02.2020
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at når fører er klar over at kjøretøyet står parkert i strid med skiltede vilkår, må fører klart bebreides for overtredelsen. Det forhold at man selv opplever et behov for å stå parkert på plassen lenger enn skiltet makstid, er ikke av relevans all den tid man må forholde seg til den skiltede reguleringen på stedet, og nemnda bemerket videre at en normalt aktsom fører burde forstå dette.
Aktsomhet
Vegtrafikkloven § 5 første ledd angir en streng aktsomhetsplikt
Sak 367 – 12.04.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet. Dersom bilfører er ukjent på stedet og/eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Dette prinsippet er gjentatt av nemnda i en rekke saker, blant annet i sak 16448, sak 17857, og sak 17667.
Skilt som følger av parkeringsforskriften vedlegg 1 er offentlige, og har samme krav til aktsomhet etter vegtrafikkloven § 5
Sak 6944 – 21.06.2018
Nemnda uttalte at skilt som angitt i parkeringsforskriften vedlegg 1 er å anse som offentlige skilt. Nemnda uttalte videre at det ikke stilles krav til underskilt på skilt 5P – Parkering forbudt og at området er skiltet forskriftsmessig. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Nemnda viste til at skilt gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss, og fant at klagers kjøretøy klart sto innenfor en strekning regulert til parkering forbudt.
Tilsynsplikt på offentlig ferdselsåre
Sak 17879 – 30.10.2020
Nemnda viste til parkeringsforskriften § 25, hvor det fremkommer at bilfører «På parkeringsplass på offentlig ferdselsåre må fører og eier av motorvognen senest 24 timer etter at parkeringsregulerende skilt er satt opp, rette seg etter skiltet».
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på offentlige ferdselsåre er fastsatt en undersøkelsesplikt som innebærer at bilfører, for å forsikre seg om at man har parkert lovlig, må føre tilsyn med kjøretøyet hver 24. time. Det er i parkeringsforskriften ikke fastsatt et krav om at parkeringsbetjenten må varsle om ileggelse, og det er videre førers ansvar å parkere i henhold til de skiltede vilkår.
Aktsomhetsplikt på offentlig strekning / område
Sak 737 – 01.06.2017
Nemnda viste, på generelt grunnlag, til at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.
Sak 2035 – 28.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en parkerende fører har en plikt til å gjøre seg kjent med skilt både i umiddelbar avstand fra motorvognen og ved strekningens innkjøringer.
Aktsomhetsplikt på privat område
Sak 13909 – 22.10.2019 – parkeringsforskriften § 26 (privatrettslig regulering)
Klager har (…) anført at det ikke var tilstrekkelig skiltet etter parkeringsforskriften § 26, der det fremkommer at området skal skiltes på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører bil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten.
Nemnda uttalte at bilfører har plikt til å parkere etter skiltede vilkår. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Det gjelder generelt en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet. Dersom bilfører er ukjent på stedet og/eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Sak 18254 – 10.12.2020
Alminnelig nemndspraksis. Skiltet med tekst «Reservert parkering».
Det følger av parkeringsforskriften § 26 at det på området som er reservert særskilte grupper skal «skal skiltes på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten». Det følger av skiltingen at området er reservert mot gyldig p-tillatelse, oppsatt på gjerde i samband med innkjøringen. Uenigheten mellom partene er hvorvidt området var skiltet på en klar og tydelig måte.
Nemnda presiserte innledningsvis at bilfører har plikt til å parkere etter skiltede vilkår, og at det gjelder en streng aktsomhetsnorm også på private områder. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Aktsomhetsplikten er ikke begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet.
Sak 53 – 20.03.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører har en aktsomhetsplikt ved parkering også på privat område, og fant at reguleringen var tilstrekkelig skiltet da klager parkerte.
Sak 225 – 23.03.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering er reservert ansatte mot gyldig parkeringstillatelse var satt opp ved innkjøringen til parkeringsområdet, og at skiltingen på stedet var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett denne.
Hovedskiltet er ved innkjøring
Sak 2711 – 17.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at når et område er skiltet i innkjøringen, er det denne skiltingen som angir hovedregelen for parkering på området. Dersom enkelte plasser på et slikt område er merket med skilting, og andre ikke er merket med skilting, er det fortsatt skiltet ved innkjøringen som angir reguleringen på de plassene som ikke er spesifikt skiltet.
Hver gang man parkerer må skilting undersøkes
Sak 2271 – 12.09.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører har en plikt til å undersøke skiltingen på stedet ved hver parkering for å undersøke om det er endringer i reguleringen eller vilkårene på plassen. Dette gjelder selv om plassen benyttes jevnlig.
Sak 2470 – 11.10.2017
Nemnda viste til at man som bilfører må gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilting hver gang man parkerer. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det at man tidligere har parkert på området uten å bli ilagt en kontrollsanksjon ikke kan tas til inntekt for at man kan parkere i strid med skiltingen på et område.
Sak 4154 – 15.12.2017
Nemnda uttalte generelt at dersom bilfører selv velger å parkere et sted uten å være sikker på at parkeringen er i tråd med vilkårene på stedet, må bilfører selv bære risikoen for dette.
Trenger ikke varsle om nye parkeringsvilkår såfremt det er skiltet
Sak 14618 – 20.01.2020
Klager anførte at han burde varsles om at det ble innført et ekstra krav for parkering på stedet.
Nemnda fant å påpeke på generelt grunnlag at i tilfeller der et nytt parkeringsvilkår fremgår av skiltingen på stedet, er det ikke nødvendig å varsle fører ytterligere, all den tid fører plikter å sette seg inn i skiltingen ved hver parkering. Nemnda bemerket for øvrig at klager ikke har bestridt at endringen ble informert om på intranettet. Nemnda fant følgelig at klager kunne bebreides for overtredelsen.
Områder med to reguleringsformer
Sak 821 – 01.06.2017 (Prinsipp gjengitt i sak 2904 – 19.10.2017 og 2913 – 19.10.2017)
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Det fremgår klart av betjentens fotografier fra ileggelsen at plassen klager har stått på er merket som reservert. Vilkårene for å stå på slik reservert plass er skiltet på hovedskilt på området. Nemnda bemerket i den anledning at bilfører burde utvist særlig aktsomhet ved parkering, idet det på hovedskiltet går frem at området reguleres både mot avgift og mot p-tillatelse på anviste plasser.
Flere typer regulering på området – må følge med og parkere riktig
Sak 2224 – 07.09.2017
Nemnda fant at klager ikke hadde oppfylt sin aktsomhetsplikt ved parkering på området. Nemnda viste til at området i utgangspunktet var skiltet parkering mot betaling, og at dette også fremkommer på skiltet foran bilen til klager. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved bruk av p-tillatelser på områder som er regulert til avgiftsparkering plikter å gjøre seg kjent med hvorvidt det finnes p-plasser på området som er avsatt til parkering mot tillatelse.
Må kontrollere både skilt ved innkjøringen og inne på plassen
Sak 1530 – 25.07.2017 og sak 1789 – 03.08.2017
Nemnda påpekte på generelt grunnlag at fører må lese skilt både ved innkjøringen og inne på plassen, da det er førers ansvar at kjøretøyet plasseres riktig i henhold til skilting og gjeldende vilkår.
Må kontrollere skilt på samme parkeringsrekke og ved innkjøring til området
Sak 347 – 19.04.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ved parkering plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilt passert ved innkjøring, og skilt plassert på samme parkeringsrekke som kjøretøyet blir hensatt på. Dersom teksten på skiltet ikke er leselig ved forbikjøring må fører gå tilbake for å forvisse seg om at kjøretøyet står hensatt i tråd med vilkårene for parkering på området.
22594 – 17.03.2022
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører, ved parkering, plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg etter de skilt som er oppført på samme parkeringsrekke som kjøretøyet blir hensatt på. Nemnda bemerket i denne sammenheng at det ikke nødvendigvis stilles krav om at skiltet er passert før man parkerer. Grunnen til dette er at fører må forvisse seg om at kjøretøyet står lovlig parkert og at dette medfører en aktiv undersøkelsesplikt, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd.
Må undersøke – Ikke relevant om andre biler sto i veien
Sak 2609 – 23.10.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bevegelige objekter som f.eks. kjøretøy, ikke gjør det unnskyldelig ikke å ha sett skilt eller en automat på plassen. Nemnda uttalte i den forbindelse at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet.
Sak 11837 – 27.05.2019
Klager har anført at det var mørkt og at et annet kjøretøy sto parkert i veien for skiltet da han parkerte, slik at HC-skiltet ikke hadde vært synlig for ham ved parkering.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bevegelige objekter som f.eks. kjøretøy, ikke gjør det unnskyldelig ikke å ha sett skilt eller en automat på plassen. Nemnda uttalte i den forbindelse at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet. Nemnda viste også at klager har parkert såpass nærme HC-skiltet slik at en normalt aktsom fører burde ha oppdaget dette ved parkering på plassen. Videre bemerket nemnda at oppmerking kun er et supplement til skilting, og at det er klart at der klager parkerte var reservert forflytningshemmede.
Sak 1912 – 09.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at fører ved parkering plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilt passert på samme parkeringsrekke som kjøretøyet blir hensatt på. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er unormalt at kjøretøy blir hensatt på parkeringsrekker. Nemnda fant at dette forhold ikke kan frita fører fra plikt til å kontrollere skiltingen på rekken hans kjøretøy er hensatt på.
Må kontrollere både skilt ved innkjøringen og skilt inne på plassen
Sak 626 – 22.05.2017
Nemnda påpekte på generelt grunnlag at fører må lese skilt både ved innkjøringen og inne på plassen, da det er førers ansvar at kjøretøyet plasseres riktig i henhold til skilting og gjeldende vilkår.
Parkert uten å være sikker på om vilkår var oppfylt
Sak 3583 – 16.11.2017
Nemnda bemerket at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Nemnda uttalte generelt at dersom bilfører selv velger å parkere et sted uten å være sikker på at parkeringen er i tråd med vilkårene på stedet, må bilfører selv bære risikoen for dette.
Parkeringssone – Mistanke om regulering
Sak 22306 – 07.02.2022
Nemnda bemerket generelt at dersom man har mistanke om at det er en parkeringsregulering i området, bør en aktsom bilfører kontakte parkeringsvirksomheten for veiledning eventuelt oppsøke hjemmesiden deres for ytterligere opplysninger om parkering på stedet.
Snø, mørkt, regn eller liknende – Skjerpet aktsomhetsplikt
Sak 115 – 23.03.2017 Prinsipp stadfestet på nytt i sak 141 – 23.03.2017. Se også sak 367 – 12.04.2017.
Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med parkeringsforskriften § 31 andre ledd, idet området var tilstrekkelig skiltet da parkeringen fant sted.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes kravet til bilførers aktsomhet ytterligere. Nemnda viste til grunnregelen i Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) av 18.06.1965 nr. 4 jfr. § 3.
Sak 15391 – 24.03.2020
På generelt grunnlag uttalte nemnda at det forhold at det er mørkt, ikke fratar førers plikt til å undersøke oppmerkingen på stedet. Nemnda påpekte at aktsomhetsplikten er streng, og fant det sannsynliggjort at fører ville ha oppdaget oppmerkingen dersom dette ble kontrollert. På denne bakgrunn fant nemnda at klager kunne bebreides for ileggelsen.
Allerede ilagt kontrollsanksjon for samme overtredelse / flere kontrollsanksjoner
Sak 8488 – 17.10.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilførers aktsomhetsplikt skjerpes i tilfeller hvor klager allerede har blitt ilagt kontrollsanksjon for samme overtredelse på samme område.
Sak 11111 – 03.04.2019
Nemnda bemerket også at klager nylig har blitt ilagt for samme overtredelse på samme område, og uttalte på prinsipielt grunnlag at førers aktsomhetsplikt skjerpes i slike tilfeller idet fører da er varslet om at lignende parkering i fremtiden kan føre til ny kontrollsanksjon.
Sak 12268 – 31.05.2019 – benyttet plassen i mange år
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet.
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon i saken at skiltingen oppsatt ved innkjøring var tilstrekkelig synlig slik at en aktsom bilfører burde ha oppdaget den. Nemnda fant at fører i dette tilfellet ikke hadde vært aktsom med hensyn til skilting/regulering på stedet. Klager har videre oppgitt at han har parkert på området i mange år. Nemnda bemerket i denne sammenheng at fører har en plikt til å undersøke skiltingen på stedet ved hver parkering for å undersøke om det er endringer i reguleringen eller vilkårene på plassen. Dette gjelder selv om plassen benyttes jevnlig, eller dersom bilfører er godt kjent på stedet.
Fører er klar over at man parkerer i strid med reguleringen
Sak 15084 – 24.02.2020
Nemnda fant å bemerke på generelt grunnlag at når en parkerende er fullt klar over at det parkeres i strid med skiltede vilkår, bærer parkerende selv risikoen for at ileggelse kan finne sted. Nemnda viste videre til at en normalt aktsom fører i et slikt tilfelle burde forstå at man må finne annen lovlig parkering.
Klager har vist til at han er innehaver av gyldig parkeringstillatelse. Nemnda viste til at denne tillatelsen ikke er tilknyttet kjøretøyet han parkerte, og at dette klart er en forutsetning for at parkeringstillatelsen eller -beviset er gyldig. Videre viste nemnda til at det forhold at klager har en rett til å parkere på et område ikke er relevant dersom en parkeringsbestemmelse er brutt.
Elektronisk skiltgjenkjenning er tilknyttet kontrollen, ikke betalingen
Sak 19352 – 23.03.2021
Det er på området satt opp skilt som angir at det er parkering mot avgift. Det er videre opplyst at kontroll utføres ved elektronisk skiltgjenkjenning.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører burde forstått at elektronisk
skiltgjenkjenning er tilknyttet kontrollen virksomheten foretar av de parkerte
kjøretøyene for å avgjøre hvorvidt disse er lovlig parkert, og ikke bilførers betalingsplikt.
Nemnda kunne ikke se at skiltingen på området ga bilfører en berettiget forventning om
at betaling var registrert ved innkjøring til området, og viste særlig til at skiltet eksplisitt
angir at kontroll utføres ved elektronisk skiltgjenkjenning. En aktsom bilfører burde etter
nemndas syn forstått at han måtte betale for parkering på automaten oppsatt på
området.
Sak 16031 – 25.05.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom det ikke er noen konkret informasjon på stedet som henviser til at det er registrering i form av skiltgjenkjenning, bør en normalt aktsom fører forstå at betaling skal foretas i henhold til parkeringsforskriften § 31 andre ledd, og at man ikke kan forlate området før betalingen er foretatt. Liknende tilfeller er også behandlet av nemnda, blant annet i sak 15236, 15915 og 22543, med samme utfall.
Sak 26309 – 29.03.2023
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører burde
forstått at elektronisk skiltgjenkjenning er tilknyttet kontrollen virksomheten
foretar av de parkerte kjøretøyene for å avgjøre hvorvidt disse er lovlig
parkert, og ikke bilførers betalingsplikt.
Nemnda kunne ikke se at skiltingen på området ga bilfører en
berettiget forventning om at betaling var registrert ved innkjøring til området
og viste særlig til at skiltet eksplisitt angir at kontroll utføres ved
elektronisk skiltgjenkjenning. En aktsom bilfører burde etter nemndas syn
forstått at hun måtte betale for parkering på automaten oppsatt på området.
Adskillelse mellom forskjellige parkeringsområder
Generelt om aktsomhetsplikten
Sak 335 – 25.04.2017
Generelt fant nemnda, at når flere områder med forskjellige operatører ligger tett til hverandre, må det foreligge en tydelig avgrensning mellom områdene. Avgrensingen av områdene bør være fysisk eller ekstra tydelig skiltet, og det kan med fordel presiseres på automatene hvilket område de gjelder for.
Sak 157 – 23.03.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører selv er ansvarlig for å betale avgift på riktig automat ved parkering.
Sak 11220 – 03.04.2019
Det fremgår av bildene at det rett foran kjøretøyet er satt opp skilt som angir retningen til parkeringsautomaten. Virksomheten har også forklart at pilen peker i motsatt retning av betalingsautomaten klager benyttet seg av. (…) Klager har i dette tilfellet selv opplyst at det var første gang han parkerte på stedet, og at han er ukjent i området. Nemnda uttalte at bilførers aktsomhetsplikt i et slikt tilfelle vil skjerpes ytterligere.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der automaten er anvist med retningsgivende skilt, og bilfører ikke har fulgt anvisningen, har fører ikke utvist tilstrekkelig aktsomhet.
Betaling til feil automat
Sak 658 – 22.05.2017
Nemnda fant det dokumentert at parkeringsbilletten som var løst av klager stammer fra et annet parkeringsselskap, og at området fremsto på en slik måte at klager burde ha forstått at denne automaten ikke gjaldt for parkering inne på plassen. Nemnda viste spesielt til at det tydelig fremgår av oppslag på automaten klager har benyttet at denne ikke må benyttes ved parkering inne på plassen.
Nemnda la til grunn at en normalt aktsom bilfører burde fått med seg oppslaget om at denne automaten ikke gjaldt for området hvor han sto parkert. Nemnda påpekte også at det fremgikk av kvitteringen/billetten klager fikk at denne var gitt av et annet selskap enn det som drifter den aktuelle plassen og at dette fremgår av skilt på stedet.
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å kontrollere mottatt kvittering og undersøke at denne stemmer overens med både ønsket registrering og gjeldende område. Idet det i de fleste tilfeller fremkommer av kvittering/billett hvor denne er gyldig eller hvilket selskap den er utstedt fra, må bilfører undersøke at dette faktisk stemmer.
En aktsom fører bør undersøke/lete etter automat
Sak 16600 – 30.06.2020
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at dersom man parkerer på et sted med krav om trekk av billett og man ikke ser noen automat, bør en normalt aktsom fører forstå at området må undersøkes nærmere.
Nemnda fant også å påpeke at automaten er plassert nær plassen klager parkerte kjøretøyet, og at en normalt aktsom fører burde forventes å oppdage denne. Når han selv velger å forlate kjøretøyet uten å undersøke nærmere eller foreta påkrevet registering, bærer fører selv risikoen for at ileggelse av kontrollsanksjon kan finne sted.
Sak 1296 – 20.06.2017
Sekretariatet bemerker: Klagers kjøretøy sto parkert på en reservert plass i et boligsameie hvor det var stilt krav om parkeringstillatelse.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringsvirksomhet ikke kan hefte for feilinformasjon eller mangelfull informasjon gitt av tredjepart. Nemnda fant at skiltingen på området var tydelig, og at parkeringsselskapet hadde håndhevet i henhold til skiltingen på området. Feilinformasjonen gitt av Garderobemannen kunne ikke gi grunn til å frafalle kontrollsanksjonen som var korrekt ilagt av parkeringsvirksomheten.
Sak 1547 – 31.07.2017
Sekretariatet bemerker: Klagers kjøretøy sto parkert rett utenfor hotellet på plass skiltet med «Parkering forbudt. Kun av- og pålessing til hotellet». Klager hadde ikke dokumentert forholdet.
Klager anførte at kjøretøyet som var en turistbuss ble parkert på Quality Hotel og at billett ble lagt godt synlig bak frontruten for kontroll. Klager anførte at fører ble henvist av hotellets ansatte til å parkere der han gjorde. Klager viste til at dette er en hotellparkering, og at fører derfor stolte på instruksjonen han fikk fra de ansatte.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringsvirksomhet ikke kan hefte for feilinformasjon eller mangelfull informasjon gitt av tredjepart, som hotellet i dette tilfellet.
Se også sak 1704 med omtrent samme utfall.
Sak 13838 – 17.10.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Klager har anført at han spurte på hotellet om det var i orden å plassere bilen utenfor, og at han fikk dette godkjent. Kjøkkensjefen på hotellet har forklart at klager fikk tillatelse til å parkere foran inngangen i 10 minutter i forbindelse med levering av en eske. Klagers og kjøkkensjefens forklaring med hensyn til hva som er foretatt på hotellet er ikke sammenfallende, da klager har anført at han skulle ha signatur av en deltaker som befant seg på hotellet mens kjøkkensjefen har opplyst om at det dreier seg om levering av en stor eske. Nemnda fant å legge klagers forklaring til grunn. Av sakens dokumenter fremkommer det at kjøretøyet er observert stående på plassen i 14 minutter.
Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy sto i strid med parkeringsforbudet og at kjøretøyet også sto lengre enn den anførte tillate tillatelsen om å kunne stå utenfor i 10 minutter. Nemnda bemerket også at en bilfører uansett er pliktig til å påse at kjøretøyet hensettes i tråd med vilkårene på stedet, herunder følger å undersøke skiltene oppsatt på området og at en aktsom bilfører ikke vil gå inn for å be om tillatelse til å parkerer i strid med reguleringen når det finnes andre lovlige alternativer. Nemnda viste til at det på området også er skiltet med avgiftsparkering, slik at klager lovlig kunne hensatt kjøretøyet på en annen plass mot betaling. Der fører velger å innrette seg etter informasjon fra en tredjepart, fremfor å undersøke og følge skiltene satt opp fant nemnda at han også må bære risikoen for at kjøretøyet er feilparkert.
Tredjepart kan ikke frafalle kontrollsanksjon
Sak 2317 – 12.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at løfter om frafalt kontrollsanksjon fra andre enn parkeringsvirksomheten selv eller de som er identifisert med parkeringsvirksomheten, ikke er bindende for parkeringsvirksomheten. Resepsjonisten på hotellet kunne i denne sammenheng derfor ikke frafalle kontrollsanksjonen på vegne av virksomheten.
Tredjepart kan fremstå som legitimert, slik at fører har opptrådt aktsomt
Sak 13707 – 17.10.2019
Utdrag fra alminnelige nemndspraksis. Klager hadde i saken blitt fortalt av senterleder at det forelå en avtale på hans mobilnummer fra tidligere av, og anførte at han var i god tro.
Den fremlagte bruksanvisningen viser hvordan registreringen fullføres, og nemnda fant det sannsynliggjort at klager ikke hadde gjort dette på korrekt måte. Idet klager kunne kontrollere parkeringsavtalen fant nemnda at han før parkering burde forstått at registreringen ikke var foretatt korrekt. Nemnda viste særlig til at det av historikken fremgår at denne ikke gjelder som parkeringsavtale og nemnda kunne dermed ikke se at klager var gitt en berettiget forventning om at han hadde en gyldig avtale på tidspunktet.
Nemnda fant grunn til å bemerke at feilinformasjon fra en tredjepart ikke automatisk fører til at kontrollsanksjonen settes til side, særlig ikke der klager selv er gitt anledning til å kontrollere avtalen. Nemnda fant likevel at tredjeparten i dette konkrete tilfellet må ansees legitimert, da senterleders navn står i bruksanvisningen. Etter det ovennevnte kom nemnda frem til at klager opptrådte tilstrekkelig aktsomt på bakgrunn av meldingen fra senterleder. Kontrollsanksjonen var dermed ikke rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Fremmedspråklig fører
Sak 135 – 19.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man ikke snakker norsk ikke er grunnlag for at en eventuell rettsvillfarelse ved parkering skal være unnskyldelig og at det er førers ansvar å kjenne til norske parkeringsregler ved parkering i Norge.
Sak 441 – 24.04.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler for parkering i det landet man besøker. Det forhold at det ikke skiltes på andre språk har således ingen betydning.
En opprettholdelse av kontrollsanksjonen i slike tilfeller var etter nemndas oppfatning ikke urimelig, idet det i motsatt fall ville fått som konsekvens at ingen skilt eller reguleringer gjaldt så snart en person ikke behersker språket. En slik tolkning ville få svært uheldige konsekvenser for opprettholdelse av trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Sak 446 – 10.05.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å kjenne til norske parkeringsregler ved parkering i Norge, herunder å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende vilkår.
Sak 7912 – 13.08.2018
Nemnda fant at rekken var klart skiltet som parkering mot avgift. Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man ikke snakker norsk ikke er grunnlag for at en eventuell rettsvillfarelse ved parkering skal være unnskyldelig og at det er førers ansvar å kjenne til norske parkeringsregler ved parkering i Norge.
Forlate området som fremmedspråklig fører
Sak 2793 – 19.10.2017
Nemnda fant å måtte vurdere hvorvidt fremmedspråklige førere ved parkering skulle gis anledning til å forlate parkeringsområdet som en del av den rimelige fristen i parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta nødvendig betaling / registrering før kontrollsanksjonen kan ilegges.
Nemnda fant at regelen i § 36 fjerde ledd i utgangspunktet ikke åpner for at den parkerende kan gå bort fra parkeringsområdet for å sette seg inn i reglene for parkering. Reelle hensyn taler også for dette. Avstanden til f. eks. en hotellresepsjon og pågangen i denne vil kunne variere sterkt. Det vil vanskeliggjøre kontroll og bevissituasjonen dersom manglende språkkunnskaper skulle gi mulighet til å forlate plassen. Nemnda uttalte derfor på generelt grunnlag at det ikke er anledning til å forlate området før betaling/registrering er foretatt med mindre særlige grunner taler for det. Nemnda fant ikke holdepunkter for at det forelå slike særlige grunner i dette tilfellet.
Rettsvillfarelse om de nye reglene for parkering av el-biler / Rettsvillfarelse om kunngjorte lover og forskrifter
Sak 94 – 22.03.2017
Nemnda fant at det forhold at forskriften blant annet ble publisert og kunngjort i tråd med Lov om Norsk Lovtidend av 19. juni 1969 nr. 53 er tilstrekkelig for at bilførere skal ansees kjent med regelverket. I tillegg har forskriftsendringen i denne saken blitt gjort tilgjengelig på kommunens egen nettside samt via lokal og sentral presse.
Nemnda bemerket at det er bilførers eget ansvar å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold i saker der klager hevder å være i god tro på bakgrunn av at man ikke var kjent med gjeldende lover og forskrifter.
Villfarelse ved bruk av elektronisk registrering
Sak 6410 – 05.06.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at språkvansker ved bruk av Easypark-applikasjonen ikke kan være grunnlag for en unnskyldelig villfarelse. Bilfører plikter å sette seg inn i vilkårene på stedet uavhengig av hans/hennes språklige ferdigheter og et slikt forhold vil derfor ikke kunne føre til at kontrollsanksjonen oppheves. Nemnda påpeker i denne sammenheng at applikasjonen er tilgjengelig på flere språk, deriblant norsk. Parkeringsvirksomheten kan ikke ta risikoen for brukerfeil.
Det er førers ansvar å sette seg inn i parkeringsforskriftens bestemmelser
Sak 12831 – 27.08.2019 – ikke betalt avgift for tilhenger
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilfører eget ansvar å sette seg inn i parkeringsforskriftens bestemmelser, og bemerket at det ikke er stilt et formelt krav i forskriften § 22 om at informasjonsskilt skal opplyse om hva som regnes som motorvogn.
I det aktuelle tilfelle kunne bilfører uansett ha kontaktet virksomheten for veiledning, da telefonnummeret til virksomheten fremgikk av informasjonsskiltet. Ettersom tilhengeren opptok et oppstillingsfelt, vil det for en aktsom bilfører fremstå som klart at man også må betale avgift for plassen.
Rimelighet / nødrett
Utgangspunkt – Nødrett / Nødrettsliknende situasjon
Sak 2468 – 19.09.2017
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager har diabetes type 1. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at flere faktorer må vurderes der nødrett eller en nødrettsliknende situasjon er anført. Disse faktorene inkluderer blant annet hvorvidt situasjonen var utenfor førers kontroll, og hvorvidt fører kunne forventes å ha tatt i betraktning muligheten for situasjonen før føring av motorvogn. Det legges også vekt på hvorvidt fører hadde mulighet til å unngå eller overvinne følgene av situasjonen.
I tilfeller hvor fører har fått føling må vurderingen være hvorvidt fører var forhindret fra å ta forhåndsregler som vil hindre følingen. Nemnda fant at klager ikke har dokumentert at han var forhindret fra å ta forhåndsregler som ville stanset følingen, for eksempel ved å ha med seg noe søtt han kunne spise ved tegn på føling (følingsmat). Nemnda viste til at fører var kjent med sin sykdom før han førte motorvognen, og at man i slike tilfeller har rimelig grunn til å ta forhåndsregler.
Utgangspunkt – Force majeure
Sak 2478 – 19.09.2017 – snøstorm i Oslo
Sekretariatet bemerker: Klager hadde i saken anført at han grunnet snøstorm måtte ta en annen bil da hans el-bil manglet vinterdekk. Han hadde glemt å registrere parkering på el-bilen.
Nemnda uttalte prinsipielt at der fører ikke klarer å oppfylle vilkårene for parkering, er det ikke tilstrekkelig å legge en lapp i frontruten for å få tillatelse til å parkere. Nemnda viste generelt til at det ved en vurdering av force majeure må vurderes hvorvidt situasjonen var utenfor førers kontroll, hvorvidt fører kunne forventes å ha ansett situasjonen som mulig før den inntraff og hvorvidt fører kunne forventes å overvinne følgene av situasjonen.
Nemnda fant i dette tilfellet at fører ikke hadde forsøkt i tilstrekkelig grad å overvinne følgene av det inntrufne snøværet. Problemet kunne for eksempel vært overvunnet ved å kontakte parkeringsvirksomheten, som kunne gitt informasjon om muligheten for registrering av to kjøretøy. Nemnda bemerket for øvrig at snø i april ikke er uvanlig i Norge.
Akuttsituasjoner må dokumenteres tilstrekkelig
Sak 17754 – 30.10.2020
Nemnda hadde forståelse for klagers situasjon, men viste til at det ofte forekommer at man er stresset ved parkering utenfor sykehus, uten at det er et skjellig argument for ikke å ha kontrollert inntastingen tilstrekkelig.
Nemnda påpekte generelt at klager må kunne sannsynliggjøre en eventuell anførsel om at det forelå en nødrettslignende situasjon, og at klager i denne saken ikke hadde gjort dette selv på forespørsel. Nemnda fant etter dette at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen jf. parkeringsforskriften § 52.
Nødrett – praksis.
Sekretariatets merknad: Sakene under «praksis» er ikke prinsippavgjørelser, men konkrete saker som gir uttrykk for hva nemnda vurderer ved anførsler om nødrett.
Sak 256 – 19.04.2017 – to voksne, et barn. Forholdene var ikke dokumenterte.
Klager anførte at hun hadde sykt barn og måtte på Jessheim helsestasjon. Hun parkerte på parkeringsplassen foran inngangen til helsestasjonen på grunn av stress og fordi barnet gråt. Hun anførte at hun kun stanset på stedet i omkring 4 minutter, fordi hun fulgte barnet og ektefellen inn. Klager ba endelig om at kontrollsanksjonen ble opphevet på grunn av nødssituasjon og at virksomheten hadde fotografert en annen bil enn hennes.
Nemnda uttalte at det å følge mann og sykt barn inn på helsestasjonen ikke anses å være en nødssituasjon, og at dette ikke kan medføre at klager fritas fra å følge parkeringsreguleringen på stedet. Nemnda fant at det ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en nødssituasjon.
Straffelovens regler legges til grunn
Sak 729 – 22.05.2017 – samboer fikk føling, parkerte på HC-plass og gikk inn for å handle
Klager anførte at det var tale om en akuttsituasjon, og at han derfor parkerte slik han gjorde. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at straffelovens vurdering av nødrett legges til grunn ved vurderingen av om det forelå en nødssituasjon. Etter straffeloven er det et krav for at nødrett skal kunne påberopes, at den fare som truer ikke kan avverges på annen rimelig måte. Dette innebærer at det må foreligge en ekstraordinær eller akutt situasjon.
Hvis nødrett kan dokumenteres, må vurderingen av om kontrollsanksjonen skal kunne frafalles med grunnlag i nødretten, være en avveining mellom andre handlingsalternativer, alvorlighetsgraden av situasjonen og tidsperspektivet for bilfører. Det er bilfører som må sannsynliggjøre dette.
Nemnda påpekte at det ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en akuttsituasjon.
Sak 1183 – 22.06.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at straffelovens vurdering av nødrett legges til grunn ved vurderingen av om det forelå en nødsituasjon. Etter straffeloven er det et krav for at nødrett skal kunne påberopes, at den fare som truer ikke kan avverges på annen rimelig måte. Dette innebærer at det må foreligge en ekstraordinær eller akutt situasjon.
Hvis nødrett kan dokumenteres, må vurderingen av om kontrollsanksjonen skal kunne frafalles med grunnlag i nødretten, være en avveining mellom andre handlingsalternativer, alvorlighetsgraden av situasjonen og tidsperspektivet for bilfører. Det er bilfører som må sannsynliggjøre dette.
Nemnda påpekte at det ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en akuttsituasjon.
Sak 15844 – 26.05.2020 – var ikke vedvarende
Nemnda påpekte også på generelt grunnlag at en eventuell nødrett som oppstår når man ankommer et område, ikke nødvendigvis vedvarer i hele perioden et kjøretøy er parkert. Nemnda fant det heller ikke urimelig å opprettholde sanksjonen.
Må fjernes snarest mulig
Sak 1830 – 14.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at motorkjøretøy som pga. motor-, kollisjon- eller annen skade blir hensatt i strid med skilt eller oppmerking snarest mulig må fjernes av bilfører. Om nødvendig må serviceassistanse tilkalles for å fjerne kjøretøyet.
“Andre har fått medhold for liknende saker”
Sak 2852 – 19.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at anførsler om at andre har fått medhold i sin klage til virksomheten ikke skaper noen rett til at klager også skal få medhold, med mindre det kan sannsynliggjøres en usaklig forskjellsbehandling. Nemnda bemerket at grunnlaget for medhold i andre saker i de fleste tilfeller vil være ukjent for nemnda og at det alltid må foretas en konkret og enkeltstående vurdering av hver sak.
Nemnda viste på bakgrunn av det ovenstående til at det ikke kan sies å være urimelig og opprettholde vedtaket, selv om klagers svoger ved en feil hadde fått medhold i sin sak. Det forhold at virksomheten har begått en feil ved behandlingen av en annen sak, kan ikke sies å være usaklig forskjellsbehandling.
“Sanksjonerte ikke andre som overtrådte vilkårene på stedet”
Sak 1349 – 21.06.2017
Klager mente at det var mange andre på stedet som også parkerte på grusen som ikke hadde fått kontrollsanksjon og at dette var forskjellsbehandling.
Nemnda uttalte at plassmangel ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering. Nemnda bemerket videre at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen mindre ulovlig. Som bilfører må man rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser og skiltede vilkår.
Nemnda viste på generelt grunnlag til at virksomhetene håndhever parkeringsbestemmelsene med grunnlag av de ressurser de har til rådighet. Det at en virksomhet ikke kan reagere på enhver overtredelse, og den forskjellsbehandling dette måtte innebære var etter nemndas syn ikke urimelig.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der kjøretøy åpenbart har parkert utenfor anvist plass i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Forskjellsbehandling
Sak 584 – 10.05.2017
Nemnda bemerket at parkeringsvaktene kontrollerer ulike områder, og at dersom andre kjøretøy har parkert på angjeldende sted i ettertid vil de ikke bli ilagt kontrollsanksjon før parkeringsvakten eventuelt returnerer til stedet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at andre kjøretøy ikke blir ilagt kontrollsanksjon ikke endrer vilkårene for parkering på stedet. Det er bilførers ansvar å påse at gyldig tillatelse til enhver tid foreligger godt synlig for kontroll.
Av- og pålessing / av- og påstigning
Lessing: Utgangspunktet
Sak 112 – 23.03.2017
Nemnda la forståelsen av begrepet «parkering» som fremgår av trafikkreglene § 1, bokstav k, til grunn. Kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing er etter denne definisjonen ikke regnet som parkering. Nemnda presiserte at begrepet «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete lessingen eller av-/påstigningen under samme tid.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ligger begrensninger i uttrykket «lessing». De kolli som skal håndteres må ha en viss tyngde, mengde eller størrelse for at det skal være naturlig å snakke om lessing. Det å hente eller levere en letthåndterlig pakke, gjenstand brev eller lignende, falt etter nemndas syn utenfor det lovlige. Nemnda viste til at hensynet med å kunne stå hensatt på parkeringsforbud i forbindelse med lessing, må naturlig kunne forklares i at tyngden, mengden eller størrelsen på det som skal lesses er av et slikt omfang at det er nødvendig å stå på stedet. Eksempelvis for å ha nærhet til destinasjon og slik forenkle prosessen. En slik forståelse av uttrykket lessing er også lagt til grunn i rettspraksis.
Sak 3014 – 31.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller pålessingen. Nemnda viste til at domstolene ikke aksepterer den minste aktivitet utenom den som knytter seg til selve av- eller pålessingen.
Kort stans
Sak 2620 – 16.10.2017
Klager forklarte at han skulle vente på sin kone som var inne i en butikk og derfor svingte inn på den aktuelle plassen. Klager forklarte videre at han stanset bilen uten å stanse motoren men at denne stoppet av seg selv slik moderne biler gjør. Klager anførte at han ikke var parkert og påpekte at plassen var helt tom og at han heller ikke hadde noen intensjon om å parkere.
Nemnda viste i den anledning til definisjonen av begrepet «parkering» som fremgår av trafikkreglene § 1, bokstav k: «Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det.». Nemnda uttalte prinsipielt at dette medfører at selv korte stans med motoren i gang ansees som en parkering. Klagers anførsel om at han ikke hadde noen intensjon om å parkere kan etter dette ikke føre frem.
Lessing: Utgangspunktet
Sak 112 – 23.03.2017
Nemnda la forståelsen av begrepet «parkering» som fremgår av trafikkreglene § 1, bokstav k, til grunn. Kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing er etter denne definisjonen ikke regnet som parkering. Nemnda presiserte at begrepet «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete lessingen eller av-/påstigningen under samme tid.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ligger begrensninger i uttrykket «lessing». De kolli som skal håndteres må ha en viss tyngde, mengde eller størrelse for at det skal være naturlig å snakke om lessing. Det å hente eller levere en letthåndterlig pakke, gjenstand brev eller lignende, falt etter nemndas syn utenfor det lovlige. Nemnda viste til at hensynet med å kunne stå hensatt på parkeringsforbud i forbindelse med lessing, må naturlig kunne forklares i at tyngden, mengden eller størrelsen på det som skal lesses er av et slikt omfang at det er nødvendig å stå på stedet. Eksempelvis for å ha nærhet til destinasjon og slik forenkle prosessen. En slik forståelse av uttrykket lessing er også lagt til grunn i rettspraksis.
Dette prinsippet er senere gjentatt i en rekke avgjørelser av nemnda, blant annet i sak 15212, sak 15769 og i sak 17380.
Små objekter
Sak 15443 – 18.03.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ved vurderingen av om det er foretatt av- og pålessing, ikke er relevant at det er tale om verdisaker. Det ligger begrensninger i uttrykket «lessing» da de kolli som skal håndteres må ha en viss tyngde, mengde eller størrelse for at det skal være naturlig å snakke om lessing. Små objekter som mobiltelefon, lommebok, vesker og lignende er åpenbart ikke av en slik tyngde eller størrelse at det faller inn under objekter faller innunder uttrykket «lessing».
Formålet med stansen
Sak 61 – 20.03.2017
Nemnda la til grunn samme forståelse av parkeringsbegrepet som følger av trafikkreglene § 1, bokstav k. Unntatt fra begrepet parkering er kortest mulig stans for av- eller pålessing.
Nemnda la til grunn at formålet med stansen av bilen var å handle. Handel går ikke under unntaket for kortest mulig stans for av- eller pålessing, da tid benyttet til handel går utover det å tømme eller fylle bilen. Nemnda fant derfor at stansen av bilen måtte regnes som parkering, og at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at sekretariatet kan avgjøre fremtidige saker hvor det klart går frem at formålet ved stansen går utover det å tømme eller fylle bilen. Nemnda uttalte at formålet ved stans for handel alltid klart vil gå utover det å tømme eller fylle bilen.
Sak 13684 – 16.10.2019
Nemnda påpekte innledningsvis at ileggelsen fant sted på en ordinær avgiftsplass, og at dette ikke var i nærheten av en bygning der det normalt vil vært naturlig å drive av- og pålessing. Nemnda viste også til at det fremgikk av klagers forklaring at han sto på plassen for å se når datteren kom ut med kolliene, og at han deretter skulle kjøre henne i møte.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at venting gjør at en stans ikke kan kalles kortest mulig, i forbindelse med av- og pålessing eller av- og påstigning. Nemnda viste også til at formålet med den aktuelle hensettelsen var å vente på datteren, og påpekte at bilen skulle flyttes før selve av- og pålessingen fant sted.
Kortest mulig stans på avgiftsplass
Sak 2099 – 31.08.2017
Nemnda viste til at det etter parkeringsforskriften § 31 andre ledd skal betales umiddelbart etter parkering. Nemnda uttalte prinsipielt at kortest mulig stans for av- eller pålessing ikke er å anse som parkering.
Nemnda fant at varene som ble levert ikke oppfylte kravet til størrelse, tyngde og mengde (sekr. merknad: for at stansen skulle kunne vurderes som kortest mulig), og viste til at disse kravene generelt vil være strengere ved kortest mulig stans for av- eller pålessing på avgiftsplass, da av- eller pålessing ikke forhindrer fører fra å betale avgift. På denne bakgrunn fant nemnda det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Sak 18108 – 07.12.2020
Alminnelig nemndspraksis. Parkering på avgiftsplass utenfor butikk.
Nemnda uttalte at begrepet «kortest mulig» medfører at det som skal lesses, er klargjort på forhånd. Nemnda fant at det ved parkering ved en butikk, selv om bilfører allerede er kjent med hvilken vare man ønsker, vil være usikkerhetsmomenter knyttet til hvor lang tid det tar før man varen og utført betaling. Det vil etter nemndas syn sjelden være tale om kortest mulig stans etter trafikkreglenes forståelse. Nemnda fant dermed at man ved parkering på en avgiftsplass, bør ta visse forholdsregler, da handel i butikk også nødvendiggjør andre gjøremål utover det som faller inn under «lessing».
Av- eller pålessing på reservert plass
Sak 6435 – 19.06.2018
Nemnda fant det sannsynliggjort at kjøretøyet sto hensatt på en reservert plass uten gyldig synlig p-bevis. Nemnda viste til at når parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe er parkering forbudt for andre. Nemnda vurderte derfor hvorvidt klagers hensetting av kjøretøyet måtte anses som en parkering.
Nemnda la til grunn samme forståelse av parkeringsbegrepet som følger av trafikkreglene § 1, bokstav k. Unntatt fra begrepet parkering er kortest mulig stans for av- eller pålessing. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers stans måtte anses som kortest mulig, og la ved vekt på at klager flyttet tungt utstyr og hadde behov for avlessing så nærme destinasjon som mulig. Nemnda fant det ikke avgjørende at kjøretøyet kunne stått på en annen plass. All den tid kjøretøyet ikke var parkert, sto heller ikke kjøretøyet i strid med vilkårene på stedet. […]
Nemnda bemerket for øvrig at det ved privat parkeringsregulering er det tillatt å benytte andre begreper eller regulere at for eksempel av- og pålessing ikke er tillatt på reserverte plasser, såfremt ikke det er benyttet offentlige symboler.
Vedtaket var enstemmig og ansees av prinsipiell betydning.
Sak 3014 – 31.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller pålessingen. Nemnda viste til at domstolene ikke aksepterer den minste aktivitet utenom den som knytter seg til selve av- eller pålessingen.
Dette prinsippet er senere gjentatt i nemndas avgjørelse, sak 17353, sak 17676 og i sak 16674.
Klargjøring / sikring av lasten
Sak 17656 – 22.10.2020
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at kortest mulig stans for av- og pålessing må skje kontinuerlig til kjøretøyet uten utførelse av andre gjøremål. Herunder følger det at de kolli som skal lesses må klargjøres på forhånd.
Klager har forklart at han flyttet tingene fra loftet ned i leiligheten, og at dette deretter ble hensatt i oppgang/inngangsparti. Etter å ha flyttet alle tingene ut i inngangspartiet, flyttet han tingene ned til kjøretøyet. Dette tok til sammen 45 minutter. Etter nemndas syn vil slik klargjøring ikke være å anse som en del av kortest mulig stans for pålessing.
Nemnda presiserte i denne sammenheng at det i særskilte situasjoner, f.eks. ved av- og pålessing med kun én person til stede, bør tillates at man sikrer lasten ved å hensette denne i eksempelvis lukket oppgang/inngangsparti. I foreliggende sak var etter klagers forklaring flere personer som foresto flyttingen, og det var i tillegg klargjøring i form av bæring fra loft til leilighet. Nemnda fant på denne bakgrunn at det ikke var foretatt kortest mulig stans for av- og pålessing etter trafikkregelen § 1 bokstav k.
I nemndas tidligere avgjørelse, sak 17562, fant nemnda under tvil, at klageren som hadde sikret lasten i et inngangsparti før den ble lastet inn i et kjøretøy, hadde foretatt en pålessing «kortest mulig».
Ikke kontinuerlig lessing, tillatelse i ettertid
Sak 12996 – 29.08.2019
Nemnda presiserte at begrepet «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete lessingen under samme tid, og at selv den minste aktivitet utenom den som knytter seg til selve av- eller pålessingen faller utenfor begrepets utstrekning. På denne bakgrunn fant nemnda at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges, idet aktiviteten med lessing må være kontinuerlig, hvilket ikke syntes å være tilfelle slik saken er opplyst.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det at virksomheten i ettertid ga klager tillatelse til å stå parkert på stedet ikke kunne ha innvirkning på vedtaket, idet overtredelsen av vilkårene på stedet i alle tilfelle var et faktum da kontrollsanksjonen ble ilagt. Nemnda uttalte at en aktsom fører bør påse at gyldig tillatelse til å stå hensatt i strid med et eventuelt parkeringsforbud er innhentet før man forlater kjøretøyet på stedet.
Venting faller ikke inn under begrepet kortest mulig stans for av- eller pålessing
Sak 2116 – 28.08.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at de gjenstander som skal lesses av eller på, må være klare for opplessing for at vilkåret om kortest mulig stans skal ansees oppfylt. Etter en naturlig forståelse av ordlyden, fant nemnda at det eksempelvis ikke kan gis tid til å «finne varer» slik som klager anfører, idet dette ikke innebærer at man har foretatt kortest mulig stans for selve av- eller pålessingen.
Andre gjøremål under av- eller pålessing
Sak 9219 – 21.11.2018
Da klager har oppgitt å utføre andre gjøremål i tillegg til lessingen, fant nemnda ikke grunn til å gå nærmere inn på om det i utgangspunktet var snakk om lessing eller ikke. Nemnda fant at vurderingen i foreliggende sak var om klagers kjøretøy sto hensatt kortest mulig tid i forbindelse med avlessingen.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at begrepet «kortest mulig stans» kun knyttes til den nødvendige lessingen, og at det derfor ikke er rom for å utøve noen andre gjøremål. Nemnda bemerket at klagers behov for å stå på plassen avsluttes idet klager ikke aktivt lesser. Dette medfører at klager i det foreliggende har brukt mer tid enn det som faller innunder forståelsen av «kortest mulig stans». Nemnda uttalte at dersom det er behov for andre gjøremål enn det som reguleres av bestemmelsen i trafikkreglene § 1 bokstav k må kjøretøyet først flyttes til et sted hvor det er lovlig å parkere.
Sekretariatets merknad: Sakene under «praksis» er ikke prinsippavgjørelser, men konkrete eksempler på hva som oppfyller eller ikke oppfyller krav til tyngde, mengde eller størrelse.
Jakke ikke tung nok
Sak 20 – 22.02.2017
Nemnda vurderte hvorvidt klagers stans kunne vurderes å være kortest mulig stans for av- eller pålessing. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager hadde foretatt kortest mulig stans for lessing, og la til grunn at en jakke ikke er stor eller tung nok til at det er behov for å hensette bilen på et område regulert med parkering forbudt. Nemnda fant at bæring av denne ikke var å anse som av- eller pålessing og tidsbruken vil da ikke har noen betydning.
Tollpapirer ikke store eller tunge nok
Sak 174 – 19.04.2017
Nemnda vurderte hvorvidt klagers stans kunne vurderes å være kortest mulig for av- eller pålessing, slik klager anførte. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager hadde foretatt kortest mulig stans for lessing. Nemnda viste blant annet til langvarig rettspraksis, hvor det er lagt til grunn at gjenstanden som skal lesses må ha en viss tyngde, vekt og størrelse for at det kan anses som lessing. Nemnda la til grunn at tollpapirer ikke er en stor eller tung gjenstand som medfører at bilfører må parkere på område regulert med parkering forbudt. Nemnda fant at levering av tollpapirer ikke var å anse som av- eller pålessing, og at det derfor ikke var nødvendig å vurdere om stansen var kortest mulig.
Liten eske uten vesentlig vekt ikke stor eller tung nok
Sak 1294 – 11.07.2017
På bakgrunn av en helhetsvurdering fant nemnda at stansen ikke fremstod som kortest mulig for pålessing. Nemnda la ved vurderingen vekt på at det klager anførte å ha lesset, i all hovedsak en forholdsvis liten mengde neglfiler og neglelakk, ikke oppfylte kravet til nødvendig størrelse, tyngde eller mengde.
Fire stoler kan være tunge nok til å være lessing
Sak 817 – 14.06.2017
Nemnda la ved vurderingen vekt på klagers forklaring om at hun losset/lesset fire stoler, og at disse ikke var lett håndterlige. Videre la nemnda vekt på at virksomheten hadde tatt en tidskontroll på kun fem minutter, og ikke hadde kommentert klagers anførsel om lossing/lessing. Nemnda fant at klager ikke hadde parkert i strid med den skiltede reguleringen på stedet, da det ble foretatt lovlig av- og pålessing.
Flytteesker kan være store/tunge nok til å falle inn under begrepet lessing
Sak 5710 – 16.04.2018
Nemnda fant i den aktuelle saken at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at stansen gikk ut over kortest mulig stans for av- og pålessing. Nemnda la vekt på klagers forklaring, og fant at 15 minutter ikke var en urimelig tidsbruk for flytting av 14-15 kolli.Nemnda fant det også sannsynlig ut fra klagers forklaring at kassene var av slik omfang og vekt at bæring av disse var å anse som «lessing» i trafikkreglenes forstand. På denne bakgrunn fant nemnda det ikke sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Lessing – praksis tidsperspektiv
Sak 1268 – 22.06.2017
Klager anførte hovedsakelig at han ble ilagt en kontrollsanksjon mens han bedrev av-/pålessing sammen med sin kone og sønn. Klager anførte at hans sønn trengte hjelp med å få kjørt vekk store mengder papp etter kjøp av ny sofa og bord. Klager anførte at han parkerte omtrent kl. 17.33, og at arbeidet ble avsluttet omtrent kl. 18.25. Klager forklarte at presenningen ble lagt på hengeren rundt kl. 18.10 for å forhindre at pappen blåste vekk.
Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med den skiltede reguleringen på stedet, og kontrollsanksjonen var etter dette rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda la ved vurderingen vekt på anvendt tid, klagers forklaring om at han lesset papp etter kjøp av ny sofa og nytt bord, samt distansen fra bilen til leiligheten. På bakgrunn av en helhetsvurdering fant nemnda at stansen ikke fremstod som kortest mulig for pålessing.
Sak 1714 – 30.08.2017
Nemnda fant derfor å måtte vurdere hvorvidt klagers stans kunne anses å være kortest mulig stans for påstigning. Nemnda uttalte prinsipielt at så lenge passasjeren ikke har behov for assistanse, tillates ingen ventetid. I denne saken var det ikke dokumentert behov for slik assistanse.
Sak 7971 – 08.08.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller påstigningen. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager i dette tilfellet hadde stanset «kortest mulig». Nemnda fant det heller ikke sannsynliggjort at klager hadde foretatt noen syketransport, og viste til at klager ikke hadde fremlagt noen dokumentasjon på denne.
Behov for assistanse
Sak 908 – 20.06.2017
Nemnda uttalte at stedet var skiltet med symbol for «parkering forbudt» noe som medfører at det er tillatt med kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing. Definisjonen av parkering forbudt er gitt i trafikkreglene § 1 bokstav k, og nemnda uttalte at det er naturlig å benytte samme forståelse av symbolet også der dette er benyttet på private skilter.
Nemnda fant at det å bruke syv minutter til å hente et barn i barnehage ikke nødvendigvis er lengre enn den tid som anses nødvendig. Ved levering og henting av små barn er det ofte nødvendig å bruke tid også inne i barnehagen til for eksempel av-påkledning. Klager har sannsynliggjort at det ikke er foretatt annet enn kortest mulig stans for påstigning.
Sak 5829 – 19.04.2018 – venting faller ikke under «kortest mulig stans»
Nemnda fant det ubestridt at klager sto hensatt på stedet utover den skiltede makstiden. Imidlertid viste nemnda til definisjonen av parkering i trafikkreglene § 1 bokstav k, hvor det fremgår at kortest mulig stans for av- eller påstigning er unntatt parkeringsbegrepet. Nemnda bemerket at dette medfører at lovlig av- eller påstigning kan utføres på områder som dette og at virksomheten ikke hadde vurdert forholdet som påstigning. På bakgrunn av dette fant nemnda å måtte vurdere hvorvidt klagers stans kunne sies å være en lovlig stans for påstigning.
Nemnda uttalt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller påstigningen under stansen. Nemnda bemerket likevel at det i særlige tilfeller også må tillegges vekt dersom den som skal av eller på trenger særlig assistanse. En slik vurdering må foretas på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering, der blant annet vedkommendes tilstand, tidsaspektet og alvorlighetsgrad tillegges vekt.
Nemnda viste til at klager tilstrekkelig har sannsynliggjort at hennes mann trengte assistanse slik at det kunne være snakk om lovlig påstigning. Imidlertid viste nemnda til at klager selv har forklart at hun ventet en stund på at papirarbeidet skulle ferdigstilles og at dette må anses som et annet gjøremål enn den konkrete påstigningen. Nemnda fant at slik venting ikke faller inn under det som kan anses som «kortest mulig stans for av- eller påstigning».
Sak 2702 – 31.10.2017
Nemnda uttalte at stansen for å anses lovlig etter trafikkreglene § 1 bokstav k må være kortest mulig. Det innebærer at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål, men i særlige tilfeller må det også tillegges vekt dersom den som skal av eller på trenger assistanse. Det blir en konkret helhetsvurdering hvor blant annet vedkommendes tilstand, tidsaspektet og alvorlighetsgrad vil tillegges vekt.
Klager har anført at passasjeren han hadde på det aktuelle tidspunktet var en eldre dame i rullestol og at han derfor parkerte nærmest mulig bygget og fulgte hun helt inn. Nemnda fant det av betydning at klager i tillegg til å redegjøre for at avstigningen anslagsvis tok 5 minutter, har fremlagt kvittering fra den aktuelle kjøreturen. Sammenholdt med det faktum at det er foretatt svært kort tidskontroll av virksomheten, fant nemnda å legge klagers forklaring til grunn. På bakgrunn av det ovenstående kom nemnda frem til at stansen måtte anses som unntatt fra parkeringsbegrepet.
Forflytningshemmede med parkeringstillatelse (HC)
Sak 4842 – 14.02.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at plasser skiltet med underskilt 807.8 er reservert «forflytningshemmede med parkeringstillatelse» jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 3. Nemnda viste til at dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt for bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er det parkering forbudt for andre. Nemnda uttalte generelt i den anledning at det ikke er slik at man på bakgrunn av forbigående eller midlertidige tilstander, etter eget skjønn, kan bestemme at man har rett til en slik plass.
Nemnda påpekte at både offentlige og private plasser som er skiltet med skilt «807.8» forutsetter at man innehar slik gyldig utstedt parkeringstillatelse fra bostedskommunen. Nemnda viste prinsipielt til at det er førers ansvar å kjenne til trafikk- og skiltreglene og at dette er et vilkår for å få førerkort. Nemnda bemerket at det derfor ikke er grunnlag for å gi medhold i saker der klager hevder å være i god tro på bakgrunn av at man ikke var kjent med gjeldende lover og forskrifter.
Forbud mot avlessing eller pålessing på HC-plasser
Sak 2141 – 09.08.2017
Det er i skiltforskriften kapittel 9 § 18, spesifikt fastslått at symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der klager hevder at det ble utført av- eller pålessing på plass reservert for forflytningshemmede, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Sak 14472 – 12.12.2019
Av skiltforskriften § 18, underskilt 807.8 – Forflytningshemmede med parkeringstillatelse fremgår det at det ikke er adgang til å drive med av- og pålessing på plasser skiltet med symbol 807.8 til skilt 552. Ordlyden i forskriften lyder: «Symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing. Av- og påstigning er tillatt.»
Nemnda uttalte prinsipielt at ordlyden til underskilt 807.8 i skiltforskriften § 18 er klar på at det ikke er adgang til å drive med av- og pålessing på plass reservert for forflytningshemmede. Det har heller ikke betydning at fører ikke har funnet en annen egnet plass. Nemnda uttalte også på generelt grunnlag at det ikke har betydning at av- eller pålessingen kun har foregått i svært kort tid. Nemnda bemerket at disse plassene er reservert for en gruppe med særlig behov for parkeringslette, og fant at en fører ikke vil være aktsom der han driver med av- og pålessing på slik plass uten gyldig HC-bevis.
Bakkeoppmerking av HC-plasser er et supplement. Bakkeoppmerking av HC-plasser ikke nødvendig.
Sak 394 – 24.04.2017, se også sak 407 – 19.04.2017 under «Skilting»
Sekretariatets merknad: Merk at selv om bakkeoppmerking er et supplement for skilting, plikter man allikevel å hensette kjøretøyet innenfor oppmerket felt der disse finnes. Se her generell uttalelse fra nemnda, under «Bakkeoppmerking er et supplement» i kategorien «skilting».
Nemnda fant grunn til å bemerke, på prinsipielt grunnlag, at oppmerking som markerer biloppstillingsplass benyttes som et supplement til skilting og at bilfører som tidligere nevnt må følge skiltingen ved parkering. At en HC-plass mangler rullestolsymbol på bakken eller at dette på en eller annen måte er tildekket, vil ikke ha noen betydning da det uansett er skiltet man må følge. Det er for eksempel vanlig vinterstid at rullestolsymbolet forsvinner under snø og is. Nemnda bemerket at dersom det ble tillatt å stå på slike plasser når symbolet på bakken var tildekket eller manglet, ville dette fått svært uheldige konsekvenser for de forflytningshemmede trafikantene.
Sak 1430 – 20.06.2017
Nemnda fant at det var tydelig skiltet på strekningen at plassene var reservert forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Nemnda bemerket at virksomheten med fordel kunne ha merket opp den aktuelle plassen med HC-symbol, men at bakkemerking uansett er å anse som tilleggsinformasjon.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen kun er et supplement til skilt. Oppmerking er således kun ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering. Dette følger av skiltforskriften § 21 om vegoppmerking. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen, ikke oppmerkingen på bakken.
Bilfører med HC-tillatelse må overholde andre parkeringsbestemmelser
Sak 2407 – 19.09.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det er oppstilt vilkår for parkering, og disse ikke er fraveket i for eksempel parkeringsforskriften eller annen lov, vil parkerende med parkeringstillatelse for forflytningshemmede i like stor grad som vanlige parkerende bli bundet av vilkårene.
Sak 13262 – 13.09.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at man er innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede åpenbart ikke gir noen rett til å stå parkert i strid med parkeringsforbud eller ellers i strid med bestemmelse for oppstilling på stedet. Det er heller ikke av relevans i saken hvorvidt kjøretøyet sto parkert i veien for andre eller ikke.
Nedjustering av kontrollsanksjonen og fremleggelse av tillatelsen i ettertid
Sak 25950 – 18.04.2023
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en
kontrollsanksjon på 990 kroner for parkering på en plass reservert for
forflytningshemmede, skal settes ned til 660 kroner i tilfeller der det i
ettertid er fremvist en gyldig p-tillatelse for fører. Nemnda viste til at
bilfører da beviselig har vært berettiget til å benytte plassen, og at en
sanksjon på 660 kroner da er i tråd med parkeringsforskriften § 36 tredje ledd
annet punktum, der det fremkommer at «Forflytningshemmede med
parkeringstillatelse som overtrer vilkårene på slik plass kan ilegges
kontrollsanksjon etter første ledd». Nemnda viste til at hensynet bak regelen i
seg selv er ment formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike
grunner ikke har lagt denne frem slik at den er tilstrekkelig godt synlig for
kontroll.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og uttalte
at sekretariatet i fremtidige saker kan gi klager delvis medhold, og nedjustere
sanksjonen fra 990 til 660 kroner jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd
annet punktum, der virksomheten ikke har redusert beløpet på sanksjonen etter
klager har sendt inn bilde av gyldig p-tillatelse for forflytningshemmede
utstedt til fører.
Sak 3251 – 23.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at den høyeste satsen i § 36 tredje ledd, første punktum er ment å ramme overtredelser der andre enn de som er berettiget tar seg til rette på plass reservert for forflytningshemmede. Formålet bak bestemmelsen er å gi en gruppe med ekstra parkeringsbehov et sterkere vern mot feilparkeringer foretatt av andre. Etter en slik forståelse mente nemnda at der klager beviselig likevel har vært berettiget til å benytte plassen, må kontrollsanskjonen reduseres av virksomheten i klageomgang til kroner 600,- i tråd med parkeringsforskriften § 36 tredje ledd, andre punktum.
Nemnda bemerket generelt at det ikke er grunnlag for å gi fullstendig medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og tillatelsen ikke lå godt synlig for kontroll. Nemnda viste i den anledning til at vilkåret for å parkere lovlig med slik tillatelse er at dette ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 4 siste ledd. Nemnda slo fast at dette medfører at all relevant informasjon på parkeringstillatelsens forside må fremgå for at denne skal anses godt synlig.
Sak 137 – 19.04.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en kontrollsanksjon fører er ilagt for manglende parkeringstillatelse for forflytningshemmede, skal nedjusteres til kr. 600,- dersom fører kan fremlegge et slikt gyldig p-bevis, jfr. parkeringsforskriften § 36, 3.ledd, 2.pkt. jfr. 1.ledd.
Sak 11939 – 20.06.2019
Klager har anført at det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i og med at hun kunne vise til at hun hadde gyldig tillatelse, og at virksomheten har innrømt feilen ved å sette ned til 600 kroner.
Nemnda viste i den sammenheng til at kontrollsanksjonen settes ned fra 900 kroner til 600 kroner siden 900-kronerssatsen kun gjelder når personer uten p-tillatelse for forflytningshemmede parkerer på hc-plass, og at dette gjøres for ikke å «straffe» personer med p-tillatelse for forflytningshemmede som ikke er plassert godt synlig bak frontruten hardere enn andre som gjør samme feil knyttet til andre p-tillatelser eller billetter. Nemnda fant det ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i dette tilfellet.
Nemnda fant at vedtaket var av prinsipiell betydning.
Sak 23555 – 15.08.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at sekretariatet i senere saker kan behandle klager hvor gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede blir fremlagt enten i klagebehandlingen hos virksomheten eller til Parkeringsklagenemnda, og hvor beløpet på kontrollsanksjonen følgelig justeres fra 990 til 660 kroner, jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd andre punktum.
Førstegangsfrafallelse / Frafalles ikke første gang av rimelighetsårsaker.
Sak 288 – 19.04.2017
Uenigheten mellom virksomheten og klager går på hvorvidt opprettholdelse av kontrollsanksjonen er urimelig, på bakgrunn av at klager anfører at dette var første gang hun brøt dokumentasjonsplikten. Det fremgår av parkeringsforskriften § 52 at nemnda helt eller delvis kan «sette til side en kontrollsanksjon dersom det vil virke urimelig» å opprettholde den.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en virksomhet ikke gir såkalt førstegangsfrafall ved brudd på dokumentasjonsplikten for forflytningshemmede med parkeringstillatelse, ikke kan sies å være urimelig. Nemnda bemerket i den anledning at hensynet bak regelen i parkeringsforskriften § 36 tredje ledd i seg selv er ment som formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike grunner ikke har lagt frem denne, synlig for kontroll.
Betalingsfritak
Sak 2592 – 16.10.2017
Nemnda viste til parkeringsforskriften § 33 om betalingsfritak for forflytningshemmede. Av denne bestemmelsen fremgår det at forflytningshemmede med parkeringstillatelse har betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. På andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser hvor det ikke er benyttet skilt 552, gjelder dette kun der betalingsfritak ikke annet er skiltet. Nemnda uttalte prinsipielt at dette betyr at innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede må betale avgift der dette er skiltet på plasser som nevnt over.
Krav til skilting vedrørende betalingsplikt for forflytningshemmede
Sak 3538 – 20.12.2017
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriften § 33 at forflytningshemmede med parkeringstillatelse må betale avgift dersom betalingsplikt er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt. Det følger videre av parkeringsforskriften § 65 åttende ledd at betalingsfritak som angitt i § 33 trer i kraft den 1. april 2017, på plasser der betalingsplikten ikke er skiltet.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ovenstående medfører at betalingsplikten må følge direkte av underskilt 807.8/symbol for forflytningshemmede, i tillegg til at dette må være gjengitt på informasjonsskilt. Nemnda påpekte at det er virksomhetens ansvar å skilte tydelig med de vilkår virksomheten mener skal gjelde på plass for forflytningshemmede. Dersom man ønsker at parkering mot betaling også skal gjelde for forflytningshemmede, må dette tydelig fremgå av underskiltet jfr. parkeringsforskriften § 33. Nemnda viste til at den samme forståelsen fremgår av Vegdirektoratets kommentarer til skilting av betalingsplikt for forflytningshemmede, jfr. deres nettsider, www.vegvesen.no.
Det er ikke krav til at et skilt som reserverer HC-plass
skal settes opp på stolpe, skilt på veggen er en vanlig måte å skilte på
Sak 26487 -27.03.2023
Det er ubestridt at det er satt opp et HC-skilt ved plassen,
men klager anførte at plassen ikke fremstod som en plass reservert for
forflytningshemmede grunnet skiltets størrelse, og at det ikke er satt opp på
samme måte som de fleste andre skilt. De faktiske forholdene viser at skiltet
er utformet som underskilt 807.8 i skiltforskriften.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er krav til
at et skilt som reserverer plass for forflytningshemmede skal settes opp på
stolpe, og at å feste skiltet på veggen er en vanlig måte å skilte på.
Nemnda fant på bakgrunn av bildene i saken at plassen måtte
anses som tilstrekkelig tydelig skiltet, og at oppmerking på bakken kun er et
supplement til skiltingen. Nemnda kom derfor til at en alminnelig aktsom fører,
ved å undersøke plassen nærmere, ville forstått at plassen var forbeholdt
forflytningshemmede.
Kunne ikke bruke automaten
Sak 1852 – 09.08.2017
Sekretariatet bemerker: Klager hadde i saken anført at hun ikke kunne betale grunnet funksjonshemming, og hadde parkert med HC-tillatelse. Den aktuelle HC-plassen var skiltet mot avgift.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det etter parkeringsforskriften § 33 siste punktum kan oppstilles betalingsplikt på private vilkårsparkeringsplasser der dette er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt.
Nemnda viste til at forskriften § 32 første ledd gir den parkerende en rett til å kunne betale på automaten eller med en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller annen fysisk innretning. Nemnda uttalte prinsipielt at manglende mulighet til å benytte automaten eller annen betalingsløsning ikke automatisk gir bilfører en rett til å parkere uten å betale. Nemnda bemerket at man eventuelt kan kontakte selskapet dersom man ikke får benyttet automaten.
Fritak for dokumentasjonsplikt ved tidsbegrenset gratisparkering
Sak 11080 – 11.04.2019
Nemnda fant det ikke dokumentert at klagers kjøretøy sto hensatt i strid med vilkår for parkering på plassen. Nemnda bemerket videre at det ikke er bestridt av partene at klager var innehaver av gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og at dette lå plassert godt synlig i kjøretøyets frontrute ved kontroll.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig for kontroll. Bestemmelsen nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett fra parkeringsautomat. Nemnda viste til at det klart fremgår av skiltingen på stedet at det tilbys tidsbegrenset gratisparkering på stedet, og deretter avgift. Virksomheten har vist til at det er skiltet at de samme vilkårene også gjelder for forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse. Nemnda uttalte at dette ikke har betydning, da forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse generelt har et fritak etter parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning og at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at klager får medhold i lignende saker.
Ikke krav om elektronisk registrering av tidsbegrenset gratisparkering for HC
10479 – 18.03.2019
Det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig for kontroll. Bestemmelsen nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett fra parkeringsautomat. Spørsmålet i denne saken blir etter nemndas syn dermed hvorvidt registrering av tidsbegrenset gratisparkering kan sidestilles med annen dokumentasjon nevnt i parkeringsforskriftens § 24.
Årsaken til at kunder skal registrere seg på automaten i butikken er å kontrollere parkeringstiden og herunder sørge for flyt og jevnlig utskiftning av biler på plassen. Nemnda fant at dette hensynet er det samme på områder regulert med trekk gratisbillett eller parkeringsskive. Nemnda viste til at det følger av parkeringsforskriftens § 64 at innehaver av tillatelse for forflytningshemmede kan stå dobbel tid på vilkårsparkeringsplasser hvor det er tidsbegrensning 30 minutter og oppover. Nemnda kom etter det ovennevnte frem til at hensynet bak reguleringen taler for at man må kunne sidestille registrering av tidsbegrenset gratisparkering med trekk av billett og parkeringsskive. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette innebærer at det ikke stilles krav om at forflytningshemmede med parkeringstillatelse skal registrere kjøretøyet på området med tidsbegrenset gratisparkering. Det forhold at reguleringen kun er angitt på hovedskiltet vil uansett ikke få betydning for utfallet i saken, da forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse generelt har et fritak etter parkeringsforskriftens § 24.
Sak 26675 – 25.04.2023
Nemnda viste til at det fremgikk av sakens dokumenter at
kjøretøyet var parkert på en plass reservert forflytningshemmede med en slik
fremlagt parkeringstillatelse. Nemnda bemerket at det heller ikke er bestridt
av virksomheten at klager var innehaver av gyldig p-tillatelse for
forflytningshemmede, og at dette lå plassert godt synlig i frontruten ved
kontroll. Nemnda viste videre til at sanksjonen ble ilagt fordi det ikke forelå
noen gyldig registrering av gratis p-tid hos Kiwi. Nemnda bemerket imidlertid at
det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om
dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der
parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig bak frontruta
for kontroll. Bestemmelsene nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett
fra parkeringsautomat, men nemnda la til grunn at det samme må antas å gjelde
ved elektronisk registrering.
Ettersom gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede
lå plassert godt synlig bak kjøretøyets frontrute, fant nemnda at det ikke
kunne ilegges sanksjon for manglende dokumentasjon av tidsbegrenset parkering,
jf. det nevnte fritaket i parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd. Nemnda fant
følgelig at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig etter parkeringsforskriftens
§ 36, og at det ikke var nødvendig å vurdere øvrige forhold i saken.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og uttalte
på generelt grunnlag at sekretariatet i fremtidige saker kan gi klager medhold
dersom det ble gitt sanksjon for manglende dokumentasjon på tidsbegrenset
parkering, og det forelå gyldig p-tillatelse for forflytningshemmet godt synlig
bak frontruten ved kontroll, jf. parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd.
Makstid for forflytningshemmede med parkeringstillatelse
Sak 11679 – 21.05.2019
Sekretariatet bemerker: dette gjelder plasser skiltet med skilt som fremgår av parkeringsforskriften vedlegg 1, ikke skiltforskriftskilt. For disse skiltene gjelder det egne regler jf. parkeringsforskriften § 64, jf. § 65 syvende ledd.
Det følger av parkeringsforskriften § 64 at forflytningshemmede med parkeringstillatelse ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover kan stå inntil dobbel tid på slike plasser.
Nemnda viste i den anledning til at skiltingen på stedet angir kundeparkering i 30 minutter. Av dokumentasjonen i saken fremgår det at klagers kjøretøy sto hensatt på plassen fra kl. 12:49 til 13:28, med gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Virksomheten har etter dette ikke sannsynliggjort at kjøretøyet sto hensatt i tråd med vilkårene, idet makstiden ikke var overskredet.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning og at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at klager får medhold i lignende saker.
I samband med transport av den som har tillatelsen
Sak 15010 – 12.02.2020
Virksomheten har anført at parkeringstillatelsen har blitt misbrukt, da det ikke er tillatt å benytte parkeringstillatelse for forflytningshemmede som passasjer dersom tillatelsen er innvilget som fører. Det følger av informasjonsskrivet virksomheten har fremlagt at «Du som er innvilget p-tillatelse som fører av motorvogn må være den som kjører motorvognen når den skal parkeres for at p-tillatelsen skal kunne benyttes til parkering». Det er ubestridt av partene i saken at klager ektemann førte kjøretøyet ved parkering.
Nemnda viste til forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2, der det fremgår at parkeringstillatelse for forflytningshemmede «i samband med transport av den som har fått tillatelsen» gir adgang til å parkere motorvogn på avgiftsbelagt kommunal parkeringsplass uten at avgift betales. Nemnda uttalte at ordlyden kan forstås slik at den som har fått innvilget tillatelse som fører også må kunne benytte denne som passasjer. Dersom lovgiver har ment at det skal skilles mellom bruk av slik parkeringstillatelse henholdsvis som fører og som passasjer, må det i så tilfelle tydelig fremgå hva som er tillatt og ikke, av bestemmelsens ordlyd. Dette blant annet fordi misbruk av ordningen kan føre til tilbakekallelse av tillatelsen, noe som kan være av stor betydning for innehaveren av tillatelsen. All den tid et slikt skille ikke fremgår av ordlyden i § 2, som angir vilkårene for parkering med tillatelse for forflytningshemmede, fant nemnda at det heller ikke kan skilles mellom bruk av parkeringstillatelse for forflytningshemmede som fører og som passasjer, såfremt tillatelsen er benyttet i samband med transport av den som innehar tillatelsen.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede som har fått tildelt tillatelsen som fører, også kan benytte denne når vedkommende er passasjer, såfremt tillatelsen er benyttet «i samband med transport», som er kravet for å benytte tillatelsen ved parkering, jf. forskrift om parkering om forflytningshemmede § 2.
Sekretariatet bemerker: Det samme er lagt til grunn i sak 14503, der nemnda fant at kontrollsanksjonen måtte nedsettes til kroner 600 etter parkeringsforskriften § 36 tredje ledd, idet tillatelsen var benyttet i samband med transport, men hvor denne ikke lå synlig for kontroll.
Retningslinjene for bruk av tillatelse for forflytningshemmede etter ny forskrift (2016), som fastsetter nærmere vilkår for bruken av slik tillatelse, er ikke publisert, og nemnda har i disse sakene vektlagt forskriftens ordlyd. Nemnda har i senere avgjørelser presisert at innehaveren av tillatelsen må være til stede, eventuelt gjøre seg til kjenne for betjenten og forklarer situasjonen, jf. oversikten nedenfor.
Se også Statens vegvesens sider som gjelder Parkeringstillatelse for forflytningshemmede (lenke til nettside).
Innehaver må være til stede, eventuelt gi seg til kjenne for betjenten på tidspunktet for parkering
Avgjørelsene nedenfor er ikke prinsipielle, men et utdrag fra nemndas praksis.
Sak 17371 – 30.10.2020
Virksomheten har vist til at betjenten på stedet observerte at en mann parkerte bilen. Klager forklarte at hennes mann flyttet på bilen etter at hun hadde parkert.
Nemnda viste til at det er vanskelig å ta stilling til partenes anførsler angående hvem som faktisk var fører av kjøretøyet. Nemnda viste imidlertid til at det kan tenkes situasjoner der forflytningshemmede kan ha behov for hjelp fra nærstående hvis dette kan forenkle forflytningen/selve parkeringen av kjøretøyet. Dette forutsetter at den forflytningshemmede er til stede, eventuelt gir seg kjenne for betjenten og forklarer situasjonen.
Sak 18452 – 14.01.2021
Av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2 følger det at parkeringstillatelsen «i samband med transport av den som har tillatelsen», gir adgang til å parkere kjøretøyet på plass reservert for forflytningshemmede.
Nemnda uttalte at det bør vises skjønn ved vurderingen av hvorvidt p-tillatelsen er benyttet i samband med transport, slik at forflytningshemmede kan motta hjelp fra nærstående til transport, herunder henting/levering. Dette forutsetter imidlertid at den forflytningshemmede er til stede, eventuelt gir seg til kjenne for betjenten og forklarer situasjonen på parkeringstidspunktet. Av klagers forklaring i saken følger det at innehaveren ikke var ved kjøretøyet verken på ileggelses- eller parkeringstidspunktet. Klager har heller ikke dokumentert at parkeringen var direkte knyttet til henting av innehaver av tillatelsen. Nemnda bemerket for øvrig at klager i dette tilfelle kunne ha benyttet annen lovlig parkering før det ble avklart om innehaveren av p-tillatelsen rent faktisk ville bli med i kjøretøyet slik at p-tillatelsen lovlig kunne benyttes. Nemnda fant det etter dette ikke sannsynliggjort at tillatelsen var nyttet «i samband med transport».
Sak 18796 – 17.02.2021
Av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2 følger det at parkeringstillatelsen «i samband med transport av den som har fått tillatelsen», gir adgang til å parkere kjøretøyet på plass reservert for forflytningshemmede. Nemnda uttalte at det bør vises skjønn ved vurderingen av hvorvidt p-tillatelsen er benyttet i samband med transport, slik at den forflytningshemmede kan hentes og leveres fra bestemmelsesstedet. Dette forutsetter imidlertid at den forflytningshemmede er til stede, eventuelt gir seg til kjenne for betjenten.
Nemndas flertall, nemndas leder og bransjens representant, fant etter en samlet vurdering å legge avgjørende vekt på betjentens observasjon, slik at det var sannsynliggjort at parkeringstillatelsen ikke var nyttet «i samband med transport». Det vil i et slikt tilfelle være parkert i strid med parkeringsvilkårene på plass reservert parkering for forflytningshemmede. Nemnda la i denne sammenheng vekt på at betjenten noterte sin observasjon på blanketten som ble utstedt kl. 12:50, før de aktuelle personene returnerte til kjøretøyet. Av denne observasjonen var altså innehaveren ikke til stede på parkeringstidspunktet.
Alle variable data må være synlig ved kontroll
Sak 575 – 10.05.2017
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres «…med forsiden godt synlig bak frontruten».
Nemnda uttalte prinsipielt at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4, må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig.
Sak 14508 – 16.12.2019
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres «med forsiden godt synlig bak frontruten». Nemnda uttalte at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4, må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige parkeringstillatelsen for forflytningshemmede ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at tillatelsen er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute. Nemnda viste til at det ikke er unormalt at tillatelsen kan flytte på seg om man slår igjen dørene eller ved av- og påstigning, og at man derfor plikter å påse at den ligger synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet. Nemnda viste også til at fører ved enkel kontroll kan påse at parkeringstillatelsen ligger i synlig posisjon før man forlater kjøretøyet.
Sak 12830 – 20.08.2019 – hvilken side av p-tillatelsen er “forsiden”
Klager har i saken imidlertid anført at det ikke fremkommer på den aktuelle parkeringstillatelsen hvilken side som er baksiden og forsiden (…).
Nemnda uttalte i denne sammenheng at det for en aktsom bilfører må fremstå som klart at det er den siden av kortet som innehar relevante variabler som serienummer, gyldighetsperiode samt kommunen som har utstedt kortet som er forsiden av kortet. Det er disse variablene som muliggjør en kontroll av parkeringstillatelsen, og bilfører burde dermed ha forstått at det er denne siden av tillatelsen som skal ligge synlig bak frontruten. Nemnda viste forståelse for at klager var i en hektisk situasjon, men kunne ikke se at dette kunne være et tilstrekkelig grunnlag for at klager ikke kunne påse at parkeringstillatelsen lå riktig vei.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og fant at sekretariatet for fremtiden kan avgjøre saker hvor bilfører har lagt parkeringstillatelsene med baksiden opp, og hvor det anføres at det ikke er tydelig hvilken side som er baksiden og framsiden.
Fremviste HC-tillatelsen til betjenten i ettertid
Sak 4105 – 10.01.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at utløpsdatoen på p-tillatelsen for forflytningshemmede må være synlig for at beviset skal være ansett som «godt synlig bak frontruten» jfr. «Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede» § 4, siste ledd. Nemnda tolket nevnte paragraf og setningen «Beviset skal forevises ved kontroll» til å gjelde plassering av beviset bak frontruten, og viste til at beviset selv ved personlig fremvisning til en betjent under utførelse av kontroll, ville stride mot setningen før om at beviset skal være «godt synlig bak frontruten».
Sak 14227 – 25.11.2019
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten.
Nemnda uttalte at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4 må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig. Det er ikke bestridt mellom partene at tillatelsen ikke lå godt synlig i frontruten, slik at den ikke var fullt ut synlig for kontroll. Klager har forklart at fører kom tilbake til kjøretøyet da hun kom på at hun hadde glemt å plassere parkeringstillatelsen og møtte på parkeringsvakten som holdt på å ilegge kontrollsanksjon. Nemnda viste til at det er vanskelig å ta stilling til hva som er sagt mellom fører og parkeringsvakt, men at nemnda uansett kun vurderer hvorvidt ileggelsen er rettmessig, og bemerket at overtredelsen allerede hadde funnet sted da fører kom tilbake til kjøretøyet.
Klager har anført at det ikke er tilstrekkelig å sette beløpet ned til 600 kroner da kontrollsanksjonen i sin helhet bør oppheves. Nemnda viste i den sammenheng til at kontrollsanksjonen settes ned fra 900 til 600 kroner, da 900-kronerssatsen kun gjelder når personer uten p-tillatelse for forflytningshemmede parkerer på HC-plass, og at dette gjøres for ikke å «straffe» personer med p-tillatelse for forflytningshemmede som ikke er plassert godt synlig bak frontruten hardere enn andre som gjør samme feil knyttet til andre p-tillatelser eller billetter. Nemnda fant det ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i dette tilfellet.
Hva er et HC-kort?
Sak 3795 – 15.12.2017
Nemnda uttalte på denne bakgrunn prinsipielt at parkering på plass reservert forflytningshemmede kun kan foretas med slik tillatelse som nevnes i forskrift om parkering for forflytningshemmede. Annen tillatelse eller egen oppfatning om at man har behov for parkering på slik plass gir ikke rett til parkering.
Sak 8180 – 13.09.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dersom det er et skiltet krav om «p-tillatelse» eller «p-bevis» kan man ikke gå ut ifra at dette også omfatter parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir ikke en rett til parkering på plasser som er reserverte for parkering mot andre typer parkeringstillatelse.
Kopi av HC-kort
Sak 14112 – 07.11.2019
Klager har selv forklart at han alltid har en kopi av kortet i frontruten, da slike tillatelser ofte blir stjålet.
Nemnda påpekte i den anledning at det ikke er tillatt å benytte en kopi av en parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det følger av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 4 siste ledd at parkeringsbeviset ved parkering skal plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Nemnda tolket setningen «Beviset skal forevises ved kontroll» til å gjelde plasseringen av beviset bak frontruten, slik at personlig fremvisning til en betjent ved kontroll ikke er i samsvar med påbudet om at beviset skal være godt synlig bak frontruten.
Det forhold at klager alltid har med seg originalen vil etter dette ikke føre til at kontrollsanksjonen frafalles. Nemnda fant at bruk av kopiert parkeringstillatelse ikke gir rett til å parkere uten å betale på avgiftsregulert strekning.
Sak 16670 – 27.07.2020
Nemnda uttalte at å benytte en kopi av en parkeringstillatelse for forflytningshemmet ved parkering er åpenbart ikke tillatt, og at det selv på bakgrunn av klagers forklaring, ikke er rom for å bruke kopi av tillatelsen. Nemnda påpekte at p-tillatelsen var utstedt til klagers sønn som passasjer, og at han følgelig kan ta med seg beviset ved bruk av flere kjøretøy.
Må ha fysisk HC-kort i bilen
Sak 1454 – 22.06.2017
Nemnda bemerket prinsipielt at det på plasser reservert for forflytningshemmede må fremlegges gyldig tillatelse ved parkering jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det er ikke anledning til å benytte slik plass basert på egen oppfatning om at man har behov for dette. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre.
Utløpt HC-tillatelse.
Sak 85 – 27.03.2017
Klager anførte at hun hadde fremlagt en utgått tillatelse idet hun fortsatt ventet på vedtak på sin søknad om ny parkeringstillatelse.
Nemnda fant det bevist at klager ikke hadde gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede på ileggelsestidspunktet. Klagers kjøretøy sto hensatt i strid med den skiltede reguleringen, da det ved kontroll ikke forelå en gyldig parkeringstillatelse bak frontruten. Nemnda fant derfor at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 tredje ledd.
Nemnda bemerket at det ikke er noen automatikk i å få innvilget fornyet parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Hver søknad skal behandles selvstendig på bakgrunn av de opplysninger som foreligger på søknadstidspunktet, og det kan derfor ikke legges til grunn at man kan parkere på slike plasser i den tid man venter på utfall av fornyet søknad. Utgått parkeringstillatelse for forflytningshemmede kan således ikke ansees som gyldig frem til eventuelt nytt vedtak om tildeling foreligger. Kortes gyldighetsdato følger direkte av kortets fremside.
Det forhold at klager valgte å betale avgift på en plass reservert for forflytningshemmede, virker ikke inn på resultatet.
Nemnda fant avgjørelsen om parkeringstillatelsens gyldighet av prinsipiell betydning, og kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 893 – 21.06.2017
Klager forklarte at han kom i skade for å legge frem den utgåtte parkeringstillatelsen for forflytningshemmede, men at han har gyldig kort.
Klager har i ettertid fremlagt gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Nemnda uttalte at det som hovedregel ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot tillatelse, og denne ikke lå godt synlig og kontrollerbar bak frontruten. Det fremgår imidlertid av parkeringsforskriften § 36 tredje ledd at fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid medfører en reduksjon av kontrollsanksjonen fra kr. 900 til kr. 600. Nemnda bemerket i den anledning at hensynet bak bestemmelsen er at den er ment som formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike grunner ikke har lagt frem denne synlig for kontroll.
Nemnda fant at klager må gis delvis medhold i sin klage. Klager har i ettertid fremlagt gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og kontrollsanksjonen settes til kr. 600, jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd.
Slutning: Klager ble gitt delvis medhold, og kontrollsanksjonen ble satt til kr. 600,-.
I tilfeller hvor innehaver av gyldig parkeringstillatelse fremlegger denne i ettertid, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Utenlandske parkeringsbevis for forflytningshemmede, gyldighet
Sak 9654 – 17.01.2019
Videre viste nemnda til at hovedregelen fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 7 jfr. § 2. Det følger av denne bestemmelsen at en utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i § 2. Etter § 7 andre ledd fremkommer det at parkering etter § 2 kun gjelder for tillatelser som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede samt navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet. Nemnda bemerket at en slik forståelse også er i tråd med det internasjonale rammeverket på området.
Nemnda uttalte prinsipielt at så lenge selve parkeringstillatelsen ikke inneholder navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet, kan det ikke få betydning at klagers navn er påført et tilhørende registreringskort. Nemnda viste for øvrig også til at en tillatelse som ikke er påført navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet, ikke er utstedt i tråd med anbefalinger fra både EU og fra det internasjonale transportforum (ITF), hvor også USA er tilknyttet.
HC-kort gir ikke rett til parkering på plasser reservert andre grupper
Sak 3115 – 30.10.2017
Nemnda la til grunn at klager ikke var kunde på stasjonen ved kontroll. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke kan gå ut i fra at et skiltet krav om «p-bevis» også omfatter parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir ikke rett til parkering på plasser som er reservert for parkering mot andre typer parkeringstillatelse.
Kundeparkering, gjest- eller besøkende
Sak 1774 – 08.08.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet. Nemnda fant at området ved kontroll var underlagt en parkeringsrestriksjon i sin helhet, og fant derfor at området ved kontroll ikke kunne anses som kundeparkering.
Kundeparkering med angitt tidsrom; kun tillatt i den tid man faktisk er kunde
Sak 6874 – 04.07.2018
Nemnda uttalte videre, på generelt grunnlag, at dersom kundeparkering tillater parkering i et angitt tidsrom, er det kun tillatt å stå parkert i den tiden man faktisk er kunde. Nemnda fant på bakgrunn av klagers egen forklaring det sannsynliggjort at klager ikke var kunde i butikken på tidspunktet for ileggelsen.
Kunde som ikke handler / «Vindusshopping» / stengt butikk
Sak 902 – 20.06.2017
Klager anførte at han var i butikken, men at han ikke handlet noe, og derfor ikke har mulighet til å bevise det ved å legge fram kvittering.
Nemnda bemerket at klager ikke har kunnet dokumentere at han handlet i den aktuelle butikken. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom man ikke er betalende kunde, kan det likevel være mulig å få en bekreftelse fra butikken på at man var der.
Nemnda la også vekt på at betjenten hadde forhørt seg inne i butikken og at det var en liten og oversiktlig butikk for en slik type kontroll.
Parkering utenfor butikkens åpningstid
Sak 11442 – 14.05.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man neppe kan anses for å være «kunde» for å se i vinduet på en stengt butikk. Klager har etter egen forklaring parkert på stedet for å se på en utstilt genser på et tidspunkt butikken var stengt. Nemnda viste til at man ikke kan være kunde i en stengt butikk. Nemnda fant det dermed ikke nødvendig å ta stilling til om klager hadde forlatt stedet, idet hun uansett ikke kunne anses å være kunde.
Sak 818 – 23.05.2017
Sekretariatets merknad: For å kunne oppfylle vilkåret om å være kunde på en kundeparkeringsplass må man kunne være kunde, altså må man parkere i butikkens åpningstid.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der vilkåret for gratisparkering er at man er kunde et spesifikt sted, må det legges til grunn at reguleringen kun gjelder under butikkens åpningstid, idet man ikke fyller vilkåret om å være kunde utover dette.
Parkering skjedde utenom butikkens åpningstid uten fremlagt parkeringsbevis. Kontrollsanksjonen anses etter det ovenstående som rettmessig ilagt. Klager ble ikke gitt medhold.
Andre ærend
Sak 2001 – 23.08.2017 og sak 2003 – 23.08.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller besøke andre etablissementer all den tid kjøretøyet står parkert på en konkret kundeparkeringsplass. Om et område er spesifikt reservert for kunde, besøkende eller gjest må området eller strekningen ansees utilgjengelig for andre.
Andre ærender etter handel
Sak 1802 – 14.08.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller besøke andre firma den tid kjøretøyet står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift. Dette gjelder selv om man kan fremlegge kvittering for handelen i butikken det var kundeparkering for, og fører overholder p-tiden.
Sak 1982 – 23.08.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller forlate området all den tid kjøretøyet står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift.
Forlate området
Sak 2205 – 07.09.2017
Nemnda bemerket at det ikke er anledning til å utføre andre ærend all den tid motorvognen står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift eller bestemt krets av bedrifter. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det å forlate området vil være å anse som å utføre annet ærend enn det å være kunde eller besøkende.
Kvittering kan oppdrives
2088 – 31.08.2017
Nemnda bemerket at klager ikke har kunnet dokumentere at han handlet på bensinstasjonen, Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom man er betalende kunde, er det mulig å få en bekreftelse fra butikken på at man var der, for eksempel ved utskrift av kvittering.
Glemte å registrere seg, har dokumentert kundeforhold
Sak 9014 – 12.11.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dokumentasjon på et kundeforhold (f.eks. en kvittering), ikke gir grunnlag for medhold i en sak der et vilkår for parkering er brutt. Nemnda viste i den anledning til at vilkåret om å registrere seg for gratis parkering, var brutt i herværende sak.
Ettersendelse av kontrollsanksjon på kundeparkeringsplass.
Se her sak 301 under «Kontrollsanksjon» og «ettersendelse».
Unntak: Andre ærender i nær forbindelse med handel
Sak 6291 – 11.05.2018
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at klager ikke var kunde, idet det ikke var sannsynliggjort at vedkommende hadde gått andre steder. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at man i forbindelse med kundeopphold på bensinstasjon også må kunne benytte seg av fasiliteter som befinner seg på området, slik som gjenvinningsstasjon, så lenge man forholder seg til makstiden og eventuelle andre vilkår på stedet.
Sak 4633 – 15.02.2018
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at klager ikke var kunde. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at vedkommende hadde gått andre steder. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at man i forbindelse med kundeforhold på bensinstasjon også må kunne nyte det man har kjøpt seg når man oppholder seg på området, så lenge man forholder seg til makstiden og eventuelle øvrige vilkår på stedet.
Beboere kan ikke parkere på gjesteparkering
Sak 1701 – 31.07.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det følger av alminnelig tolkning av begrepet «gjesteparkering» at beboere ikke kan parkere der. Nemnda uttalte at klagers anførsel om å ha byttet plass med sin gjest ikke kunne være grunnlag for å gi medhold i saken.
Man er ikke «gjest» om man parkerer for å se seg omkring.
Sak 1764 – 14.08.2017
Nemnda uttalte videre prinsipielt at man ikke anses som gjest, kunde eller besøkende om man velger å parkere på et slik skiltet område for å se seg rundt, gjøre seg kjent med nærområdet, utføre andre ærender i nærliggende omgivelser og lignende.
Ansatt er ikke gjest
Sak 10849 – 07.03.2019
Nemnda fant at kjøretøyet var parkert i strid med de skiltede vilkårene på stedet, idet klage erkjente å ha parkert på gjesteparkeringen som ansatt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det følger av alminnelig tolkning av begrepet «gjesteparkering» at ansatte ikke kan parkere der. Klagers anførsel om at det ikke var særskilt skiltet at ansatte ikke kan parkere på plassen, kan således ikke føre frem.
Kjøretøysgrupper – MC, elbil og henger
Billettkrav også på MC / P-bevis må ligge godt synlig også på MC
Sak 2376 – 20.09.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at man ikke fritas fra å fremlegge gyldig billett eller parkeringsbevis der dette kreves, selv om motorvognen ikke har frontrute, som for eksempel på en motorsykkel, scooter eller moped. Nemnda bemerket at man der man er usikker på om man kan oppfylle vilkårene for parkering, bør ta kontakt med virksomheten for å forhøre seg om hvordan man skal forholde seg for å unngå kontrollsanksjon.
Virksomhetens bevisbyrde for saker som gjelder billettens synlighet på MC
Sak 14820 – 17.02.2020
Sekretariatet bemerker: Klager hadde plassert billetten bak vindskjermen på MC-en. Alminnelig nemndspraksis.
Klager har anført at han hadde plassert billetten på et sted som kunne fremstå som forskriftsmessig, idet en slik plassering kan sammenlignes med plassering av billett «bak frontruten» på øvrige kjøretøy. Nemnda viste derfor forståelse for at fører valgte en slik plassering. Nemnda uttalte imidlertid at en plassering mellom speedometer og vindskjerm kan være vanskelig å oppdage for betjenten. Nemnda viste i denne sammenheng til at det ved parkering med kjøretøy uten frontrute vil det aller tryggeste alternativet være å kontakte virksomheten ved parkering for informasjon om hvordan dokumentasjon for parkering skal foretas. Ut over dette kan anbefales å benytte elektronisk registrering av parkering, for eksempel appen Easypark eller liknende. Eventuelt anbefales å feste billetten godt, for eksempel i bremsen eller i en plastpose som festes med strikk til styret. Det anbefales også å ta bilde av billetten før kjøretøyet forlates.
Nemnda fant uavhengig av de ovennevnte forhold at virksomheten i saken ikke hadde sannsynliggjort at billetten ikke lå bak vindskjermen. Derimot kan det av virksomhetens bilder se ut til at det kan ligge noe hvitt bak motorsykkelens vindskjerm, hvilket potensielt kan være den aktuelle billetten. Nemnda bemerket at det i foreliggende sak kun er tatt nærbilder av kjøretøyet fra én vinkel, og at det vil være en enkel sak å ta nærbilder fra flere vinkler ved ileggelse av kontrollsanksjon. Dette vil være av særskilt viktighet i de tilfeller det av bildene i saken kan se ut til at det faktisk kan ligge en billett bak motorsykkelens vindskjerm. Nemnda fant etter dette at virksomheten ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde i saken, og at kontrollsanksjonen dermed måtte oppheves.
Billetten ville ha blåst bort, rimelighet
Sak 1266 – 22.06.2017
Sekretariatet bemerker: Det ble her foretatt en konkret vurdering av rimeligheten av å opprettholde kontrollsanksjonen, til tross for at sanksjonen i utgangspunktet var rettmessig ilagt etter parkeringsforskriften § 31 annet ledd.
Nemnda vurderte videre om det var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, jf. parkeringsforskriften § 52. Nemnda la ved vurderingen avgjørende vekt på at det klager hadde tatt foto av den gyldige billetten, og at dette ble tatt to minutter etter at parkeringsavgiften ble betalt. Videre la nemnda vekt på at det var sannsynlig at billetten ville ha blåst bort om den ble lagt på mopeden, da det blåste mye på stedet og bemerket at virksomheten ikke har imøtegått denne anførselen. Nemnda uttalte at klager sikret bevis for at parkeringsavgiften var betalt og han tok foto av billetten for så å ta vare på den i lommen. Nemnda kom under tvil til at det i denne aktuelle saken ville være urimelig ovenfor klager å opprettholde kontrollsanksjonen.
MC også motorvogn, og må parkere på oppmerkede felter der det finnes
Sak 3288 – 30.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at en moped og motorsykkel er å anse som en motorvogn, og at dette betyr at fører av moped plikter å følge de samme reglene for oppstilling som en fører av andre motorvogner. Informasjonsskiltet på området, som viser at «Parkering må skje i tråd med oppmerking/skilting», har en referanse til parkeringsforskriften § 24. Etter parkeringsforskriften § 24 skal motorvognen «plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes.»
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der en parkeringsplass innehar ett eller flere felter i form av to til fire hvite linjer på asfaltert dekke som angir tillatte parkeringsplasser, er parkering utenfor disse i strid med regler for oppstilling. Parkering for eksempel på fortau eller i veibanen vil på en slik plass være ansett som parkering i strid med reglene for oppstilling.
Sak 6934 – 14.06.2018
Etter parkeringsforskriften § 24 skal motorvognen plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking. Nemnda uttalte prinsipielt at en moped og motorsykkel er å anse som en motorvogn, og at dette betyr at fører av moped plikter å følge de samme reglene for oppstilling som en fører av andre motorvogner.
Flere motorsykler og
mopeder kan parkeres innenfor i samme oppmerket felt på offentlig ferdselsåre.
Det er tilstrekkelig at det er betalt for én av disse motorsyklene
Sak 26769 – 10.05.2023
Sekretariatet bemerker: Det var ikke oppmerkede felt på plassen.
Nemnda uttalte innledningsvis at det i saken er ubestridt at
klager ikke hadde betalt parkeringsavgift for motorsykkelen. Nemnda fant det
sannsynliggjort at kjøretøyet sto parkert i strid med skiltet regulering på
strekningen, og at kontrollsanksjonen dermed kunne ilegges, jf.
parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Klager har anført at man ikke trenger å betale
parkeringsavgift for motorsykkel dersom motorsykkelen står parkert innenfor
samme felt som et annet kjøretøy, og det er betalt parkeringsavgift for det
andre kjøretøyet.
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriften §
24 første ledd hvilke kjøretøy som kan parkeres i samme felt på offentlig
ferdselsåre. Siste punktum i første ledd omhandler parkering av motorsykler og
mopeder. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bestemmelsen skal forstås slik
at flere motorsykler og mopeder kan parkeres innenfor i samme oppmerket felt på
offentlig ferdselsåre. Det følger av fast ulovfestet praksis at det i slike
tilfeller er tilstrekkelig at det er betalt for én av disse
motorsyklene/mopedene. Praksisen støttes også i høringsnotatet fra 2014. Videre
uttalte nemnda at motorsykler og mopeder ikke lovlig kan parkeres innenfor
samme parkeringsfelt med andre type kjøretøy på offentlig ferdselsåre.
Flere mopeder på samme oppstillingsplass
Sak 8342 – 24.09.2018 og sak 8360 – 25.09.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å frafalle en kontrollsanksjon fordi flere MC/mopeder har parkert innenfor samme oppstillingsfelt, hvis alle disse har vært parkert i strid med parkeringsforskriften.
Sekretariatet bemerker: det samme prinsippet er gjentatt i sak 13944 (23.10.19). Nemnda presiserte her at “det var tale om to ulike parkeringer og dermed to selvstendige grunnlag for ileggelse av kontrollsanksjon. Det forhold at det er to kjøretøy innenfor ett oppmerket felt endrer ikke på dette”.
Av- og pålessing med moped
Sak 9239 – 13.11.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at et objekt som får plass på en moped eller MC, ikke kan sies å være av en slik størrelse eller tyngde som gjør at man har et faktisk behov for å hensette kjøretøyet på et område regulert med parkering forbudt i forbindelse av- og pålessing.
Hva regnes som el-kjøretøy?
Sak 258 – 23.03.2017 og sak 982 – 15.06.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at EL-kjøretøy kun er kjøretøy som er registrert i motorvognregisteret som «elektrisk kjøretøy». I dag gjelder dette kjøretøy med kjennemerker som begynner med bokstavene «EL» og «EK».
Nemnda slo fast at vilkåret for parkering på plassen var at kjøretøyet var EL-bil, og fant at klagers ladbare hybrid ikke kan parkere på plass reservert for EL-biler. Klager har etter dette stått hensatt i strid med den skiltede reguleringen på stedet.
Reservert ladbar bil
Sak 4465 – 15.01.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der et skilt eller underskilt er oppsatt som henviser til at parkering er forbeholdt en spesiell kjøretøygruppe eller lignende, er en naturlig tolkning av dette at plassen er reservert de som faktisk oppfyller vilkårene. Det var etter nemndas mening klart at den aktuelle strekningen hvor klager sto var reservert for ladbare biler. Nemnda bemerket at gjeldende skilting er tilstrekkelig for at en oppmerksom og aktsom fører skal kunne forstå og etterleve reguleringen. Dersom skiltet angir at parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe eller lignende er parkering forbudt for andre.
Lading som vilkår
Sak 16927 – 14.08.2020
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomheter kan stille krav om betaling for lading av ladbar motorvogn i tillegg til betaling for parkering.
Nemnda uttalte at fører bør benytte andre plasser uten krav om betaling for lading av motorvognen, dersom man opplever problemer enten med ladingen eller betalingen. Nemnda fant at fører selv må ta konsekvensen av problemer som oppstår dersom man velger å parkere på en slik plass uten å fylle vilkårene for parkering.
Sak 9693 – 10.12.2018
Nemnda viste til at virksomheten kan stille krav om lading som et selvstendig vilkår for parkering. Nemnda viste til at det var skiltet foran klagers bil at det var ladeplikt på oppstillingsplassen, og fant det klart av klagers forklaring at dette vilkåret ikke var overholdt. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man ikke kan parkere på en plass med ladeplikt, dersom man ikke får overholdt ladeplikten.
Betalt parkeringsavgift men ikke for lading
Sak 11992 – 17.06.2019
Nemnda fant at skiltingen klart viste at det var ladeplikt på plassen kjøretøyet var hensatt. På plassen er det oppsatt skilt som anviser hvordan man startet ladingen i Easypark-applikasjonen. Nemnda bemerket at betaling for parkering er noe annet enn betaling for å lade og fant at en normalt aktsom bilfører burde forstått at parkering på stedet også forutsatte at man aktiverte laderen på plassen. Nemnda viste til at ladestasjonen er oppsatt med Easypark-skilt som var henvist til som «lad i app».
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom det er satt vilkår om lading på plassen, må bilfører både koble laderen til kjøretøyet og aktivere lading i applikasjon dersom det er satt vilkår om dette. Det er ikke tilstrekkelig å kun koble ladekabel i kjøretøyet, da avgift for lading ikke aktiveres før man starter dette i applikasjon eller liknende elektronisk løsning.
Fritak for betaling – elbil må skiltes
Sak 322 – 10.05.2017
Nemnda bemerket at parkeringsforskriften ikke gjør unntak for elbiler med hensyn til betalingsplikten og at et betalingsfritak derfor må være særskilt skiltet dersom det skal gjelde på området.
Sak 2705 – 17.10.2017
Nemnda viste til at betalingsfritak for elektriske biler kun gjelder der en kommune har innført dette ved vedtak på kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser, jfr. parkeringsforskriften § 34. Nemnda bemerket generelt at dette medfører at et eventuelt betalingsfritak på andre plasser må være eksplisitt skiltet som et vilkår for å være gjeldende. Det er ikke tilfelle i foreliggende sak.
Bilførers ansvar å kontrollere ev. avgiftsplikt, såfremt unntak ikke er skiltet/informert
Sak 16496 – 01.07.2020
Nemnda presiserte at det er bilførers eget ansvar å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler der man ønsker å parkere. Dette innebærer at man må undersøke parkeringsreguleringen for hver gang man parkerer, og det er dermed ikke tilstrekkelig å legge til grunn at den tidligere regulering fortsatt gjelder. Etter vegtrafikkloven § 5 er bilfører pålagt en streng aktsomhetsplikt ved parkering og bilfører vil ikke være å anse som tilstrekkelig aktsom dersom man ikke foretar de nødvendige undersøkelser.
Nemnda viste til fremlagt dokumentasjon av virksomheten, og påpekte at endringen av parkeringsreguleringen var annonsert både i lokal presse, kommunens nettside og sosiale medier. Nemnda fant dette ikke avgjørende for sanksjonens rettmessighet, men bemerket at dette skjerper bilførers aktsomhetsplikt.
På generelt grunnlag fant nemnda at en aktsom bilfører uavhengig av kunngjøring fra kommunen bør legge til grunn at avgiftsplikten gjelder for el-bil såfremt ikke annet er skiltet/informert. Endelig viste nemnda til at informasjonen om halv takst for el-bil også fremgikk av parkeringsautomaten slik at bilfører enkelt kunne ha funnet frem relevant informasjon.
Krav om kontinuerlig lading
Sak 224 – 19.04.2017
Nemnda la til grunn at virksomheten kan stille krav om lading som selvstendig vilkår for parkering. Nemnda uttalte imidlertid prinsipielt at en virksomhet ikke kan kreve at kjøretøyet blir flyttet umiddelbart etter at det er ferdigladet dersom virksomheten ikke kan varsle bilfører om dette på noen måte, for eksempel via sms eller via app. Nemnda påpekte at det er urimelig å kreve at fører må flytte kjøretøyet umiddelbart etter at dette er ferdig ladet, da dette innebærer at bilfører må holde kontinuerlig oppsyn med kjøretøyet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det å ha ledning tilkoblet strømstolpen er tilstrekkelig for at kjøretøyet skal anses å ha oppfylt kravet om lading.
Lader på ladeplass ødelagt / ikke oppfylt ladeplikt
Sak 8439 – 17.10.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom laderen på plass reservert for el-kjøretøy er i stykker, ute av drift eller lignende, og vilkårene for parkering for øvrig er oppfylt, vil kontrollsanksjonen kunne oppheves dersom bilfører etter omstendighetene har foretatt seg tilstrekkelig for å påse at kjøretøyet sto lovlig parkert.
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon i saken det sannsynliggjort at laderen var ødelagt. Nemnda viste videre til at klager hadde p-tillatelse for å stå på plassen og at han ved parkering hadde varslet rette vedkommende for å rette forholdet, og fant på denne bakgrunn at klager hadde foretatt seg tilstrekkelig.
Nemnda bemerket at ødelagt utstyr i parkeringsanlegget er et forhold som parkeringsvirksomheten er nærmest til å ta risikoen for, ettersom det er virksomheten som er ansvarlig at bilfører har mulighet til å oppfylle vilkårene ved parkering.
Sak 14323 – 12.12.2019
Nemnda uttalte at fører i utgangspunktet bør benytte andre plasser dersom man opplever problemer med ladingen.
Nemnda bemerket generelt at et minstekrav må være at man forsøker å kontakte parkeringsvirksomheten for å melde fra om feil ved lading/ladestasjon, samt forhøre seg om man kan parkere på plassen. Klager har i saken opplyst at han kontaktet selskapet som drifter ladeboksen, og ikke parkeringsvirksomheten. Etter nemndas syn var dette ikke tilstrekkelig idet Fortum ikke representerer parkeringsvirksomheten. Nemnda fant etter dette at klager ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom ved å kun kontakte selskapet som drifter ladeboksen, og bemerket at klager burde ha forstått at dette ikke var tilstrekkelig. Nemnda påpekte at klager ved å parkere på plassen uten å oppfylle vilkårene for parkering hadde tatt en kalkulert risiko, og må etter dette selv bære risikoen for å bli ilagt en kontrollsanksjon
Anførsel om at ladekabel ikke fungerte
Sak 9122 – 12.11.2018
Nemnda viste til at det av bildene fra ileggelsen fremkom at ladeboksen lyste, og fant det ikke sannsynliggjort at denne var ute av drift.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører bør benytte andre plasser uten krav om betaling for lading av motorvognen, dersom man opplever problemer enten med ladingen eller betalingen. Nemnda fant at fører selv må ta konsekvensen av problemer som oppstår dersom man velger å parkere på en slik plass uten å fylle vilkårene for parkering.
Førers ansvar å forsikre seg om at riktig takstsone benyttes ved lading
Sak 9911 – 27.12.2018
Det fremgår av sakens dokumentasjon at korrekt takstgruppe for ladende elbil er angitt på ladestasjonen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der riktig takstgruppe fremgår klart av området, herunder på ladestasjonen, er det førers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstgruppe ved bruk av elektronisk registrering.
En henger defineres som et kjøretøy
Sak 883 – 01.06.2017
Nemnda fant det dokumentert at tilhengeren var hensatt i strid med parkeringsforskriften § 31 andre ledd. Idet det fremgår av parkeringsforskriften § 3 første ledd, at denne også gjelder ved vilkårsparkering av tilhenger, ansees kontrollsanksjonen rettmessig ilagt.
Nemnda fant grunn til å bemerke at «kjøretøy» er definert i vegtrafikkloven § 2 andre ledd: «Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Nemnda påpekte generelt at det er enhver bilførers ansvar å sette seg inn i de gjeldende lover og regler for bruk av kjøretøy. Det forhold at klager anførte at han ikke var kjent med at en henger regnes som kjøretøy kan etter det ovenstående ikke få betydning.
Bør kontakte virksomheten før parkering med henger
Sak 3161 – 20.11.2017
Nemnda uttalte at parkering utenfor oppmerket felt er i strid med bestemmelsene for oppstilling, da kjøretøy skal plasseres innenfor oppmerket felt der dette finnes. Dersom man skal parkere i tråd med regelverket på et sted som dette, må motorvognen kobles fra tilhengeren, begge kjøretøy må så plasseres innenfor hvert sitt felt og det må betales for begge kjøretøy. Enkelte virksomheter har andre tilpassede løsninger og fører kan eventuelt, før parkering, kontakte virksomheten å høre om dette.
Man må betale for parkering pr. oppstillingsfelt
Sak 8178 – 29.06.2017
Nemnda fant (…) at klager i dette tilfellet måtte ha løst to billetter for parkering av to kjøretøy på to oppstillingsfelter. Nemnda fant støtte for at betaling må skje pr oppstillingsfelt i parkeringsforskriften § 24, 1.ledd, 3. – 5. pkt. i slike tilfeller, men bemerket at parkering av et kjøretøy over flere oppstillingsfelter vil være i strid med reglene for oppstilling i parkeringsforskriften § 24, 1.ledd, 1.pkt. Nemnda bemerket for øvrig at klager kunne ha kontaktet virksomheten ved parkeringen for å avklare om og på hvilken måte det kunne betales for hengeren.
Sak 3954 – 12.12.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at på oppmerkede områder eller oppmerkede strekninger hvor det tilbys parkering mot betaling, må man som parkerende betale for hvert enkelt oppstillingsfelt som opptas.
Må legge billetter eller parkeringsbevis godt synlig også i henger
Sak 1539 – 26.07.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man normalt ikke fritas fra å fremlegge gyldig billett eller parkeringsbevis der dette kreves, selv om kjøretøyet ikke har frontrute, som for eksempel på en tilhenger.
Billettens synlighet på henger, aktsomhet
Sak 13957 – 23.10.2019
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Klager anførte i hovedsak at han hadde betalt for parkeringen og plassert billetten synlig på hengeren. Han forklarte at billetten tydeligvis hadde blitt borte i løpet av natten, men at han hadde tatt bilde av at den var plassert synlig. Klager har i saken fremlagt tidsdaterte bilder.
Det er ubestridt av partene i saken at billetten som angivelig var plassert på hengeren ikke var synlig på ileggelsestidspunktet. Klager har i saken fremlagt bilder som viser at billetten var plassert på hengeren den 16.08.2019 kl. 20:15. Bildene tatt av betjenten viser imidlertid at billetten ikke var plassert på samme måte ved kontroll den 17.08.2019 kl. 10:37. Nemnda fant at kontrollsanksjon i et slikt tilfelle i utgangspunktet rettmessig kan ilegges, da vilkåret om at billetten skal ligge godt synlig vil være brutt, jf. parkeringsforskriften § 31 annet ledd.
Nemnda fant at vurderingstemaet i saken var hvorvidt klager i dette tilfellet hadde foretatt seg tilstrekkelig, slik at han ikke kunne bebreides for overtredelsen. Nemnda uttalte at vilkåret om at billetten skal plasseres godt synlig, også gjelder der motorvognen ikke har frontrute. Det følger direkte av parkeringsforskriften § 31 annet ledd at der motorvognen ikke har frontrute plasseres kvitteringen på et annet godt synlig sted. Nemnda fant imidlertid at klager ved å ta bilde av billetten på hengeren hadde oppfylt dette vilkåret, og at han ved å sikre bevis hadde opptrådt som enhver annen bilfører ville gjort i et lignende tilfelle. Nemnda kom etter dette frem til at kontrollsanksjonen måtte settes til side, da klager hadde opptrådt tilstrekkelig aktsomt ved parkering.
Regnes som ett sammenhengende kjøretøy/en enhet i tilknytning til p-tillatelse
Sak 8559 – 23.11.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en motorvogn med tilkoplet tilhenger, i forbindelse med p-tillatelse for parkering, må anses som ett sammenhengende kjøretøy/en enhet. Nemnda fant støtte i sin forståelser i prinsippet i bilansvarsloven § 3 tredje ledd første punktum, der det fremgår at en tilhenger skal regnes som del av kjøretøyet når de er kjørt i samband, eller er festet sammen på annen måte.
Nemnda bemerket at plassen der klager hadde hensatt kjøretøyet ikke var oppmerket og at klagers kjøretøy dermed ikke sto i strid med bestemmelsene om oppstilling i parkeringsforskriften § 24 første ledd. Nemnda bemerket også at det av kontrollhensyn kan være naturlig å se motorvogn og henger som en enhet når tilhengeren er koplet på motorvognen. I motsatt tilfelle vil det være vanskelig for en kontrollør å gjette hvilken motorvogn hengeren tilhører og om kravet til for eksempel parkeringstillatelse er oppfylt.
Kjøretøy med tilkoblet henger regnes som ett sammenhengende kjøretøy på oppmerket felt. Begge kjøretøy må plasseres innenfor hvert sitt felt.
Sak 17478 – 07.10.2020
Bilen som ble ilagt kontrollsanksjonen var parkert innenfor oppmerket felt. Den tilkoblede hengeren var hensatt utenfor feltet.
Nemnda drøftet etter dette hvorvidt kontrollsanksjonen var utstedt til korrekt kjøretøy, herunder om kjøretøyene anses å være «sammenhengene» slik at også bilen var parkert i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd.
Nemnda presiserte at en tilhenger også er å regne som et kjøretøy etter vegtrafikkloven § 2 andre ledd, og er underlagt de samme bestemmelser som gjelder for motorvogn i parkeringsforskriften, jf. forskriften § 3 første ledd. Dersom man skal parkere i tråd med regelverket på et sted som dette, må motorvognen kobles fra tilhengeren, begge kjøretøy må så plasseres innenfor hvert sitt felt. Nemnda viste til at vilkåret fremkommer av forskriften samt informasjonsskilt på stedet, og påpekte at en anførsel om at man ikke er kjent forskriftsbestemmelsen, ikke kan føre frem.
Nemnda bemerket at spørsmålet om hvorvidt kjøretøyene er å anse som «sammenhengende», ikke direkte fremkommer av parkeringsforskriften. Nemnda uttalte at både bil og tilhenger er definert som selvstendige kjøretøy etter kjøretøyforskriften § 2-1, jf. § 2-2. Sammen vil de være å regne som et vogntog, jf. § 2-5 nr. 11. I forskrift om bruk av kjøretøy § 5-2 er et vogntog ansett som en «kjøretøykombinasjon». Nemnda viste også til at bil og tilhenger etter bilansvarsloven § 3 tredje ledd, i denne sammenhengen er å anse som en enhet dersom de er kjørt i samband eller festet på annen måte. Nemnda fant på denne bakgrunn å regne kjøretøyene som sammenhengende. Dette medfører at bilen, selv om denne rent faktisk er plassert innenfor oppmerket felt, vil anses å være plassert i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd dersom den er tilkoblet en tilhenger som er hensatt utenfor.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker, som gjelder overtredelse av parkeringsforskriften § 24 første ledd på områder som er omfattet av parkeringsforskriften § 3 første ledd, kan legge til grunn at en tilhenger tilkoblet bil er et sammenhengende kjøretøy.
Sak 4968 – 13.02.2018
Sekretariatets merknad: Uttalelsen “ett sammenhengende kjøretøy” er i forbindelse med parkering på oppmerket felt – ikke betaling. Se sak 8178 og 2849.
Nemnda uttalte prinsipielt at en motorvogn med tilkoplet tilhenger i forbindelse med parkering må anses som ett sammenhengende kjøretøy.
Nemnda la til grunn at det ikke er noen oppmerking i forkant av selve feltet og at kjøretøyet sto hensatt på den aktuelle rekken som er ment for parkering, innenfor de anviste strekene ved kjøretøyets sider.
Nemnda fant etter en konkret vurdering det sannsynliggjort at kjøretøyet sto parkert i strid med bestemmelsene for oppstilling på området, da sidestrekene angir oppstillingsplassens lengde. Nemnda viste til at kjøretøyet sto langt utover denne lengden, noe som gjorde at en alminnelig oppmerksom fører burde være klar over at kjøretøyet sto hensatt i strid med oppmerkingen. Nemnda fant det ikke avgjørende hvorvidt kjøretøyet sto til hinder for andre kjøretøy.
Sak 4159 – 15.12.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at der et område er avgrenset med klart oppmerkede plasser/felter, vil parkering utenfor dette, som for eksempel helt eller delvis på gress, i utgangspunktet stride mot parkeringsforskriften § 24 første ledd.
Nemnda påpekte at dersom man skal parkere i tråd med regelverket med tilhenger på et sted som dette, må den kobles fra bilen, og begge kjøretøy må plasseres innenfor hvert sitt felt.
Bildeling
Dette er ikke en prinsippavgjørelse, men saken er publisert ettersom nemnda fant at den var av allmenn interesse:
24037 – 14.09.2022 – Reservert bildeling med gyldig tillatelse, Hyre-bil.
Dokumentasjonen i saken viser at klagers kjøretøy stod parkert på en strekning skiltet med parkering «Reservert bildeling med gyldig tillatelse for Hyre». Klager har vist til at hun hadde leid en Hyre-bil, men virksomheten har anført at kjøretøyet ikke er registrert som en del av bildelingsordningen til Hyre og at kjøretøyet derfor ikke hadde tillatelse til å parkere på plassen. Nemnda bemerket at plassen var skiltet med krav om «gyldig tillatelse for Hyre». Nemnda la til grunn at kjøretøyet som ble parkert ikke hadde gyldig parkeringstillatelse for parkering på den aktuelle parkeringsplassen.
Nemndas flertall, nemndas leder og bransjens representant, fant etter en konkret vurdering at det ikke var tilstrekkelig å ha en leiebil fra Hyre, da skiltet spesifikt angir at det må foreligge en gyldig tillatelse for parkering. Flertallet la vekt på at det ikke stod angitt noe i appen eller leiekontrakten om at det aktuelle kjøretøyet hadde slik parkeringstillatelse, og at bilfører ved parkering har en streng aktsomhetsplikt. Flertallet viste til at klager eventuelt kunne ha tatt kontakt med kommunen eller med leiebilfirmaet for å finne ut om kjøretøyet hadde gyldig elektronisk tillatelse. Ved å parkere på plassen uten gyldig tillatelse fant nemndas flertall at klager kunne bebreides for overtredelsen, og at kontrollsanksjonen følgelig var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemndas mindretall, Forbrukerrådets representant, dissenterte i avgjørelsen da virksomheten etter mindretallets vurdering ikke har sannsynliggjort at klager kunne bebreides for overtredelsen. Mindretallet fant at det i saken var uklart hva slags informasjon som ble gitt til klager angående parkering med Hyre-bil, og at det var lett å misforstå når hun hadde leiebil fra Hyre.
Fjerning
Inntauing – hva må dokumenteres
Sak 201 – 10.05.2017
Nemnda presiserte prinsipielt at det er fjerningsselskapet som har bevisbyrden for at vilkårene for fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriften § 38.
Nemnda uttalte generelt at det må kreves at fjerningsselskapet fremlegger kopi av selve fjerningsvedtaket/fjerningsdokumentet og kopi av den skriftlige begjæringen som dokumenterer et eventuelt engasjement. Det bør også legges ved dokumentasjon på gjeldende skilt oppsatt på området, korrespondanse med klager, informasjon om kjøretøyet er utlevert. Eventuelle notater gjort under fjerningen eller under saksbehandlingen, samt uttalelse av betydning for saken kan være hensiktsmessig å fremlegge ved behandling i nemnda.
Nemnda fant at forståelsen av fjerningsselskapets bevisbyrde er av prinsipiell betydning, og at dette kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Kontrollsanksjonen – utførelse, håndheving, ettersendelse, fem-minuttersregelen, og sats/beløp
Parkeringsforskriften § 37 punkt b første ledd (i kraft 04.12.2023):
Blanketten skal, for at sanksjonen skal anses lovlig ilagt, inneholde informasjon om:
1. hvordan man kan kontakte virksomheten som har ilagt kontrollsanksjonen
2. det faktiske og rettslige grunnlaget for sanksjonen, herunder blant annet hvilken
bestemmelse som er overtrådt, sted og tidspunkt for overtredelsen og korrekt
kjennemerke for det ilagte kjøretøyet
3. klagerett og klagefrist og at bestridte krav, forutsatt at fristene for klage i kapittel
9 er overholdt, ikke kan sendes til inkasso før kravets rettmessighet er
endelig avgjort.
4. at klageretten gjelder uavhengig av om klager har bistand fra advokat eller
lignende.
Dersom nr. 1–4 i denne bestemmelsen ikke er ivaretatt, skal
sanksjonen oppheves.
Utførelse av kontrollsanksjon
Kontrollsanksjon kan ikke ilegges med hjemmel i både offentligrettslige og privatrettslige skilt
Sak 31669 -15.05.2024
Kontrollsanksjon kan etter parkeringsforskriften § 36 ilegges for parkering i strid med parkeringsvilkårene. Det stilles formellekrav til virksomheten for at håndhevingen likevel er å anse som lovlig.
Det følger av parkeringsforskriften § 37 punkt b første ledd nummer 2 at «Blanketten skal, for at sanksjonen skal anses lovlig ilagt, inneholde informasjon om det faktiske og rettslige grunnlaget for sanksjonen,
herunder blant annet hvilken bestemmelse som er overtrådt (…)».
Det fremkommer følgende grunnlag på blanketten som grunnlag for sanksjonen: «Avgiftsparkering – Gyldig billett ikke synlig i frontruten/ingen gyldig elektronisk registrering funnet – privatrettslig
skiltede vilkår eller pforskr. § 31 (2), skiltet med 1P/2P/808».
Nemnda viste til at det på blanketten var vist til privatrettslig skiltede vilkår eller offentlig skilt og bestemmelser som kun gjelder for parkering som tilbys allmennheten. Nemnda uttalte på prinsipielt
grunnlag at det ikke kan vises både til privatrettslige og offentlig rettslige grunnlag på én og samme kontrollsanksjon, siden minst ett av de rettslige grunnlagene vil være uriktig i et slikt tilfelle. Nemnda uttalte at hjemmelsgrunnlaget «privatrettslig skiltede vilkår» som også fremgår av blanketten, gjelder områder med private skilt, hvor parkering ikke tilbys allmennheten. Bilfører vil på slike områder inngå en privatrettslig avtale om parkering. Nemnda uttalte at dette hjemmelsgrunnlaget ikke gjelder for områder med avgiftsparkering for allmennheten, slik som i foreliggende sak.
Nemnda bemerket at bilfører på privatrettslig skiltede områder inngår en avtale på bakgrunn av skiltingen og andre skriftlige parkeringsvilkår, og at det kun er kapittel 3, 8 og 9 i parkeringsforskriften som gjelder. På offentlig skiltede plasser hvor parkering tilbys allmennheten, gjelder hele parkeringsforskriften. Det er således delvis ulike rettslig grunnlag for privat rettslig og offentlig rettslig parkering. Nemnda uttalte på
prinsipielt grunnlag at når en kontrollsanksjon er ilagt med hjemmel i både offentligrettslige og privatrettslige skilt, vil den ikke oppfylle kravet i parkeringsforskriften § 37 punkt b første ledd nummer 2.
Nemnda bemerket videre at det både er vist til skilt 1P og 2P på blanketten, men at det ikke stod oppsatt soneskilt 2P på området.
Nemnda bemerket avslutningsvis at det er viktig at kontrollsanksjonens rettslige grunnlag er korrekt og tydelig fremgår av blanketten, for at bilfører enkelt skal kunne ivareta sine rettigheter.
På bakgrunn av det ovennevnte kom nemnda frem til at kontrollsanksjonen ikke var lovlig ilagt i dette tilfellet, jf. parkeringsforskriften § 37 punkt b første ledd nummer 2. Dette selv om korrekt
rettslig grunnlag også fremgikk på blanketten.
Nemnda fant det derfor ikke nødvendig å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Sak 31556 – 23.04.2024
For at en kontrollsanksjon skal anses lovlig ilagt, må blant annet det faktiske og rettslige grunnlaget for overtredelsen fremgå av blanketten, se parkeringsforskriften § 37 bokstav b nr. 2, slik denne bestemmelsen lyder etter 04.12.2023.
Bestemmelsen lyder: “Blanketten skal, for at sanksjonen skal anses lovlig ilagt, inneholder informasjon om… det faktiske og rettslige grunnlaget for sanksjonen, herunder blant annet hvilken bestemmelse som er overtrådt, sted og tidspunkt for overtredelsen og korrekt kjennemerke for det ilagte kjøretøyet…”
Nemnda viste til at det på kontrollsanksjonen er henvist til både parkeringsforskriften § 31 andre ledd og privatrettslige p-vilkår.
Nemnda uttalte at på privat skiltede områder som er reservert for bestemte grupper, gjelder kun parkeringsforskriften kapitler 3, 8 og 9. Parkeringsforskriften § 31 andre ledd (som det er henvist til på kontrollsanksjonen) står i kapittel 7, og gjelder derfor ikke på det aktuelle området.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kontrollsanksjon ikke kan ilegges med henvisning til flere alternative hjemler, herunder både de av parkringsforskriftens bestemmelser som bare gjelder på plasser som tilbyr parkering for allmennheten og privatrettslige skiltede parkeringsvilkår.
Nemnda uttalte videre på prinsipielt grunnlag at sanksjonen ikke oppfyller kravet til å henvise til korrekt rettslig grunnlag i parkeringsforskriften § 37 bokstav b nr. 2, når det er vist til flere alternative hjemler slik som nevnt ovenfor. Nemnda uttalte videre at kontrollsanksjonens rettslige grunnlag er helt grunnleggende for at bilfører skal kunne forstå hvilke(t) skilt og parkeringsvilkår/forskriftsbestemmelse som er overtrådt. Der det er henvist til flere rettslige grunnlag, hvorav ett er feil, er dette i tillegg egnet til å svekke bilførers rettssikkerhet.
Nemnda fant etter det ovennevnte at de formelle kravene i parkeringsforskriften § 37 bokstav b nr. 2 ikke var oppfylt, og at kontrollsanksjonen derfor ikke var lovlig ilagt. Dette selv om deler av det rettslige gr
Sak 31174 – 11.04.2024
For at en kontrollsanksjon skal anses lovlig ilagt, må blant annet det faktiske og rettslige grunnlaget for overtredelsen fremgå av blanketten, se parkeringsforskriften § 37 bokstav b nr. 2.
Virksomheten har ilagt kontrollsanksjon og begrunnet dette med «overtredelse av reservert parkering for kunde, besøkende eller gjest». Denne overtredelsen fremgikk av parkeringsforskriften § 36 andre ledd bokstav b, men da parkeringsforskriften ble endret med virkning fra den 04.12.2023, ble
§ 36 andre ledd bokstav b tatt bort. Nemnda fant at det var ilagt kontrollsanksjon etter en overtredelse som ikke lenger er hjemlet i forskriften.
Nemnda viste videre til at det på kontrollsanksjonen er henvist til både skilt 1P/808 og privatrettslige p-vilkår. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kontrollsanksjon ikke kan ilegges med hjemmel i både
offentligrettslige og privatrettslige skilt. Nemnda uttalte prinsipielt videre at et minstekrav til parkeringsvirksomhetene må være at virksomheten er innforstått med hvilken type område de håndhever på og hvilket/hvilke hjemmelsgrunnlag som gjelder på slike områder. Nemnda uttalte på prinsipielt
grunnlag at når en kontrollsanksjon er ilagt med hjemmel i både offentligrettslige og privatrettslige skilt, vil den ikke oppfylle kravet i parkeringsforskriften § 37 b. Nemnda uttalte videre at kontrollsanksjonens
rettslige grunnlag er helt grunnleggende for at bilfører skal kunne sette seg inn i de reglene som gjelder for de ulike overtredelsene, samt skiltet regulering. Der det er henvist til feilaktige grunnlag, er dette i tillegg egnet til å svekke bilførers rettssikkerhet.
Nemnda fant etter det ovennevnte at de formelle kravene i parkeringsforskriften § 37 bokstav b ikke var oppfylt, og at kontrollsanksjonen derfor ikke var rettmessig ilagt. Nemnda fant det ikke nødvendig å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Feil «fra-tid» på kontrollsanksjonen
Sak 31774 -14.05.2024
Kontrollsanksjon kan etter parkeringsforskriften § 36 ilegges for parkering i strid med parkeringsvilkårene. For at en kontrollsanksjon skal anses lovlig ilagt, må blant annet tidspunktet for overtredelsen fremgå av
blanketten.
Nemnda bemerket at virksomheten i sin uttalelse hadde skrevet at «fra-tidspunktet» kl. 11:39, var da betjenten ankom området. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 37 punkt b nr. 2, som trådte i kraft 4.
desember 2023, der det fremkommer at: “Blanketten skal, for at sanksjonen skal anses lovlig ilagt, inneholder informasjon om… det faktiske og rettslige grunnlaget for sanksjonen, herunder blant annet hvilken bestemmelse som er overtrådt, sted og tidspunkt for overtredelsen…”.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at kravet i parkeringsforskriften § 37 punkt b nr. 2 om at blanketten skal inneholde: “tidspunkt for overtredelsen”, ikke kan sies å være oppfylt i tilfeller der «fra-tidspunktet» på blanketten er da betjenten ankom området, såfremt annet ikke står opplyst. Nemnda uttalte at “fra-tidspunktet” på kontrollsanksjonen skal være tidspunktet betjenten observerte det konkrete
kjøretøyet første gang dersom ikke annet er presisert. Nemnda uttalte at det både er uheldig og forvirrende at “fra-tidspunktet” kun viser betjentens ankomsttid, slik sanksjonen er utformet i denne saken.
Nemnda fant etter det ovennevnte at de formelle kravene i parkeringsforskriften § 37 bokstav b nr. 2 ikke var oppfylt, og at kontrollsanksjonen derfor ikke var lovlig ilagt. Nemnda fant det ikke nødvendig
å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Annet grunnlag anført til nemnda enn på kontrollsanksjonen
Sak 2436 – 19.09.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det kun er forseelser som fremkommer av kontrollsanksjonen som danner grunnlaget for kravet, og nemndas behandling.
Ettersom virksomhetens anførsel om at klager ikke var kunde på Apotek 1 ikke fremgikk av kontrollsanksjonen, ble den heller ikke vurdert.
Sak 17912 – 08.01.2021 – avgift over tre døgn
Alminnelig nemndspraksis.
Virksomheten har imidlertid anført at det skal foretas en subsumsjonsendring, slik at kontrollsanksjonen ilegges som tillegg tilsvarende prisen av medgått parkeringstid etter parkeringsforskriften § 36 sjette ledd, fremfor ileggelse for manglende betalt avgift eller manglende p-tillatelse.
Nemnda presiserte i denne sammenheng at bestemmelsen i parkeringsforskriften § 36 sjette ledd ikke er å anse som et selvstendig sanksjonsgrunnlag, jf. ordlyden «skal kontrollsanksjonen settes til (…) i tillegg til det beløp som fremkommer i første til tredje ledd». Nemnda la dermed til grunn at en ileggelse etter bestemmelsen vil avhenge av at den opprinnelige sanksjonen er korrekt utstedt. I dette tilfellet vil dette være kontrollsanksjon som er utstedt den 04.02.2020, som ikke er påklaget til Parkeringsklagenemnda. I tillegg til dette vil det være et minstekrav at en ileggelse etter bestemmelsen i § 36 sjette ledd følger de øvrige krav til ileggelsen og ansvar etter parkeringsforskriften § 37. For at sanksjonen skal anses som lovlig ilagt, må også grunnlaget for ileggelse etter § 36 sjette ledd være rettet innen rimelig tid til eier/fører, slik at bilfører får muligheter til å sikre bevis for sin side av saken. I den foreliggende saken er det ikke foretatt en slik endring av kontrollsanksjonens grunnlag, men hvor retting er anført ved behandling av saken i Parkeringsklagenemnda. Etter nemndas syn vil en endring av grunnlaget for sanksjonen etter 10 måneder ikke være i henhold parkeringsforskriftens krav, og vil videre kunne stride mot de formålene med forskriftens bestemmelser – blant annet forutsigbarhet og balanse. Nemnda fant derfor at en subsumsjonsendring så lang tid etter ileggelsen ikke vil være gyldig.
Kontrollsanksjonens utførelse og grunnlag ved ilagt avgift over tre døgn
Sak 19685 – 19.05.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Det følger av parkeringsforskriften § 36 første ledd at ved overtredelse av vilkårene for parkering kan det ilegges en kontrollsanksjon på 600 kroner. I siste ledd fremgår det at ved overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn skal kontrollsanksjonen settes til prisen for den parkeringstid som er benyttet i tillegg til det beløp som fremkommer i § 36 første til tredje ledd. Nemnda fant at bestemmelsen må forstås som at det kun kan gis en sanksjon for samme parkering og overtredelse. Unntaket gitt i § 36 siste ledd må etter ordlyden sees i sammenheng med at det i første ledd er slått fast at det kan gis èn kontrollsanksjon.
Nemnda bemerket at ordlyden i § 36 siste ledd åpner for at en slik sanksjonering kan skje på flere måter. Herunder kan den første utstedte kontrollsanksjonen makuleres og det ilegges en ny blankett hvor både kontrollsanksjon og justert beløp for medgått parkeringstid fremkommer samlet. Eventuelt kan det utstedes en tilleggssanksjon hvor det tydelig fremkommer at det er foretatt en endring av totalbeløp, med en referanse til den tidligere ilagte kontrollsanksjonen som da oppheves. Nemnda bemerket at en slik forståelse vil være i tråd med parkeringsforskriften § 37 fjerde ledd, som angir at det faktiske og rettslige grunnlag skal fremkomme av blanketten. Nemnda påpekte at det uansett bare kan være én faktisk kontrollsanksjon. Denne forståelsen er også i tråd med rettspraksis og forskrift om offentlig parkeringsgebyr, hvor det kun kan ilegges én sanksjon for en parkering.
I dette tilfellet var det først ilagt en kontrollsanksjon på 600 kroner, og deretter en ny kontrollsanksjon på 720 kroner.
På den siste sanksjonen (…) står det at den skal være for «medgått parkeringstid + sanksjonen». Dette er imidlertid ikke tilfellet, da virksomheten har forklart at den siste kontrollsanksjonen kun er ilagt for medgått avgift slik at det i realiteten er tale om en kontrollsanksjon på til sammen 1320 kroner. Det er på den siste sanksjonen ikke henvist til den første kontrollsanksjonen, eller på annen måte angitt at denne kun er et supplement til den første ilagte kontrollsanksjonen, slik at det fremstår som at avgiften for medgått parkeringstid er 120 kroner. Etter nemndas syn er en slik håndheving ikke i henhold til regelen i parkeringsforskriften §§ 36, 37. Det kan fremstå som uklart for fører hva som er grunnlaget for beløpet på den sistnevnte blanketten. Nemnda viste særlig til at blanketten fremstår som en separat «kontrollsanksjon» som er ilagt uavhengig av den foregående kontrollsanskjonen, noe det ikke er lovlig adgang til da det bare kan utstedes en kontrollsanksjon for parkeringen.
Nemnda presiserte at det er forvirrende at det på blanketten er påført at den gjelder for «medgått parkeringstid + sanksjonen», når den i realiteten bare gjelder for påløpt avgift.
Feil i utførelsen av kontrollsanksjonen / feil sted oppgitt på kontrollsanksjonen
Sak 1462 – 13.07.2017
Klager forklarte at kontrollsanksjonen var uriktig, da han parkerte i en lukket garasje i bygg B2, ikke B1. Han forklarte at parkeringen kun er tilgjengelig med et tilgangskort fra Posten, noe han innehar fordi han jobber på stedet. Videre anførte klager at han ikke var klar over at han måtte registrere bilens kjennemerke for parkering på stedet. Klager har fremlagt kopi av virksomhetens avslagsbrev.
Nemnda fant at kontrollsanksjonens faktiske grunnlag er feilaktig idet virksomheten har angitt feil sted for ileggelse av kontrollsanksjonen. Nemnda bemerket at feilen heller ikke var rettet i ettertid, og at virksomheten i sin uttalelse til nemnda fortsatt anførte uriktig sted for ileggelsen. Nemnda fant etter en konkret vurdering at angivelse av feilaktig sted kan ha virket inn på vedtaket, jfr. prinsippet i forvaltningsloven § 41. Dette da det ikke er opplyst tydelig i saken om de samme registreringskravene også gjelder for område B2. Virksomheten har ikke gjort noe for å sannsynliggjøre at parkeringen fant sted på B1, og ikke på B2 slik klager anfører. Nemnda fant derfor at virksomheten ikke har oppfylt sin bevisbyrde på dette punkt. Nemnda la også vekt på manglende retting av feilen i ettertid.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. Sekretariatet kan i fremtidige saker gi klager medhold der det foreligger feil i det faktiske grunnlaget for sanksjonen, feilen ikke er rettet i ettertid og feilen åpenbart har virket inn på vedtaket.
Sak 24904 – Feil biltype/bilmerke på sanksjonen – 04.11.2022
Det er ubestridt at kjøretøyet stod parkert i strid med parkeringsvilkårene på stedet ettersom kjøretøyet manglet et siffer for å utgjøre riktig registreringsnummer. Kontrollsanksjonen kunne derfor i utgangspunktet ilegges, jf. parkeringsforskriften § 36, jf. § 31 andre ledd. Nemnda viste imidlertid til parkeringsforskriften § 37 fjerde ledd første punktum hvor det blant annet fremgår at det faktiske og rettslige grunnlaget på blanketten må være korrekt for at kontrollsanksjonen skal anses lovlig ilagt.
På blanketten fremgår det at kjøretøyets merke er en Mercedes-Benz. Partene er enige om at dette ikke er korrekt, ettersom det parkerte kjøretøyet er en Volvo XC60. Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at å oppgi feil biltype på sanksjonen er en faktafeil som medfører at kontrollsanksjonen ikke er å anse som lovlig ilagt. Nemnda bemerket at det stilles strenge krav til bilfører ved parkering, og at det derfor også må stilles like strenge krav til virksomheten. Nemnda viste i denne forbindelse til at det er lite tidkrevende for betjenten å kontrollere at opplysningene på kontrollsanksjonen er korrekte før den legges på kjøretøyet. Nemnda bemerket også for øvrig at feil biltype ikke er kommentert i avslagsbrevet virksomheten har sendt klager, selv om klager har påpekt dette i sin klage til virksomheten.
Utførelse av kontrollsanksjon på område med kombinert regulering
Sak 1553 – 25.07.2017
Nemnda fant at området er skiltet med avgiftsparkering/gyldig tillatelse. Det følger av informasjonsskilt på stedet at billett eller eventuell tillatelse skal ligge godt synlig bak frontruten.
Nemnda uttalte prinsipielt at på områder regulert med avgiftsparkering hvor det også er tillatt å parkere med parkeringstillatelse uten å betale avgift, kan kontrollsanksjonen også ilegges for ikke å ha betalt avgift/ikke synlig billett.
Nemnda viste til at dersom gyldig parkeringstillatelse ikke lå godt synlig bak ruten ved kontroll, gjelder det andre skiltede vilkåret på stedet, som er parkering mot avgift. Betaling/registrering etter parkeringsforskriften §31 skal skje umiddelbart etter parkering, og at betaling må være foretatt før man forlater parkeringsplassen.
Løst billett sidestilles med elektronisk registrering
Sak 10826 – 07.03.2019
Klager har anført at virksomheten etter å ha mottatt hennes dokumentasjon i saken har endret grunnlaget for kontrollsanksjonen. Klager viste til at kontrollsanksjonen er ilagt for at det ikke ble funnet en gyldig billett mens de etter å ha mottatt betalingskvitteringen anførte at hun hadde brukt feil takst. Årsakskoden angitt på kontrollsanksjonen er gyldig billett ikke synlig i frontruten / ingen gyldig elektronisk registrering funnet – pforskr. § 31(2). Nemnda uttalte på generelt grunnlag at billett løst på automaten og elektronisk registrering sidestilles, da det for kontrolløren på ileggelsestidspunktet vil være tilnærmet umulig å avgjøre hvorvidt feilen er at bilfører ikke har løst billett på automaten, ikke fullført registreringen i applikasjonen, tastet feil kjennemerke, takstskode eller lignende. Overtredelsen slik den fremgår på kontrollsanksjonen vil etter det forannevnte være korrekt.
Årsakskode ved utløpt billett
Sak 13396 – 27.09.2019
Klager har i saken anført at det er ilagt på feil årsakskode i kontrollsanksjonen da den burde ha vært ilagt for utløpt billett. Nemnda fant at kontrollsanksjonen i det aktuelle tilfellet er korrekt ilagt med hensyn til overtredelsen, da kjøretøyet på tidspunktet for kontroll verken hadde gyldig/synlig billett eller elektronisk registrering.
Nemnda bemerket generelt at i tilfeller der billetten er utløpt på avgiftsparkering, vil kjøretøyet kunne ilegges for både utløpt billett samt ikke synlig/gyldig billett eller elektronisk registrering.
Printeren gått tom for strøm, feil faktisk grunnlag
Sak 2246 – 31.08.2017
Nemnda fant at kontrollsanksjonens ikke kan ansees lovlig ilagt, idet virksomheten har påført uriktig dato og tidspunkt for ileggelsen. Nemnda uttalte at bevisst feilaktig utfylling av både tidspunkt og dato klart må regnes som feil faktisk grunnlag. Det fremgår av virksomhetens forklaring at dette skyldes at printeren deres gikk tom for strøm under kontrollen og at laderen var på kontoret, slik at parkeringsbetjenten ikke fikk ferdigstilt og ettersendt ileggelsen før dagen etter.
Nemnda viste i den anledning til at hovedregelen for ileggelser følger av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd, hvor det tydelig fremgår at blanketten normalt skal festes på kjøretøyet. Det er først i særlige tilfeller at blanketten kan sendes fører eller eier i posten. Nemnda påpekte i den anledning at slike særlige tilfeller typisk vil kunne være der bilfører forlater stedet før sanksjonen er ferdigstilt og lignende. Det forhold at virksomheten ikke har hatt utstyret sitt i orden ved håndhevelse, kan ikke lastes bilfører.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det til enhver tid må være virksomhetens ansvar å påse at nødvendig utstyr er i orden før man kan starte ileggelsen, herunder bør det være en naturlig rutine for de som bedriver håndhevelse at man undersøke at man har tilstrekkelig strøm og lignende. Nemnda uttalte at de har forståelse for at feil kan oppstå, men at et minstekrav for at kontrollsanksjonen skal ansees lovlig da må være at den er rettet innen rimelig tid, med korrekt faktisk og rettslig grunnlag.
Fratrukket kontrollsanksjon, flere kontrollsanksjoner
Sak 7698 – 01.08.2018
Det er ubestridt av partene at klager ved kontroll ikke var kunde, og klager har selv forklart at han sto hensatt på området i 40 minutter og derved utover tillatt makstid på stedet. Nemnda uttalte at klager i realiteten kun er ilagt èn kontrollsanksjon ved at sanksjonen for brudd på dokumentasjonsplikten er fratrukket sanksjonen for brudd på maks parkeringstid, og påpekte at dette er en lovlig måte å ilegge sanksjon på.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at det er lovlig å ilegge sanksjoner på denne måten i saker der klager har overtrådt flere reguleringer på området.
Sak 24725 – 03.11.2022
Først ble kjøretøyet ilagt kontrollsanksjon (på kr. 330) for manglende dokumentasjon på gratisparkering og deretter for overskredet maks parkeringstid. Sanksjonsbeløpet for å ha stått utover makstiden er på 660 kroner. I og med at kjøretøyet allerede hadde blitt ilagt 330 kroner for brudd på dokumentasjonsplikten, ble beløpet for denne fratrukket kontrollsanksjon nummer to. Nemnda uttalte at det er lovlig å ilegge sanksjon på denne måten.
Det samme ble uttalt av nemnda blant annet i sak 23200
Flere kontrollsanksjoner for samme parkering
Sak 21720 – 08.12.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Det følger av parkeringsforskriftens § 36 første ledd at man «ved overtredelse av vilkårene for parkering kan ilegges en kontrollsanksjon på kr 600». Ordlyden tilsier at man ikke kan ilegges to kontrollsanksjoner på 600 kroner for en og samme overtredelse. Dette er også i tråd med langvarig praksis. Nemnda uttalte at bilfører ved en eventuell ny parkering i strid med vilkårene, vil foreta en ny overtredelse som kan sanksjoneres med 600 kroner.
Overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn
Sak 6346 – 18.04.2018
Nemnda viste videre til at det fremgår av parkeringsforskriften § 36 sjette ledd: «Ved overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn skal kontrollsanksjonen settes til prisen for den parkeringstid som er benyttet i tillegg til det beløp som fremkommer i første til tredje ledd.» I dette tilfellet har virksomheten utstedt en ny kontrollsanksjon pålydende prisen for den parkeringstid som var benyttet, i tillegg til den først utstedte kontrollsanksjonen på kr. 600,-. Nemnda fant at en slik ileggelse var rettmessig, og at sanksjonen kunne deles opp på denne måten.
Manglende sanksjon på frontruten innvirker normalt ikke på rettmessigheten
Sak 25783 – 01.03.2023
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at det normalt ikke får betydning for kontrollsanksjonens rettmessighet at blanketten ikke er mottatt av bilfører, så lenge virksomheten har dokumentert at parkeringsvilkårene er overtrådt, og det står opplyst på kontrollsanksjonen at denne ble festet til kjøretøyet på ileggelsestidspunktet.
Nemnda uttalte i den sammenheng at det har formodningen mot seg at virksomheten har kontrollert kjøretøyet og skrevet ut blanketten med kommentar om at den er festet på kjøretøyet uten at denne faktisk ble festet til frontruten. Nemnda fant det derfor ikke av avgjørende betydning at virksomheten ikke har tatt bilder av frontruten på kjøretøyet hvor man ser kontrollsanksjonen festet til vindusviskeren. Nemnda uttalte at det også kan være andre grunner til at kontrollsanksjonen ikke kommer frem til fører, for eksempel at den blåser bort eller fjernes av uvedkommende. Slike forhold får i så fall kun betydning for fristberegningen for å klage, jf. parkeringsforskriften §§ 44 og 45. Fristen beregnes da ut fra når fører mottar betalingsoppdrag i posten eller på annen måte blir kjent med ileggelsen.
Festing av blanketten ved parkering med henger tilkoblet bil
Sak 21111 – 01.10.2021
Alminnelig nemndspraksis.
Nemnda presiserte innledningsvis at en naturlig forståelse av kravet i § 37 tredje ledd om at blanketten i hovedsak skal festes på motorvognen, er at blanketten festes på det kjøretøyet som har overtrådt et parkeringsvilkår på stedet. Nemnda viste imidlertid til at der tilhengeren er festet sammen med motorvognen, vil det være formålstjenlig å feste blanketten på bilen, da det kan gjøre det lettere for bilfører å oppdage kontrollsanksjonen.
Ordensregler vs. parkeringsregler
Sak 1378 – 22.06.2017
Nemnda fant at kontrollsanksjonens faktiske grunnlag er feilaktig idet virksomheten har påført at kjøretøyet sto hensatt i strid med parkering forbudt. Vilkåret virksomheten mener at bilfører har brutt er at det er forbudt å lade på stedet, ikke at det er forbudt å parkere.
Nemnda fant likevel grunn til å bemerke at forbudet som er gitt mot lading på området ikke er et parkeringsvilkår som kan benyttes som grunnlag for ileggelser gitt med hjemmel i parkeringsforskriften. Informasjonen om forbudet mot lading er en skiltet ordensbestemmelse for borettslaget og ikke et parkeringsvilkår.
Må oppgi grunnlag for ettersendelse av kontrollsanksjon
Sak 301 – 19.04.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at klagers rettsikkerhet svekkes når en virksomhet ettersender en kontrollsanksjon uten samtidig å vise til årsaken for ettersendelsen på ileggelsen. Nemnda viste i den forbindelse til hovedregelen i parkeringsforskriften § 37 første ledd første setning, hvor det fremgår at «Kontrollsanksjon skal ilegges fører av motorvogn på stedet». En ettersendelse skal videre kun forekomme i særlige tilfeller jfr. § 37 tredje ledd, andre punktum.
Nemnda uttalte prinsipielt at virksomheten må dokumentere hvilket særlig tilfelle som gjorde ettersendelse nødvendig. Formålet med bestemmelsen er blant annet at bilfører skal kunne dokumentere sin side av saken i en eventuell klageomgang.
Sak 2777 – 10.11.2017
Nemnda viste derimot til at det både av klagers forklaring og kontrollsanksjonen fremkom at denne ble ettersendt. Nemnda bemerket at kontrollsanksjoner etter parkeringsforskriften § 37 normalt skal festes på motorvognen, men at de i særlige tilfeller kan ettersendes. Det kan f.eks. være situasjoner der fører forlater området før vakten får festet kontrollsanksjonen på bilen. Nemnda bemerket at virksomheten i sin uttalelse ikke har sannsynliggjort at det forelå grunnlag for ettersendelse i denne saken.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomheter må forklare hvorfor en kontrollsanksjon ble ettersendt, for at nemnda skal kunne ta stilling til om det var et særlig tilfelle.
Nemnda uttalte som en følge av dette at sekretariatet for fremtiden kan gi klager medhold i saker der virksomheten ikke har forklart hvorfor en kontrollsanksjon ble ettersendt.
Sak 14487 – 20.01.2020
Nemnda uttalte at virksomheter må forklare hvorfor en kontrollsanksjon ble ettersendt, for at nemnda skal kunne ta stilling til om det forelå et særlig tilfelle. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der virksomheten, selv ikke etter forespørsel fra Parkeringsklagenemnda, ikke har forklart hvorfor en kontrollsanksjon ble ettersendt kan kontrollsanksjonen ikke opprettholdes, og det vil ikke være nødvendig å vurdere øvrige forhold i saken.
Ingen notat fra virksomheten på hvorfor sanksjonen ble ettersendt
Sak 24641 – 28.10.2022
Nemnda bemerket at kontrollsanksjonen normalt skal festes på motorvognen, men at den i særlige tilfeller kan ettersendes, jf. parkeringsforskriften § 37 tredje ledd. Et særlig tilfelle kan for eksempel være situasjoner der fører nekter å ta imot kontrollsanksjonen og/eller forlater området før vakten får festet kontrollsanksjonen på kjøretøyet.
Nemnda uttalte, på prinsipielt grunnlag, at siden ettersendelse av kontrollsanksjon er et unntak fra hovedregelen om at kontrollsanksjonen skal festes på frontruten på kjøretøyet, bør virksomheten ha skriftlig dokumentasjon på årsaken til ettersendelsen og om fører er gjort kjent med ileggelsen.
Ikke tilstrekkelig grunn til ettersendelse at man søker å unngå konflikt
Sak 7412 – 31.07.2018
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Nemnda fant likevel at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 37 tredje ledd: ”Blanketten for sanksjonen skal normalt festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om innbetaling eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten.”
Nemnda fant i dette tilfellet at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at det dreide seg om et «særlig tilfelle». Det ble i denne sammenheng vist til at det ikke er tilstrekkelig grunn til ettersendelse at kontrolløren generelt søker å unngå konflikt, men at det kreves mer konkrete holdepunkter for fare for konflikt til at dette kan anses som rettmessig grunn til ettersendelse. Nemnda fant etter dette at klager ikke hadde mulighet til å sikre bevis for sin side av saken når han ikke ble gjort kjent med sanksjonen før noen dager etter parkeringen. Nemnda la derfor til grunn at førers rettssikkerhet ikke ble tilstrekkelig ivaretatt, hvilket gjør at fører har innrettet seg som om sanksjon ikke ble utstedt ved den aktuelle parkeringen.
Ønsket ikke ta imot kontrollsanksjonen
Sak 8977 – 31.10.2018
Nemnda uttalte at det i ettertid er vanskelig å ta stilling til det som eventuelt skjedde mellom bilfører og betjent på ileggelsestidspunktet. Nemnda viste imidlertid til at virksomheten med fremlagt dokumentasjon har sannsynliggjort at bilfører på tidspunktet ikke ville ta i mot kontrollsanksjonen, og at det er årsaken til at den er ettersendt per post. Det følger av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd at blanketten normalt skal festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om innbetaling eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten. Det at bilfører ikke vil ta i mot kontrollsanksjonen fant nemnda å være et slikt særlig tilfelle hvor ettersendelse er tillatt.
Nemnda har også i sak 21864 fra 29.12.2021 og 22048 fra 03.02.2022, uttalt at det at bilfører ikke vil ta imot kontrollsanksjonen er et særlig tilfelle hvor ettersendelse av sanksjonen er tillatt.
Bevisbyrde ettersendelse
Sak 12507 – 30.07.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Videre viste nemnda til at hovedregelen for ileggelser følger av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd, hvor det tydelig fremgår at blanketten normalt skal festes på kjøretøyet. Det er først i særlige tilfeller at blanketten kan sendes fører eller eier i posten. Virksomheten hevder at denne ble ettersendt idet klager ikke ønsket å ta imot kontrollsanksjonen, mens klager på sin side har anført at han ikke var kjent med at kontrollsanksjonen ble ilagt i det hele tatt. Nemnda fant å legge klagers forklaring til grunn idet det ikke er forelagt dokumentasjon fra virksomheten som viser at betjenten loggførte dette i systemet eller annet som kan motbevise klagers anførsel om at han ikke ble kjent med ileggelsen på stedet. Nemnda la i vurderingen også vekt på at klager hadde oppgitt å ha forlatt området innen kontrollsanksjonen var utstedt, hvilket ikke var bestridt av virksomheten. I et slikt tilfelle ville ikke klager hatt anledning til å nekte å ta imot blanketten.
Nemnda kom etter en helhetsvurdering til at det i dette tilfellet var sannsynliggjort at fører ikke hadde benyttet mer enn det som kan anses som rimelig tid til å sette seg inn i vilkårene på stedet. I tillegg er det ikke sannsynliggjort at ettersendelsen skyldtes et særlig tilfelle. På bakgrunn av det ovenstående har ikke virksomheten sannsynliggjort at ileggelsen var rettmessig etter parkeringsforskriften § 36 første ledd, jf. § 37 fjerde ledd.
Kontrollsanksjonen må faktisk ettersendes
Sak 13080 – 03.09.2019
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Det fremkommer videre av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd at blanketten for sanksjonen normalt skal festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om betaling, eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten. Virksomheten har, etter forespørsel fra Parkeringsklagenemnda, forklart at det fremkommer av bilde tatt klokken 17:46 at bildøren sto åpen og klager reiste fra stedet. Virksomheten har imidlertid ikke lagt ved ytterligere dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at klager forlot stedet før kontrollsanksjonen ble ilagt, ei heller at kontrollsanksjonen faktisk har blitt ettersendt. Nemnda bemerket at bildet virksomheten viste til ble tatt klokken 17:46, og at kontrollsanksjonen ble ferdigstilt klokken 17:49. Dersom bilfører hadde forlatt stedet burde betjenten i det minste skrevet en merknad om dette i kontrollsanksjonen. Den eneste merknaden som fremgår av kontrollsanksjonen er «parkering er kun tillatt med gyldig p-bevis».
Nemnda bemerket for ordens skyld at retten til å utstede en kontrollsanksjon ikke bortfaller fordi føreren forlater området før sanksjonen er fullført. Det må imidlertid fremgå tydelig at kontrollsanksjonen blir utstedt, slik at føreren har mulighet til å ta imot denne og sikre bevis for sin side av saken. I dette konkrete tilfellet har virksomheten ikke sannsynliggjort at fører er gitt denne muligheten og har heller ikke ettersendt kontrollsanksjonen, som nevnt ovenfor.
Nemnda fant etter dette at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 37 tredje ledd.
Forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt
Sak 8130 – 29.08.2018
Nemnda viste generelt til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten.
Sak 6664 – 13.06.2018
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis.
Nemnda viste til parkeringsforskriften § 37 tredje ledd hvor det fremgår at blanketten i utgangspunktet skal festes på kjøretøyet eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan likevel ileggelsen sendes fører eller eier i posten. Nemnda viste til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten. Denne forståelsen av ettersendelse følger også av rettspraksis. Nemnda fant det sannsynliggjort at det var dette som var tilfellet i den foreliggende saken.
Ettersendt kontrollsanksjon
Sak 714 – 01.06.2017
Sekretariatet bemerker: Bilfører forlot stedet.
Nemnda viste generelt til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten. Denne forståelsen av ettersendelse følger også av rettspraksis.
Nemnda uttalte prinsipielt at muligheten til å ilegge en kontrollsanksjon heller ikke blir borte ved at kjøretøyet forlater stedet før en kontrollsanksjon er ferdigstilt, idet en annen forståelse ville medføre at en slapp ileggelse hvis man umiddelbart kjørte fra stedet. Dette ville kunne medføre både uheldige og potensielt farlige situasjoner etter nemndas mening.
Sak 8130 – 29.08.2018
Nemnda viste til at det fremsto som klart av sakens dokumenter at det hadde vært kontakt/diskusjon mellom fører og betjenten. Nemnda viste videre til at det av virksomhetens svarbrev fremkom av fører ikke ville ta imot kontrollsanksjonen. Nemnda påpekte at muligheten til å ilegge kontrollsanksjon ikke bortfaller ved at bilen kjører fra stedet før ileggelsen er ferdigstilt eller varslet bilfører. En annen forståelse ville medføre at bilfører slapp kontrollsanksjon hvis vedkommende umiddelbart forlot stedet. Nemnda viste generelt til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten.
Nemnda fant det klart at fører ikke hadde vært kunde på dyreklinikken, og verken var registrert elektronisk eller hadde gyldig p-bevis godt synlig bak frontruten slik skiltingen opplyste om.
Sak 692 – 22.05.2017
Nemnda viste videre til parkeringsforskriften § 37 tredje ledd: ”Blanketten for sanksjonen skal normalt festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om innbetaling eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten.” Nemnda fant å legge vekt på virksomhetens anførsel om at klager forlot stedet før ileggelsen var ferdigstilt og at dette må regnes som et «særlig tilfelle» hvor ettersendelse er tillatt. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at muligheten til å ilegge kontrollsanksjon ikke bortfaller ved at bilen kjører fra stedet før ileggelsen er ferdigstilt eller varslet bilfører. En annen forståelse ville medføre at bilfører slapp kontrollsanksjon hvis vedkommende umiddelbart forlot stedet.
Sak 2916 – 23.10.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er slik at bilfører blir fritatt for kontrollsanksjon om man forlater området. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 37 tredje ledd hvor det fremgår at blanketten i utgangspunktet skal festes på kjøretøyet eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan likevel ileggelsen sendes fører eller eier i posten. Nemnda viste til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten. Denne forståelsen av ettersendelse følger også av rettspraksis. Nemnda fant det sannsynliggjort at det var dette som var tilfellet i den foreliggende saken.
Sak 2083 – 28.08.2017
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at muligheten til å ilegge kontrollsanksjon ikke bortfaller ved at bilen kjører fra stedet før ileggelsen er ferdigstilt eller varslet bilfører. En annen forståelse ville medføre at bilfører slapp kontrollsanksjon hvis vedkommende umiddelbart forlot stedet.
Sak 23802 – 13.09.2022
Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at et «særlig tilfelle» kan være når fører av kjøretøyet av ulike grunner forlater området før betjenten har fått ferdigstilt kontrollsanksjonen, og betjenten har en skriftlig logg/begrunnelse på hvorfor kontrollsanksjonen ikke ble festet til kjøretøyet. Muligheten til å ilegge kontrollsanksjon vil ikke bortfalle ved at kjøretøyet forlater området før kontrollsanksjonen er skrevet ut/bilfører er varslet. Nemnda bemerket at en annen forståelse ville medført at bilfører slapp kontrollsanksjon dersom vedkommende umiddelbart forlot stedet.
Teknisk svikt på betjentens utstyr, ettersendelse
Sak 12102 – 25.06.2019
Virksomheten har i saken forklart at det var teknisk svikt på betjentens utstyr som var grunnlaget til at kontrollsanksjonen var ettersendt. Av klagers forklaring ble han kjent med ileggelsen først den 12.03.2019, i brev datert 05.03.2019. Kontrollsanksjonen var ilagt den 18.02.2019.
Virksomheten har i saken ikke bestridt tidspunktet for ettersendelse av kontrollsanksjonen, og forklarte at sanksjonen ble tilsendt eier da fører ikke var kjent. Nemnda uttalte i den forbindelse til at hovedregelen for ileggelser følger av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd, der det tydelig fremgår at blanketten normalt skal festes på kjøretøyet. Det er først i særlige tilfeller at blanketten kan sendes fører eller eier i posten. Nemnda bemerket at slike særlige tilfeller typisk vil kunne være der bilfører forlater stedet før sanksjonen er ferdigstilt og lignende. Det forhold at virksomheten ikke har hatt utstyret sitt i orden ved håndhevelse, kan ikke lastes bilfører.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at kontrollsanksjonen ikke kan anses som lovlig ilagt dersom bilfører ikke gjøres kjent med ileggelsen på stedet, og der blanketten ikke kan festes til kjøretøyet på bakgrunn av teknisk feil med betjentens utstyr. Nemnda påpekte at det er til enhver tid virksomhetens ansvar å påse at nødvendig utstyr er i orden før man kan starte ileggelsen. Nemnda uttalte at de har forståelse for at feil kan oppstå, men at et minstekrav for at kontrollsanksjonen skal ansees lovlig da må være at den er rettet innen rimelig tid til eier/bilfører, slik at bilfører får muligheter til å sikre bevis for sin side av saken. Av klagers forklaring ble han først kjent med ileggelsen tre uker etter ileggelsesdato. En slik forsinket ettersendelse kan svekke førerens rettssikkerhet.
Gjentatt av nemnda i sak 16326, hvor nemnda fant at teknisk svikt på parkeringsvirksomhetens kontrollutstyr ikke kan anses som et «særlig tilfelle», og blanketten derfor skulle ha vært festet på motorvognen. Idet kontrollsanksjonen ikke var festet på klagers motorvogn og det ikke forelå særlig tilfelle for ettersendelse fant nemnda at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt etter parkeringsforskriften § 37 tredje ledd. Nemnda fant det ikke nødvendig å vurdere andre forhold i saken. Nemndas leder og bransjens representant bemerket i denne sammenheng at det heller ikke fremkom informasjon i saken som ga grunnlag for å vurdere om sanksjonen likevel kan anses gyldig utstedt.
Ikke krav om å varsle om ileggelse
Sak 551 – 10.05.2017 Ikke krav om at bilfører må varsles om ileggelse
Nemnda viste på generelt grunnlag til at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at bilfører ikke har blitt advart eller varslet av en kontrollør før ileggelsen ikke har betydning, idet overtredelsen allerede er et faktum.
Gjelder i utgangspunktet ingen ventetid
Sak 13880 – 16.10.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det i utgangspunktet ikke gjelder noen ventetid før betjenten kan ilegge en kontrollsanksjon. Imidlertid skal bilfører gis en rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene på stedet, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Sak 15408 – 18.03.2020
Klager har anført at man ikke kan ilegge kontrollsanksjon etter så kort tid.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at en kontrollsanksjon kan ilegges så fort overtredelsen har funnet sted gitt at fører er gitt rimelig frist til å sette seg inn i skiltede vilkår og foreta påkrevet registrering. Idet klager har forlatt området uten å registrere parkeringen på automat eller i applikasjon, er han gitt rimelig frist til å foreta registrering.
Anførsel vedrørende betjentens opplæring
Sak 11271 – 24.04.2019
Nemnda uttalte innledningsvis at klager ikke hadde anført at kontrollsanksjonen isolert sett var urettmessig ilagt, men at klager kun anførte at han ikke var gitt dokumentasjon på at personen som gjennomførte kontrolltjenesten har gjennomført og bestått godkjent opplæring.
Nemnda fant grunn til å bemerke at den kun tar stilling til hvorvidt det er sannsynliggjort at kontrollsanksjonen er rettmessig ilagt, og viste til at parkeringsforskriften stiller en del krav til virksomhetene, uten at det nødvendigvis vil føre til at en kontrollsanksjon er å anse som ugyldig dersom krav ikke er oppfylt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at de ikke kunne se at en virksomhets manglende ønske om å fremlegge dokumentasjon på at en betjent har gjennomført og bestått godkjent opplæring, er et forhold som gjør at kontrollsanksjonen må oppheves. Nemnda påpekte imidlertid at klager på parkeringsvirksomheter som man mener ikke forholder seg til parkeringsforskriften kan rettes til Parkeringstilsynet.
Kontakt før ileggelse
Sak 2461 – 31.10.2017
Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager hadde hatt kontakt med en betjent før kontrollsanksjonen ble ilagt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er vanskelig å ta stilling til hva som er blitt sagt av fører og betjent, og at man, dersom man mener man har fått tillatelse til å parkere i strid med reglene i parkeringsforskriften, bør få en skriftlig bekreftelse på dette. Nemnda uttalte også at virksomheten med fordel burde kommentert klagers påstand om den muntlige kontakten med betjenten.
Sak 3112 – 15.11.2017
Nemnda fant at området var tydelig skiltet. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er vanskelig å ta stilling til hva som er blitt sagt av fører og betjent, og at man, dersom man mener man har fått tillatelse til å parkere i strid med reglene på området, bør få en skriftlig bekreftelse på dette. Nemnda kan i tilfeller der dette ikke er mottatt kun ta stilling til hvorvidt det er sannsynliggjort at kontrollsanksjonen er rettmessig ilagt.
Kontakt etter ileggelse
Sak 211 – 19.04.2017
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i ettertid er vanskelig å ta stilling til hva som ble sagt av fører og betjent ved ileggelsestidspunktet, og at nemnda uansett kun tar stilling til om det er sannsynliggjort at kontrollavgiften juridisk sett er rettmessig ilagt.
Betjentens oppførsel
Sak 6097 – 19.04.2018
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en mangel på uniform ved kontrolløren eller kontrollørens kjøretøy, urettmessig fotografering eller manglende fremvisning av legitimasjon, ikke vil ha innvirkning på kontrollsanksjonens gyldighet, men at dette er forhold som eventuelt må tas opp med Parkeringstilsynet.
Har sett en person parkere feil / vanskelig å dokumentere anførsel
Sak 7452 – 06.08.2018
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at anførsler om at en parkeringsbetjent har sett en person parkere feil, normalt ikke kan føre til frafall av kontrollsanksjonen. I denne sammenheng viste nemnda til at en betjents oppgave er å kontrollere kjøretøy, og at det vil være vanskelig å vurdere hvorvidt betjenten faktisk har observert feilparkeringen. Bilfører har selv det hele og fulle ansvaret for parkeringen. Nemnda bemerket videre at bevissituasjonen ved slike anførsler som regel vil være vanskelig fordi anførslene sjeldent vil la seg dokumentere.
Anført at betjenten feilparkerte
Sak 7583 – 20.08.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at anførsler om at andre parkerende, herunder parkeringsbetjenter, også har parkert feil ikke kan føre til frafalt kontrollsanksjon.
Anførsel om henvisning fra vakt
Sak 10369 – 11.02.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skiltingen alltid er retningsgivende for hvilken regulering som gjelder, og at man bør be om en skriftlig bekreftelse dersom man skulle bli gitt tillatelse av en representant for p-virksomheten til å parkere i strid med skiltingen på et område.
Nemnda påpekte at det er meget uvanlig å få tillatelse til å parkere i strid med skiltingen, og at fører derfor bør være helt sikker parkeringen likevel er lovlig.
Generelt
Sak 7930 – 08.08.2018
Nemnda uttalte prinsipielt at betjentens plikt til å vente fem minutter før en kontrollsanksjon blir utstedt, gjelder fra den tiden en billett utløper eller maks parkeringstid er nådd. Fem-minuttersregelen gjelder altså da «parkeringstiden er utløpt».
Sak 234 – 27.03.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett i all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I saker der det er dokumentert at bilfører fem minutter etter billettens utløp, verken har flyttet kjøretøyet fra stedet eller kjøpt ny billett, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Sak 2529 – 16.10.2017
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd andre punktum, at kontrollsanksjon tidligst kan ilegges fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt. Nemnda uttalte prinsipielt at «ilegges» her måtte tolkes å gjelde tiden kontrollsanksjonen sluttføres og skrives ut, og ikke at det må gå 5 minutter etter utløpstiden før en kontrollsanksjon kan påbegynnes. Nemnda uttalte i denne sammenheng at kontrollsanksjon kan legges dersom en billett er utløpt med mer enn 5 minutter, og kjøretøyet fortsatt står parkert.
Sak 14888 – 04.02.2020
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at femminuttersregelen kun gjelder den faktiske tiden mellom billettens utløpstid og tidspunktet for ileggelse av kontrollsanksjon, og at kontrolløren således ikke har noen plikt til å være i nærheten av kjøretøyet i det aktuelle tidsrommet.
Fem hele minutter / utløp i minutter
Sak 730 – 22.05.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at det ved utførelse av kontroll for overtredelse av makstid, minst må være snakk om fem hele minutter etter makstidens utløp før kontrollsanksjon kan ilegges. Nemnda la spesielt vekt på at forskriftens ordlyd klart fastslår at fem minutter er et minimumskrav. Videre påpekte nemnda at forståelsen av en slik regel må være enkel for bilførere å forholde seg til.
Nemnda viste til at det av dokumentasjonen på den elektroniske registreringen av klagers parkering fremgår at første observasjon av kjøretøyet var klokken 18:13:42, makstid på stedet løper etter dette frem til 20:13:42. Etter parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd, andre punktum, kan ikke ileggelse utstedes før etter klokken 20:18:42.
Idet det av kontrollsanksjonen ikke fremgår sekundvisning, slik som ved den elektroniske kontrollen, finner ikke nemnda det bevist at virksomheten faktisk hadde hjemmel til å ilegge kontrollsanksjonen.
Dersom det, som i dette tilfellet, ikke er samsvar med formen for tidsangivelse under kontrollen og på kontrollsanksjonen, ved å angi nøyaktig utløp i form sekunder, vil faktiske utløp først være ved overgang til neste minutt. Dette er basert på en naturlig forståelse av hensynet bak hjemmelen.
Dette prinsippet er også slått fast i sak 55 (23.03.17).
Sak 19664 – 07.05.2021 – overgangen til det sjette minutt
Nemnda påpekte at transaksjonskvittering viser at billetten utløp kl. 18:19:40, og at kontrollsanksjonen viser at ileggelsen fant sted kl. 18:25. Nemnda bemerket at p-tiden dermed selv uten sekundangivelse minst må ha vært utløpt med 5 minutter og 20 sekunder.
Det følger av parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd annet punktum at kontrollsanksjonen kan ilegges «tidligst fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt». Nemnda uttalte at enhver ileggelse som er utstedt i overgangen til det sjette minutt, vil være korrekt utstedt i henhold til parkeringsforskriften § 36. Dette gjelder selv om man i ettertid kan fastslå sekundangivelsen på kjøpstidspunktet, men ikke på kontrollsanksjonsblanketten.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at enhver ileggelse foretatt i overgangen til det sjette minutt, der det er dokumentert at parkeringstiden er utløpt med mer enn 5 minutter, vil være rettmessig i henhold til regelen i § 36 fjerde ledd annet punktum.
Sak 25384 – 12.12.2022 – overgangen til det sjette minutt – Sekretariatets anmerkning: Skiltet med parkering forbudt over 10 min på området
Det følger av parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd siste punktum at «Det kan ilegges kontrollsanksjon tidligst fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt». Dersom det ikke er angitt sekunder på kontrollsanksjonen, vil faktiske utløp først være ved overgang til det sjette minuttet. Nemnda uttalte at regelen i parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd er et minimumskrav som ble inntatt for avhjelpe de tilfeller der bilfører anser sanksjoneringen som urimelig, da man har returnert til kjøretøyet kort tid etter utløpt p-tid. Nemnda viste til at foreliggende kontrollsanksjonen er ilagt fra kl. 11:25 til 11:38, altså etter 13 minutter som kun er 3 minutter etter reguleringen med «parkering forbudt» startet å gjelde etter 10 minutter. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringsregulering med skilt 552/1P «Parkering», og parkering forbudt etter en viss tid (f.eks. 10 min. i dette tilfellet), i praksis vil bety at det foreligger en tillatt parkeringstid, slik at nevnte § 36 fjerde ledd kommer til anvendelse. Nemnda fant følgelig at kontrollsanksjonen i dette tilfellet ble ilagt før det var gått fem hele minutter over den tillatte parkeringstiden, og at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd, og at det ikke var grunnlag for å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Gjelder ileggelsestidspunktet, ikke tidspunktet sanksjonen er påbegynt eller da parkeringsvakten ankom plassen
Sak 240 – 28.03.2017
Nemnda uttalte prinsipielt at kravet til å vente fem minutter før ileggelse av kontrollsanksjon gjelder fra det tidspunkt billetten utløp, ikke fra det tidspunkt trafikkbetjenten ankom stedet.
I tilfeller der det er ilagt kontrollsanksjon tidligst fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Dette prinsippet er gjentatt i sak 554 (10.05.17), der nemnda uttalte at plikten til å vente fem minutter gjelder fra billettens utløp, ikke fra det tidspunktet parkeringsvakten ankom stedet eller fra det tidspunktet han bestemmer seg for å ilegge kontrollsanksjon.
Ikke der man ikke har trukket billett
Sak 6711 – 19.06.2018
Nemnda fant det dokumentert at kjøretøyet sto parkert uten å ha betalt avgift og at kontrollsanksjon derfor kan ilegges etter parkeringsforskriften 36 første ledd. Nemnda la også til grunn at klager ikke hadde trukket gratisbillett for parkeringen i tidsrommet før klokken 21, og at det derfor ikke var tale om en utløpt parkeringstid etter § 36 fjerde ledd. Dette medfører at «fem-minuttersregelen» i denne bestemmelsen ikke gjelder i slike tilfeller. Nemnda fant at det klart fremgikk av skiltingen og takstene ved automaten at det var parkering mot avgift etter kl 21, men at det mellom 17 og 21 var gratis parkering.
Gjelder ikke ved parkeringsforbud
Sak 3924 – 14.12.2017
Nemnda uttalte generelt at det fremgår av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd andre punktum at kontrollsanksjon tidligst kan ilegges fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt, og at dette ikke gjelder ved parkering i strid med parkeringsforbud.
Sats/beløp
Satsen på kontrollsanksjonen hvor gratistiden ikke er utløpt (registrering avsluttet / ikke dokumentert overtrådt gratistid)
Sak 19105* – 08.03.2021
Nemnda uttalte prinsipielt at det vil være utløpstiden på billetten/registreringen som gjelder dersom p-tiden avsluttes før hele gratistiden er oppnådd. Nemnda viste i den forbindelse til at man ved bruk av EasyPark, må «snurre hjulpet» helt til man oppnår ønsket gratis p-tid. Nemnda påpekte at betjenten ved kontroll sjekker om kjøretøy har gyldig p-tid eller ikke, og at man følgelig ikke tar hensyn til evt. ubenyttet gratis p-tid etter billetten/registreringen utløp. Nemnda fant at klager ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom ved å parkere kjøretøyet utover p-tidens utløp, og at kjøretøyet sto parkert i strid med parkeringsvilkårene på stedet slik at kontrollsanksjon kunne ilegges.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der det på p-området er opplyst om gratisparkering mot trekk av billett, elektronisk registrering eller p-skive, og kjøretøyet ikke har stått parkert over angitt tid for gratisparkering, vil korrekt sats for kontrollsanksjonen være 300 kroner etter parkeringsforskriften § 36 annet ledd bokstav a. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på 600 kroner rettmessig kunne blitt ilagt dersom kjøretøyet sto hensatt på plassen ut over den tillatte gratistiden, og viste til at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet.
Sak 19669* – 11.05.2021
Kontrollsanksjonen er ilagt etter hovedsatsen på 600 kroner. Klager hadde imidlertid i utgangspunktet rett til gratisparkering, og kjøretøyet kunne stå parkert uten å betale avgift, på det vilkår at det ble trukket gratisbillett. Det er ikke dokumentert at gratistiden på 30 minutter på var overtrådt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag, at i de tilfeller der parkeringsområdet er skiltet med gratisparkering mot trekk av billett eller parkeringsskive, og kjøretøyet ikke har stått parkert over angitt tid for gratisparkering, vil korrekt sats for kontrollsanksjonen være 300 kroner etter parkeringsforskriften § 36 annet ledd bokstav a.
Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på 600 kroner rettmessig kunne blitt ilagt dersom kjøretøyet sto hensatt på plassen ut over den tillatte gratistiden, og viste til at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet.
*OBS! Sak 19105 og 19669 er ilagt før 01.01.2022, da satsene i parkeringsforskriftens § 36 første og andre ledd ble endret til kr. 330,- og 660,-
Parkeringsregisteret
Virksomheten må ha registrert skiltplan i parkeringsregisteret
Sak 14253- 20.12.2019
Nemnda uttalte at det fremgår av parkeringsforskriften § 4 at virksomheten for å tilby vilkårsparkering må registrere utfylt egenmeldingsskjema i Statens vegvesens register, og videre at det enkelte parkeringsområde blant annet må tilfredsstille kravene i § 16. Etter § 16 fremgår det blant annet at skiltplan og tilleggsinformasjon for det enkelte parkeringsområde skal være registrert i sentralt elektronisk register, og området skal være skiltet i tråd med skiltplanen før virksomheten kan tilby vilkårsparkering.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at sekretariatet kan gi klager medhold etter parkeringsforskriften § 16 når en virksomhet har ilagt kontrollsanksjon på et område som er skiltet med vedlegg 1-skilt etter parkeringsforskriften og området ikke er registrert i parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Bransjens representant bemerket imidlertid på generelt grunnlag at den ovennevnte konklusjonen for hennes vedkommende forutsetter at virksomheten har hatt mulighet til å foreta registrering av området, f.eks. at parkeringsregisteret er operativt. Hun bemerket derfor at det unntaksvis kan foreligge tilfeller der manglende registrering ikke medfører at den utstedte kontrollsanksjonen må oppheves.
Dette er senere også slått fast i sak 15120 og i sak 15162 m.fl.
Ikke skiltet i henhold til vedlegg 1
Sak 15793 – 23.04.2020
Nemnda bemerket at reguleringen med innkjøring mot betaling gjør at området er åpent for alminnelig ferdsel, og at da det skulle ha vært skiltet som angitt i parkeringsforskriften vedlegg 1, jf. forskriften § 22 første ledd, mens det av sakens dokumenter fremgår at det kun er skiltet med private skilt. Nemnda kunne heller ikke se at området var registrert i parkeringsregisteret. Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriften § 4 at virksomheten for å tilby vilkårsparkering må registrere utfylt egenmeldingsskjema i Statens vegvesens register, og videre at det enkelte parkeringsområde blant annet må tilfredsstille kravene i § 16. Etter § 16 fremgår det blant annet at skiltplan og tilleggsinformasjon for det enkelte parkeringsområde skal være registrert i sentralt elektronisk register, og området skal være skiltet i tråd med skiltplanen før virksomheten kan tilby vilkårsparkering.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at sekretariatet kan gi klager medhold etter parkeringsforskriften § 16 når en virksomhet har ilagt kontrollsanksjon på et område som åpenbart burde vært skiltet med vedlegg 1-skilt etter parkeringsforskriften og området ikke er registrert i parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Skilting, datoparkering som ikke var registrert i parkeringsregisteret på ileggelsestidspunktet
Sak 23254 – 11.07.2022
Nemnda uttalte, på prinsipielt grunnlag, at sekretariatet kan gi klager medhold etter parkeringsforskriften § 16 tredje ledd når en virksomhet på et område som er skiltet med vedlegg 1 – skilt etter parkeringsforskriften, har ilagt kontrollsanksjon på bakgrunn av skilt som ikke er registrert i parkeringsregisteret hos Statens vegvesen. Dette gjelder så lenge det ikke gjelder nødvendige reguleringsendringer på inntil 48 timer eller midlertidige endringer som følge av akutte hendelser.
Bransjens representant bemerket imidlertid, på generelt grunnlag, at den ovennevnte konklusjonen forutsetter at virksomheten har hatt mulighet til å foreta registrering av området, f.eks. at parkeringsregisteret er operativt.
Ikke samsvar med skiltplanen og faktiske skilt på ileggelsestidspunktet
Sak 23450 – 14.07.2022
Nemnda viste til at det følger av parkeringsforskriften § 16 tredje ledd at «Alle endringer i skiltplanen med tilleggsinformasjon skal registreres i sentralt elektronisk register med angivelse av når endringen trer i kraft. Før endringer i skiltplanen er meldt inn i registeret, kan endringene ikke håndheves». Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på et vilkårsregulert område ikke kan håndheves på bakgrunn av et skilt som ikke er registrert i parkeringsregisteret på Statens vegvesen sin hjemmeside. Nemnda bemerket at det ikke har betydning for saken om virksomheten i ettertid har lagt inn skiltplan med korrekt skilting i parkeringsregisteret.
Sak 27082 – 09.06.2023
Det følger av parkeringsforskriften § 16 første ledd at skiltplanen for området må være registrert i sentralt elektronisk register, og at området skal være skiltet i tråd med skiltplanen, før virksomheten kan tilby vilkårsparkering på området.
Det følger videre av parkeringsforskriften § 23 at det ikke kan benyttes private skilt til parkeringsregulering på områder hvor det benyttes skilt som angitt i vedlegg 1, men at veiledende anvisninger likevel er tillatt. Videre uttalte nemnda at det følger av parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 3.2 at underskilt etter vedlegg 1 bare er gyldige når de benyttes sammen med hovedskilt omhandlet vedlegg 1.
Nemnda fant at det øverste skiltet ved innkjøringen ikke er skilt 1P etter parkeringsforskriften vedlegg 1, men at skiltet ligner mer et privat anvisningsskilt som informerer om at det parkering på området. Nemnda viste til at det aktuelle skiltet er hvitt med bokstaven «P», men at deler av skiltet også har en pil-lignende figur. Av skiltplanen som er registrert i parkeringsregisteret hos Statens vegvesen, fremgår det at skiltet skulle ha vært skilt 1P etter parkeringsforskriftens vedlegg 1 punkt 1.2. Nemnda fant at det ikke var samsvar mellom skiltplanen og skiltingen på området, som etter parkeringsforskriften § 16 første ledd er et krav for å kunne håndheve på lovlig måte. Nemnda fant videre at underskiltet, på bakgrunn av det overnevnte, sto uten tilknytning til et hovedskilt etter vedlegg 1 og at underskiltet dermed heller ikke kunne håndheves, jf. parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 3.2.
Nemnda fant etter dette at virksomheten hadde håndhevet på skilt det ikke lovlig kan håndheves på jf. parkeringsforskriften § 16 og 23. Kontrollsanksjonen var dermed ikke rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd. Nemnda bemerket likevel at skiltingen fremsto som forståelig for en normalt oppmerksom fører, men at dette ikke avhjelper bruk av andre skilt enn vedlegg 1-skilt på områder der vilkårsparkering tilbys allmenheten.
Skiltforskriftsskilt som regulerer vilkårsparkering må også ha skiltplan i parkeringsregisteret
Sak 21415 – 08.12.2021
Alminnelig nemndspraksis. Det var i saken gitt dispensasjon for plikten til å registrere skiltplan i parkeringsregisteret, men på tidspunktet for ileggelsen var dispensasjonen ikke lenger gjeldende.
Kontrollsanksjoner ilegges med hjemmel i parkeringsforskriften § 36 og nemnda fant derfor å måtte ta stilling til hvorvidt virksomheten, grunnet den manglende registreringen av midlertidig skiltplan i parkeringsregister, ikke kunne håndheve endringene.
Av parkeringsforskriften § 16 første ledd følger det at skiltplan og tilleggsinformasjon for området skal være registrert i sentralt elektronisk register før virksomheten kan tilby vilkårsparkering på det enkelte parkeringsområde. Videre fremgår det av tredje ledd at:
«Alle endringer i skiltplanen med tilleggsinformasjon skal registreres i sentralt elektronisk register med angivelse av når endringen trer i kraft. Før endringer i skiltplanen er meldt inn i registeret, kan endringene ikke håndheves. Innmeldingskravet gjelder ikke for nødvendige reguleringsendringer på inntil 48 timer og heller ikke for midlertidige endringer som følge av akutte hendelser».
Nemnda viste til at den aktuelle reguleringen er vilkårsparkering og at skiltplan derfor skal registreres i Statens vegvesen sitt register. Nemnda bemerket at dette gjelder områder skiltet etter skiltforskriften såfremt disse regulerer vilkårsparkering, jf. parkeringsforskriften § 16 siste ledd. Nemnda viste også til at det følger av parkeringsforskriften § 3 femte ledd at forskriften både gjelder virksomhet som tilbys av private og av forvaltningsorgan.
Skiltvedtak, registrering av skiltplan i parkeringsregisteret
Sak 25936 – 28.02.2023
Det følger av skiltforskriften § 2 at offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal bare er gyldig når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Det fremgår videre at offentlige trafikkskilt gjelder etter sitt innhold fra det er satt opp og avdekket. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom gyldig skiltvedtak ikke foreligger, kan virksomheten heller ikke håndheve skiltforskriftskilt på stedet.
Videre følger det av parkeringsforskriften § 16 første ledd at skiltplan og tilleggsinformasjon for området skal være registrert i sentralt elektronisk register før virksomheten kan tilby vilkårsparkering på det enkelte parkeringsområdet. Av siste ledd fremgår det at skiltplaner på offentlig ferdselsåre også skal være registrert i parkeringsregisteret. Nemnda bemerket at virksomheten ikke har kunnet fremlegge dokumentasjon på at skiltplan var registrert i parkeringsregisteret på tidspunktet for ileggelsen og at vilkårene i parkeringsforskriften § 16 var oppfylt. Nemnda fant på bakgrunn av det ovennevnte at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 16 og skiltforskriften § 2.