Oversikten under viser et utvalg av offentlige skilt som gjelder parkering, samt stans- og parkeringsforbud.

Sak 8015 – 27.08.18

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom skilt 1P er plassert på eller ved et særskilt avgrenset område, skal skiltet gjelde for hele området, med mindre annen regulering er skiltet. Skiltet ved innkjørselen angir altså hovedregelen for parkering på området. 

Hovedregulering

Sak 16893 – 06.08.20

Alminnelig nemndspraksis.

Nemnda uttalte at der et område ved innkjøring er skiltet med hovedskilt og underskilt som angir vilkår for parkering, må dette anses som hovedreguleringen. En aktsom fører må etter dette legge til grunn at disse vilkårene gjelder hele området, såfremt annen regulering ikke er skiltet. I det foreliggende tilfelle vil dette medføre at vilkåret for parkering er mot gyldig p-tillatelse bortsett fra de særskilte avgiftsplassene.

Det samme er gjentatt i nemndas avgjørelser, sak 18007, sak 18668 og i sak 18648. Nemnda bemerket videre i sak 18007, at en aktsom fører må legge til grunn at man ved passering av et nytt parkeringsregulerende skilt, vil den foregående reguleringen opphøre. I den omtalte saken passerte bilfører et nytt skilt angitt ved 1P «Med P-tillatelse» ved innkjøring til p-hus.

Kan ikke håndheve etter skilt 1P på fortau

Sak 21667 – 02.12.21

Nemnda fastslo at det aktuelle arealet hvor klager parkerte motorvognen måtte anses som et fortau, da det ytre sett fremstår som et anlegg for gående jf. trafikkreglene § 1 nr. 1 bokstav h. På slike områder gjelder det et absolutt stanseforbud for motorvogn, jf. trafikkreglene § 17 nr. 1 bokstav c. En aktsom fører plikter å kjenne til denne bestemmelsen. Nemnda la i denne sammenhengen også vekt på den vedlagte dokumentasjonen der det fremkommer at området er adskilt fra ferdselsdelen av vegen med både forhøyet og nedfelt kantstein. Dette området er videre skiltet med privat skilt «innkjøring forbudt». Nemnda presiserte at dette skiltet ikke har parkeringsregulerende virkning.

Det aktuelle området er som nevnt ovenfor skiltet med skilt 1P «Parkering». Av parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 1.2 fremkommer det at skiltet gjelder «hele området» dersom det er skiltet på eller ved et særskilt avgrenset område. Nemnda fant imidlertid at skilt 1P ikke kan håndheves på fortau idet parkering på fortau er i strid med stanseforbudet i trafikkreglene § 17 nr. 1 bokstav c, jf. parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 1.2. I denne bestemmelsen fremgår det at skiltet angir at parkering ikke kan skje der dette vil være i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering. Slike overtredelser sanksjoneres med parkeringsgebyr etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr av 18. mars 2016 nr. 261 om offentlig parkeringsgebyr, jf. § 2. Slik håndheving kan kun skje av myndighet som nevnt i forskriftens § 3.

Sak 10 – 09.02.17

Nemnda viste til at skilt 552-Parkering, etter skiltforskriften § 12, gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss. Nemnda fant det klart at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering uavhengig av eventuell oppmerking.

Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Sak 303 – 19.04.17

Nemnda fant på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen at det parkeringsregulerende skiltet var godt synlig for bilfører, og bemerket at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen fra der de er oppsatt og frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss.

Nemnda uttalte at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, og bemerket generelt at en billettautomat ikke har parkeringsregulerende virkning.

Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Sak 1474 – 11.07.17

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen fra der de er oppsatt og frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Videre viste nemnda til at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, noe som medfører en aktiv undersøkelsesplikt, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Nemnda uttalte at dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes kravet til bilførers aktsomhet ytterligere. Nemnda fant at det var tilstrekkelig skiltet på stedet.

Sak 5175 – 21.02.18

Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der vedlegg 1-skilt er oppsatt langs vei, kan sekretariatet for fremtiden legge til grunn at dette skal gjelde i kjøreretning fra der det er oppsatt, til neste skilt eller vegkryss. Unntaket er der annen utstrekning angis ved retningspil skilt 828.

Sak 2720 – 23.10.17

Nemnda viste til at det av sakens dokumentasjon fremgår at det er satt opp skilt ved innkjøring på strekningen og at dette gjelder i kjøreretning. Nemnda uttalte generelt at man med kjøreretning mener den pålagte kjøreretning som trafikken følger. I Norge er dette på høyre side av veien.  Nemnda fant at det fremgår av klagers egne bilder at han har parkert mot kjøreretningen. Dette er ikke ulovlig, men kan noen ganger bidra til å forvirre bilfører med tanke på skiltets utstrekning.

Sak 2723 – 23.10.17

Nemnda viste videre til definisjon av hva som er et veikryss i trafikkreglene § 1, bokstav b: “Sted hvor veg krysser eller munner ut i annen veg”. Videre viste nemnda til definisjonen av «veg» jfr. trafikkreglene § 1, bokstav a: “Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel”. Nemnda uttalte prinsipielt at inn- og utkjøring etter dette ikke er å anse som et kryss og derfor ikke vil avbryte skiltets virkeområde på en strekning. Nemnda viste til at parkering foran port er forbudt jfr. trafikkreglene § 17 nr.2 bokstav a og påpekte at dette er grunnen for at det ikke er oppmerket plass for forflytningshemmede foran porten. 

Sak 10526 – 08.02.19

Strekningen klager sto hensatt er skiltet med skilt 552 «Parkering», og nemnda påpekte at skiltet gjelder fra der det er oppsatt frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Nemnda fant at dette er en grunnleggende forståelse av skiltets virkeområde som også er lagt til grunn i rettspraksis.  Plassen klager hensatte kjøretøyet var etter dette omfattet av skiltet som angir reservert parkering for forflytningshemmede med parkeringstillatelse. 

Nemnda kunne ikke se at klagers anførsel om at skiltet burde vært satt opp på en annen måte kunne føre frem, i det skiltet på strekningen etter nemndas syn var satt opp på en slik måte at en aktsom fører burde oppdaget dette ved parkering. Det følger av bildene fra ileggelsen at skiltet er satt opp rett bak kjøretøyet. Det er også dobbeltsidig slik at bilfører burde oppdaget dette da han kom kjørende. Generelt fant nemnda at der skiltene oppsatt på stedet oppfyller vilkårene i skiltforskriften, vil det være tilstrekkelig tydelig at plassen eller strekningen er reservert for en bestemt kjøretøy- eller trafikantgruppe, i dette tilfellet forflytningshemmede.

Må forholde seg til skilt, ikke ladestolpe

Sak 13062 – 02.09.19

Nemnda påpekte generelt at hvordan ladestolpene er satt opp på stedet ikke har parkeringsregulerende virkning i seg selv, da det er skiltingen som avgjør lovligheten av parkeringen. Kontrollsanksjonen er imidlertid ilagt for manglende betalt parkeringsavgift, og det at kjøretøyet ikke sto til lading er uten betydning for den videre behandlingen av saken. Skiltet gjelder i kjøreretning fra der det er oppsatt og frem til neste parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Det er bilførers ansvar å påse at man ved parkering oppfyller de vilkårene som følger av skiltet. (…) Dersom kjøretøyet blir plassert innenfor skiltreguleringen, men på en plass hvor det ikke er mulig å lade, må bilfører likevel oppfylle betalingsvilkåret.

Sak 381 – 19.04.17

Sekretariatets bemerkning: Henvisningen til vedlegg 1 punkt 4 («veiledende anvisninger») er i dette tilfelle satt inn da det er satt opp anvisningspil med private skilter (skilt som ikke fremgår av skiltforskriften eller parkeringsforskriften).

Nemnda viste til at skiltets virkeområde fremgår av parkeringsforskriftens vedlegg 1, punkt 1.2 om vilkårsparkering. Det følger av punkt 1.2 tredje ledd at skiltet gjelder fra der det er satt opp og frem til nytt skilt eller vegkryss. Nemnda fant at dette er en grunnleggende forståelse av skiltets virkeområde som også er lagt til grunn i rettspraksis.  På stedet hvor klager har parkert er det satt opp skilt med anvisningspil på stedet hvor reguleringen opphører, jfr. parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 4.

Nemnda fant det klart at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering uavhengig av eventuell oppmerking.

Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Sak 11136 – 10.04.19

Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde parkert innenfor det oppsatte hovedskiltets virkeområde, men utenfor plassene som var anvist med skilt. Det følger av dokumentasjonen i saken at det på alle parkeringsplassene er satt opp skilt som angir avgiftsparkering. Plassen klager hensatte kjøretøyet er imidlertid ikke anvist med et slikt skilt, og nemnda fant at han hadde parkert motorvognen utenfor den angitte parkeringsrekken. ​Det er bilførers ansvar å påse at parkeringen skjer i tråd med den skiltede reguleringen på stedet, og etter nemndas syn burde han forstått at det ikke var lovlig å parkere på plassen. 

Nemnda uttalte generelt at der parkeringsplassene på stedet er anvist med skilt eller parkeringsrekken er angitt med anvisningspil, har bilfører ikke opptrådt aktsomt dersom det parkeres utenfor rekken. 

Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at «Motorvognen skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes». ​I det kjøretøyet ikke sto parkert på en slik plass, fant nemnda at kontrollsanksjonen var korrekt ilagt jf. parkeringsforskriftens § 36 første ledd.

Sak 15579 – 24.03.20

Nemnda viste til bildene fra ileggelsen, hvorav det klart fremgår at klager har parkert til venstre for skiltet som henviser til at reguleringen gjelder til høyre for skiltet.

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en normalt aktsom fører burde forstå at når det er skiltet regulering med anvisningspil, angir dette reguleringens utstrekning. På bakgrunn av dette burde også en normalt aktsom fører forstå at man ikke er omfattet av reguleringen når det parkeres i motsatt retning fra der pilen peker. Nemnda viste også til at det ikke er av relevans at man ikke står i veien for trafikk eller andre kjøretøy når man parkerer i strid med skilthenvisningene på stedet.  Virksomheten har dokumentert skiltingen på området, og nemnda påpekte at det er regulert ved skilting at parkering på stedet må skje i tråd med oppmerking/skilting.

Sak 15709 – 21.04.20 – klistremerke på parkometerstang

Skiltforskriften § 12 skilt 552 «Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering. Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering».

På stedet hvor klager har parkert er det skiltet på parkometerstangen med skilt 552 «Parkering» med underskilt «08-23(08-17) Maks 2 timer mot avgift».  Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skilting i form av klistremerke på parkometerstang, er en lovlig måte å skilte på jfr. skiltforskriften § 12 skilt nr. 552 siste ledd. Nemnda fant at en normalt aktsom fører burde ha forstått at hun hensatte kjøretøyet på avgiftsbelagt plass.

Sak 17711 – 26.10.20

Nemnda uttalte prinsipielt at når skilt 2P – «Parkeringssone» er passert, gjelder dette til det blir opphevet av skilt 3P – «Slutt på parkeringssone». Når skilt 2P er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte strekninger eller biloppstillingsplasser da det er soneskiltet som angir vilkårene for parkering for hele området.

Sak 12258 – 19.06.19

Når trafikkskilt nr. 376.1 er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte gatestrekninger innenfor sonen. 

Skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert. 

Nemnda uttalte generelt at der soneskiltet oppsatt på stedet oppfyller vilkårene i skiltforskriften, og disse er satt opp i alle innkjøringene til området, vil det være tilstrekkelig tydelig at man på plassene i sonen må oppfylle vilkårene som fremgår på skiltet. I dette tilfellet skulle klager dermed hatt et P-kort ved parkering.

I sak 14869 bemerket nemnda at det er anledning til å skilte med avvikende regulering innenfor sonereguleringens område.

Sak 2470 – 11.10.17

Nemnda fant det sannsynliggjort at området klager parkerte på ligger i et område som er regulert med skilt 6P – «Sone med parkeringsforbud». Nemnda uttalte prinsipielt at når skilt 6P – «Sone med parkeringsforbud» er passert, gjelder dette til det blir opphevet av skilt 7P – «Slutt på sone med parkeringsforbud».

Skilting regulert som sone skal være «meget enkel»

Sak 15497 – 23.04.20

Alminnelig nemndspraksis.

Skiltet regulering er i foreliggende tilfelle angitt ved skilt 2P «Parkeringssone». Nemnda uttalte at skilting regulert med sone skal være meget enkel da soneregulering krever stor oppmerksomhet hos bilfører. Nemnda viste blant annet til at det i vegnormalen fremkommer at et soneskilt ikke bør ha mer enn en regulering. Det aktuelle området er likevel skiltet etter parkeringsforskriften vedlegg 1, slik at vegnormalen i denne sammenheng vil anses som veiledende.

Nemnda fant å bemerke at den skiltede reguleringen i det foreliggende tilfelle innehadde mye tekst, og flere reguleringer. Nemnda bemerket at det kan synes som om det mesteparten av tiden foreligger krav til å betale avgift og at hovedreguleringen antagelig burde vært skiltet med parkering mot avgift. Nemnda fant at skiltet slik det er utformet kan egne til å villede en aktsom fører da skiltet er uklart. Nemnda fant på bakgrunn av dette at kontrollsanksjonen ikke kan opprettholdes etter parkeringsforskriften § 36 første ledd.

Sak 1531 – 28.08.17

Det er ved innkjøring til stedet benyttet et symbol som indikerer et kjøreregulerende skilt på lik linje med offentlige skilt nr. 306.1 «forbudt for motorvogn». Skiltet er etter dette ikke parkeringsregulerende. Likevel kan skiltets undertekst forstås parkeringsregulerende idet det fremgår at det er unntak for nødvendig av- og pålessing maks. 10 minutter i bo-området. Nemnda påpekte i den anledning at det ikke er anledning til å begrense utstrekningen av parkeringsforbudet ved å skilte en maksimal tillatt tid for av- og pålessing i tillegg til symbolet. 

Nemnda la derfor til grunn at kortest mulig stans for av- og pålessing kunne være tillatt på området. Nemnda tok utgangspunkt i at kjøretøyet ble observert mellom kontrollsanksjonens fra og til-tidspunkt (13 minutter), og fant at stansen ikke falt innenfor kortest mulig stans for av-eller pålessing, da det som ble lesset ikke var sannsynliggjort å være nødvendig størrelse / tyngde for å kvalifisere til så lang tidsbruk. Nemnda fant på bakgrunn av dette det sannsynliggjort at klager ved kontroll var parkert i strid med reguleringen på området, og at kontrollsanksjonen rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd.

Oversikten viser et utvalg av viktige underskilt som fremkommer av skiltforskriften § 18.

Ugyldige underskilt

Sak 26565 – 12.04.2023

OBS! Ikke prinsipiell avgjørelse, men kan være av allmenn interesse.

Det følger av parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 3.2 tredje ledd at det innenfor et særskilt avgrenset området som er skiltet med 1P-skilt etter parkeringsforskriftens vedlegg 1, kan benyttes underskilt «alene inne på området for å begrense eller presisere betydningen av hovedreguleringen». Videre følger det av punkt 3.2 andre ledd at et underskilt bare er gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir «nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde».

Nemnda uttalte at hvis det på hovedreguleringen ved innkjøringen er skiltet at det er tidsbegrenset kundeparkering, øvrig tid med p-tillatelse, kan ikke vilkåret om at det er reservert parkering for ansatte på enkelte rekker fremkomme av underskilt alene (uten hovedskilt) inne på området. Vegdirektoratet har i høringsoppsummering fra august 2020 uttalt hvordan slike tilfeller skal reguleres. Vegdirektoratet har fastslått at reguleringen enten må settes under skiltet 1P, eller at hovedreguleringen (hovedskilt og underskilt ved innkjøringen) må være utformet slik at det omfatter både kundeparkering og reservert parkering for ansatte. Reservert parkering for ansatte faller i dette tilfellet ikke under hva som begrenser eller presiserer vilkåret om kundeparkering. Nemnda fant etter dette at det var håndhevet på et skilt som ikke «begrenser eller presiserer» hovedreguleringen om kundeparkering. Nemnda fant derfor at underskiltene inne på området ikke var gyldig og derfor ikke kunne håndheves, jf. parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 3.2 tredje ledd sammenholdt med andre ledd.

Sak 17873 – 12.11.2020

Nemnda påpekte at det i parkeringsforskriftens vedlegg 1, pkt. 3.2 annet ledd, etter forskriftsendringen den 03.07.2020 er presisert at: «underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde».

Dette innebærer at et underskilt, for at det skal være gyldig, må koples opp mot hovedskilt som ikke er et underskilt, for eksempel skilt 1P, jf. bestemmelsens tredje ledd. Ved innkjøringen til området er det benyttet soneskilt 2P. Underskiltet satt opp på plassen vil etter dette bare være gyldig dersom det nyttes sammen med hovedskiltet. Dette er ikke tilfelle i saken da underskiltet står alene. (…) På bakgrunn av det ovennevnte kom nemnda frem til at kontrollsanksjonen var urettmessig, og at den måtte settes til side som ugyldig.

Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. Sekretariatet kan i fremtidige saker legge til grunn at kontrollsanksjoner som er ilagt for parkering i strid med underskilt oppsatt under soneskilt ved sonens begynnelse eller innenfor området sonereguleringen gjelder, hvor området er skiltet med soneskilt 2P eller skilt 376.1, skal oppheves såfremt underskiltet ikke er benyttet sammen med hovedskilt 1P eller skilt 552. Et underskilt som ikke hører sammen med et hovedskilt vil ikke være gyldig etter parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 3.2, annet ledd og skiltforskriften § 17 nr. 1, jf. Vegdirektoratets håndbok N300 del 3. Soneskilt kan ikke ha underskilt.

Det samme ble også slått fast i sak 17893, sak 17675 og i sak 17957.

Sak 17483 – 15.10.2020

Nemnda viste til at er videre satt opp egne underskilt inne i parkeringshuset ved underskilt med tekst «Maks 18 timer, mot avgift». Det følger av parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 3.2 at det innenfor et avgrenset område kan benyttes underskilt alene for å begrense eller presisere hovedskiltets betydning. Nemndas flertall, nemndas leder og Forbrukerrådets representant, uttalte i denne sammenheng at det ikke kan håndheves på et underskilt alene som ikke er satt opp i sammenheng med hovedskilt – altså skilt som følger av vedlegg 1 pkt. 1.2 (skilt 1P). Flertallet viste for ordens skyld at dette også ved senere forskriftsendring den 03.07.2020 er presisert i samme bestemmelse at «underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde». Den klare hovedregel er etter dette at det på områder hvor det tilbys vilkårsparkering for allmenheten må benyttes hovedskilt som gir grunnlag for håndheving etter parkeringsforskriften. Endringen som er gjennomført er etter flertallets syn en presisering av tidligere gjeldende regelverk.

Flere underskilt under samme hovedskilt. Tolkning.

Sak 13891 – 24.10.2019

Alminnelig nemndspraksis. Tidsangivelsen må kun leses sammen med vilkår om «Maks 2 timer». Klager parkerte på et tidspunkt som var utenfor tidsangivelsen. Illustrasjonen til høyre viser en linje mellom underskilt 807.8 «Forflytningshemmede med parkeringstillatelse» og underskilt 834 «Kombinert regulering». Merk at kombinerte reguleringen normalt skal skiltes uten strek/linje, se underskilt 834, jf. skiltforskriften § 18.

Klager har i hovedsak anført at skiltet indikerte at plassen kunne benyttes av de uten særskilt tillatelse i tidsrommet utenom kl. 08-20. Nemnda fant at skiltet må forstås som at parkering er forbeholdt forflytningshemmede med parkeringstillatelse, og at kravet om en slik tillatelse gjelder hele døgnet, alle dager. Tidsrommet 08 – 20 er angitt under linjen på underskiltet, og angir derfor kun når det gjelder en maksimal parkeringstid på 2 timer. Tidsangivelsen har derfor ikke betydning for reguleringen som er angitt over linjen. Nemnda fant at kravet om parkeringstillatelse for forflytningshemmede var angitt på en slik måte at en aktsom fører burde forstått at den gjaldt alle dager hele døgnet.

Ulike reguleringer til helt ulike tidsrom bør adskilles/tydeliggjøres

Sak 13958 – 23.10.2019

Alminnelig nemndspraksis. Ulike reguleringer til to ulike tider skal reguleres på egne underskilt, ev. adskilt med to linjer.

Nemnda bemerket innledningsvis at avgiftsplikten på den aktuelle skiltingen ikke var satt på eget underskilt. I skiltnormalene fremkommer det at der det er tale om to ulike reguleringen i ulike tidsrom, burde dette være adskilt på to separate underskilt/linje[r], slik at bilfører gjøres oppmerksom på at det også er angitt en regulering for et annet tidspunkt. Imidlertid fant nemnda at dette ikke hadde avgjørende betydning for saken, idet klager hadde oppgitt at han forsøkte å betale for parkering, og således forstod at det var parkering mot avgift på tidspunktet.

Sak 22168 – 20.01.2022

Alminnelig nemndspraksis.

Nemnda fant (…) å ta stilling til hvordan skiltet satt opp på rekken der klager parkerte, skal forstås. Nemnda fant at det i tidsrommet 06-24 mandag til fredag og 07-23 på lørdager gjaldt 45 minutter gratis parkering mot trekk av billett eller med p-skive eller annen anordning bak frontruten. Nemnda bemerket at symbol 831 som er benyttet også betyr at det kan trekkes billett. Nemnda bemerket derfor at vilkåret om å trekke billett er unødvendig informasjon og at det ikke burde stått sammen med symbol 831.

Av teksten under dette igjen fremgår det at det skal betales avgift utover gratistiden på 45 minutter eller i øvrig tid. Det står også at det er maks 1,5 timer. Nemnda bemerket at dersom det skal reguleres noe annet utover tidspunktene som står øverst på skiltet, burde teksten «Øvrig tid» hatt større font for å tydeliggjøre at det også var parkering mot avgift i andre tidsrom enn det som var angitt øverst på skiltet. Nemnda viste i den forbindelse til at en bilfører som kommer utenfor de angitte tidsrommene som fremgår øverst på underskiltet, slik klager gjorde da han parkerte på en søndag, ikke vil ha en oppfordring til å lese de nærmere detaljene siden det ikke tydelig fremgår at området er regulert når han skal parkere. Ved at tidsangivelsen også står midt imellom annen tekst, vil det også gjøre at informasjonen lettere blir borte. Nemnda bemerket til slutt at det er for mye tekst på skiltet og at reguleringen burde ha vært skiltet på en enklere måte. Hvis det er ment at hovedreguleringen på stedet skal være parkering mot avgift burde dette ha stått øverst på skiltet og så burde informasjonen om at det er gratis å parkere i 45 minutter i visse tidsrom stått under. En aktsom fører ville da forstått at området er avgiftsregulert.

Sak 16987 – 14.08.2020

Alminnelig nemndspraksis.

Nemnda uttalte at parkeringsregulerende skilt som hovedregel skal leses ovenfra og ned. Der det er satt opp strek på skiltet, skal dette tolkes som nytt underskilt. Dette medfører at bilfører i utgangspunktet må lese underskiltene uavhengig av hverandre, da et nytt underskilt angir en ny regulering.

I den foreliggende saken er tidsreguleringen angitt på underskiltet som angir vilkår om gratisparkering, og avgiftsplikten er angitt på eget underskilt hvor dette gjelder «øvrig tid». Da det er benyttet en kombinasjon av tekst og tall, anses underskiltet om gratisparkering som underskilt 834 «Kombinert regulering», jf. skiltforskriften § 18. All den tid tidsreguleringen er sammensatt med vilkår for gratisparkering, vil den ikke være av relevans for neste underskilt som angir avgiftsparkering. Etter nemndas syn må det forventes av en normalt oppmerksom fører å lese all skiltet regulering. Særlig gjelder dette dersom man parkerer utenfor de tidspunkt som gjelder for øvrige underskilt. I denne sammenheng har bilfører en streng aktsomhetsplikt ved parkering, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd.

Virksomheten må skilte med de vilkår som skal gjelde.

Sak 612 – 18.05.2017 Generell uttalelse fra nemnda

Sekretariatets merknad: Bilfører hadde ikke synlig parkeringstillatelse, men virksomheten hadde ikke skiltet dette spesifikke vilkåret.

Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.

Nemnda har i flere saker uttalt at man tillegger både de skiltede og avtalte vilkår særlig vekt ved vurderingen av hvorvidt bilfører har parkert i strid med reguleringen, på områder hvor det ikke tilbys parkering til allmenheten. Dette er relevant i saker hvor det foreligger et avtaleforhold mellom parkeringsvirksomheten og bilfører – altså en «uskiltet ordning» (se prinsippavgjørelse, sak 3333, nedenfor). Det vises her til sak  18287, sak 18107 og sak 17767. For øvrige bilførere, vil det avgjørende være hvorvidt vilkårene er tydelig skiltet slik at man oppfatter at det ikke tilbys parkering til allmenheten.

Sak 2532 – 31.10.2017

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et parkeringsområde. Kun de vilkår som er kommunisert overfor fører, dette enten med skilting på stedet, i avtale eller i forskrifts eller lovs form, kan påberopes overtrådt. Det er ikke stilt krav i parkeringsforskriften om at parkeringstillatelser skal plasseres «godt synlig bak frontruten». Et eventuelt vilkår om at parkeringstillatelser skal være plassert «godt synlig bak frontruten», må derfor være skiltet eller informert om spesifikt på området.

Sak 610 – 10.05.2017 Generell uttalelse 

Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.

Sak 2169 – 31.08.2017 Stort område

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på skilter som gjelder et større område/sone, kreves at reguleringen er enkel å forstå for bilfører. Videre bør den ha en rimelig størrelse og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte slik at bilfører kan klare å orientere seg i forhold til grensen.

Uskiltet ordning

Sak 3333 – 23.11.2017

Nemnda bemerket at skiltingen på området, samt ileggelsesårsaken ikke gir uttrykk for at det er anledning til å parkere med parkeringsbevis på området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en ordning begge parter i saken erkjenner som gjeldende, slik som f.eks. parkering mot p-bevis eller et visittkort godt synlig bak frontruten, kan aksepteres selv om dette ikke er skiltet på området. Nemnda uttalte i denne forbindelse at dersom man ikke oppfyller det uskiltede kravet om f.eks. p-bevis eller et visittkort, er det hovedreguleringen som gjelder. 

Sekretariatet kan ved lignende tilfelle legge en uskiltet ordning til grunn der begge parter uttrykkelig selv har erkjent kjennskap til den uskiltede ordningen. 

Bakkeoppmerking er et supplement.

Sak 407 – 19.04.2017, se også sak 394 – 24.04.2017 under «HC»

Sekretariatets merknad: Merk at selv om bakkeoppmerking er et supplement for skilting, plikter man allikevel å hensette kjøretøyet innenfor oppmerket felt der disse finnes. Se her generell uttalelse fra nemnda, under kategori «Oppstilling og oppmerking».

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen kun er et supplement til skilt. Oppmerking er således kun ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering. Dette følger av skiltforskriften § 21. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen, ikke oppmerkingen på bakken. Nemnda uttalte avslutningsvis at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.

Sak 2913 – 19.10.2017

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen er et supplement til skilt. Oppmerking er ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering, jf. skiltforskriften § 21 om vegoppmerking. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet, oppsatte vilkår og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen i saker som dette, ikke oppmerkingen på bakken.

Delvis innenfor nytt skilts virkeområde.

Sak 481 – 10.05.2017, se også sak 10 under «Skilts virkeområde på strekning»

Klager viste til nemndas prinsippavgjørelse i sak 10 vedrørende skilt nr. 552 jfr. skiltforskriftens § 12. Klager vedla foto av det parkerte kjøretøyet.

Nemnda fant grunn til å bemerke at prinsippavgjørelsen klager viste til gjelder en offentlig strekning skiltet med skilt nr. 552 jfr. skiltforskriftens § 12. Avgjørelsen kan derfor ikke legges til grunn på angjeldende tilfelle. Nemnda bemerket at klager selv har forklart at hun sto delvis innenfor det oppmerkede området reservert for forflytningshemmede. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er slik at hele kjøretøyet må være parkert i strid med gjeldende skilt og vilkår for at kontrollsanksjon kan ilegges. Om kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering, vil forholdet fortsatt regnes som en overtredelse. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 36. 

Sak 481 – 10.05.2017 Delvis på HC-plass 

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er slik at hele kjøretøyet må være parkert i strid med gjeldende skilt og vilkår for at kontrollsanksjon kan ilegges. Om kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering, vil forholdet fortsatt regnes som en overtredelse. Nemnda uttalte at bilfører plikter å følge de til enhver tid gjeldende vilkår, herunder eventuelle skilt, anvisninger og oppmerkinger som fremkommer på stedet man ønsker å parkere.

Fargen på skiltene

Sak 4838 – 09.02.2018

Nemnda fant det sannsynliggjort at det avgrensede området klagers kjøretøy sto hensatt på var skiltet som reservert parkering ved innkjøringen. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved parkering er bundet av de skilter som man passerer på vei inn på et parkeringsområde, uavhengig av dette skiltets farger, såfremt skiltteksten er utformet slik at budskapet er lett forståelig.

Klarhet / Skiltene må være forståelige.

Sak 698 – 23.05.2017

Nemnda uttalte at det på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen er uklart hvor sonen begynner og slutter. Virksomheten har vist til at det er satt opp hovedskilt ved to innkjøringer til området. På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen fant nemnda at det var uklart om klager faktisk hadde kjørt forbi et av disse hovedskiltene. Nemnda la vekt på at en annen parkeringsvirksomhet har skiltet på området, og at dette kunne oppfattes som at soneskiltet ikke lengre gjaldt på stedet hvor klager parkerte.

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på skilter som gjelder et større område/sone, kreves at reguleringen er enkel å forstå for bilfører. Videre bør den ha en rimelig størrelse og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte slik at bilfører kan klare å orientere seg i forhold til grensen.

Leses ovenfra og ned

Sak 4278 – 22.01.2018

Nemnda uttalte prinsipielt at parkeringsregulerende skilt i hovedsak skal leses «ovenfra og ned». Der det er satt opp strek på skiltet skal dette tolkes som nytt underskilt. Nemnda fant at parkering på strekningen er reservert «El-motorvogn» og viste til at når parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe er parkering forbudt for andre.

Sak 4818 – 16.02.2018

Nemnda viste til klagers anførsel om at skiltene var vanskelige å tolke, og uttalte på generelt grunnlag at parkeringsregulerende skilt i hovedsak skal leses «ovenfra og ned». Dette innebærer at skiltene i denne saken skal forstås slik at det første underskiltet angir hovedregelen om parkering mot avgift. Det neste underskiltet gjør unntak fra hovedregelen, ved at det gis anledning til å parkere gratis i inntil 1 time mot trekk av billett i de angitte tidsrommene. Nemnda fant det dokumentert at parkeringen fant sted utenfor tidsrommet for gratisparkering, og det er ikke dokumentert eller anført i saken at det ble trukket billett.

Sak 11919 – 20.06.2019

Sekretariatet bemerker: Området var skiltet med skilt 1P “Parkering” med underskilt “Mot avgift, Gjelder også HC”. På skiltplaten var det satt strek, med følgende regulering nedenfor: “08-18 (08-17), 1 time gratis mot trekk av billett”.

Nemnda viste til klagers anførsel om at skiltene var vanskelige å tolke, og uttalte at parkeringsregulerende skilt som hovedregel skal leses ovenfra og ned. Der det er satt opp strek på skiltet, skal dette tolkes som nytt underskilt.

Nemnda uttalte prinsipielt at det aktuelle skiltet betyr at den aktuelle plassen er avgiftsbelagt alle dager hele døgnet, men at det nederste underskiltet gjør unntak fra dette ved at det på hverdager mellom 08-18 og lørdager mellom 08-17 er gratisparkering i 1 time mot billett.

Nemnda fant at det var tilstrekkelig skiltet om at parkering på plassen er avgiftsbelagt alle dager, hele døgnet, bortsett fra i tidsrommet som fremgår av underskiltet. Klager har videre oppgitt at han hadde benyttet automaten på området. På automaten fremkommer det at trekk av gratisbillett gjelder mandag – fredag 08-18 og lørdag 08-17, deretter og øvrig tid mot avgift. Trekk av gratisbillett vil således ikke fungere på en søndag. Nemnda fant etter dette at en normalt aktsom fører burde forstå at man ikke kunne stå parkert på plassen gratis på søndager. Forbrukerrådets representant bemerket imidlertid at hovedreguleringen med fordel burde ha angitt uttrykkelig at den gjaldt alle dager.

Liten skrift og snudde eller vridde skilt

Sak 3009 – 19.10.2017

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at vridde/snudde skilt eller liten skrift ikke fritar fører fra plikten til å forvisse seg om at kjøretøyet er parkert i henhold vilkårene. 

Tildekket skilt

Sak 19138 – 22.03.2021

Sekr. bemerkning: Dette gjelder såfremt foregående skilt også regulerer plassen.

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at et tildekket skilt ikke er ensbetydende med at et området er uregulert, men at det da er den forrige opplyste reguleringen på området som gjelder.

Skilting gjelder noen ganger foran kontrakter

Sak 1785 – 08.08.2017

Nemnda fant derimot at klagers anførsel om at han hadde rett til å parkere på denne tomten uansett tid, måtte vurderes. Nemnda viste til at klagers kontrakt med Oslo kommune gjaldt leie av tomten, og at den ikke omtalte parkering. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kontrakt for leie av en tomt ikke automatisk gir klager rett til å parkere på området. Nemnda viste i denne sammenheng til at eksempelvis leie av bolig heller ikke automatisk medfører rett til parkering utover skiltede begrensninger.

Nemnda påpekte at skiltingen på området viste at Aker P-Drift regulerte området, men at klager ikke hadde fremlagt noen dokumentasjon på at det forelå noen avtale med virksomheten om parkering.

Reservert

Sak 4465 – 15.01.2018

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der et skilt eller underskilt er oppsatt som henviser til at parkering er forbeholdt en spesiell kjøretøygruppe eller lignende, er en naturlig tolkning av dette at plassen er reservert de som faktisk oppfyller vilkårene. Det var etter nemndas mening klart at den aktuelle strekningen hvor klager sto var reservert for ladbare biler. Nemnda bemerket at gjeldende skilting er tilstrekkelig for at en oppmerksom og aktsom fører skal kunne forstå og etterleve reguleringen. Dersom skiltet angir at parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe eller lignende er parkering forbudt for andre.

Skilting er hovedformen for regulering

Sak 2404 – 19.09.17

Nemnda uttalte prinsipielt at det er skiltingen på området som i hovedsak angir reguleringen på området. Nemnda viste til at det ikke finnes noen begrensning i parkeringsforskriften som sier at man ikke kan kreve betaling på plasser som er uten oppmerking.

Skilting angir reglene for parkering

Sak 4310 – 10.01.,2018

Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt ut over maksimal tillatt gratistid, og fant derfor det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt. Nemnda uttalte generelt at andre forhold enn de som er skiltet på stedet ikke har innvirkning på hvorvidt man kan parkere. Dersom et område er skiltet med parkering mot billett eller gratisbillett, må billett trekkes og denne må være gyldig hele den tiden kjøretøyet står parkert. Det at man for eksempel er kunde eller er ansatt i butikken parkeringsplassen tilhører, er ikke grunnlag for frafall av kontrollsanksjon.

Soneskilting / Offentlig eller privat parkeringssone

Sak 277 – 12.04.2017

Nemnda la til grunn av at gaten hvor klager parkerte ligger i et område som er regulert med skilt nr. 376.1 «Parkeringssone» med tekst «8-18 (8-16) med P-kort(avtale) eller maks 2 timer». Når trafikkskilt nr. 376.1 er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte gatestrekninger innenfor sonen. Skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert.

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området.  Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.

Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Sak 382 – 12.04.2017

Nemnda fant det dokumentert at klagers kjøretøy sto hensatt innenfor beboerparkeringssone uten at gyldig tillatelse var fremlagt.

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området.  Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt som gjelder på området hvor man parkerer.  Nemnda viste til at denne aktsomhetsplikten kan utledes av vegtrafikklovens § 3 og § 5.

I foreliggende sak fant nemnda det dokumentert at bilfører måtte passere det aktuelle skiltet ved innkjøring til sonen og at dette burde vært oppdaget av ham.

Nemnda fant, etter det ovenstående, at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt jfr. parkeringsforskriften § 36 første ledd.

Sak 572 – 10.05.2017

Klagers kjøretøy var hensatt på strekning regulert til maks 2 timer mot avgift, unntatt for de med beboerkort for sone A. Nemnda viste til at skilt 552-parkering, etter skiltforskriften § 12, gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss. Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Sak 1684 – 28.08.17

Nemnda uttalte at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig, og uttalte på generelt grunnlag at skilting og oppmerking må utføres på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå sine rettigheter og plikter på gjeldende område.

Soneskilting stiller ekstra store krav til førers oppfattelsesevne og orienteringsevne, og soneskilting må derfor være ekstra klar. Sonen må være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte.

Nemnda fant i denne saken at den aktuelle parkeringssonen ikke var tilstrekkelig tydelig til at en alminnelig aktsom fører skulle kunne forstå at skiltingen gjaldt der klager parkerte. Nemnda la i denne forbindelse vekt på at soneskiltingen kun var satt opp på høyre side av veien. Der sone skal skiltes på bred vei, bør skiltet også settes opp på venstre side av veien.

Sak 2963 – 19.10.2017

Nemnda uttalte prinsipielt at skilt 376 «Parkeringssone» angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy og at disse særlige bestemmelsene framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 «Slutt på parkeringssone». Nemnda viste til at dette er direkte fastsatt i skiltforskriften § 8 om skilt nr. 376 «Parkeringssone».

Soneskilting: Gjelder på hele veien.

Nemnda uttalte at skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert. Nemnda uttalte prinsipielt at sonen gjelder på hele veien, også der parkering er ment å bli foretatt diagonalt eller vannrett i relasjon til veien. Nemnda viste til at en må passere annet parkeringsregulerende skilt før man kan regne med at en annen regulering skal gjelde.

Subjektiv vurdering av et skilts betydning

Sak 2313 – 19.09.2017

Nemnda uttalte prinsipielt at skilting og oppmerking er det som i utgangspunktet angir reglene for parkering der ikke annet er avtalt. Nemnda bemerket i denne sammenheng at subjektive vurderinger av et skilts betydning på bakgrunn av andre fysiske forhold, herunder for eksempel en inklusjon eller mangel på ladestolper, automater eller andre innretninger eller bebyggelse, ikke kan føre frem.

Sak 2774 – 19.10.2017

Nemnda uttalte videre prinsipielt at lysmarkering i taket ikke har parkeringsregulerende virkning, og at bilfører må forholde seg til oppmerking og skilt ved parkering på stedet. Nemnda bemerket at det forhold at det lyste grønt i taket over plassen klager parkerte, ikke gir grunnlag for å parkere i strid med gjeldende skilt eller oppmerking.

Nemnda bemerket at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering er reservert blodgivere med gyldig tillatelse var satt opp på den aktuelle plassen, og at skiltingen på stedet var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett denne. At bilfører rygget inn på plassen og dermed ikke så skiltingen, er et forhold bilfører selv må anses å være ansvarlig for.

Trafikkregulerende skilting har ikke parkeringsregulernde virkning

Sak 2313 – 19.09.2017

Nemnda uttalte videre prinsipielt at skilt 552 – «Parkering» etter skiltforskriften § 12 gjelder frem til nærmeste veikryss eller til nytt skilt nytt skilt 552 «Parkering», skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» eller til skilt 376 «Parkeringssone». Nemnda bemerket i denne sammenheng at annen trafikkregulerende skilting, herunder for eksempel skilt 110 – «Vegarbeid», ikke har parkeringsregulerende virkning, og at en derfor må forholde seg til det sist passerte skilt 552 – «Parkering».

Sak 16272 – 16.06.2020

Alminnelig nemndspraksis.

Kontrollsanksjonen er ilagt med  begrunnelse «Parkering forbudt. Skilt 5P», med notat: «Innkjøring forbudt».

Nemnda viste til at det ikke er dokumentert at kjøretøyet står i strid med skilt 5P. Nemnda viste til at det ved innkjøringen til området der kjøretøyet sto parkert er oppsatt et offentlig stans forbudt skilt- skilt 4P, og at det ved siden av dette er oppsatt et privat skilt hvor det står at det er innkjøring forbudt og parkering forbudt. Det fremgår av parkeringsforskriftens § 37 fjerde ledd at det faktiske og rettslige grunnlaget for overtredelsen må fremgå av blanketten for at kontrollsanksjonen skal ansees lovlig ilagt. Nemnda bemerket også at «Innkjøring forbudt», som det fremgår både av skiltingen og som notat på kontrollsanksjonen, heller ikke er parkeringsregulerende. Nemnda fant at klagers kjøretøy etter dette er ilagt for feil overtredelse.

Veiens konstruksjon

Sak 2004 – 28.08.2017

Nemnda vurderte den fremlagte dokumentasjonen. Nemnda fant det sannsynliggjort at motorvognen hadde passert skiltingen som regulerer veien til parkering forbudt. Nemnda viste til at skiltingen var satt opp ved siden av veien, og ikke direkte ved innkjøringen til det inngjerdede området.

Nemnda bemerket på generelt grunnlag at skilting regulerer reglene for parkering på hele veien, og bemerket i denne sammenheng at også veiens skulder og det som ellers er nødvendig for veiens konstruksjon, er å regne som en del av veien.

Etterlikning av underskilt 831 (Parkeringsskive/gratisbillett)

Sak 7535 – 26.07.2018

Nemnda fant at området var skiltet med etterlikning av symbolet i underskilt 831 slik det fremstår i skiltforskriften, og uttalte prinsipielt at dette symbolet, enten i farger eller svart/hvitt, må forstås slik at det stilles vilkår om bruk av parkeringsskive eller gratisbillett ved parkering på området. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy ikke hadde gratisbillett eller parkeringsskive ved kontroll, og at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.

Forståelse av skilt om ladbar motorvogn også mot avgift

Sak 13058 – 05.09.2019

Sekretariatet bemerker: Stedet var skiltet med skilt 552 “Parkering” med underskilt “Ladbar motorvogn under lading mot avgift. Takstsone 3052”, “09-20 (09-20) Maks 3 timer”.

Nemnda uttalte prinsipielt at skiltet betyr at det på plassen er parkering mot avgift for ladbar motorvogn under lading alle dager hele døgnet. Tidsbegrensningen under viser at det mellom klokken 09-20 hverdager og lørdager kun er tillatt å stå parkert i maksimalt tre timer. Kravet til lading og betaling av avgift gjelder også i disse tidsrommene, da disse vilkårene gjelder alle dager hele døgnet. 

Nemnda fant at betalingsplikten var angitt på en slik måte at klager ikke var gitt en berettiget forventning om at denne kun gjaldt i tidsrommet fra kl. 09-20. Nemnda bemerket at en normalt aktsom fører burde forstått at tidsangivelsen regulerer det som følger direkte under, i dette tilfellet maks parkeringstid på 3 timer. Nemnda fant at dette var en naturlig forståelse av underskiltet, og at klager ved parkering burde forstått at det kreves parkeringsavgift alle dager, hele døgnet.

Bilfører plikter etter dette å betale for parkeringen, og en aktsom fører burde etter nemndas syn ha forstått dette.

Sak 13041 – 05.09.2019 – klistremerke på ladestolpe, må alltid følge skiltingen (samme skilting som ovenfor)

Nemnda påpekte generelt at bilfører ved parkering alltid må følge skiltingen på stedet. 

Klager har forklart at det på ladestasjonen også er presisert at avgiftsreguleringen gjaldt hele døgnet. Han har forklart at klistremerket var plassert slik at det ble tildekt av ladekabelen, noe som tyder på at han burde oppdaget det i det han puttet laderen i stasjonen. Nemnda fant at skiltet uansett var utformet på en slik måte at han burde forstått at han ikke kunne parkere uten å betale, uavhengig av om han så klistremerket.

Håndheving på offentlig ferdselsåre

Sak 21369 – 02.12.2021

Nemnda viste imidlertid til at det i foreliggende sak var opparbeidet private parkeringsplasser langsmed en offentlig ferdselsåre (kommunal veg) som var skiltet med skiltforskriftskilt, herunder skilt 372 «Parkering forbudt». Etter parkeringsforskriften § 7 andre ledd er myndighet til håndheving av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre begrenset til kommunen selv, andre kommuner eller heleide kommunale selskaper. Det fremgår videre av parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 1.1. at slike vilkårsparkeringsplasser på offentlig ferdselsåre skal skiltes i henhold til skiltforskriften. Offentlig ferdselsåre er etter parkeringsforskriften § 2 bokstav d «Ferdselsdelen av offentlig veg, beregnet på trafikk med motorvogn, med integrerte arealer som kantsteinsparkering og lignende.»

Nemnda fant på denne bakgrunn å måtte vurdere om det aktuelle arealet var å anse som «integrert areal» til den tilstøtende offentlige vegen. I denne sammenheng la nemnda til grunn de samme vurderingskriterier som var lagt til grunn i høyesterettsdom Rt. 1997 s. 637. I vurderingen vil blant annet områdets arealstørrelse, beliggenheten til veien og hvilken berettiget interesse vegmyndigheten kunne ha i å regulere trafikkavviklingen på området tilstøtende den offentlige vegen være av betydning.

I den foreliggende saken er det tale om parkeringsplasser anlagt i en lomme langs offentlig veg, uten noen særskilt avgrensning mellom ferdselsdelen av offentlige veg og oppstillingsplassene. Den offentlige regulerte strekningen er skiltet med offentlige skilter etter skiltforskriften som angir parkering forbudt. Av dokumentasjonen fremlagt i saken ser det ut til at den offentlige vegen må benyttes for manøvrering inn og ut av den enkelte biloppstillingsplass.

På bakgrunn av det ovennevnte fant nemnda at området måtte anses som integrert areal av offentlig ferdselsåre.

Nemnda bemerket at vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre kun kan skiltes med skiltforskriftskilt, jf. parkeringsforskriften § 16 siste ledd og vedlegg 1 pkt. 1.1. Nemnda bemerket videre at vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre og integrerte arealer ikke kan håndheves av private virksomheter, jf. parkeringsforskriften § 7 annet ledd.

Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. Nemnda fant at det i saker hvor det er anlagt parkeringsplasser i umiddelbar tilknytning til ferdselsdelen av offentlig veg, og hvor manøvrering inn- og ut av oppstillingsplassen nødvendiggjør bruk av ferdselsdelen av den offentlige vegen, vil arealet anses som integrert del av «offentlig ferdselsåre» etter parkeringsforskriften § 2 bokstav d.

Sak 21247 – 02.12.2021– Grevlingveien ved Veitvet senter i Oslo

«…i foreliggende sak var opparbeidet private parkeringsplasser langsmed en offentlig ferdselsåre (kommunal veg). Etter parkeringsforskriften § 7 andre ledd er myndighet til håndheving av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre begrenset til kommunen selv, andre kommuner eller heleide kommunale selskaper. Nemnda fant at spørsmålet i saken var hvorvidt det aktuelle arealet måtte anses som integrert del av «offentlig ferdselsåre», jf. parkeringsforskriften § 2 bokstav d, og om det dermed gjaldt krav om skilting angitt i skiltforskriften også på arealet hvor klager parkerte, jf. parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 1. Det vil i et slikt tilfelle ikke være anledning til å skilte med vedlegg 1-skilter.

Nemnda la til grunn de samme vurderingskriterier som var lagt til grunn i høyesterettsdom Rt. 1997 s. 637. I vurderingen vil blant annet områdets arealstørrelse, beliggenheten til veien og hvilken berettiget interesse vegmyndigheten kunne ha i å regulere trafikkavviklingen på området tilstøtende den offentlige vegen være av betydning. Nemnda bemerket at arealer i nær tilknytning til vegen, og som er en del av dens konstruksjon, anses å høre med til vegen. Nemnda bemerket for ordens skyld at det forhold at grunnen er privateid ikke er av avgjørende betydning for om vegen er å anse som «offentlig ferdselsåre».

Nemnda bemerket at det i saken var uklart hvorvidt det private arealet i nær tilknytning til vegen var vedlikeholdt av kommunen. Det er imidlertid klart at den langsgående kommunale vegen, Grevlingveien, er offentlig veg. Nemnda fant dette forhold ikke av avgjørende betydning for sakens utfall. Det er i saken ikke uomtvistet at vegen er offentlig, og kommunen vil dermed ha et vedlikeholdsansvar på selve vegen og de arealer som tilfaller vegen. Vegen blir slik å anse som offentlig veg etter veglova § 1 første ledd. Det faktiske vedlikeholdet som er utøvd på det private areal vil uavhengig av dette ikke være av avgjørende betydning for om arealet anses som integrert del av «offentlig ferdselsåre».

Nemnda la videre til grunn at begrepet «offentlig ferdselsåre», jf. parkeringsforskriften § 2 bokstav d, omfatter hele vegens konstruksjon, herunder også utvidelser der manøvrering inn på og ut fra den enkelte biloppstillingsplass må skje i kjørebanen. Nemnda fant støtte for denne forståelsen i forarbeidende til parkeringsforskriften (s. 40-42), hvor det fremkommer at man ved denne vurderingen tar hensyn til hvorvidt bilfører er avhengig av den offentlige ferdselsåren når man manøvrerer inn- og ut av plassen. Det er samtidig presisert at det offentlige enerettsområde ikke nødvendigvis omfatter alle områder umiddelbart innenfor fortau, gang- eller sykkelveg som går parallelt med vegbanen. Av de samme forarbeidene pkt. 5.3 fremgår det at slike områder typisk vil være «kantsteinsparkering langs en veg med offentlig skiltet trafikkregulering, der parkeringsarealet er i forlengelsen av vegbanen og «fremstår som en lomme» og som en «integrert del av veien».

I den foreliggende saken er det tale om parkeringsplasser anlagt på asfaltert dekke fra den offentlige veg og inntil bygningsmassen. Ferdselsdelen av den offentlige vegen og det private arealet er adskilt med nedfelt kantstein. Bildene fremlagt i saken viser at arealet hvor det er opparbeidet parkeringsplasser blir benyttet av gående. Nemnda bemerket at det av dokumentasjonen fremlagt i saken ser ut til at ferdselsdelen av den offentlige vegen må benyttes for manøvrering inn og ut av den enkelte biloppstillingsplass, da det er forholdsvis kort avstand mellom den nedfelte kantstein til de oppmerkede biloppstillingsplasser. Kjøretøyets lengde vil på denne måten møte ferdselsdelen av offentlig veg, før kjøretøyet har forlatt oppmerkingens ytterside, og er slik avhengig av den offentlige vei. Nemnda påpekte videre at arealet i sin helhet fremsto som et fortau, jf. trafikkreglene § 1 nr. 1 bokstav h. Trafikkreglene § 4 fastslår at kjøring på fortau er forbudt, og nemnda bemerket manøvrering over slik felt kan i noen tilfeller kan utgjøre en fare for trafikksikkerheten. Disse forhold vil etter nemndas syn tale for at kommunen bør regulere trafikkavviklingen på stedet.

Nemnda fant videre å bemerke at parkeringsvirksomheten i saken var gitt anledning til å uttale seg om bilfører ved parkering vil måtte anvende ferdselsdelen av den offentlige veg ved manøvrering inn og ut av plassen, uten at dette spørsmål var besvart. Nemnda viste også til at avkjørsel fra offentlig veg ikke kan bygges eller nyttes uten særskilt regulering i kommuneplan eller løyve fra vegmyndigheten, jf. veglova § 40.

På bakgrunn av det ovennevnte fant nemnda etter en konkret helhetsvurdering at området måtte anses som integrert areal til offentlig veg, slik at området var å anse som del av «offentlig ferdselsåre», og at virksomheten dermed ikke hadde sannsynliggjort at den hadde myndighet til å ilegge kontrollsanksjonen, jf. parkeringsforskriften § 7 andre ledd og § 16 siste ledd. Nemnda fant også at skiltingen også var i strid med parkeringsforskriften vedlegg 1, pkt. 1.1. Nemnda fant på bakgrunn av dette at kontrollsanksjonen ikke var rettmessig ilagt.»

Nemnda kom også frem til samme resultat i sak 22930 fra samme sted.

Sak 20336 – 09.07.2021 og 20082 – 02.07.2021 – Akersbakken i Oslo

«I den foreliggende saken er det tale om parkeringsplasser anlagt i en lomme langs offentlig veg, med nedfelt kantstein eller brostein mellom oppstillingsfeltene og den offentlige vegen. Av dokumentasjonen fremlagt i saken ser det ut til at den offentlige vegen må benyttes for manøvrering inn og ut av den enkelte biloppstillingsplass. Nemnda fant etter dette at vegmyndigheten åpenbart har behov for å regulere trafikkavviklingen.»

Sak 19083 – 16.02.2021 – Torgveien i Ski

Sak 21828 – 14.12.2021 – Hoffsveien ved Smestad i Oslo

Håndhevingsmyndighet på privat eid grunn/offentlig veg

Sak 25265 – 02.12.2022

Klager har anført at virksomheten ikke har en gyldig avtale med grunneier om å kontrollere og ilegge kontrollsanksjoner på området. Nemnda har ikke grunnlag for og finner det heller ikke nødvendig å ta standpunkt til dette spørsmålet. Klager har under enhver omstendighet plikt til å rette seg etter skiltingen. Offentlig skilting er gyldig når det foreligger et gyldig skiltvedtak og skiltet er satt opp og avdekket i tråd med skiltvedtaket, jf. skiltforskriften § 2 nr. 1. Disse vilkårene har kommunen sannsynliggjort at et oppfylt.  Nemnda fant det videre sannsynliggjort at klager har parkert i strid med skiltingen på det aktuelle stedet parkeringen fant sted. Nemnda finner også at klager kan bebreides for ikke å ha fulgt skiltingen. Nemnda bemerket at klager selv ikke kan bestemme om hun vil følge skiltingen eller ikke. Nemnda viser for øvrig til parkeringsforskriften § 7 som regulerer vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre. Det står i bestemmelsens annet ledd at «kommunen kan håndheve (…) vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre (…)». Nemnda uttalte i den forbindelse at området, hvor kjøretøyet stod parkert, er å anse som offentlig ferdselsåre, jf. parkeringsforskriften § 2 bokstav d. Bestemmelsen kommer derfor til anvendelse på dette området.

Nemnda bemerket til klagers anførsel om at hun handlet i god tro at den gode troen må være aktsom for å være «frigjørende». Nemnda fant det sannsynliggjort at klager handlet uaktsomt ved å parkere i strid med skiltingen på stedet, og bemerket at det ikke er aktsomt å legge til grunn at offentlige skilter som regulerer offentlig ferdselsåre ikke er gjeldende.

På bakgrunn av det ovennevnte fant nemnda at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt i dette tilfellet, jf. parkeringsforskriften § 36.

Nemnda uttalte at: «Sekretariatet kan legge til grunn i fremtidige saker at en kommune kan håndheve vilkårsparkering på ferdselsårer i kommunen selv om grunnen er i privat eie».

Parkering foran egen ut-/innkjøring på regulert gatestrekning

Sak 25551  – 31.03.2023

 Sekretariatets anmerkning: Klager hadde verken beboerkort eller betalt avgift. Ikke prinsipiell avgjørelse, men kan være av allmenn interesse.

«Etter parkeringsforskriften § 36 første ledd kan kontrollsanksjon ilegges for parkering i strid med vilkårene på stedet. Nemnda fant det klart at kjøretøyet var parkert på en strekning som på det aktuelle tidspunktet var regulert med parkering mot avgift eller beboerkort. Klager, representert ved advokat, har imidlertid anført at hans klient parkerte kjøretøyet foran sin egen garasje, at ingen andre har lov til å stå parkert foran klientens garasje jf. Rt. 1997 s. 2070, …»

«…Nemnda presiserte at man i denne saken klart må skille mellom de tidligere ilagte parkeringsgebyrene som ble frafalt, og den foreliggende kontrollsanksjonen. Nemnda viste til at parkeringsgebyrene som ble ilagt med hjemmel i trafikkregler § 17 nr. 2 bokstav a, ble frafalt av virksomheten i tråd med Rt. 1997 s. 2070, der det følger at parkeringsforbudet foran inn-/utkjørsel ikke vil gjelde foran avkjørsel som bilfører har eksklusiv bruksrett til. Nemnda bemerket imidlertid at foreliggende sak gjelder en kontrollsanksjon ilagt etter parkeringsforskriftens § 31 andre ledd, og at skiltregulering med skilt 552 da vil være gjeldende, slik at et parkert kjøretøy derfor må inneha gyldig parkeringstillatelse eller betale avgift. Nemnda uttalte at det ikke har betydning at kontrollsanksjonen er ilagt foran klagers klient sin egen garasje og viste til at nevnte avgjørelse Rt. 1997 s. 2070, gjelder en strekning som er uregulert og hvor håndhevingen er gjort i form av et parkeringsgebyr. …»

Sak 26849 – 27.02.2023

Det er ubestridt at klagers kjøretøy ikke tilhørte Den xxx ambassaden. Klager har anført at han likevel kunne parkere på plassen, siden det var utenfor hans egen port.

Nemnda viste til skiltforskriften § 12 og uttalte at skiltet, som regulerer parkering for kjøretøy tilhørende Den xxx ambassaden, gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og frem til skiltet som regulerer parkering for kjøretøy tilhørende Nederlands ambassade. Gaten er enveiskjørt, og kjøreretningen er derfor lik på begge sider av vegen. Dersom et underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er det parkering forbudt for andre. Videre viste nemnda til at skilt nr. 552 angir at parkering er tillatt på stedet dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering. Nemnda bemerket at skiltet dermed vanligvis ikke vil gjelde foran en inn-/utkjørsel, da det på slikt sted er parkeringsforbud etter trafikkreglene § 17 annet ledd bokstav a. Nemnda uttalte at dersom bilfører har eksklusiv bruksrett til å parkere på det aktuelle stedet, vil derimot parkeringsforbudet ikke komme til anvendelse, jf. Rt-1997-2070. På den annen side vil kjøretøyet i dette tilfellet stå parkert i strid med skiltingen på strekningen.

Nemndas flertall, nemndas leder og bransjens representant, fant dermed at dersom klager ikke har eksklusiv bruksrett til innkjørselen, gjelder parkeringsforbudet etter trafikkreglene § 17 annet ledd bokstav a, og klagers kjøretøy kan ikke stå lovlig parkert utenfor porten. Dersom klager har eksklusiv bruksrett, er det skiltingen på strekningen som gjelder, og da er plassen reservert kjøretøy tilhørende Den xxx ambassaden. Flertallet fant at klagers kjøretøy dermed ikke kan stå lovlig parkert utenfor innkjørselen i noen av tilfellene. På bakgrunn av det ovennevnte fant nemndas flertall at klager hadde parkert i strid med skiltingen på stedet, og at klager kunne bebreides for overtredelsen. Nemnda fant dermed at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.

Nemndas mindretall, Forbrukerrådets representant, dissenterte i avgjørelsen da hun la klagers forklaring til grunn om at han ikke fikk åpnet sin egen port, og at det derfor ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i dette konkrete tilfellet, jf. parkeringsforskriften § 52.

Generelt om stanseforbud

Sak 1647 – 26.07.2017

Nemnda uttalte generelt at når et område er skiltet med all stans forbudt, vil all stans av motorvogn på området være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen.

Det er uten betydning om motoren er i gang, at fører ikke forlater motorvognen, at motorvognen ikke hindrer andre motorvogner eller liknende. Unntaket for dette er nødvendig trafikal stans som bilfører selv ikke har herredømme over. Dette kan typisk være en stans i tråd med vikeplikt for en annen motorvogn, fotgjenger i gangfelt, rødt lys eller liknende.

Sak 204 – 28.03.2017

Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med stanseforbud på stedet. Skiltet angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skilt «stans forbudt» er satt opp. Nemnda uttalte at det er uten betydning at klager kun stod parkert noen få minutter, all den tid all stans er forbudt.

Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.

Sak 2744 – 23.10.2017

Nemnda fant det dokumentert at klager hadde parkert i strid med stanseforbud på stedet. Nemnda uttalte at det er tilstrekkelig at kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering for at forholdet kan regnes som en overtredelse. Nemnda uttalte at når et område er skiltet med all stans forbudt, vil i prinsippet all stans av motorvogn på området være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen. Videre bemerket nemnda at det ikke er slik at parkeringsvakten må vente et gitt antall minutter før ileggelse, da all stans er forbudt.

Nemnda fant det dokumentert at området er regulert med skilt 4P«stans forbudt», tilsvarende skiltforskriften § 8 skilt nr. 370 «stans forbudt». Nemnda uttalte prinsipielt at skilt 4P angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skiltet er satt opp. Unntatt fra denne bestemmelsen er etablering av lasteplasser i spesielle tilfeller. 

Stans i strid med skilt grunnet mangel på drivstoff

Sak 24803 – 21.11.2022

Nemnda uttalte, på generelt grunnlag, at når et sted er skiltet med all stans forbudt, vil all stans av motorvogn være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen. Det er uten betydning om motoren er i gang, at fører ikke forlater motorvognen, at motorvognen ikke hindrer andre motorvogner eller liknende. Unntaket for dette er nødvendig trafikal stans eller motorhavari som bilfører selv ikke har herredømme over.

Videre uttalte nemnda, på prinsipielt grunnlag, at motorstans grunnet drivstoffmangel i seg selv ikke er å regne som en stans som bilfører ikke har herredømme over, og at det derfor ikke gir grunnlag for å parkere eller stanse i strid med skiltet regulering. Nemnda viste til at en aktsom fører bør følge med på om motorvognen nærmer seg tom for drivstoff og sørge for påfyll i god tid før tanken er tom. Bilfører som oppdager at kjøretøyet er i ferd med å gå tom for drivstoff, bør snarest hensette kjøretøyet på egnet og lovlig sted. Nemnda fant at kjøretøyet sto parkert i strid med skiltet regulering, og at fører hadde vært uaktsom ved å ikke oppdage at kjøretøyet hadde svært lite drivstoff og gikk tom.

Skilts forståelse der det ikke er angitt tidsrom

Sak 12862 – 26.08.19

Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at når et område er skiltet med vilkår for parkering uten at det er avgrenset med konkrete tidsrom, burde en normalt aktsom fører forstå at vilkåret gjelder alle dager hele døgnet. 

Området er etter nemndas vurdering tydelig skiltet «Mot avgift / Reservert». Idet klagers betaling var utløpt med nesten 20 minutter er det dermed klart at klagers kjøretøy sto parkert uten gyldig betaling på tidspunktet for kontroll.

«Øvrig tid» angitt på eget underskilt / strek på skiltet

Sak 14992 – 13.02.20

Nemnda fant at skiltet må leses slik at den aktuelle plassen innenfor tidsrommene 07 – 21 hverdager og 09 – 21 lørdager, er regulert 1 time gratisparkering, og deretter mot avgift men maks parkeringstid på 4 timer. Teksten under streken regulerer øvrig tidsrom, altså tidsrommene ikke regulert av skiltet over, hvor det da er parkering mot avgift på plassen.

Nemnda uttalte på generelt grunnlag at når formuleringen «Øvrig tid mot avgift» er angitt på en slik måte som i det foreliggende, bør en normalt aktsom fører forstå at man ikke kunne stå parkert på plassen gratis på en søndag.

Sak 13891 – 24.10.19

Alminnelig nemndspraksis. Tidsangivelsen må kun leses sammen med vilkår om «Maks 2 timer». Illustrasjonen til høyre viser en linje mellom underskilt 807.8 «Forflytningshemmede med parkeringstillatelse» og underskilt 834 «Kombinert regulering». Merk at kombinerte reguleringen normalt skal skiltes uten strek/linje, se underskilt 834, jf. skiltforskriften § 18.

Klager har i hovedsak anført at skiltet indikerte at plassen kunne benyttes av de uten særskilt tillatelse i tidsrommet utenom kl. 08-20. Nemnda fant at skiltet må forstås som at parkering er forbeholdt forflytningshemmede med parkeringstillatelse, og at kravet om en slik tillatelse gjelder hele døgnet, alle dager. Tidsrommet 08 – 20 er angitt under linjen på underskiltet, og angir derfor kun når det gjelder en maksimal parkeringstid på 2 timer. Tidsangivelsen har derfor ikke betydning for reguleringen som er angitt over linjen. Nemnda fant at kravet om parkeringstillatelse for forflytningshemmede var angitt på en slik måte at en aktsom fører burde forstått at den gjaldt alle dager hele døgnet.

Helligdag på plasser som er skiltet med skilter fra parkeringsforskriften / vedlegg 1.

Sak 2346 – 12.09.17

Nemnda uttalte prinsipielt at der det er skiltet med skilter som angitt i vedlegg 1 av parkeringsforskriften, vil utgangspunktet være at tidsangivelser må tolkes på samme måte som etter skiltforskriften § 18 om underskilt 806 – «Tid». Dette vil si at sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag og røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.

Sak 17118 – 19.08.20

Alminnelig nemndspraksis.

Virksomheten har i saken anført at den skiltede reguleringen «mot avgift» gjelder uavhengig av hvilken dag det er, og at den også gjelder på søndager, ettersom annet ikke er skiltet.

Nemnda bemerket at det på området er skiltet med skilter som angitt i vedlegg 1. Det fremkommer av parkeringsforskriften vedlegg 1 pkt. 3.1 at underskilt til vedlegget følger skiltforskriftens bestemmelser, og dermed vil forståelsen av underskilt 806 «Tid», jf. skiltforskriften § 18 legges til grunn. Her er det angitt at sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parantes gjelder lørdag og at røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag. Nemnda presiserte at det i foreliggende tilfelle er tale om underskilt 834 «Kombinert regulering», idet det er kombinasjon av tekst og tall, men at dette uansett følger samme forståelse for tid etter underskilt 806, jf. skiltnormalen N300 Del 3 s. 223.

Nemnda fant dermed at den aktuelle regulering må forstås slik at området kun er regulert mot avgift hverdager 08-17. Dette medfører at det ikke er avgiftsplikt på lørdager, søndager, helligdager og offentlig høytidsdag, jf. skiltforskriften § 18.  Nemnda bemerket for ordens skyld at det for aktuell regulering kunne ha blitt benyttet «Mot avgift, 08-17, Alle dager», dersom skiltingen skal forstås slik virksomheten har anført, fremfor tidsangivelser med svarte og røde tall, slik det er lagt opp til i skiltnormalen.

Helligdag på plasser som er skiltet med privat skilt

Sak 20255 – 29.06.2021

Området var skiltet med privat skilt «Reservert parkering (…) mandag – fredag kl. 07.00 – 17.00». En samlet nemnd fant at private skilt ikke kan leses på samme måte som underskilt 806 «Tid» i skiltforskriften. Forbrukerrådet dissenterte i saken grunnet konkrete omstendigheter – skiltets formulering samt at det var tale om en skole som var stengt på tidspunktet.

Det følger av dokumentasjonen i saken at klages kjøretøyet sto parkert på området med privat utforming.  Nemnda bemerket generelt at privatrettslig skilting ikke kan tolkes i samsvar med den offentlige standarden, herunder underskilt 806 «Tid» i skiltforskriften. Nemnda bemerket for ordens skyld at det ikke gjelder noen normer eller retningslinjer for private skilt, utover at det skal skiltes på en klar og tydelig måte slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten jf. parkeringsforskriften § 26. Nemnda fant dermed å foreta en konkret vurdering av skiltingen på stedet.

Kontroll av klagers kjøretøy er foretatt mandag kl. 15:54, 2. påskedag 05.04.2021. På skiltet er det angitt at reguleringen gjelder mandag til fredag fra kl. 07.00 til 17.00.

Nemndas flertall, nemndas leder og bransjens representant, fant at det ikke gjaldt noe unntak for reguleringen på bevegelige helligerdager så lenge det ikke var spesifikt skiltet. Flertallet påpekte at bevegelige helligdager ved privatregulert skilting regnes som hverdager, så lenge noe annet ikke står skiltet. Kravet om synlig parkeringstillatelse gjelder etter dette også på bevegelige helligdager. Nemndas flertall bemerket at bilfører ved parkering må forholde seg objektivt til skiltingen på stedet, og fant etter dette at klager kunne bebreides for at vilkåret ikke var oppfylt på kontrolltidspunktet

Mindretallet, Forbrukerrådets representant, dissenterte i avgjørelsen da formuleringen etter hennes mening førte til at det for en aktsom fører kan være uklart om reguleringen bare gjelder ukedager, eller om det også skal gjelde helligdager da det ikke er presisert. Mindretallet fant at bilfører ikke har vært uaktsom dersom han forstår skiltet som at det bare gjelder ukedager. Nemndas mindretall la særlig vekt på at klager har parkert kjøretøyet på en skole, og at behovet for å regulere området ikke vil være det samme når skolen er stengt. Mindretallet påpekte at det bør presiseres på skiltet dersom det også skal gjelde når skolen er feriestengt.

17. mai på plass regulert med underskilt 806 – tid

Sak 2576 – 20.09.17

Nemnda fant det dokumentert at området er regulert med avgiftsparkering hverdager unntatt lørdager mellom kl 07-16, tilsvarende skiltforskriften § 18 skilt nr. 806 «tid».

Spørsmålet blir etter dette om 17. mai må forstås som en søndag, hvorpå området ikke er avgiftsregulert. Nemnda viste i den forbindelse til lov om 1. og 17. mai som høgtidsdagar § 1, som angir at 17. mai skal være «jamstelt med søndager». Det fremgår derfor klart at 17. mai skal anses som en søndag, og vil ikke falle inn under skiltets regulering siden dette ikke gjelder på søndager. 

Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er betalingsplikt på søndag så lenge dette ikke er spesifikt skiltet. (Sekretariatets merknad: Dette når det er benyttet underskilt 806 – tid eller tilsvarende)