Prinsippavgjørelser
Denne siden ble sist oppdatert i oktober 2019, og vil ikke oppdateres ytterligere. Ny nettside for prinsippavgjørelser finner man her: http://pklagenemnda.no/prinsippavgjorelser/
På denne siden finner du utsnitt fra presedenssaker og fast praksis fra Parkeringsklagenemnda. En presedenssak er en sak som har definert tydelig hvordan nemnda har funnet at en regel for parkering skal forstås. Vedtakene er enstemmige der ikke annet er spesifisert.
Tekst i kursiv signaliserer at teksten er utformet av parkeringsklagenemndas sekretariat. Teksten er derfor ikke prinsipiell i seg selv, slik som nemndas avgjørelser. Sekretariatets merknader eksisterer kun for å forklare eller klargjøre nemndas avgjørelser.
Man kan søke i dokumentet ved å bruke søkefunksjonen i nettleseren, eller ved å trykke CTRL+F. Dette kan være nyttig om man leter etter et spesifikt saksnummer, eller en sak som gjelder for eksempel «Bakkeoppmerking».
Adskillelse/Avgrensning av parkeringsområder
Elektronisk betaling / registrering / registrering i resepsjon / parkofon
Registrering – overordnede prinsipper.
Det er førers ansvar å taste riktig takstsone.
Det er førers ansvar å taste riktig registreringsnummer
Registrering – feil i app / løsning
Registrering – andre avgjørelser
Klageadgang / Avvisningsgrunner / Frister / Kompetanse
Utenfor Parkeringsklagenemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45
Kontakt med betjent / Kontakt med parkeringsvakt
Kontrollsanksjon: utførelse. Ettersendelse. Fratrukket. Ileggelsesårsak.
Nødrett / Akuttsituasjon / Force majeure
Ordensregler vs. Parkeringsregler
Parkering forbudt / Av- og påstigning / Av- og pålessing
Parkeringsskive / Parkeringsur
Satser etter parkeringsforskriften § 36
Skilts virkeområde på oppstillingsrekke
Skilts virkeområde på parkeringsplass
Skilts virkeområde på strekning.
Skilting – Vilkår som ikke er i forskrift må skiltes
Skilting – Kjøreregulerende skilt
Tilbakesøkning / Tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift
Adskillelse/Avgrensning av parkeringsområder
Dersom områdene er tilstrekkelig adskilt, er ikke automatfeil avgjørende.
Sak 1176 – 21.06.17
Kontrollsanksjonen var ilagt ved Gotaasalleen 7 i Ullensaker.
Klager anførte at hun parkerte utenfor banken rett ved automaten. Denne lyste gult og fungerte i følge klager ikke. Klager forklarte at hun da gikk til nærmeste automat hun kunne finne. Hun tok lapp i god tro, og tenkte ikke på at det var to ulike selskap på samme område. Klager anførte at hun trodde hun kunne stå parkert til kl. 19.04, og at automaten fortsatt lyste gult kl. 19. Hun anførte at kontrollsanksjonen var urimelig.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag, at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Nemnda fant at bilfører burde ha forstått at hun hadde betalt avgift for feil parkeringsområde, all den tid hun betalte via EasyPark, og fikk kvittering på betalingen. Nemnda uttalte at det er førers ansvar å kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering.
Fysisk avgrensning vil normalt være tilstrekkelig.
Sak 1354 – 20.06.17 og sak 2275 – 07.09.17
Kontrollsanksjonen var ilagt ved Union Grønland, Drammen
Nemnda fant at parkeringsområdet var tydelig skiltet og avgrenset fra kommunens område. Nemnda viste til at det var satt opp kjetting som adskilte områdene fysisk, og at det ved innkjøringen var skiltet tydelig med virksomhetens skilter. Nemnda bemerket at førers aktsomhetsplikt skjerpes ved passering av et skilt som anmoder om å være forsiktig med å betale til riktig automat.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at to parkeringsområder normalt vil være tilstrekkelig adskilt dersom de er fysisk adskilt. Fysisk adskillelse kan være for eksempel kjetting, hekk, gjerde eller liknende.
Automatfeil
Se også «Kvittering» under «Betaling», og «Kunne ikke bruke automaten» under «HC».
Sekretariatet bemerker: Det er parkeringsvirksomhetens ansvar å sørge for at en betalingsautomat fungerer samt å sannsynliggjøre dette ved f.eks å fremlegge en automatlogg. Ved anførsel om automatfeil vil det likevel også kunne stilles enkelte krav til hvordan fører bør forholde seg.
Parkeringsvirksomhetens ansvar vedrørende betalingsautomater / betalingsløsninger / automatfeil
Sak 11393 – 08.05.2019
Sekretariatet bemerker: I den aktuelle saken var det ikke dokumentert/forklart hvorvidt bilfører kunne ha forsøkt alternativ automat i umiddelbar eller rimelig nærhet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å sørge for at en betalingsautomat fungerer, samt å sannsynliggjøre dette ved å fremlegge en automatlogg. Parkeringsvirksomheten bærer således risikoen for at betalingsautomaten fungerer.
Dersom automaten ikke fungerer stilles det likevel enkelte krav til hvordan bilfører bør forholde seg. Dette innebærer blant annet å forsøke andre betalingsformer, undersøke om det finnes en alternativ automat i umiddelbar eller rimelig nærhet, eller å kontakte virksomheten for å melde fra om feilen.
I det foreliggende tilfelle har virksomheten ikke bestridt at automaten var ute av drift på tidspunktet for klagers parkering. Det er heller ikke fremlagt transaksjonslogg eller feillogg fra automaten. Nemnda fant etter dette å legge til grunn at automaten var fullstendig ute av drift, ettersom dette verken var bestridt eller forklart av virksomheten, slik at det heller ikke kunne benyttes andre betalingsformer på automaten.
Sak 12120 – 21.06.19
Nemnda fant det dokumentert at automaten var ute av drift og at det verken fungerte å betale med kort eller mynt. Nemnda la til grunn at virksomheten ikke har bestridt at automaten var ute av drift, med hensyn til begge disse funksjonene. Nemnda viste til at kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge, jfr. sentralbankloven av 24.05.1985 nr. 28 jf § 14. Nemnda uttalte at denne regelen i utgangspunktet innebærer at parkerende kan kreve å betale med kontanter, og at virksomheten ikke kan pålegge fører å betale med elektroniske betalingsløsninger.
Nemnda fant likevel grunn til å påpeke at en plikt til å tilby oppgjør med kontanter, ikke medfører at man får en automatisk rett til å parkere gratis om man har forsøkt å betale med kontanter, men dette ikke fungerer. Nemnda bemerket at fører bør forsøke å kontakte virksomheten om feilen. I en slik samtale vil en da kunne avklare om det er en feil på automaten eller om det er en brukerfeil. I denne konkrete saken er det på det rene at verken kort eller kontantmulighet fungerte på automaten. I en slik situasjon fant nemnda det ikke avgjørende at klager ikke har forsøkt å varsle virksomheten. Nemnda bemerket at det er virksomhetens ansvar å sørge for at automaten fungerer. Dersom det på grunn av dokumentert automatfeil ikke er mulig å betale på denne og det ikke er andre automater som kan benyttes i nærheten, er det et forhold som virksomheten må bære ansvaret for.
Nemnda fant på denne bakgrunn at klager i dette tilfellet hadde opptrådt som en normalt aktsom fører ved å anta at parkering kunne skje uten betaling, siden automaten var ute av drift slik som beskrevet ovenfor.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomhetens plikt til å holde automaten i stand til å tilby kontant betaling, i utgangspunktet går foran førers ovennevnte oppfordring til å varsle virksomheten om feilen.
Sak 2372 – 29.09.17
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
(…) Nemnda la i denne sammenhengen vekt på at det ikke var mulighet til å betale på automat på området og at det for nemnda fremsto som at det heller ikke fantes nærliggende og alternative p-plasser med automat. Nemnda fant etter dette at opprettholdelse av kontrollsanksjonen i denne konkrete saken ville være urimelig, idet det ikke ble tilbudt betalingsautomat på området.
Sak 5116 – 23.03.18
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda uttalte at parkeringsvirksomheter etter parkeringsforskriften § 32 første ledd skal tilby en universelt utformet betalingsautomat i åpne anlegg. Kravet til at automaten skal være universelt utformet er utsatt til 01.01.2021 i paragrafens tredje ledd, men kravet til at det skal være en automat på området er ikke utsatt.
Nemnda bemerket at brudd på denne regelen ikke i alle tilfeller vil føre til tilsidesettelse av kontrollsanksjonen. Nemnda vurderte om feilen hadde virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. Klager har forsøkt å betale på automat på et annet område fordi det manglet automat på det aktuelle området. Nemnda fant derfor at feilen har virket inn på vedtaket i dette tilfellet. Kontrollsanksjonen anses derfor ulovlig ilagt.
Sak 167 – 29.03.17
Virksomheten bør informere om de forholdsregler man kan ta.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak ved automatfeil, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen.
Nemnda uttalte endelig at det er en fordel om virksomheten informerer om førers plikter på automaten.
Sak 5660 – 21.03.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der fører er forhindret fra å kjøpe en parkeringsavtale på grunn av forhold som skyldes virksomheten, vil kontrollsanksjonen kunne oppheves dersom fører etter omstendighetene har foretatt seg tilstrekkelig for å påse at kjøretøyet sto lovlig parkert.
Førers plikter ved automatfeil
Dersom fører ved parkering opplever at automaten ikke fungerer, bør fører ta enkelte forholdsregler. Disse forholdsreglene inkluderer å kontrollere hvorvidt det er andre betalingsautomater i rimelig nærhet, og å kontakte virksomheten (sak 152). Dersom automatens kortfunksjon er ute av drift, men automaten tar i mot mynt, vil ikke automaten være å anse som fullstending ute av drift, og man må betale med mynt (sak 31).
Sak 152 – 28.03.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ved automatfeil skal undersøke om det finnes annen alternativ automat i rimelig nærhet som fungerer, eller kontakte virksomheten og melde fra om feil på automaten.
Sak 5159 – 05.03.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører ved automatfeil relativt enkelt kan kontakte selskapet, der kontaktinformasjon fremgår av automaten eller skilting på stedet og at bilfører i alle tilfeller må ha forsøkt å varsle virksomheten om eventuelle feil.
I det foreliggende tilfellet har klager anført at han ikke fikk svar på virksomhetens telefon og at han måtte forlate kjøretøyet fordi han måtte rekke et møte. Nemnda bemerket at tidspress i seg selv ikke er et skjellig argument for å ikke påse at kjøretøyet er lovlig hensatt før man forlater det. Dersom man ikke kan utføre påkrevet betaling eller registrering og av ulike grunner er avskåret fra å kontakte virksomheten, bør man som bilfører legge til grunn at man ikke kan benytte plassen.
Sak 1485 – 24.07.17
Bilfører må forsøke å varsle virksomheten om feilen
Nemnda påpekte at det av klagers innsendte kvittering fremkom at betalingen ble påbegynt og stanset i samme minutt (kl. 22:55).
Nemnda uttalte at det av virksomhetens transaksjonshistorikk fra automaten ikke så ut til å være feil på automaten. Nemnda viste også til at det på automaten står at man ved feil eller behov for hjelp kan ringe selskapet. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak ved automatfeil, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen.
Sak 2455 – 19.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at man ikke automatisk kan fritas for verken dokumentasjon- eller betalingsplikt ved å hevde automatfeil og at man ikke hadde mulighet til å kontakte virksomheten eller på andre måter å registrere sin parkering. Nemnda bemerket at dersom man ikke kan utføre påkrevet registrering eller betaling og av ulike grunner er avskåret fra å kontakte virksomheten, må man som bilfører legge til grunn at man ikke kan benytte plassen.
Ikke nok å overhøre en annen person som ringer til virksomheten
Sak 2351 – 20.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører ved automatfeil selv må forsøke varsle virksomheten om feilen dersom det skulle føre til et eventuelt betalingsfritak. Nemnda viste til at det ikke er tilstrekkelig å overhøre en annen person som ringer til virksomheten.
Ringt Easypark
Sak 3580 – 13.12.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man ikke blir fritatt fra betalingsplikten ved å ringe til EasyPark, og bemerket at det på automaten fremkommer at Easypark er en betalingsløsning for mobilen. Dersom tjenesten av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig, må betaling foretas på annen måte, alternativt ved å ringe til parkeringsvirksomhetens telefonnummer.
Tvungent betalingsmiddel
Sak 7476 – 30.07.18
Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke har krav på å parkere gratis dersom man ikke får betalt med kort, Easypark eller liknende betalingsmiddel. Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge, og en forbruker vil i noen tilfeller kunne kreve å betale med tvungent betalingsmiddel. Debet-/kredittkort, Easypark eller andre betalingsmidler er ikke tvungent betalingsmiddel. Nemnda viste derfor til at klager måtte betale med mynt dersom hennes kort ikke fungerte.
Aktsomhetsplikt, førers
For tilfeller hvor skiltingen ikke er ansett tilstrekkelig, se skilting.
Adskillelse mellom forskjellige parkeringsområder
Billett fra feil automat, eller ikke trukket billett fordi man ikke fant automaten
Sak 367 – 12.04.17
Nemnda uttalte generelt at hovedregelen er at bilfører ikke kan fritas for kontrollsanksjon dersom det betales til feil automat og at det samme må gjelde dersom bilfører ikke finner betalingsautomaten og som følge av dette ikke trekker billett.
Nemnda fant det dokumentert at parkeringsbilletten som var løst av klager stammer fra et privat parkeringsselskap, og at området fremsto på en slik måte at klager burde ha forstått at denne automaten ikke gjaldt for gateparkeringen.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet. Dersom bilfører er ukjent på stedet og/eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Sak 335 – 25.04.17
Generelt fant nemnda, at når flere områder med forskjellige operatører ligger tett til hverandre, må det foreligge en tydelig avgrensning mellom områdene. Avgrensingen av områdene bør være fysisk eller ekstra tydelig skiltet, og det kan med fordel presiseres på automatene hvilket område de gjelder for.
Sak 11220 – 03.04.2019
Det fremgår av bildene at det rett foran kjøretøyet er satt opp skilt som angir retningen til parkeringsautomaten. Virksomheten har også forklart at pilen peker i motsatt retning av betalingsautomaten klager benyttet seg av. (…) Klager har i dette tilfellet selv opplyst at det var første gang han parkerte på stedet, og at han er ukjent i området. Nemnda uttalte at bilførers aktsomhetsplikt i et slikt tilfelle vil skjerpes ytterligere. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i de tilfeller der automaten er anvist med retningsgivende skilt, og bilfører ikke har fulgt anvisningen, har fører ikke utvist tilstrekkelig aktsomhet.
Aktsomhetsplikt på offentlig strekning / område
Sak 737 – 01.06.17
Nemnda viste, på generelt grunnlag, til at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.
Det følger av fremlagt dokumentasjon at klager sto hensatt på en strekning skiltet med skilt 552 «parkering» med underskilt «08-18 (08-15) mot avgift» og underskilt 828.2 «gjelder mot kjøreretning».
Sak 2035 – 28.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at en parkerende fører har en plikt til å gjøre seg kjent med skilt både i umiddelbar avstand fra motorvognen og ved strekningens innkjøringer.
Aktsomhetsplikt på privat område.
Sak 53 – 20.03.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører har en aktsomhetsplikt ved parkering også på privat område, og fant at reguleringen var tilstrekkelig skiltet da klager parkerte.
Sak 216 – 23.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar til enhver tid å sørge for at kjøretøyet plasseres riktig i henhold til skilting og gjeldende vilkår.
Sak 225 – 23.03.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering er reservert ansatte mot gyldig parkeringstillatelse var satt opp ved innkjøringen til parkeringsområdet, og at skiltingen på stedet var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett denne.
Sak 244 – 27.03.17
I den sammenheng uttalte nemnda prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at man til enhver tid følger de gitte vilkår ved parkering, og at bilfører etter dette pålegges en streng aktsomhetsplikt.
Sak 755 – 23.05.17
Kontrollsanksjonen var ilagt ved Havnelageret i Oslo.
Nemnda uttalte generelt at en betalingsautomat i seg selv ikke har parkeringsregulerende virkning, idet bilfører alltid må forholde seg til gjeldende skilt og vilkår på stedet hvor man parkerer og ikke en tildekket betalingsautomat. Nemnda fant at området var skiltet ved den ene lovlige innkjøringen til området.
Hovedskiltet er ved innkjøring
Sak 2711 – 17.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at når et område er skiltet i innkjøringen, er det denne skiltingen som angir hovedregelen for parkering på området. Dersom enkelte plasser på et slikt område er merket med skilting, og andre ikke er merket med skilting, er det fortsatt skiltet ved innkjøringen som angir reguleringen på de plassene som ikke er spesifikt skiltet.
Sak 5106 – 21.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at et krav angitt på hovedskiltet (f.eks om p-tillatelse eller billett), ikke oppheves av videre skilting inne på plassen.
Sak 3259 – 23.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at man som parkerende plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg til både skilting på den aktuelle parkeringsplassen og skilting ved innkjøring til området. Dette også der fører har parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Nemnda uttalte i denne sammenheng at skilting av parkering for forflytningshemmede ikke opphever annen skilting passert ved innkjøring til parkeringsområdet.
Hver gang man parkerer må skilting undersøkes
Sak 2271 – 12.09.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører har en plikt til å undersøke skiltingen på stedet ved hver parkering for å undersøke om det er endringer i reguleringen eller vilkårene på plassen. Dette gjelder selv om plassen benyttes jevnlig.
Sak 2470 – 11.10.17
Nemnda viste til at man som bilfører må gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilting hver gang man parkerer. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det at man tidligere har parkert på området uten å bli ilagt en kontrollsanksjon ikke kan tas til inntekt for at man kan parkere i strid med skiltingen på et område.
Sak 4154 – 15.12.17
Nemnda uttalte generelt at dersom bilfører selv velger å parkere et sted uten å være sikker på at parkeringen er i tråd med vilkårene på stedet, må bilfører selv bære risikoen for dette.
Internasjonalt skilt
Sak 3359 – 15.11.17
Videre uttalte nemnda prinsipielt at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet eller det er mørkt eller annet, skjerpes kravet til bilførers aktsomhet ytterligere. Nemnda bemerket i den anledning at symbolet virksomheten har benyttet på skiltet for å indikere parkeringsforbud også brukes internasjonalt.
Kan kontakte virksomheten ved usikkerhet
Sak 4159 – 15.12.17
Nemnda uttalte også på prinsipielt grunnlag at fører ved usikkerhet bør kontakte virksomheten for å avklare hvordan en motorvogn kan parkeres i henhold til parkeringsforskriften.
Områder med to reguleringsformer.
Sak 821 – 01.06.17 (Prinsipp gjengitt i sak 2904 – 19.10.17 og 2913 – 19.10.17)
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Det fremgår klart av betjentens fotografier fra ileggelsen at plassen klager har stått på er merket som reservert. Vilkårene for å stå på slik reservert plass er skiltet på hovedskilt på området. Nemnda bemerket i den anledning at bilfører burde utvist særlig aktsomhet ved parkering, idet det på hovedskiltet går frem at området reguleres både mot avgift og mot p-tillatelse på anviste plasser.
Aktsomhet – Oppstilling
Sak 6514 – 05.06.18
Nemnda uttalte prinsipielt at man ved parkering har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert. Fører må kontrollere kjøretøyet utenfra, og påse at det står inne i ett oppmerket felt. Aktsomhetsplikten er ikke begrenset til det bilfører ser fra førersetet, eventuelt i speil.
Betaling til feil automat
Sak 658 – 22.05.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hva vilkårene er og følge de anvisningene som er gitt for å kunne parkere lovlig.
Nemnda fant det dokumentert at parkeringsbilletten som var løst av klager stammer fra et annet parkeringsselskap, og at området fremsto på en slik måte at klager burde ha forstått at denne automaten ikke gjaldt for parkering inne på plassen. Nemnda viste spesielt til at det tydelig fremgår av oppslag på automaten klager har benyttet at denne ikke må benyttes ved parkering inne på plassen.
Nemnda la til grunn at en normalt aktsom bilfører burde fått med seg oppslaget om at denne automaten ikke gjaldt for området hvor han sto parkert. Nemnda påpekte også at det fremgikk av kvitteringen/billetten klager fikk at denne var gitt av et annet selskap enn det som drifter den aktuelle plassen og at dette fremgår av skilt på stedet.
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å kontrollere mottatt kvittering og undersøke at denne stemmer overens med både ønsket registrering og gjeldende område. Idet det i de fleste tilfeller fremkommer av kvittering/billett hvor denne er gyldig eller hvilket selskap den er utstedt fra, må bilfører undersøke at dette faktisk stemmer.
Sak 695 – 22.05.17
Nemnda fant det dokumentert at parkeringsbilletten som var løst av klager stammer fra et annet parkeringsselskap, og at området fremsto på en slik måte at klager burde ha forstått at denne automaten ikke gjaldt for parkering inne på plassen. Nemnda viste spesielt til at det tydelig fremgår av et stort oppslag ved automaten klager har benyttet at denne kun skal benyttes for parkering på gategrunn. Nemnda bemerket at ordet «gategrunn» i denne sammenheng fremstår som tydelig, idet området hvor klager har stått klart er avgrenset som en parkeringsplass.
Nemnda la til grunn at en normalt aktsom bilfører burde fått med seg oppslaget om at denne automaten ikke gjaldt for området hvor hun sto parkert. Nemnda påpekte også at det fremgikk av kvitteringen/billetten klager fikk at denne var gitt av et annet selskap enn det som drifter den aktuelle plassen og at dette fremgår av skilt på stedet.
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å kontrollere mottatt kvittering og undersøke at denne stemmer overens med både ønsket registrering og gjeldende område. Idet det i de fleste tilfeller fremkommer av kvittering/billett hvor denne er gyldig eller hvilket selskap den er utstedt fra, må bilfører undersøke at dette faktisk stemmer.
Sak 739 – 22.05.17
Nemda uttalte at virksomheten i tilstrekkelig grad hadde dokumentert hvor den aktuelle betalingsautomaten befant seg og at området fremsto som både tilstrekkelig skiltet og avgrenset. Nemnda bemerket etter dette at automaten ikke var vanskelig å finne og at en normalt aktsom bilfører burde ha avdekket at betalingsinformasjon var hentet fra en automat fra et annet selskap.
Nemnda uttalte generelt at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører også må sørge for at man enten trekker billett fra korrekt automat eller registrerer korrekt informasjon elektronisk, herunder både takstsone og registreringsnummer, der dette kan benyttes. I tillegg er det viktig at bilfører kontrollerer at eventuell billett eller elektronisk kvittering stemmer overens med ønsket registrering.
Elektronisk betaling
Sak 3788 – 11.12.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å undersøke at man benytter rett betalingsapplikasjon om man ønsker å benytte seg av elektronisk betaling ved parkering. Dette medfører at bilfører ved parkering plikter å foreta en aktiv undersøkelse ved parkering av hvem som drifter plassen og hva vilkårene for å stå hensatt er.
Flere typer regulering på området – må følge med og parkere riktig.
Sak 2224 – 07.09.17
Nemnda fant at klager ikke hadde oppfylt sin aktsomhetsplikt ved parkering på området. Nemnda viste til at området i utgangspunktet var skiltet parkering mot betaling, og at dette også fremkommer på skiltet foran bilen til klager. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved bruk av p-tillatelser på områder som er regulert til avgiftsparkering plikter å gjøre seg kjent med hvorvidt det finnes p-plasser på området som er avsatt til parkering mot tillatelse.
Må kontrollere både skilt ved innkjøringen og inne på plassen.
Sak 1530 – 25.07.17 og sak 1789 – 03.08.17
Nemnda påpekte på generelt grunnlag at fører må lese skilt både ved innkjøringen og inne på plassen, da det er førers ansvar at kjøretøyet plasseres riktig i henhold til skilting og gjeldende vilkår.
Må kontrollere skilt på samme parkeringsrekke og ved innkjøring til området.
Sak 347 – 19.04.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ved parkering plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilt passert ved innkjøring, og skilt plassert på samme parkeringsrekke som kjøretøyet blir hensatt på. Dersom teksten på skiltet ikke er leselig ved forbikjøring må fører gå tilbake for å forvisse seg om at kjøretøyet står hensatt i tråd med vilkårene for parkering på området.
Sak 352 – 25.04.17
Nemnda fant det dokumentert at det ved innkjøringen til området var skiltet med parkering reservert for kunder og uttalte prinsipielt at det ikke er nødvendig å skilte hver enkelt plass spesielt, dersom hovedvilkår er skiltet ved innkjøringen. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området og fant at dette også innebærer at fører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Nemnda fant det sannsynliggjort at det var mulig for fører å se skiltet fra vinkelen han kjørte inn fra og uttalte prinsipielt at dersom fører ikke kunne se teksten på skiltet fra denne vinkelen må det legges til grunn at det ligger innenfor klagers aktsomhetsplikt å gjøre seg kjent med skiltets innhold.
Må kontrollere rekken – Ikke relevant om andre biler sto i veien
Sak 1912 – 09.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at fører ved parkering plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilt passert på samme parkeringsrekke som kjøretøyet blir hensatt på. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er unormalt at kjøretøy blir hensatt på parkeringsrekker. Nemnda fant at dette forhold ikke kan frita fører fra plikt til å kontrollere skiltingen på rekken hans kjøretøy er hensatt på.
Sak 2609 – 23.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bevegelige objekter som f.eks. kjøretøy, ikke gjør det unnskyldelig ikke å ha sett skilt eller en automat på plassen. Nemnda uttalte i den forbindelse at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet.
Sak 11837 – 27.05.2019
Klager har anført at det var mørkt og at et annet kjøretøy sto parkert i veien for skiltet da han parkerte, slik at HC-skiltet ikke hadde vært synlig for ham ved parkering.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bevegelige objekter som f.eks. kjøretøy, ikke gjør det unnskyldelig ikke å ha sett skilt eller en automat på plassen. Nemnda uttalte i den forbindelse at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet eller stående ved kjøretøyet. Nemnda viste også at klager har parkert såpass nærme HC-skiltet slik at en normalt aktsom fører burde ha oppdaget dette ved parkering på plassen. Videre bemerket nemnda at oppmerking kun er et supplement til skilting, og at det er klart at der klager parkerte var reservert forflytningshemmede.
Må kontrollere både skilt ved innkjøringen og skilt inne på plassen
Sak 626 – 22.05.17
Nemnda påpekte på generelt grunnlag at fører må lese skilt både ved innkjøringen og inne på plassen, da det er førers ansvar at kjøretøyet plasseres riktig i henhold til skilting og gjeldende vilkår.
Parkert uten å være sikker på om vilkår var oppfylt.
Nemnda uttalte generelt at dersom bilfører selv velger å parkere et sted uten å være sikker på at parkeringen er i tråd med vilkårene på stedet, må bilfører selv bære risikoen for dette.
Sak 3583 – 16.11.17
Nemnda bemerket at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Nemnda uttalte generelt at dersom bilfører selv velger å parkere et sted uten å være sikker på at parkeringen er i tråd med vilkårene på stedet, må bilfører selv bære risikoen for dette.
Snø, mørkt, regn eller liknende – Skjerpet aktsomhetsplikt.
Sak 115 – 23.03.17 Prinsipp stadfestet på nytt i sak 141 – 23.03.17. Se også sak 367 – 12.04.17.
Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med parkeringsforskriften § 31 andre ledd, idet området var tilstrekkelig skiltet da parkeringen fant sted.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes kravet til bilførers aktsomhet ytterligere. Nemnda viste til grunnregelen i Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) av 18.06.1965 nr. 4 jfr. § 3.
Sak 597- 10.05.17
Generell uttalelse om skjerpet aktsomhetskrav
Nemnda uttalte generelt at det forhold at det er anleggsvirksomhet på området eller at det er mørkt gjør at kravet til bilførers aktsomhet i forhold til reguleringen ytterligere skjerpes. Dette vil spesielt være aktuelt der bilfører er kjent og normalt parkerer på samme plass.
Sak 557 – 10.05.17
Skilt i taket
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det må være førers plikt å undersøke skiltingen på plassen, også dersom denne er i taket.
Sak 2103 – 31.08.17
Skilt på veggen
Nemnda uttalte prinsipielt at fører ved parkering plikter å gjøre seg kjent med og innrette seg etter skilting plassert på samme parkeringsrekke som motorvognen blir hensatt på, og viste til at dette inkluderer det umiddelbare området og eventuell skilting på veggen foran plassen motorvognen blir hensatt på. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ikke blir fritatt fra denne aktsomhetsplikten dersom flyttbare gjenstander eller personer utenfor parkeringsvirksomhetens kontroll ved parkering står foran skiltingen.
Sak 2153 – 31.08.17
Skilt skjult delvis bak gren
Nemnda uttalte på at fører har en aktsomhetsplikt ved parkering også på privat område, og fant at reguleringen var tilstrekkelig skiltet da klager parkerte. Nemnda uttalte prinsipielt at der deler av skiltet, for eksempel skiltstolpen er synlig ved innkjøring, er det førers ansvar å gå tilbake for å forvisse seg om at motorvognen står hensatt i tråd med vilkårene for parkering på området.
Dysleksi
Sak 7238 – 23.07.18 og 7239 – 23.07.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilførere med dysleksi er kjent med tilstanden før de parkerer, og at dette heller øker kravet til aktsomhet ved registrering/betaling. Nemnda viste til at man ved parkering bør være like aktsom som ellers i trafikken. Nemnda vurderte sakens fremlagte dokumenter. Nemnda viste til at man ved bestilling av parkeringsavtale i appen får valg om «Pendlerparkering» eller «Pendlerparkering BYPRIS» som er noe dyrere. Nemnda viste til at det ved valgt av «Pendlerparkering» står «Avtalen gjelder på stasjoner med pendlerparkering, UNNTATT Drammen, Asker, Lillestrøm, Strømmen, Lørenskog, Ski, Høvik og Stabekk». Nemnda uttalte derfor på prinsipielt grunnlag at det fremgikk tilstrekkelig klart i applikasjonen at betaling ved valg av «Pendlerparkering» ikke er gyldig på de nevnte stasjonene.
Allerede ilagt kontrollsanksjon for samme overtredelse / flere kontrollsanksjoner
Sak 8488 – 17.10.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilførers aktsomhetsplikt skjerpes i tilfeller hvor klager allerede har blitt ilagt kontrollsanksjon for samme overtredelse på samme område.
Sak 11111 – 03.04.19
Nemnda bemerket også at klager nylig har blitt ilagt for samme overtredelse på samme område, og uttalte på prinsipielt grunnlag at førers aktsomhetsplikt skjerpes i slike tilfeller idet fører da er varslet om at lignende parkering i fremtiden kan føre til ny kontrollsanksjon.
Sak 12268 – 31.05.2019 – benyttet plassen i mange år
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet.
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon i saken at skiltingen oppsatt ved innkjøring var tilstrekkelig synlig slik at en aktsom bilfører burde ha oppdaget den. Nemnda fant at fører i dette tilfellet ikke hadde vært aktsom med hensyn til skilting/regulering på stedet. Klager har videre oppgitt at han har parkert på området i mange år. Nemnda bemerket i denne sammenheng at fører har en plikt til å undersøke skiltingen på stedet ved hver parkering for å undersøke om det er endringer i reguleringen eller vilkårene på plassen. Dette gjelder selv om plassen benyttes jevnlig, eller dersom bilfører er godt kjent på stedet.
Betaling
Generelt
Sak 1540 – 25.07.17
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
Sak 2092 – 28.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er førers ansvar å sørge for at gyldig betaling foreligger ved parkering på avgiftsplass.
Betaling med kort
Sak 31 – 23.03.17
Etter sentralbankloven av 24.05.1985 nr. 28, jfr. § 14, er mynt tvungent betalingsmiddel i Norge. Det er derimot ingen regel om at en plikter å ta imot bankkort. Nemnda kom til at dersom det ikke er mulig å betale med kort, må fører betale med mynt eller annen betalingsløsning som nevnt i parkeringsforskriften § 32.
Nemnda uttalte prinsipielt at fører ikke kan kreve å betale med kort der det er andre betalingsmuligheter på området.
Sak 2323 – 12.09.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke har krav på å parkere gratis dersom man ikke får betalt med kort, Easypark eller liknende betalingsmiddel. Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge, og en forbruker vil i noen tilfeller kunne kreve å betale med tvungent betalingsmiddel. Debet-/kredittkort, Easypark eller andre betalingsmidler er ikke tvungent betalingsmiddel. Nemnda viste derfor til at klager måtte betale med mynt dersom hennes kort ikke fungerte.
Kan ikke forlate parkeringsplassen / Kan ikke forlate området før betaling.
Se her også sak 235 som gjelder veksling.
Sak 43 – 22.02.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ved automatfeil skal undersøke om det finnes annen alternativ betalingsautomat i rimelig nærhet som fungerer.
Nemnda bemerket at betaling/registrering etter § 31 skal skje umiddelbart etter parkering, og fant at betaling må være foretatt før man forlater parkeringsplassen.
Nemnda fant også avgjørelsen om betaling før man forlater parkeringsplassen av prinsipiell betydning, og at denne forståelsen av § 31 andre ledd kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 420 – 02.05.17
Nemnda fant at virksomheten hadde sannsynliggjort at klager må ha parkert og forlatt området før betalingen fant sted. Nemnda fant derfor at vilkåret om at det skal betales umiddelbart etter parkeringen, ikke var oppfylt ved oppstarten av ileggelsen.
Det hadde derfor ikke betydning for utfallet av saken at klager hadde betalt for parkeringen før selve kontrollsanksjonen var ferdig utstedt. Nemnda bemerket at når en bilfører forlater området før betalingen er registrert, må bilfører bære risikoen for eventuelle forsinkelser i registreringen eller at ileggelse foretas før betaling blir registrert. Dersom fører ikke forlater området, vil fører og eventuell kontrollør kunne oppdage hverandre.
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert og at dette blant annet innebærer at fører ikke kan forlate området før det er betalt for kjøretøyet.
Sak 1545 – 24.07.17
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde forlatt området før betalingen var registrert og viste til at kjøretøyet var observert i 5 minutter før kontrollsanksjonen ble ilagt. Nemnda viste til bildene fra ileggelsen der klager ikke kan sees å være i nærheten av bilen eller plassens automat. Videre pekte nemnda på at betalingen først ble foretatt etter 5 minutter og at det ikke ville ha betydning for saken at betalingen ble registrert i samme minutt som kontrollsanksjonen ble ilagt. Dette da betaling ikke hadde blitt utført «umiddelbart».
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører må påse at gyldig betaling foreligger umiddelbart etter parkering, og at bilfører må vente på kvittering/bekreftelse på at betalingen er registrert før området kan forlates.
Sak 2959 – 15.11.17
Nemnda uttalte at det er at det er bilførers ansvar å påse at gyldig registrering foreligger under hele parkeringstiden, der dette kreves. Dette medfører at bilfører i etterkant må undersøke en eventuell kvittering, bekreftelse, sammendrag eller lignende for å forsikre seg om at man har foretatt ønsket registrering.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører må påse at gyldig betaling og registrering på SMS foreligger umiddelbart etter parkering, og at bilfører må vente på kvittering/bekreftelse på at betalingen er registrert før området kan forlates.
Sak 5336 – 17.01.18
Nemnda viste til hovedregelen i parkeringsforskriften § 31 andre ledd hvor det fremgår at betaling eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering, og at betaling må være foretatt før man forlater parkeringsplassen. Nemnda bemerket at det er bilførers ansvar å påse at gyldig betaling foreligger for hele den tiden kjøretøyet står parkert og at regelen naturlig nok medfører at betaling skal være foretatt før man forlater kjøretøyet på parkeringsplassen. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at dette må være en naturlig forståelsen av ordlyden «umiddelbart».
Sak 4623 – 22.01.18
Nemnda uttalte prinsipielt at regelen i parkeringsforskriften § 31 andre ledd, forutsetter at en bilfører som ønsker å benytte avgiftsplass har de nødvendige betalingsmidler for hånden. Det innebærer at man ikke kan forlate kjøretøyet eller området for å hente andre betalingskort. Hvor lang tid den enkelte fører bruker på å hente andre betalingsmidler vil variere sterkt, og det vil vanskeliggjøre både kontroll og bevissituasjonen dersom det kan medfører fritak for kontrollsanksjon.
Sak 5208 – 23.02.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at når en bilfører velge å forlate en gatestrekning og så gå rundt gatehjørnet før betalingen er registrert, må bilfører bære risikoen for eventuelle forsinkelser i registreringen eller at ileggelse kunne foretas før betaling ble registrert.
Sak 10309 – 21.01.19
Nemnda uttalte videre på prinsipielt grunnlag at det ikke er urimelig å ilegge en kontrollsanksjon i tilfeller der fører kommer tilbake til området for å foreta registrering/betaling, da dette vil være vanskelig for en parkeringsbetjent å kontrollere, selv om fører kommer tilbake i løpet av kort tid for å foreta registrering/betaling.
Kortest mulig stans på avgiftsplass
Sak 2099 – 31.08.17
Nemnda viste til at det etter parkeringsforskriften § 31 andre ledd skal betales umiddelbart etter parkering. Nemnda uttalte prinsipielt at kortest mulig stans for av- eller pålessing ikke er å anse som parkering.
Nemnda fant at varene som ble levert ikke oppfylte kravet til størrelse, tyngde og mengde (sekr. merknad: for at stansen skulle kunne vurderes som kortest mulig), og viste til at disse kravene generelt vil være strengere ved kortest mulig stans for av- eller pålessing på avgiftsplass, da av- eller pålessing ikke forhindrer fører fra å betale avgift. På denne bakgrunn fant nemnda det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Klager ble ikke gitt medhold.
Sak 2500 – 31.10.17
Nemnda fant at varen som ble levert (kebab) ikke oppfylte kravet til størrelse, tyngde og mengde for at stansen skulle kunne vurderes som kortest mulig, og viste til at disse kravene generelt vil være strengere ved kortest mulig stans for av- eller pålessing på avgiftsplass, da av- eller pålessing ikke forhindrer fører fra å betale avgift.
Kvittering
Sak 1571 – 26.07.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører på plasser hvor det er skiltet eller opplyst at kvittering skrives ut fra automaten, i etterkant av betaling må kontrollere at denne kvitteringen blir skrevet ut og at denne inneholder ønsket registrering. Nemnda bemerket at man på slike plasser har en oppfordring til videre kontroll, for eksempel en telefonsamtale til parkeringsvirksomheten, dersom kvittering ikke blir skrevet ut.
Må betale til riktig automat
Sak 157 – 23.03.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører selv er ansvarlig for å betale avgift på riktig automat ved parkering.
Må kontrollere billetten
Sak 105 – 11.04.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, herunder følger også et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid. Ved bruk av tjenester der det mottas kvittering, enten fysisk eller elektronisk, vil det være enkelt for bilfører å kontrollere at man har betalt for ønsket tid.
Nemnda bemerket generelt at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de vilkår som gjelder på stedet og at dette innebærer en aktiv undersøkelsesplikt.
Sak 348 – 25.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å kontrollere billetten og forholde seg til informasjonen som fremgår på denne.
Sak 1628 – 03.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, og at fører derfor har et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid.
Sak 3687 – 11.12.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det vil være utløpstiden på billetten/registreringen som er gjeldende og at selv om fører har betalt et beløp tilsvarende en dagsparkering vil det måtte være førers ansvar å påse at den ønskede parkeringstiden blir registrert. Dette for å unngå misforståelser ved kontroll.
Veksling
Sak 235 – 29.03.17
Nemnda uttalte at det følger av ovennevnte bestemmelse [parkeringsforskriften § 31 andre ledd] at bilfører på steder hvor det er innført avgiftsparkering, plikter å betale parkeringsavgift/registrere parkeringen umiddelbart etter at kjøretøyet er stilt på plass. Regelen forutsetter således at en bilfører som ønsker å benytte avgiftsplass, har de nødvendige mynter for hånden når parkering finner sted. Man kan ikke forlate kjøretøyet for å veksle. Avstanden til nærmeste vekslingsmulighet og pågangen i butikk/kiosk vil variere sterkt. Det vil vanskeliggjøre kontroll og bevissituasjon dersom veksling medfører fritak for kontrollsanksjon.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. Sekretariatet kan i fremtidige saker legge til grunn at det på avgiftsplass ikke er tillatt å veksle før betaling foretas.
Sak 1995 – 28.08.17
Klager anførte at han av kundebehandleren hos parkeringsvirksomheten ble fortalt at han måtte betale med mynt, og at han derfor gikk inn på senteret for å få tak i noen mynter.
Nemnda uttalte prinsipielt at det kun er i de tilfeller man eksplisitt blir fortalt at man kan forlate området at dette er tillatt i forbindelse med veksling.
Overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn
Sak 6346 – 18.04.18
Nemnda viste videre til at det fremgår av parkeringsforskriften § 36 sjette ledd: «Ved overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn skal kontrollsanksjonen settes til prisen for den parkeringstid som er benyttet i tillegg til det beløp som fremkommer i første til tredje ledd.» I dette tilfellet har virksomheten utstedt en ny kontrollsanksjon pålydende prisen for den parkeringstid som var benyttet, i tillegg til den først utstedte kontrollsanksjonen på kr. 600,-. Nemnda fant at en slik ileggelse var rettmessig, og at sanksjonen kunne deles opp på denne måten.
Plikt til å betale selv om fører eller andre sitter i kjøretøyet
Sak 8827 – 03.12.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriftens § 31 om at betaling/registrering skal skje umiddelbart etter parkering, også gjelder dersom fører eller andre oppholder seg i kjøretøyet.
Umiddelbarhetskravet gjelder også plassering av billetten i frontruten
Sak 10657 – 04.03.19
Nemnda uttalte videre på generelt grunnlag at krav om umiddelbar betaling og/eller registrering etter parkeringsforskriften § 31 annet ledd må forstås slik at umiddelbarhetskravet også gjelder plassering av billetten i frontruten. Nemnda uttalte videre at dersom bilfører unnlater å legge billetten i frontruten umiddelbart etter betaling, vil ikke dette oppfylle kravet etter parkeringsforskriften § 31 annet ledd. Klager har selv forklart at han møtte på en bekjent på vei til bilen. Klager har forklart at han betalte for parkeringen kl. 11:31 og av tidsangivelsen på kontrollsanksjonen fremgår det at denne ble skrevet ut kl. 11:40, 9 minutter etter at billetten var løst på automaten. Nemnda kunne etter dette ikke se at klager hadde oppfylt kravet til å «umiddelbart» plassere billetten godt synlig bak frontruten. Etter nemndas syn må klager selv bære risikoen for at man kan bli ilagt kontrollsanksjon dersom man foretar seg annet i tidsrommet fra billetten er løst til denne plasseres i frontruten, i det dette er eneste anledning betjenten har til å kontrollere hvorvidt kjøretøyet står lovlig parkert. Det er bilførers ansvar å påse at vilkårene for parkering til enhver tid er oppfylt.
Billett, gyldighet
Trukket kortet to ganger
Sak 3372 – 07.12.17
Nemnda viste at det fremgår klart av automaten, både på engelsk og norsk, hvordan man skal gå frem for å foreta gyldig betaling og at denne avsluttes om man benytter samme kort igjen. Nemnda presiserte at ansvaret for å foreta korrekt betaling ligger på bilfører og fant det sannsynliggjort at klager hadde avsluttet parkeringen før betalingen var påbegynt. Klager selv har også bekreftet dette ved sin forklaring. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom man ønsker å betale for flere biler på et sted som tilbyr denne type automat, må man benytte mynt eller man kan betale via elektronisk applikasjon der dette tilbys.
Sak 1642 – 03.08.17
Ved registrering av billett 2415 kunne klagers betalingskort maksimalt bli belastet kr. 260,-. I så tilfelle ville billetten ha vært gyldig til søndag den 26. mars, klokken 15.35. Det var derimot mulig å trekke kortet før denne tiden, og betale kun for den tiden motorvognen faktisk sto oppstilt på plassen. Nemnda fant på bakgrunn av den fremlagte betalingshistorikken det sannsynliggjort at kortet ved registrering av billett 2415 ble trukket på nytt umiddelbart etter billetten ble skrevet ut, slik at billetten ikke lenger var gyldig ved ileggelsen.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og fant at sekretariatet for fremtiden kan avgjøre saker hvor virksomheten har sannsynliggjort utlogging med betalingshistorikk eller annen logg, og det ut fra sammenhengen på informasjonen på automaten fremgår at man ved å trekke kortet på nytt etter registrering avslutter sin betaling.
Sak 2946 – 20.11.17
Nemnda fant på bakgrunn av den fremlagte betalingshistorikken det sannsynliggjort at kortet ved registrering av billett 5369 ble trukket på nytt like etter første gang kortet ble trukket, slik at billetten ikke lenger var gyldig ved ileggelsen. På billetten som er fremlagt av klager, fremgår det at dette er en ankomstbillett og at klager vil bli belastet “inntil” 51 kroner. Ved trekk av kortet på nytt, vil automaten gi ut en kvittering på faktisk belastet beløp.
Nemnda kom til at informasjonen vedrørende betalingsmetoden på automaten var tilstrekkelig, og at det ut i fra sammenhengen fremkommer at man ved å trekke kortet på nytt etter registrering avslutter sin betaling. Nemnda fant etter dette at villfarelse rundt hvordan kortbetalingen skulle foretas ikke kunne føre til medhold.
Saken har prinsipiell betydning slik at sekretariatet selv kan avgjøre tilsvarende saker med de presiseringer som er angitt i vedtaket.
Sak 1339 – 11.07.17
Nemnda bemerket at klager anførte at han hadde betalt med kontanter, men at virksomhetens transaksjonsutskrift viste at det ble benyttet kort. Nemnda viste til at betalingsløsningen på stedet, som også klager har benyttet, legger opp til at bilfører ved betaling med kort kan ta høyde for eventuelle forsinkelser uten å bli belastet over den tid man faktisk står hensatt.
Nemnda uttalte generelt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
En billett er kun gyldig på ett parkeringsområde
Sak 4480 – 15.01.18
Nemnda uttalte prinsipielt at man som bilfører velger å benytte seg av en tjeneste idet man parkerer på avgiftsplass og at det er førers ansvar å påse at man betaler for rett område og plass. Herunder følger en plikt til å påse at man benytter rett takstssone dersom man benytter elektronisk registrering eller at man betaler til rett automat og virksomhet. Nemnda uttalte at det er åpenbart at man ikke kan betale avgift for ett område for så og flytte bilen som man ønsker til andre steder.
Fått billetten av en annen person
Sak 2096 – 31.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der en mottar en billett fra en tredjepart, vil fører ikke ha like god mulighet til å ha kontroll av billettens gyldighet. Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilfører som er ansvarlig for at gyldig billett foreligger hele den tiden motorvognen er parkert, selv der billetten er mottatt av en tredjepart.
Kjøp avvist
Sak 12459 – 29.06.19
Nemnda viste til at det er førers ansvar å forvisse seg om at kjøretøyet er under gyldig betaling all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det av en kvittering påført «KJØP AVVIST», uten noen parkeringstid /utløpstid, fremstår som klart at dette ikke er en gyldig billett, selv om den har en ferdigtrykt standardtekst med påskriften: «Plasseres innenfor frontruten fullt lesbar utenfra. Kun gyldig med denne siden opp». Nemnda fant at man må forvente at fører leser teksten som er trykket på kvitteringen fra automaten, og at det totalt sett ikke var tilstrekkelig grunnlag for en aktsom fører å tro at betalingen var i orden, og at kvitteringen var gyldig som parkeringsbillett.
Nemnda uttalte også at sekretariatet i fremtiden kan gi ikke medhold i saker der klager har hatt en kvittering bak frontruten påført «KJØP AVVIST», uten at parkeringstiden/utløpstiden fremkommer.
Billett, synbarhet
Ikke synlig billett, parkeringsforskriften § 31 annet ledd
Sak 13841 – 17.10.19
Det fremgår av parkeringsforskriften § 31 annet ledd at «Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten».
Det første vilkåret er at betaling skal skje umiddelbart etter parkering.
Det andre vilkåret er at den gyldige parkeringsbilletten skal plasseres godt synlig bak frontruten, slik at kontrollør kan se at gyldig betaling foreligger.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at de to vilkårene som oppstilles i § 31 annet ledd er selvstendige, hvilket innebærer at begge vilkårene må være oppfylt for at parkeringen skal anses lovlig. Der billetten ikke ligger godt synlig vil kontrollsanksjon kunne ilegges selv om bilfører i ettertid kan dokumentere gyldig betaling. Nemnda bemerket at det er en liten byrde for den som parkerer å plassere og forsikre seg om at billetten ligger godt synlig bak frontruten. Risikoen for at billetten ikke ligger godt synlig og ikke kan kontrolleres påhviler derfor fører av kjøretøyet.
Billett snudd eller ikke kontrollerbar.
Se også sak 2016 – 30.08.17
Sak 11 – 09.02.17
Nemnda fant at klager har parkert i strid med parkeringsforskriften § 31, 2.ledd, som sier at eventuell kvittering for betalt avgift skal, om ikke annet framgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor billetten ikke lå bak frontruten, godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Sak 4688 – 22.01.18
Nemnda uttalte at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor billetten ikke lå bak frontruten, godt synlig for kontroll. Dette medfører at dersom klager hadde gyldig billett som for eksempel hadde blåst ned eller lignende, vil vilkåret om synlighet i frontruten være brutt. Nemda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige billetten ligger godt synlig med rett side opp idet man forlater kjøretøyet. Det er i tillegg bilførers ansvar å påse at denne er synlig for kontroll under hele tiden man står hensatt på stedet.
Sak 332 – 19.04.17
Sekretariatets merknad: Nemnda anser det ikke som urimelig at en virksomhet opprettholder kontrollsanksjonen der billetten var snudd, selv om det er billettnummer på baksiden.
Uenigheten mellom virksomheten og klager går på hvorvidt opprettholdelse av kontrollsanksjonen er urimelig, på bakgrunn av at klager anfører at det på baksiden av billetten er påført et kontrollnummer som virksomheten kunne ha undersøkt.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en virksomhet ikke gir frafall i de tilfeller hvor vilkåret er brutt, men man senere kan bevise at man har betalt ikke kan sies å være urimelig. Nemnda bemerket i den anledning at dette vil være samme forståelse og grunnlag som ved senere fremvist billett, behandlet i tidligere prinsippavgjørelse, sak 11.
Billetten falt ned fra holderen / Billetten gled ned etter døren ble lukket
Sak 2021 – 28.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige billetten ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at billetten er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute. Nemnda uttalte at det ikke er unormalt at billetten kan flytte på seg om man slår igjen dørene og at man derfor plikter å påse at den ligger synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet.
Billett i fordypning eller bak skjerm
Sak 133 – 23.03.17
Nemnda viste avslutningsvis til prinsippavgjørelse, sak 11, hvor det ble slått fast at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor billetten ikke lå bak frontruten, godt synlig ved kontroll.
Videre uttalte nemnda prinsipielt at kravet til at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der billetten eksempelvis er lagt i en fordypning, bak en skjerm eller lignende, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Billett bak skyggefelt
Sak 9328 – 03.12.18
Videre uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at kravet til at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der billetten eksempelvis har sklidd ned eller blitt lagt bak skyggefeltet på frontruten, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Hele billetten må ligge i frontruten
Sak 709 – 22.05.17
Klager anførte at en del av billetten lå synlig bak frontruten, og la ved bilde av dette. Problemet var at klager misforsto ved parkering idet det var en stiplet linje på billetten hans som indikerte at han skulle rive av delen og legge denne i frontruten.
Nemnda påpekte at en normalt aktsom bilfører burde ha forstått at hele billetten skulle legges synlig i frontruten, og at dette stort sett er den gjengse fremgangsmåten ved parkering på avgiftsplasser. Nemnda la spesielt vekt på at det i tillegg til informasjonsskilt oppsatt på stedet også fremgår tydelig av selve billetten at denne skulle «plasseres innenfor frontruten med denne siden fullt leselig utenfra».
Nemnda uttalte prinsipielt at eventuelle tallkoder eller kontrollnummer og lignende som fremgår for øvrig av en billett, ikke har betydning for sakens utfall, all den tid vilkåret er at billetten i sin helhet skal ligge godt synlig bak frontruten for kontroll.
Krøllet billett
Sak 886 – 22.06.17
Klager anførte at billetten lå synlig bak frontruten, men at denne hadde krøllet seg grunnet høy luftfuktighet slik at den ikke var lesbar. Klager mente at han ikke kunne holdes ansvarlig for dette.
Nemnda fant det dokumentert at klager har parkert i strid med parkeringsforskriften § 31 andre ledd, idet billetten hadde krøllet seg slik at den i sin helhet var umulig å kontrollere for betjenten.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det, etter forskriftens ordlyd, er fører som må være ansvarlig for at billetten er lagt eller festet på en slik måte at den til enhver tid er fullt leselig for kontroll.
Avslutningsvis viste nemnda til at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor billetten ikke lå bak frontruten, godt synlig for kontroll slik det følger av vilkår på stedet.
«Godt synlig bak frontruten» – Vilkår.
Sak 427 – 19.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at all viktig informasjon på billetten må være synlig og kontrollerbar, og bemerket at dette inkluderer blant annet området billetten er gyldig på, perioden billetten er gyldig og eventuelle kontrollnummer. Nemnda uttalte at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor billetten ikke lå godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Sak 5141 – 23.03.18
Billetten må ligge i frontruten, ikke sideruten.
Nemnda uttalte prinsipielt at en plassering av billetten i sidevinduet ikke oppfyller kravet til plassering til billett, og presiserte at dette også gjelder om billetten er plassert i en mindre rute på siden av bilen i tilknytning til bilens a-stolpe.
Møtte betjenten
Sak 4601 – 22.01.18
Nemnda la til grunn at fører hadde møtt betjenten etter at kontrollsanksjonen var ilagt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dette ikke har innvirkning på kontrollsanksjonen. Nemnda viste til at hensynet bak synbarhetsvilkåret er enkel kontroll av parkeringsområdet, og at en ordning som medfører frafall av kontrollsanksjon der billetten vises frem i ettertid av ileggelsen ville ført til merarbeid for virksomheten. Nemnda uttalte at plassering av billetten godt synlig bak frontruten er førers ansvar, og at billettens synbarhet med enkelthet også kan kontrolleres etter at bildøren er lukket. Det har derfor heller ingen innvirkning at billett beviselig ble kjøpt, all den tid fremleggelse av billett godt synlig i frontruten er et selvstendig vilkår for parkering.
Setet er ikke ansett som godt synlig
Sak 2020 – 05.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at kravet til at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der billetten eksempelvis er lagt på setet.
Tranksaksjonskvittering
Sak 1883 – 30.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det klart fremgår at en transaksjonskvittering ikke er en billett, ettersom den kun viser kjøpstidspunktet, og ikke når p-tiden utløper. Nemnda påpekte i den forbindelse at det må være førers ansvar å kontrollere at lappen/billetten som legges bak frontruten har den tiltenkte gyldigheten.
Nemnda uttalte at det i parkeringsforskriften ikke gis grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig billett i ettertid i saker hvor gyldig billett ikke lå bak frontruten, godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Vist frem billetten etter ileggelsen
Sak 1225 – 22.06.17
Klager anførte at han kom tilbake til bilen etter kort tid for å legge billetten i ruten. Da traff han betjenten som han snakket med, og viste billetten til. Klager viste til at vedkommende da skulle skrive/anmerke saken og gi inn forklaring sentralt.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at å fremvise billett til betjenten etter ileggelsen er påbegynt ikke gir grunnlag for å kunne gi medhold, ettersom overtredelsen av parkeringforskriften da allerede har funnet sted.
Nemnda uttalte også at sekretariatet i fremtiden kan gi ikke medhold i saker der klager anfører å ha fremvist billett til betjenten først etter ileggelsen er påbegynt, ettersom overtredelsen av parkeringforskriften da allerede har funnet sted.
Åpent kjøretøy bilførers ansvar
Sak 7107 – 12.07.18
Nemnda uttalte prinsipielt at fører må ha ansvar for at billetten ligger godt synlig for kontroll. I denne sammenheng bemerket nemnda at fører selv må ta risikoen dersom han velger å parkere med ulåst bil, cabriolet eller annet «åpent» kjøretøy.
Umiddelbarhetskravet gjelder også plassering av billetten i frontruten
Se sak 10657 under “Betaling”.
Billett, utløpstid
Billetten angir utløpstiden – ikke noe annet
Sak 2060 – 28.08.17
Klager anførte at han trakk 1 times gratisbillett og at denne etter hans egen klokke ble trukket 08.56 og dermed skulle utløpe 9.56. Klager anførte videre at klokken på automaten gikk tre minutter feil slik at billetten ble trukket 8.53 og utløp 9.53. Klager var tilbake ved bilen 9.59.
Nemnda uttalte videre på prinsipielt grunnlag at det er utløpstiden på billetten/kvitteringen som det tas utgangspunkt i og at klager må forholde seg til denne utløpstiden og ikke egen klokke.
Sak 3578 – 15.12.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører må kunne holdes ansvarlig hvis p-tiden ikke overholdes, med mindre nemnda finner det sannsynliggjort at dette skyldes et nødrettslignende tilfelle utenfor klagers kontroll.
Etterskuddsbetaling / Høyde for forsinkelser
Sak 1436 – 11.07.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. På områder hvor det i tillegg tilbys en betalingsløsning hvor man kan registrere rikelig med tid og deretter avbryte denne om man skulle være tilbake før billetten utløper, er det ingen grunn til å gi klager medhold uavhengig av hva forsinkelsen skyldes. I slike tilfeller mente nemnda at bilfører kan sikre seg uten at det påløper unødige utgifter.
Sak 1541 – 11.07.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett eller elektronisk registrering all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. På områder hvor det i tillegg tilbys en betalingsløsning hvor man kan registrere rikelig med tid for så å avbryte denne om man skulle være tilbake før billetten utløper, er det ingen grunn til å gi klager medhold uavhengig av hva forsinkelsen skyldes. I slike tilfeller mente nemnda at bilfører kan sikre seg uten at det påløper unødige utgifter.
«Fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt»
Se her overskrift «Fem-minutters regelen»
Glemt hvor bilen sto parkert
Sak 3935 Ny 20.12.17
Videre uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at det uansett må være bilfører som bærer risikoen dersom man ikke husker hvor man har parkert. Nemnda påpekte at selv om man kontakter virksomheten ved en slik hendelse, er det ikke alltid de kan hjelpe idet de ikke kan vite hvor kunden har valgt å parkere eller hvor kunden befinner seg i forhold til parkeringsområdet. I enkelte tilfeller, som i foreliggende sak, vil det være snakk om store områder med mange parkeringsmuligheter, som gjør en slik oppgave umulig.
Legge sammen flere billetter – Ikke mulig / Kan ikke legge sammen
Sak 1512 – 26.07.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det vil være utløpstiden på billetten som er gjeldende og at det ikke vil være mulighet til å legge sammen tiden på to billetter. Dette for å unngå misforståelser ved kontroll.
Sak 1752 – 07.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke vil være mulighet til å legge sammen tiden på to billetter. Dette for å unngå misforståelser ved kontroll.
Mistet bilnøkler
Sak 4241 – 14.12.17
Nemnda vurderte videre om det var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, da klager anførte at de hadde mistet bilnøklene. Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å påse at gyldig betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert og at fører må kontakte virksomheten om det oppstår forhold eller feil som kan føre til at man ikke får forlenget betalingen i tide. Nemnda fant at klager/fører burde ha kontaktet virksomheten idet man oppdaget at nøklene var mistet og før billettens utløp. I prinsippet er det bilfører som må bære risikoen for mistede bilnøkler.
Må forholde seg til utløpstiden som står på billetten
Sak 270 – 23.03.17
Nemnda la avgjørende vekt på utskrift av automatloggen og transaksjonskvitteringen, som viser at kjøpet av billetten ble foretatt den 11. januar 2017, dagen før kontrollsanksjon ble ilagt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er førers ansvar å kontrollere at billetten er korrekt når denne mottas.
Sak 13431 – 27.09.19
Klager har anført at han hadde betalt 24 kroner og burde fått mer parkeringstid.
Nemnda uttalte at en normalt aktsom fører må forventes å forholde seg til utløpstiden som er registrert, og at dersom man trenger mer tid, og at man må forvisse seg om at registrert parkering stemmer overens med ønsket registrering.
Nemnda bemerket også at klager var klar over utløpstiden som fremgikk av billetten, og nemnda uttalte på generelt grunnlag at en fører i et slikt tilfelle klart ikke hadde opptrådt aktsomt når han likevel velger å forlate stedet og ikke returnere før etter at billetten var utløpt.
Tilbudsordning / Rabatterte billetter for Elixia-kunder
Sak 412 – 24.04.17
Sekretariatets merknad: På den aktuelle parkeringsplassen fikk man for kr. 10 stå parkert i 3 timer, såfremt gyldig p-tillatelse fra Elixia var fremlagt sammen med billetten.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom ikke forutsetningene for rabattert parkering er til stede, som her ved å ha gyldig p-bevis fra Elixia, er det utløpstiden på billetten som gjelder.
Ettersom gyldig p-bevis fra Elixia for 2017 ikke forelå bak frontruten, var kjøretøyet kun parkert med en billett som utløp kl. 13:32.
Rabattert pris for forflytningshemmede
Sak 12342 – 28.06.19
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man må forholde seg til utløpstiden på billetten, selv om man mislykkes å få en rabattert pris på parkeringen som man i utgangspunktet var kvalifisert for.
Nemnda fant at klager ikke hadde noen berettiget forventning om at billetten var gyldig lenger enn p-tiden som fremkom der. Nemnda påpekte at parkeringstiden fremkommer av displayet på automaten ved betaling, og at klager kunne ha kontaktet virksomheten på telefonnummeret som fremkommer av informasjonsskiltet ved automaten, for å få hjelp.
Definisjoner
Definisjonen av parkering
Sak 2460 – 20.09.17
Videre la nemnda forståelsen av begrepet «parkering» som fremgår av trafikkreglene § 1 bokstav k til grunn. Det følger av nevnte bestemmelse at parkering er «[e]nhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det». Nemnda uttalte prinsipielt at parkering etter parkeringsforskriften bør defineres på samme måten som parkering etter trafikkreglene § 1 bokstav k.
Egen plass opptatt
Sak 2094 – 05.09.17
Man får ikke automatisk lov til å feilparkere dersom ens egen plass er opptatt.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at opptatte plasser ikke gir rett til parkering i strid med vilkårene et annet sted.
Sak 2405 – 19.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at ens egen parkeringsplass er opptatt, ikke gir grunnlag for å parkere på andres plasser i strid med vilkårene for parkering der. Nemnda bemerket at i denne saken, ville det vært fullt mulig å betale for parkering på avgiftsplass selv om egen plass var opptatt.
Eier og førers solidaransvar
Solidaransvar, ukjent fører
Sak 8928 – 12.11.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at eier og fører av kjøretøyet er solidarisk ansvarlig for kontrollsanksjonen etter parkeringsforskriften § 37 første ledd, unntatt der kjøretøyet var fratatt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år eller i tilfeller der fører er kjent. I slike tilfeller skal han først kreves for selve beløpet.
Nemnda bemerket i saken at fører av kjøretøyet er ukjent, men fant i henhold til det ovennevnte at eier også er ansvarlig for ilagt kontrollsanksjon. Klager har videre i saken anført at han ikke kjenner til forholdene rundt parkeringen, og at det ikke har lyktes ham å finne fører. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager var fratatt kjøretøyet ved lovbrudd. Nemnda viste til at klager er nærmest til å kjenne til forholdene rundt parkeringen ettersom han er eier av kjøretøyet, og påpekte videre at klager ikke har anført at han ikke lenger er i besittelse av kjøretøyet.
EL-kjøretøy
Generelt
Sak 258 – 23.03.17 og sak 982 – 15.06.17
Nemnda uttalte prinsipielt at EL-kjøretøy kun er kjøretøy som er registrert i motorvognregisteret som «elektrisk kjøretøy». I dag gjelder dette kjøretøy med kjennemerker som begynner med bokstavene «EL» og «EK».
Nemnda slo fast at vilkåret for parkering på plassen var at kjøretøyet var EL-bil, og fant at klagers ladbare hybrid ikke kan parkere på plass reservert for EL-biler. Klager har etter dette stått hensatt i strid med den skiltede reguleringen på stedet.
Generelt – Lading som vilkår
Sak 2304 – 07.09.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomheten kan stille krav om lading som selvstendig vilkår for parkering. Nemnda fant at det å ha ledningen tilkoblet strømstolpen er tilstrekkelig for at kjøretøyet skal anses å ha oppfylt kravet om lading.
Sak 9693 – 10.12.18
Nemnda viste til at virksomheten kan stille krav om lading som et selvstendig vilkår for parkering. Nemnda viste til at det var skiltet foran klagers bil at det var ladeplikt på oppstillingsplassen, og fant det klart av klagers forklaring at dette vilkåret ikke var overholdt. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man ikke kan parkere på en plass med ladeplikt, dersom man ikke får overholdt ladeplikten.
Betalt parkeringsavgift men ikke for lading
Sak 11992 – 17.06.2019
Nemnda fant at skiltingen klart viste at det var ladeplikt på plassen kjøretøyet var hensatt. På plassen er det oppsatt skilt som anviser hvordan man startet ladingen i Easypark-applikasjonen. Nemnda bemerket at betaling for parkering er noe annet enn betaling for å lade og fant at en normalt aktsom bilfører burde forstått at parkering på stedet også forutsatte at man aktiverte laderen på plassen. Nemnda viste til at ladestasjonen er oppsatt med Easypark-skilt som var henvist til som «lad i app».
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom det er satt vilkår om lading på plassen, må bilfører både koble laderen til kjøretøyet og aktivere lading i applikasjon dersom det er satt vilkår om dette. Det er ikke tilstrekkelig å kun koble ladekabel i kjøretøyet, da avgift for lading ikke aktiveres før man starter dette i applikasjon eller liknende elektronisk løsning.
Fritak for betaling – elbil må skiltes
Sak 322 – 10.05.17
Nemnda bemerket at parkeringsforskriften ikke gjør unntak for elbiler med hensyn til betalingsplikten og at et betalingsfritak derfor må være særskilt skiltet dersom det skal gjelde på området.
Sak 2705 – 17.10.17
Nemnda viste til at betalingsfritak for elektriske biler kun gjelder der en kommune har innført dette ved vedtak på kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser, jfr. parkeringsforskriften § 34. Nemnda bemerket generelt at dette medfører at et eventuelt betalingsfritak på andre plasser må være eksplisitt skiltet som et vilkår for å være gjeldende. Det er ikke tilfelle i foreliggende sak.
Krav om kontinuerlig lading
Sak 224 – 19.04.17
Nemnda la til grunn at virksomheten kan stille krav om lading som selvstendig vilkår for parkering. Nemnda uttalte imidlertid prinsipielt at en virksomhet ikke kan kreve at kjøretøyet blir flyttet umiddelbart etter at det er ferdigladet dersom virksomheten ikke kan varsle bilfører om dette på noen måte, for eksempel via sms eller via app. Nemnda påpekte at det er urimelig å kreve at fører må flytte kjøretøyet umiddelbart etter at dette er ferdig ladet, da dette innebærer at bilfører må holde kontinuerlig oppsyn med kjøretøyet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det å ha ledning tilkoblet strømstolpen er tilstrekkelig for at kjøretøyet skal anses å ha oppfylt kravet om lading.
Lader på ladeplass ødelagt
Sak 8439 – 17.10.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom laderen på plass reservert for el-kjøretøy er i stykker, ute av drift eller lignende, og vilkårene for parkering for øvrig er oppfylt, vil kontrollsanksjonen kunne oppheves dersom bilfører etter omstendighetene har foretatt seg tilstrekkelig for å påse at kjøretøyet sto lovlig parkert.
Nemnda bemerket at ødelagt utstyr i parkeringsanlegget er et forhold som parkeringsvirksomheten er nærmest til å ta risikoen for, ettersom det er virksomheten som er ansvarlig at bilfører har mulighet til å oppfylle vilkårene ved parkering.
Anførsel om at ladekabel ikke fungerte
Sak 9122 – 12.11.18
Nemnda viste til at det av bildene fra ileggelsen fremkom at ladeboksen lyste, og fant det ikke sannsynliggjort at denne var ute av drift.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører bør benytte andre plasser uten krav om betaling for lading av motorvognen, dersom man opplever problemer enten med ladingen eller betalingen. Nemnda fant at fører selv må ta konsekvensen av problemer som oppstår dersom man velger å parkere på en slik plass uten å fylle vilkårene for parkering.
Førers ansvar å forsikre seg om at riktig takstsone benyttes ved lading
Sak 9911 – 27.12.18
Det fremgår av sakens dokumentasjon at korrekt takstgruppe for ladende elbil er angitt på ladestasjonen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der riktig takstgruppe fremgår klart av området, herunder på ladestasjonen, er det førers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstgruppe ved bruk av elektronisk registrering.
Elektronisk betaling / registrering / registrering i resepsjon / parkofon
Hovedtrekk – Sekretariatets veiledning basert på nemndsavgjørelser
Hovedregelen ved elektronisk betaling og registrering er at fører selv er ansvarlig for å taste inn korrekt informasjon, herunder kjennemerke og takstsone. Dette gjelder der applikasjonen eller nettsiden som benyttes gir en kvittering, bekreftelse eller anledning til å kontrollere at informasjonen som er tastet inn stemmer. Easypark gir for eksempel en anledning til kontroll i form av at man til enhver tid kan gå inn i applikasjonen for å kontrollere at riktig informasjon er registrert. Også andre former for anledning til kontroll av registrert informasjon kan oppfylle kravet, se overskrift “elektronisk registrering på automat”.
Motsetningsvis, er “unntaket” de tilfellene der det ikke gis en anledning til å kontrollere og/eller bekrefte at informasjonen man tastet inn stemmer. Se her overskrift “Unntak – Der man ikke får kvittering, bekreftelse eller anledning til å kontrollere registreringen”
Typiske former for elektronisk betaling er Easypark, SmartPark eller liknende applikasjoner for mobiltelefon, men begrepet inkluderer også betaling på betalingsautomat der registreringsnummer tastes inn slik at billett ikke lenger må plasseres godt synlig bak frontruten.
Annen elektronisk registrering gjøres typisk på kunde, gjest og -ansattparkering. Her registreres bilens kjennemerke, enten på en skjerm i resepsjonen eller på egen datamaskin eller liknende. Dette slik at p-bevis ikke lenger må plasseres godt synlig bak frontruten.
Registrering – overordnede prinsipper.
Sak 5102 – 19.02.18
Nemnda uttalte generelt at det er førers ansvar å påse at man ved betaling av avgift, registrering av gratisbillett, parkeringstillatelse, oblat eller lignende, registrerer korrekt informasjon dersom man benytter elektroniske applikasjoner eller lignende web-baserte systemer. Nemnda påpekte at dette medfører et ansvar for å etterse at man har registrert korrekt kjennemerke, korrekt takstsone og lignende. Virksomheten påpekte at fører også må kontrollere at en eventuelt mottatt kvittering, bekreftelse eller lignende stemmer overens med den ønskede registreringen.
Sak 11279 – 03.04.19
Klager har vist til at han hadde betalt for parkering, og dermed burde få ettergitt i ettertid selv om betalingen var registrert på et annet kjennemerke. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at man har betalt for parkering ikke er av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Nemnda fant videre å bemerke at det er førers ansvar å sørge for at gyldig betaling foreligger.
Sak 13133 – 03.09.19
Det er et skiltet vilkår på stedet at parkering forutsetter betaling av avgift, og det er åpenbart at man ved parkering må betale for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Det forhold at man har betalt for parkering er ikke av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dette også gjelder i de tilfeller der det har blitt betalt for et kjøretøy som ikke var i samme del av landet på det aktuelle tidspunktet. Det forhold at klager kan dokumentere at kjøretøyet det ble betalt for ikke har vært parkert på området vil derfor ikke få betydning for utfallet i saken.
Sak 4928 – 15.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører dersom elektronisk registrering ikke fungerer med mobilen, må registrere seg på en annen måte eller ta kontakt med virksomheten og melde fra om problemet.
Nemnda viste også til at klager her kan få en form for kvittering eller bekreftelse, og at fører må kontrollere at denne stemmer overens med ønsket registrering.
Sak 4940 – 15.02.18
Videre uttalte nemnda prinsipielt at elektronisk registrering må likestilles med billett fra automat. Det innebærer at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig kvittering i ettertid, i saker hvor den elektroniske billetten ikke var gyldig for kontroll på ileggelsestidspunktet.
Dysleksi
Sak 7378 – 30.07.18
Nemnda uttalte prinsipielt at dysleksi, dyskalkuli og liknende kroniske tilstander ikke gir grunnlag for opphevelse av kontrollsanksjon der det er tastet feil i kjennemerke eller takstsone. Nemnda viste i denne sammenheng til at bilførere med denne tilstanden er kjent med denne før de parkerer, og at dette heller øker kravet til aktsomhet ved registrering / betaling.
Elektronisk registrering, brukerfeil, god tro
Sak 10694 – 11.03.19
Klager har selv forklart at hun i ettertid oppdaget at registreringen ikke hadde gått igjennom, da hun også skulle ha trykket på knappen i midten for å forlenge parkeringstiden. Nemnda uttalte at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsregulert plass. At parkeringstiden ikke ble forlenget i applikasjonen, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for. Det er bilførers ansvar å påse at man har gyldig billett for hele parkeringstiden, og fører derfor har et ansvar for å undersøke at den mottatte kvitteringen stemmer overens med ønsket parkeringstid. Ved bruk av tjenester der det mottas kvittering, enten fysisk eller elektronisk, vil det være enkelt for bilfører å kontrollere at man har betalt for ønsket tid. Etter nemndas syn burde en aktsom fører oppdaget at hun ikke hadde forlenget parkeringstiden, og kom etter det forannevnte frem til at bilfører i dette tilfellet ikke hadde opptrådt tilstrekkelig aktsomt.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at anførsel om god tro hos klager i seg selv ikke gir grunnlag for å gi medhold. I tilfeller der bilfører gis anledning til å kontrollere betalingen, er bilfører nærmest til å bære risikoen for at registreringen er foretatt korrekt og må bære ansvaret for dette, og klager vil ikke være i aktsom god tro i et slikt tilfelle.
Skyldes “glipp”
Sak 10986 – 25.03.2019
Nemnda uttalte generelt at det forhold at avtalen eller parkeringen er aktivert på feil kjennemerke skyldes en glipp, ikke vil føre til at det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen. Det er bilfører som taster inn eller aktiverer registreringen, og fører er dermed nærmest til å bære risikoen for at korrekt informasjon er registrert.
Stress/tidspress, bilførers ansvar å registrere korrekt
Sak 11108 – 01.04.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at man er stresset eller under tidspress, ikke er et skjellig argument til at man ikke har kontrollert inntastingen tilstrekkelig. Dersom bilfører på grunn av hastverk ikke har anledning til å kontrollere registreringen, vil hun også være nærmest til å bære risikoen for at det er betalt for feil kjennemerke. Klager har anført at automaten godkjente registreringen med en bokstav for lite. Nemnda uttalte i den anledning prinsipielt at det er førers ansvar å registrere korrekt kjennemerke, og ikke den elektroniske enheten. Der bilfører gis anledning til å kontrollere inntastingen, er fører også ansvarlig for at denne er kontrollert i det man bekrefter at det er riktig registreringsnummer som er tastet inn. Nemnda bemerket at det på automaten også skal være mulig å registrere utenlandske og personlige kjennemerker, slik at en varsling eller kontroll kan være vanskelig å få til.
Dersom det foretas feil i registreringen, må denne avbrytes og startes på nytt
Sak 13356 – 10.09.19
Klager har anført at det ikke var mulig å endre kjøretøyet etter at registreringen var foretatt. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at en normalt aktsom fører i en slik situasjon burde forstå at man da må avslutte foretatt registrering og foreta ny registrering.
Nemnda uttalte at forhold at man har betalt for parkering ikke er av relevans dersom man ikke har betalt for det kjøretøyet man faktisk hensetter. Nemnda uttalte videre at det ikke ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, all den tid det er fører som er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Bilfører må benytte riktig betalingsløsning/applikasjon
Sak 13292 – 11.09.19
Det følger av dokumentasjonen i saken at det på automaten er opplyst at man kan betale for parkeringen via Parklink-appen. På automaten er også korrekt takstsone for elektronisk betaling angitt. Nemnda kunne etter dette ikke se at klager var gitt en berettiget forventning om at hun kunne betale for parkeringen med Easypark-appen. Bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området, og etter nemndas syn burde fører i dette tilfellet enkelt oppdaget at Easypark ikke var gyldig som betalingsløsning.
Det følger av kvitteringen fremlagt at betalingen er registrert med taktsone 7945 i «Støperiveien 10 Aker P-drift», og nemnda fant etter dette at klager ved å orientere seg på området enkelt ville oppdaget at betalingen var registrert på feil sted.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører plikter å sørge for at gyldig registrering foreligger all den tid kjøretøyet står parkert, og herunder kontrollere at det blir registrert med riktig betalingsløsning.
Det er førers ansvar å taste riktig takstsone.
Hva gjelder registrering av takstsone, må fører registrere den takstsonen somfinnes på automaten, eller på skilter på området. Det er ikke tilstrekkelig å benytte applikasjonens kartfunksjon, GPS eller liknende, da disse kan være unøyaktige.
Sak 93 – 19.04.17
Liknende prinsipp også i sak 517 og 680.
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at man benytter korrekt takstsone om man velger å anvende elektronisk registrering av betaling. Det er videre førers ansvar å kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av EasyPark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig takstsone etter at registreringen er foretatt.
Takstsonen må finnes på automaten eller på skilting på parkeringsområdet.
Sak 1832 – 14.08.17
Liknende prinsipp i sak 79 – 27.03.17.
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstgruppe ved bruk av elektronisk registrering av betaling.
Nemnda fant på generelt grunnlag at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen han/hun registrerer sin betaling til stemmer med den takstsonen som er oppgitt på automaten på området.
Nemnda påpekte at fører selv er ansvarlig for feil som skjer hvis man stoler på appens kartfunksjon, og ikke sjekker takstgruppen på automaten.
Sak 2040 – 31.08.17
Nemnda fant på generelt grunnlag at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om den takstgruppen han/hun registrerer sin betaling til stemmer med den takstsonen som er oppgitt på skilting på området.
Sak 4573 – 22.01.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at betaling til feil sone ikke innfrir betalingsplikten, også der det ville vært billigere å betale til korrekt sone. Nemnda viste i denne sammenheng til at betaling til feil sone medfører at betalingen ikke alltid vil være synlig for betjenten ved kontroll, og at dette kan medføre merarbeid for parkeringsvirksomheten. Nemnda uttalte at det å registrere parkering til riktig sone ikke er spesielt byrdefullt, all den tid riktig sone er oppført på automaten på området. Nemnda fant derfor at det ikke var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen.
Sak 8626 – 18.10.18
Klager har anført at kartet i appen er villedende, i det den angir feil området som pendlerparkering. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der bilfører velger å stole på appens kartfunksjon fremfor å følge skiltingen på området, er bilfører nærmest til å bære risikoen for eventuell parkering i strid med skiltingen.
Sak 12972 – 27.08.19
Nemnda uttalte at fører plikter å kontrollere at gyldig registrering foreligger, herunder at det er registrert parkering til korrekt takstgruppe. Nemnda viste til at det fremgår tydelig av automaten på stedet hvilken virksomhet som drifter stedet og hvilken takstgruppe man skal registrere parkering til.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må forventes at en normalt aktsom undersøker automaten på stedet for opplysning om hvordan registrering skal foretas. Dette må også kreves selv om fører ofte benytter seg av området, idet fører plikter å kontrollere at man parkerer i tråd med vilkårene på stedet hver gang man parkerer.
Ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen
Sak 11463 – 24.04.2019
Der det ikke er tastet riktig takstsone ved registrering, vil ikke parkeringsbetjenten finne gyldig betaling for parkeringen. Det er klart at man ved parkering må betale for den sonen man faktisk hensetter kjøretøyet. Nemnda fant her at bilfører har utvist uaktsomhet ved ikke i tilstrekkelig grad å undersøke hva som var korrekt takstsone. Nemnda uttalte generelt at det ikke anses urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon der bilfører har registrert feil takstsone, all den tid fører er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Sak 11863 – 27.05.2019 – kun stolt på GPS
Klager har anført at kontrollsanksjonen burde kunne oppheves basert på rimelighet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon i tilfeller der fører har betalt til feil takstgruppe når han ikke har kontrollert registreringen opp mot det som fremgår av automaten på stedet, og alene stolt på GPS-funksjonen i applikasjonen.
Førers ansvar å forsikre seg om at riktig takstsone benyttes ved lading
Se sak 9911 – 27.12.18 under “EL-kjøretøy”.
Det er førers ansvar å taste riktig registreringsnummer
Hva gjelder registrering av kjennemerke (registreringsnummer), må nøyaktig riktig kjennemerke være tastet inn i applikasjonen. Tastefeil der fører har tastet inn for eksempel AB12345 eller AA12435 i stedet for AA12345, fører ikke til medhold, såfremt fører har fått en bekreftelse/kvittering på hva som ble registrert (se her overskrift “Unntak – Der man ikke får kvittering eller anledning til å kontrollere registreringen”).
Sak 41 – 09.02.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ved bruk av elektronisk betaling må kontrollere at mottatte kvittering stemmer med ønsket registrering/betaling.
Nemnda bemerket at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy samt å kontrollere kvitteringen når denne mottas.
Ved tilfeller der fører har tastet feil og kvittering er mottatt, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Sak 3450 – 23.10.17
Nemnda bemerket at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy og korrekt inntasting, samt å kontrollere kvitteringen når denne mottas. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, må anses som feil registrering av bilens kjennemerke, og at dette kan føre til kontrollsanksjon.
Sak 5156 – 21.02.18
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å sørge for at korrekt antall siffer blir registrert. Videre må fører kontrollere at mottatte bekreftelse stemmer overens med ønsket registrering.
Av klagers fremlagte kvittering fremgår det at klager tastet et ekstra siffer i kjennemerket ved registrering i appen. Nemnda uttalte at det ved bruk av Easypark sin applikasjon er mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Sak 5049 – 16.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en billett kun er gyldig for det registreringsnummeret som eventuelt ble registrert på automaten, og som fremgår av billetten.
Sak 2872 – 23.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det må være førers ansvar å sørge for at korrekt registreringsnummer foreligger ved benyttelse av elektronisk parkeringstillatelse eller avtale. Nemnda uttalte at der klager selv kan gå inn å endre hvilket kjennemerke parkeringstillatelsen eller avtalen skal gjelde for, vil kravet til klagers aktsomhet skjerpes ytterligere.
Sak 4266 – 12.02.18
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda uttalte prinsipielt at dette gjelder også der to parkerende har foretatt en registrering for samme kjøretøy i samme tidsrom, slik at én av bilene ikke har blitt betalt for, såfremt hver enkelt betalende mottar kvittering som kan kontrolleres. Ved bruk av Easypark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Sak 7171 – 21.06.18
Nemnda fant at virksomheten med sitt fremlagte søk fra registreringssystemet hadde sannsynliggjort at klagers kjøretøy ved kontroll ikke var gyldig registrert. Nemnda bemerket at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy og korrekt inntasting, samt å kontrollere bekreftelse på skjerm om hvilket kjennemerke som er registrert når denne mottas. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at alle feiltastinger av registreringsnummer, uavhengig av hvor stor feilen er, må anses som feil registrering av bilens kjennemerke, og at dette kan føre til kontrollsanksjon.
Billett i frontruten med feil registreringsnummer
Sak 5913 – 17.04.18
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å påse at man ved betaling av avgift registrerer korrekt informasjon dersom man benytter automat med registrering av kjennemerke. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at bruk av slik automat medfører et ansvar for å etterse at man har registrert korrekt kjennemerke. Virksomheten påpekte at fører også må kontrollere at en eventuelt mottatt kvittering, bekreftelse eller lignende stemmer overens med den ønskede registreringen. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at billett i frontruten med annet kjøretøys kjennemerke registrert, ikke kan anses gyldig for andre kjøretøy enn det kjøretøy som er registrert.
Må betale for hele den tiden kjøretøyet er oppstilt / Må kontrollere betaling
Det er også førers ansvar å registrere riktig parkeringstid, og å kontrollere at registreringen i det hele tatt er foretatt.
Sak 247 – 12.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på område mot avgift. Dette medfører en plikt for bilfører til å kontrollere at gyldig betaling både er registrert korrekt og gjennomført i EasyPark sin applikasjon. At betalingen ikke ble registrert i applikasjonen, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for.
Sak 623 – 12.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å påse at registrering for gyldig betaling foreligger for hele den tiden kjøretøyet står parkert, og at dette også gjelder på plasser der det er faste dagsatser.
Byttet om registreringsnummer og kallenavn
Sak 10549 – 04.03.19
Nemnda uttalte at bilfører ved registrering av kjøretøyets kjennemerke har anledning til å kontrollere at korrekt informasjon blir registrert. Nemnda viste til at korrekt registreringsnummer må være registrert for at parkeringsbetjenten skal kunne se at kjøretøyet er under gyldig betaling, og at bilfører er nærmest til å bære risikoen for at rett informasjon er oppgitt. Nemnda viste i den forbindelse til at det tydelig fremgår av appen hva i som er tastet inn, og at det i det aktuelle tilfelle var tastet «LEAF» fremfor kjøretøyets kjennemerke under «Reg. nr.». Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers plikt å legge inn korrekt registreringsnummer på riktig sted ved elektronisk registrering, og at det ikke er grunnlag for å kunne gi medhold dersom fører f.eks. bytter om og skriver kjøretøyets kallenavn som registreringsnummer, og omvendt. Nemnda fant at klager ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom ved registrering av kjennemerket i den elektroniske løsningen.
Byttet om bokstaven “O” og tallet “0”
Sak 13064 – 28.08.19
Klager har anført at tallet 0 og bokstaven O er såpass like at det er vanskelig å kunne se feiltastingen. Nemnda bemerket at den minste feil i inntasting medfører at det ikke er registrert betaling på korrekt kjøretøy, slik at parkeringsbetjenten ikke vil finne gyldig betaling for parkeringen ved kontroll.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at selv om tallet 0 og bokstaven O er nokså like, er fører likevel nærmest til å bære risikoen for feiltastingen. Nemnda bemerket også at tastaturer både på automat og i applikasjon ved inntasting ofte skiller mellom tall og bokstaver, slik at man i tilstrekkelig grad kan se forskjellen på tallet 0 og bokstaven O all den tid tallet 0 klart er smalere enn bokstaven O.
Elektronisk registrering på automat
Registrering på automat/skjerm som gir en tilbakemelding som for eksempel “Registrering for bil med kjennemerke AA12345 er foretatt”, hvorpå fører må trykke “bekreft” eller liknende, anses også å gi tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informajon er registrert.
Sak 1694 – 26.07.17
Likendne prinsipp i sak 619 – 01.06.17 og 510 – 08.05.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers ansvar å registrere korrekt kjøretøy/korrekt kjennemerke om man ønsker å benytte elektronisk registrering av parkering, herunder ved registrering på automat. Om det mottas noen form for kvittering, eksempelvis i form av sammendrag av registreringen på en skjerm eller fysisk, må fører kontrollere at denne stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av registrering på automat er det som oftest mulig å kontrollere at riktig kjøretøy/kjennemerke er tastet inn etter at registreringen er foretatt og det er bilfører som er nærmest til å bære risiko for at rett informasjon er oppgitt.
Sak 6159 – 03.05.18
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en virksomhet ikke gir såkalt førstegangsfrafall ved brudd på dokumentasjonsplikten for togreisende med parkeringsavtale, ikke kan sies å være urimelig. Nemnda viste til at fører er nærmest til å bære risikoen for at korrekt informasjon blir registrert, og at virksomheten ikke kan lastes for forglemmelser av bilfører.
Personlig kjennemerke
Sak 5120 – 21.03.18
Nemnda uttalte prinsipielt at fører ved elektronisk betaling/registrering for kjøretøy med personlig bilskilt må oppgi det som faktisk fremgår av skiltplaten for at betalingen/registreringen skal anses gyldig. Nemnda bemerket at dette ofte er den eneste muligheten betjenten har for å undersøke at gyldig betaling/registrering faktisk foreligger.
Unntak – Der man ikke får kvittering/bekreftelse eller anledning til å kontrollere registreringen
Sak 1351 – 22.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at i tilfeller hvor det tastes feil ved elektronisk registrering/betaling og bilfører ikke mottar eller kan motta bekreftelse, kan bilfører heller ikke kontrollere registreringen og dermed ikke bebreides for ikke å ha rettet feilen.
Sak 1683 – 08.08.17
Liknende prinsipp i sak 3378 – 21.11.17.
Merk at dette gjelder på områder der automaten eller applikasjonen aldri gir kvittering/bekreftelse. I saker der automaten vanligvis gir kvittering, men automatfeil har ført til at kvittering likevel ikke ble skrevet ut i det konkrete tilfellet, kan vurderingen bli annerledes (se overskrift “Registrering – feil i app / løsning” og “Må sjekke kvittering der det er opplyst om at kvittering skrives ut.”)
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsvirksomheten må ta risikoen for eventuelle feil når det ikke gis en form for kvittering (i papirform eller en bekreftelse på skjermen) ved endt registrering som gjør at klager kan dokumentere å ha registrert kjøretøyet.
Registrering – feil i app / løsning
Dersom man ikke får registreringsløsningen til å virke, må man forsøke å betale på annen måte, for eksempel på automat. Man må også forsøke å kontakte virksomheten.
Må sjekke kvittering der det er opplyst om at kvittering skrives ut.
Sak 1658 – 03.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører på plasser hvor han er blitt gjort kjent med at kvittering skrives ut, i etterkant av betaling må kontrollere at denne kvitteringen blir skrevet ut og at denne inneholder ønsket registrering. Nemnda bemerket at man på slike plasser har en oppfordring til videre kontroll, for eksempel en telefonsamtale til parkeringsvirksomheten, dersom kvittering ikke blir skrevet ut.
Fikk ikke applikasjonen til å virke
Sak 2663 – 16.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at dersom fører av en eller annen grunn ikke får registrert sin parkering via applikasjonen, må det benyttes andre betalingsalternativer der dette finnes for lovlig å kunne stå parkert på stedet. Nemnda viste i den anledning til at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen. Nemnda la til grunn at alle andre mulige betalingsløsninger må ha vært forsøkt, før slik varsling kan gi grunnlag for et eventuelt betalingsfritak.
Sak 223 – 23.03.17
Liknende prinsipp i sak 120 – 23.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører ikke kan kreve å betale via applikasjon der det er andre betalingsmuligheter på området.
Må trekke billett om det er mulig på området
Sak 158 – 19.04.17
Liknende prinsipp i sak 2066 – 28.08.17 og 796 – 22.06.17
Nemnda uttalte prinsipielt at man ikke fritas fra dokumentasjonsplikten om det skulle være problemer med den elektroniske registreringen. Nemnda bemerket at klager, idet han oppdaget at den første registreringen ikke gikk som planlagt, kunne valgt å trekke en billett.
Elektronisk registrering på nett – Problemer med nettsiden
Sak 2025 – 28.08.17
Nemnda uttalte generelt at det ikke kan være sånn at man automatisk fritas for plikten til å registrere seg ved at man ikke kommer inn på nettsiden. Det forventes at man ved parkering til enhver tid følger de gjeldende vilkår og bestemmelser som følger av områdets regulering. Nemnda viste i den anledning til at det må være et hovedprinsipp for eventuelt registreringsfritak ved systemfeil, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen på stedet, før man forlater kjøretøyet.
Feil i app gir ikke fører lenger tid til å fornye parkering
Sak 7622 – 30.07.18
Nemnda uttalte prinsipielt at anført feil på Easypark-appen ikke gir fører lenger tid til å fornye parkeringen. Feil i Easypark-appen kan skyldes mange forhold, deriblant dekning eller mobiltelefonen. Nemnda uttalte at fører derfor må kontakte virksomheten eller fornye parkeringen på automat dersom fører ikke får Easypark til å fungere.
Dårlig internettforbindelse
Sak 13122 – 28.08.19
Klager har vist til at det var problemer med applikasjonen som medførte at han ikke fikk byttet kjøretøy i applikasjonen. Nemnda viste til at det fremgår av skjermbilde i saken at klagers mobiltelefon hadde problemer med å koble til serveren idet det manglet internettforbindelse.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at forsinkelse i applikasjon som følge av dårlig internettforbindelse ikke fritar fører fra å parkere i henhold til skiltede vilkår. Nemnda viste til at dårlig internettforbindelse ikke er noe virksomheten kan lastes for da dette er umulig for virksomheten å påvirke, og kan variere fra mobil til mobil, og at fører i slike tilfeller må kontakte virksomheten eller foreta registrering på annen måte. Det er også klart at å plassere en lapp i ruten for å varsle om eventuelle feil, ikke er tilstrekkelig.
Registrering – andre avgjørelser
Easypark for dagparkering
Sak 961 – 22.06.17 og 963 – 20.06.17
Sekretariatet bemerker: Dette gjelder tilfeller hvor virksomheten har godkjent en ordning hvor man kan benytte Easypark uavhengig av sluttidspunktet i den elektroniske registreringen (kun beløp har betydning).
Klager anførte at hun som ansatt ved Kysthospitalet kan parkere med parkeringskort i frontvinduet og med avgift på kr 10,- for dagsparkering.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde betalt kr 11,50 for parkering via EasyPark den aktuelle dagen. Det totale beløpet fremgår av klagers fremlagte skjermdump i appen. Klager hadde således betalt den pålagte avgiften for parkering med parkeringskort på stedet.
Nemnda bemerket at det fremgår av EasyParks nettside at det beregnes et påslag på 15% (minimum kr 4,-) i tillegg til parkeringstaksten på området. Nemnda fant at klager ikke kan bebreides for at det i etterkant av betalingen ble trukket kr 4,- i transaksjonsgebyr, all den tid dette ikke uttrykkelig fremkom av bekreftelse/kvittering klager mottok i appen umiddelbart etter betaling.
Nemnda uttalte prinsipielt at i tilfeller hvor den umiddelbare bekreftelsen som fører mottar kun angir summen av betalt avgift, og det ikke er spesifisert at deler av beløpet er et gebyr/påslag fra operatøren, anses totalbeløpet som betaling av parkeringsavgift.
Elektronisk registrert parkeringsavtale
Sak 541 – 10.05.17
Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering kun er tillatt med elektronisk registrert parkeringsavtale eller gyldig parkeringstillatelse, var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett dette ved parkering.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I saker hvor elektronisk registrert parkeringsavtale eller gyldig parkeringstillatelse ikke foreligger på kontrolltidspunktet, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Må ha gyldig betalingskort registrert
Sak 3146 – 30.10.17 og 3147 – 30.10.17
Klager anførte at hun hadde registrert betaling via betalingsappen, men likevel fikk kontrollsanksjon fordi hun ikke hadde gyldig betalingskort registrert.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar å sørge for at et gyldig betalingskort er registrert ved betaling med en applikasjon. Nemnda uttalte at man ved å gi medhold på et slikt tilfelle, ville åpne for at parkerende kunne unnlate å registrere nye kort for å kunne parkere gratis.
“Tagmaster”
Sak 2142 – 07.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at i tilfeller hvor det skjer en feilregistrering ved elektronisk registrering, og bilfører ikke har mulighet til å kontrollere dette ved mottak av feilmelding eller bekreftelse, kan bilfører heller ikke kontrollere registreringen og dermed ikke bebreides for ikke å ha rettet feilen.
Tastefeil ved bruk av SMS
Sak 1279 – 20.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda uttalte at slik informasjon for eksempel er korrekt oblatnummer. Nemnda uttalte at bilfører enkelt kunne kontrollere at registreringen var korrekt ved å kontrollere den sendte SMS’en. Nemnda viste i den anledning til tidligere prinsippavgjørelse, sak 115, om bilførers aktsomhetsplikt.
Sak 1986 – 30.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda uttalte at slik informasjon for eksempel er korrekt oblatnummer. Nemnda uttalte at bilfører enkelt kunne kontrollere at registreringen var korrekt ved å kontrollere den sendte SMS’en. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager har en type talldysleksi.
Sak 8241 – 17.09.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å påse at man ved bruk av SMS-registrering kontrollerer at man registrerer korrekt informasjon. Nemnda bemerket i denne sammenheng at dersom man mottar kvittering eller tilbakemelding på om registrering av kjennemerket var vellykket, må bilfører bære risikoen for den eventuelle feilregistreringen.
Tastefeil – Der klagers skiltplate er frastjelt og byttet
Sak 2293 – 28.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at bilfører plikter å sørge for at betaling foreligger all den tid kjøretøyet står parkert på område mot avgift. Dette medfører en plikt for bilfører til å kontrollere at gyldig betaling både er registrert korrekt og gjennomført i EasyPark sin applikasjon. At kjøretøyet hadde fått nye skilter med nytt kjennemerke, er et forhold som klager må anses å være ansvarlig for.
Easyparks parkofon
Sak 7775 – 02.08.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar å tilse at betaling for parkering registrert telefonisk slik som med EasyParks parkofon blir utført korrekt. Nemnda viste her til at man gis anledning til å kontrollere at betalingen er korrekt ettersom kvittering leses opp i slutten av samtalen.
Spesifikke applikasjoner
Easypark
Sak 4763 – 12.02.18
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke anses urimelig å opprettholde en kontrollsanksjon der bilfører har tastet inn feil registreringsnummer eller valgt feil bil i Easypark appen, all den tid fører er nærmest til å bære risikoen for at det gjøres feil i registreringen.
Bane NOR-applikasjonen gir god nok tilbakemelding
Sak 2638 – 30.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at Bane NOR-applikasjonen ga tilstrekkelig med informasjon til at bilfører må bære risikoen for at betalingen ikke har blitt registrert på det parkerte kjøretøyet, f.eks. grunnet feil registreringsnummer eller område.
Sak 3520 – 13.12.17
Nemnda fant på prinsipielt grunnlag at informasjon som ble gitt fra Bane NOR om overgangen fra fysiske oblater til applikasjonen både med SMS og oppslag på området var å anse som tilstrekkelig.
Sak 8220 – 17.09.18
Nemnda viste til at man ved bestilling av parkeringsavtale i applikasjonen får valg om «Pendlerparkering» eller «Pendlerparkering BYPRIS» som er noe dyrere. Nemnda viste til at det ved begge alternativene blir henvist til at man må velge «Finn parkeringsplass» i applikasjonen for å få informasjon om hvilket alternativ som gjelder på den aktuelle parkeringsplassen. Ved valg av Grorud stasjon fremgår det i applikasjonen at det er BYPRIS-alternativet som gjelder på stedet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i applikasjonen fremgikk tilstrekkelig klart at man ved valg av parkeringsavtale med Bane NOR blir oppfordret til å kontrollere hvilken parkeringsavtale som gjelder på den aktuelle parkeringsplassen. Nemnda påpekte at fører selv må bære risikoen for feilvalg når fører ikke kontrollerer hvilken parkeringsavtale som gjelder på plassen kjøretøyet hensettes på.
Sak 5104 – 22.02.18
Nemnda viste til at virksomheten hadde sendt inn skjermbilde av varselet som skal ha vært sendt klager da betalingen feilet 09.11.17 kl. 00:03, og at klager burde ha mottatt dette varselet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det må være førers ansvar legge inn et gyldig betalingskort, og se til at betalingen blir gjennomført. Nemnda fant at bilfører må bære risikoen for at betalingen ikke har blitt registrert på det parkerte kjøretøyet.
Europark-applikasjonen gir kvittering / tilstrekkelig adgang til kontroll.
Sak 1672 – 26.07.17
Klager anførte at parkeringsapplikasjonen ikke fungerte, og viste til at dette kunne være grunnet feil i applikasjonen eller en ustabil nett-dekning.
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at gyldig betaling eller registrering foreligger all den tid kjøretøyet står parkert. Der det i applikasjon, via SMS eller på annen måte gis bekreftelse, sammendrag, kvittering eller liknende, må bilfører i etterkant av registrering forsikre seg om at ønsket registrering er foretatt. På bakgrunn av dokumentasjonen fremlagt i saken, fant nemnda det sannsynliggjort at fører ved bruk av «EuroPark» applikasjonen mottar en bekreftelse i applikasjonen etter registrering.
Sak 669 – 01.06.17
Nemnda uttalte generelt at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering.
Ved bruk av Europark sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy etter at registreringen er foretatt.
Nemnda la ved vurderingen vekt på at det ved registrering i appen, tydelig fremgår at man skal skrive inn «regnummer» i det aktuelle feltet og at dette neppe kan misforstås av bilfører. Biltype/merke er ikke en del av kjøretøyets registreringsnummer, og det legges av nemnda til grunn at dette er allment kjent.
Smartpark gir mulighet til å kontrollere takstområde etter registrering
Sak 7460 – 26.07.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at det blir benyttet korrekt takstområde ved bruk av elektronisk registrering av betaling. Nemnda bemerket at et slikt ansvar innebærer at fører må kontrollere om det takstområdet hun eller han registrerer sin betaling til stemmer med det takstområdet som er oppgitt på området. Ved bruk av Smartparks applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt til riktig takstområde etter at registreringen er foretatt.
Sak 9715 – 10.12.18
Av bruksanvisningen virksomheten har fremlagt i saken kommer det tydelig frem at man ved registrering må velge sone, kjøretøy samt sette parkeringstid. Etter at parkeringen er registrert vil bilfører også gis anledning til å kontrollere at informasjonen som er registrert er korrekt. Nemnda fant det sannsynliggjort at applikasjonen ga fører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informasjon er registrert.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I liknende saker hvor klager i Smartpark applikasjonen har tastet feil registreringsnummer, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Kristiansund Parkering, applikasjon
Sak 9417 – 03.12.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk betaling. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Ved bruk av Kristiansund parkering sin applikasjon er det mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy også etter at registreringen er foretatt.
Bergen kommune, applikasjon
Sak 12761 – 23.07.19
Nemnda fant på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon det sannsynliggjort at applikasjonen ga fører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må anses ansvarlig dersom feil informasjon er registrert.
Nemnda fant saken å være av prinsipiell betydning, slik at sekretariatet i fremtidige avgjørelser kan legge til grunn at Bergen kommune sin applikasjon gir bilfører tilstrekkelig anledning til kontroll, slik at fører må bære risikoen dersom feil kjennemerke eller feil takstsone er registrert.
Parklink, applikasjon
Sak 11659 – 11.06.19
Nemnda uttalte at det er førers ansvar å betale for korrekt kjøretøy ved bruk av elektronisk registrering. Videre må fører kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda bemerket generelt at det ved bruk av applikasjonen Parklink er mulig å kontrollere at det er betalt for riktig kjøretøy og korrekt takstgruppe, også etter at registreringen er foretatt.
Feilinformasjon
Feilinformasjon gitt av tredjepart
Sak 1296 – 20.06.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringsvirksomhet ikke kan hefte for feilinformasjon eller mangelfull informasjon gitt av tredjepart. Nemnda fant at skiltingen på området var tydelig, og at parkeringsselskapet hadde håndhevet i henhold til skiltingen på området. Feilinformasjonen gitt av Garderobemannen kunne ikke gi grunn til å frafalle kontrollsanksjonen som var korrekt ilagt av parkeringsvirksomheten.
Sak 1547 – 31.07.17
Klager anførte at kjøretøyet som var en turistbuss ble parkert på Quality Hotel og at billett ble lagt godt synlig bak frontruten for kontroll. Klager anførte at fører ble henvist av hotellets ansatte til å parkere der han gjorde. Klager viste til at dette er en hotellparkering, og at fører derfor stolte på instruksjonen han fikk fra de ansatte.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringsvirksomhet ikke kan hefte for feilinformasjon eller mangelfull informasjon gitt av tredjepart, som hotellet i dette tilfellet.
Se også sak 1704 med omtrent samme utfall.
«Råd» gitt av en tredjepart
Sak 1732 – 26.07.17
Klager anførte at hun parkerte på stedet og snakket med en vaktmester som forsikret henne om at hun kunne parkere på den aktuelle plassen. Klager hadde sett at plassen var skiltet som reservert mot gyldig parkeringsbevis, men vaktmesteren hadde gjentatte ganger forsikret henne om at hun kunne stå der mot at hun betalte billett. Klager anførte at det var urimelig at hun ble ilagt kontrollsanksjon idet hun var i god tro fordi vaktmesteren, som fremsto som han arbeidet ved parkeringsplassen hadde sagt at det angjeldende skiltet ikke gjaldt.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i skiltede reguleringer ved parkering og følge de angitte parkeringsbestemmelsene. Herunder følger at man kan ikke fritas fra ansvaret ved at man velger å følge råd eller informasjon gitt av en tredjepart.
Fem-minutters regelen
Generelt
Sak 3924 – 14.12.17
Nemnda uttalte generelt at det fremgår av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd andre punktum at kontrollsanksjon tidligst kan ilegges fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt, og at dette ikke gjelder ved parkering i strid med parkeringsforbud.
Sak 234 – 27.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar gyldig billett i all den tid kjøretøyet står parkert på avgiftsplass. Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I saker der det er dokumentert at bilfører fem minutter etter billettens utløp, verken har flyttet kjøretøyet fra stedet eller kjøpt ny billett, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Sak 7930 – 08.08.18
Nemnda uttalte prinsipielt at betjentens plikt til å vente fem minutter før en kontrollsanksjon blir utstedt, gjelder fra den tiden en billett utløper eller maks parkeringstid er nådd. Fem-minuttersregelen gjelder altså da «parkeringstiden er utløpt».
Gjelder ileggelsestidspunktet, ikke tidspunktet sanksjonen er påbegynt
2529 – 16.10.17
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd andre punktum, at kontrollsanksjon tidligst kan ilegges fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt. Nemnda uttalte prinsipielt at «ilegges» her måtte tolkes å gjelde tiden kontrollsanksjonen sluttføres og skrives ut, og ikke at det må gå 5 minutter etter utløpstiden før en kontrollsanksjon kan påbegynnes. Nemnda uttalte i denne sammenheng at kontrollsanksjon kan legges dersom en billett er utløpt med mer enn 5 minutter, og kjøretøyet fortsatt står parkert.
Fra da billetten utløp, ikke da parkeringsvakten ankom plassen
Sak 240 – 28.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at kravet til å vente fem minutter før ileggelse av kontrollsanksjon gjelder fra det tidspunkt billetten utløp, ikke fra det tidspunkt trafikkbetjenten ankom stedet.
I tilfeller der det er ilagt kontrollsanksjon tidligst fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Fem hele minutter / utløp i minutter.
Sak 55 – 23.03.17
Sekretariatets merknad: Saken gjaldt ileggelse før fem minutter etter at parkeringstiden var utløpt, jf. parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd andre punktum.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ved kontroll i slike tilfeller må være snakk om fem hele minutter. Nemnda la spesielt vekt på at forskriftens ordlyd klart fastslår at fem minutter er et minimumskrav. Videre påpekte nemnda at forståelsen av en slik regel må være enkel for bilførere å forholde seg til.
Nemnda uttalte prinsipielt at dersom det på billetten ikke angis nøyaktig utløp i form sekunder, vil faktiske utløp først være ved overgang til neste minutt. Dette er basert på en naturlig forståelse av billettens gyldighet.
Sak 554 – 10.05.17
Nemnda påpekte på generelt grunnlag at plikten til å vente fem minutter før parkeringsvakten utsteder en kontrollsanksjon gjelder fra billettens utløp, ikke fra det tidspunktet parkeringsvakten ankom stedet eller fra det tidspunktet han bestemmer seg for å ilegge kontrollsanksjonen.
Sak 730 – 22.05.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det ved utførelse av kontroll for overtredelse av makstid, minst må være snakk om fem hele minutter etter makstidens utløp før kontrollsanksjon kan ilegges. Nemnda la spesielt vekt på at forskriftens ordlyd klart fastslår at fem minutter er et minimumskrav. Videre påpekte nemnda at forståelsen av en slik regel må være enkel for bilførere å forholde seg til.
Nemnda viste til at det av dokumentasjonen på den elektroniske registreringen av klagers parkering fremgår at første observasjon av kjøretøyet var klokken 18:13:42, makstid på stedet løper etter dette frem til 20:13:42. Etter parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd, andre punktum, kan ikke ileggelse utstedes før etter klokken 20:18:42.
Idet det av kontrollsanksjonen ikke fremgår sekundvisning, slik som ved den elektroniske kontrollen, finner ikke nemnda det bevist at virksomheten faktisk hadde hjemmel til å ilegge kontrollsanksjonen.
Dersom det, som i dette tilfellet, ikke er samsvar med formen for tidsangivelse under kontrollen og på kontrollsanksjonen, ved å angi nøyaktig utløp i form sekunder, vil faktiske utløp først være ved overgang til neste minutt. Dette er basert på en naturlig forståelse av hensynet bak hjemmelen.
Ikke der man ikke har trukket billett
Sak 6711 – 19.06.18
Nemnda fant det dokumentert at kjøretøyet sto parkert uten å ha betalt avgift og at kontrollsanksjon derfor kan ilegges etter parkeringsforskriften 36 første ledd. Nemnda la også til grunn at klager ikke hadde trukket gratisbillett for parkeringen i tidsrommet før klokken 21, og at det derfor ikke var tale om en utløpt parkeringstid etter § 36 fjerde ledd. Dette medfører at «fem-minuttersregelen» i denne bestemmelsen ikke gjelder i slike tilfeller. Nemnda fant at det klart fremgikk av skiltingen og takstene ved automaten at det var parkering mot avgift etter kl 21, men at det mellom 17 og 21 var gratis parkering.
Fjerning
Hvilken type fjerning nemnda kan behandle
Sak 3165 – 21.09.17
I den foreliggende saken fremgår det at området er privat, men at veien er åpen for alminnelig ferdsel. Nemnda påpekte imidlertid at det ikke tilbys vilkårsparkering på strekningen, og at kjøretøyet dermed ikke stod parkert på en vilkårsparkeringsplass som omfattes av § 3. Nemnda fant etter dette at fjerningen var foretatt med hjemmel i parkeringsforskriften § 42.
På bakgrunn av det ovenstående, viste nemnda til parkeringsforskriften § 45 tredje ledd, og uttalte prinsipielt at fjerning som er foretatt i medhold av § 42 faller utenfor nemndas kompetanse. Dette da det kun er kontrollsanksjoner ilagt etter § 36 og fjerningsvedtak etter § 38 som er nevnt i § 45 tredje ledd første punktum. Nemnda fant at tilfellet heller ikke omfattes av forskriften § 45 tredje ledd annet punktum.
Inntauing – hva må dokumenteres
Sak 201 – 10.05.17
Nemnda presiserte prinsipielt at det er fjerningsselskapet som har bevisbyrden for at vilkårene for fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriften § 38.
Nemnda uttalte generelt at det må kreves at fjerningsselskapet fremlegger kopi av selve fjerningsvedtaket/fjerningsdokumentet og kopi av den skriftlige begjæringen som dokumenterer et eventuelt engasjement. Det bør også legges ved dokumentasjon på gjeldende skilt oppsatt på området, korrespondanse med klager, informasjon om kjøretøyet er utlevert. Eventuelle notater gjort under fjerningen eller under saksbehandlingen, samt uttalelse av betydning for saken kan være hensiktsmessig å fremlegge ved behandling i nemnda.
Nemnda fant at forståelsen av fjerningsselskapets bevisbyrde er av prinsipiell betydning, og at dette kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 2524 – 23.11.17
Nemnda fant at spørsmålet i foreliggende sak er hvorvidt fjerningen er foretatt med hjemmel i parkeringsforskriften §§ 38 eller 42. Nemnda uttalte at hjemmelsgrunnlaget er avgjørende for den videre behandlingen, jf. parkeringsforskriften § 45 tredje ledd hvor det fremgår at parkeringsklagenemndas kompetanse begrenses til fjerning foretatt med hjemmel i § 38.
For å avgjøre spørsmålet, har nemnda sett på forskriftens virkeområde, jf. § 3, hvor det fremgår at forskriften gjelder for «vilkårsparkering av motorvogn eller tilhenger til motorvogn […] på veg åpen for alminnelig ferdsel». Det fremgår imidlertid av § 3 fjerde ledd andre punktum at «[f]orskriften gjelder heller ikke for områder med veiledende skilt og oppmerking som ikke håndheves».
Nemnda kom til at skiltingen på området faktisk håndheves, ved at kjøretøy som står i strid med skiltingen blir tauet bort. Nemnda kom til at forskriften gjelder det aktuelle området, jf. § 3, og at fjerningen dermed er foretatt i medhold av § 38.
Det følger av parkeringsforskriften § 38 at motorvogn om nødvendig kan fjernes fra parkeringsplasser som omfattes av § 3 og tas i forvaring når følgende kumulative vilkår er oppfylt; motorvognen står til hinder og i strid med vilkårene for parkering i eller i medhold av parkeringsforskriften, fører/eier av motorvognen er forsøkt varslet og ved kontakt gitt rimelig frist for selv å fjerne motorvognen, og det klart fremgår av skilt eller annet hvor føreren kan innhente opplysninger om fjerningen.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at alle vilkårene oppstilt i § 38 første ledd må være oppfylt for at fjerningen skal anses rettmessig. I foreliggende sak ble klager ikke forsøkt varslet og gitt rimelig frist for selv å fjerne motorvognen.
Nemnda uttalte at kravet til varsling ikke gjelder der varsling vil medføre vesentlig ulempe, jf. § 38 tredje ledd. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at varsling i dette konkrete tilfellet ville medføre vesentlig ulempe, og kom til at vilkåret i § 38 første ledd ikke var oppfylt, og at fjerningen derfor var urettmessig.
Nemnda viste endelig til § 38 sjette ledd, at virksomheten ved urettmessig fjerning av motorvogn skal dekke førers/eier dokumenterte økonomisk tap som følge av fjerningen. Klager har dokumentert økonomisk tap i forbindelse med den urettmessige fjerningen med kr 181,-. Erstatning og renter tilkjennes ikke.
Forskjellsbehandling
“Andre har fått medhold for liknende saker”
Sak 2852 – 19.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at anførsler om at andre har fått medhold i sin klage til virksomheten ikke skaper noen rett til at klager også skal få medhold, med mindre det kan sannsynliggjøres en usaklig forskjellsbehandling. Nemnda bemerket at grunnlaget for medhold i andre saker i de fleste tilfeller vil være ukjent for nemnda og at det alltid må foretas en konkret og enkeltstående vurdering av hver sak.
Nemnda viste på bakgrunn av det ovenstående til at det ikke kan sies å være urimelig og opprettholde vedtaket, selv om klagers svoger ved en feil hadde fått medhold i sin sak. Det forhold at virksomheten har begått en feil ved behandlingen av en annen sak, kan ikke sies å være usaklig forskjellsbehandling.
“Sanksjonerte ikke andre som overtrådte vilkårene på stedet”
Sak 1349 – 21.06.17
Klager mente at det var mange andre på stedet som også parkerte på grusen som ikke hadde fått kontrollsanksjon og at dette var forskjellsbehandling.
Nemnda uttalte at plassmangel ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering. Nemnda bemerket videre at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen mindre ulovlig. Som bilfører må man rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser og skiltede vilkår.
Nemnda viste på generelt grunnlag til at virksomhetene håndhever parkeringsbestemmelsene med grunnlag av de ressurser de har til rådighet. Det at en virksomhet ikke kan reagere på enhver overtredelse, og den forskjellsbehandling dette måtte innebære var etter nemndas syn ikke urimelig.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der kjøretøy åpenbart har parkert utenfor anvist plass i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Gjesteparkering
Beboere kan ikke parkere på gjesteparkering
Sak 1701 – 31.07.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det følger av alminnelig tolkning av begrepet «gjesteparkering» at beboere ikke kan parkere der. Nemnda uttalte at klagers anførsel om å ha byttet plass med sin gjest ikke kunne være grunnlag for å gi medhold i saken.
Man er ikke «gjest» om man parkerer for å se seg omkring.
Sak 1764 – 14.08.17
Nemnda uttalte videre prinsipielt at man ikke anses som gjest, kunde eller besøkende om man velger å parkere på et slik skiltet område for å se seg rundt, gjøre seg kjent med nærområdet, utføre andre ærender i nærliggende omgivelser og lignende.
Ansatt er ikke gjest
Sak 10849 – 07.03.19
Nemnda fant at kjøretøyet var parkert i strid med de skiltede vilkårene på stedet, idet klage erkjente å ha parkert på gjesteparkeringen som ansatt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det følger av alminnelig tolkning av begrepet «gjesteparkering» at ansatte ikke kan parkere der. Klagers anførsel om at det ikke var særskilt skiltet at ansatte ikke kan parkere på plassen, kan således ikke føre frem.
Sanksjonsstørrelsen ved parkering på gjesteparkering som beboer
Sak 11860 – 17.06.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at i tilfeller hvor beboer har parkert på gjesteparkering, skal kontrollsanksjonens størrelse skal være 300 kroner, jf. parkeringsforskriften § 36 andre ledd bokstav b. Nemnda fant etter dette at bilfører må gis delvis medhold i sin klage.
Gratisbillett
Generelt om gratisbillett
Sak 4106 – 14.12.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at billett som angir tidspunkt for når gratisparkering utløper likestilles med billett som viser betalt avgift. Nemnda kom derfor til at trekk av gratisbillett må skje umiddelbart etter parkering.
Sak 3162 – 15.11.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man for å få grunnlag til å stå hensatt på plass i strid med vilkårene for parkering ved automatfeil, må forsøke å kontakte virksomheten ved parkering for å varsle om feilen. Dette gjelder også på plass med gratisparkering.
Sak 4300 – 22.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det på plasser med tidsbegrenset gratisparkering hvor det er krav om billett, er et krav om at billetten plasseres godt synlig bak frontruten, tilsvarende synbarhetsvilkåret for parkering mot betalt billett. Vilkåret fremkommer i parkeringsforskriften § 24. Det er førers ansvar å påse at billetten ligger godt synlig hele den tiden motorvognen står oppstilt. Fører må kontrollere at billetten ligger godt synlig før kjøretøyet forlates.
Sak 5672 – 19.04.18
Nemnda viste til at betaling eller registrering etter parkeringsforskriften § 31 andre ledd skal skje umiddelbart etter parkering, og at eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at samme forståelse må legges til grunn ved trekk av gratisbillett eller elektronisk registrering av gratisbillett.
Automatfeil på gratisparkering
Sak 1587 – 30.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at fører ved automatfeil skal undersøke om det finnes annen alternativ automat i rimelig nærhet som fungerer, eller kontakte virksomheten og melde fra om feil på automaten. I de tilfeller hvor billett for gratisparkering ikke kan trekkes, er heller ikke vilkårene for parkering oppfylt.
Kan kun bruke en gratisbillett på en parkering
Sak 556 – 10.05.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at å tillate bruk av flere gratisbilletter for samme parkering ville vært mot hensikten med reguleringen.
Sak 6660 – 18.06.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bruk av flere gratisbilletter for samme parkering ville vært mot hensikten med reguleringen. Ved trekk av ny gratisbillett for samme parkering må denne etter forholdene anses som en ikke gyldig billett. Det må i denne sammenhengen være uten betydning om slik trekk av ny gratisbillett skjer via automat eller mobilapplikasjon.
Sak 9543 – 12.12.18
Nemnda uttalte at det i saken er tale om en sammenhengende parkering , og selv om klager har betalt for parkeringen mellom de to gratisperiodene, vil det her være snakk om en måte å unngå reguleringen om 1 time gratis kundeparkering på stedet.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at å tillate bruk av flere gratisbilletter i et slikt tilfelle ville være mot hensikten med reguleringen. Det fremgår tydelig av informasjonsskiltet på stedet at man kan parkere 1 time gratis som kunde mot trekk av billett, og at man for parkering utover dette må betale for parkeringen.
Selv om billetten er gratis må den allikevel trekkes.
Sak 648 – 22.05.17
Sekretariatet bemerker: Er området skiltet med underskilt 831 Parkeringsskive/gratisbillett, kan man også parkere mot fremlagt parkeringsskive.
Klager anførte at hun så at det ved innkjørselen til senteret var skiltet at kunder har gratis parkering i 3 timer. Klager viste blant annet til at hun handlet på Rema 1000 kl. 19:57, og at første kjøp var hos Din Sko butikk kl. 18:25. Klager viste til at hun ikke hadde misbrukt parkeringsplassen siden hun stod der mindre enn de 3 timene som ikke skulle betales. Klager anførte å ikke ha sett noen parkeringsautomat, og at det på skiltet ved inngangen ikke var noe info om hva som var prisen på en kontrollsanksjon var hvis man bryter reglene.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag, at kravet om billett er et selvstendig vilkår i avtalen, jfr. parkeringsforskriften § 24 tredje ledd, hvor billettplikten fremkommer. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at formålsbetraktninger ikke kan føre fram i en slik sammenheng, siden det tydelig fremkommer av de skiltede vilkårene på området at billett må trekkes for at gratis parkering skal være tillatt. Dette er et vilkår som ikke kan oppfylles på annen måte enn å løse billett*. Nemnda fant derfor at klagers fremlagte kvitteringer som skulle vise faktisk benyttet p-tid, ikke ga grunnlag for å kunne gi medhold.
* Sekretariatets kursivering
Kontrollsanksjonens størrelse ved utløp av gratistid.
Sak 1194 – 15.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at overtredelse av maksimal parkeringstid og parkering ut over parkeringsbillettens utløp medfører en kontrollsanksjon på kr..600,-, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd. Nemnda bemerket at kontrollsanksjonens størrelse er kr. 300,- ved brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset parkering, jf. parkeringsforskriften § 36 andre ledd bokstav a.
Ikke synlig billett, blåst ned
Sak 8930 – 12.11.18
Det fremgår av parkeringsforskriften § 24 tredje ledd at der det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkering utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten. Nemnda påpekte i den anledning at all viktig informasjon på billetten må være synlig og kontrollerbar. Det inkluderer blant annet området billetten er gyldig på, perioden billetten er gyldig og eventuelle kontrollnummer.
Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige billetten ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at billetten er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute. Det er ikke unormalt at billetten kan flytte på seg når man slår igjen dørene eller at vinden får tak i billetten på grunn av at et vindu står åpent. Bilfører plikter derfor å påse at billetten ligger synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet. Det forhold at en virksomhet ikke gir frafall i de tilfeller der vilkåret er brutt, selv om man senere kan fremlegge gyldig billett, kan ikke sies å være urimelig. Det fremgår av skiltingen på stedet at billetten skal plasseres godt synlig bak frontruten, og der billetten er snudd vil vilkåret således være brutt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I liknende saker, hvor gratisbilletten er snudd, har blåst ned eller lignende, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Fritak for dokumentasjonsplikt ved tidsbegrenset gratisparkering for HC
Se sak 11080 under “HC”.
Havari
Må fjernes snarest mulig
Sak 1830 – 14.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at motorkjøretøy som pga. motor-, kollisjon- eller annen skade blir hensatt i strid med skilt eller oppmerking snarest mulig må fjernes av bilfører. Om nødvendig må serviceassistanse tilkalles for å fjerne kjøretøyet.
HC
Sak 4842 – 14.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at plasser skiltet med underskilt 807.8 er reservert «forflytningshemmede med parkeringstillatelse» jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 3. Nemnda viste til at dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt for bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er det parkering forbudt for andre. Nemnda uttalte generelt i den anledning at det ikke er slik at man på bakgrunn av forbigående eller midlertidige tilstander, etter eget skjønn, kan bestemme at man har rett til en slik plass.
Nemnda påpekte at både offentlige og private plasser som er skiltet med skilt «807.8» forutsetter at man innehar slik gyldig utstedt parkeringstillatelse fra bostedskommunen. Nemnda viste prinsipielt til at det er førers ansvar å kjenne til trafikk- og skiltreglene og at dette er et vilkår for å få førerkort. Nemnda bemerket at det derfor ikke er grunnlag for å gi medhold i saker der klager hevder å være i god tro på bakgrunn av at man ikke var kjent med gjeldende lover og forskrifter.
Synbarhet
Sak 3251 – 23.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at den høyeste satsen i § 36 tredje ledd, første punktum er ment å ramme overtredelser der andre enn de som er berettiget tar seg til rette på plass reservert for forflytningshemmede. Formålet bak bestemmelsen er å gi en gruppe med ekstra parkeringsbehov et sterkere vern mot feilparkeringer foretatt av andre. Etter en slik forståelse mente nemnda at der klager beviselig likevel har vært berettiget til å benytte plassen, må kontrollsanskjonen reduseres av virksomheten i klageomgang til kroner 600,- i tråd med parkeringsforskriften § 36 tredje ledd, andre punktum.
Nemnda bemerket generelt at det ikke er grunnlag for å gi fullstendig medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og tillatelsen ikke lå godt synlig for kontroll. Nemnda viste i den anledning til at vilkåret for å parkere lovlig med slik tillatelse er at dette ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 4 siste ledd. Nemnda slo fast at dette medfører at all relevant informasjon på parkeringstillatelsens forside må fremgå for at denne skal anses godt synlig.
Krav til skilting vedrørende betalingsplikt for forflytningshemmede
Sak 3538 – 20.12.17
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringsforskriften § 33 at forflytningshemmede med parkeringstillatelse må betale avgift dersom betalingsplikt er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt. Det følger videre av parkeringsforskriften § 65 åttende ledd at betalingsfritak som angitt i § 33 trer i kraft den 1. april 2017, på plasser der betalingsplikten ikke er skiltet.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ovenstående medfører at betalingsplikten må følge direkte av underskilt 807.8/symbol for forflytningshemmede, i tillegg til at dette må være gjengitt på informasjonsskilt. Nemnda påpekte at det er virksomhetens ansvar å skilte tydelig med de vilkår virksomheten mener skal gjelde på plass for forflytningshemmede. Dersom man ønsker at parkering mot betaling også skal gjelde for forflytningshemmede, må dette tydelig fremgå av underskiltet jfr. parkeringsforskriften § 33. Nemnda viste til at den samme forståelsen fremgår av Vegdirektoratets kommentarer til skilting av betalingsplikt for forflytningshemmede, jfr. deres nettsider, www.vegvesen.no.
Alle variable data må være synlig ved kontroll
Sak 575 – 10.05.17
Nemnda viste til at det fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede av 18.03.2016 nr. 264 § 4 fjerde ledd at tillatelsen skal plasseres «…med forsiden godt synlig bak frontruten».
Nemnda uttalte prinsipielt at dette medfører at alle variable data som er påført tillatelsens forside i tråd med forskriftens § 4, må være synlig ved kontroll for at betjenten skal kunne fastslå at kortet er gyldig.
Sak 4105 – 10.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at utløpsdatoen på p-tillatelsen for forflytningshemmede må være synlig for at beviset skal være ansett som «godt synlig bak frontruten» jfr. «Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede» § 4, siste ledd. Nemnda tolket nevnte paragraf og setningen «Beviset skal forevises ved kontroll» til å gjelde plassering av beviset bak frontruten, og viste til at beviset selv ved personlig fremvisning til en betjent under utførelse av kontroll, ville stride mot setningen før om at beviset skal være «godt synlig bak frontruten».
Sak 12830 – 20.08.19 – hvilken side av p-tillatelsen er “forsiden”
Klager har i saken imidlertid anført at det ikke fremkommer på den aktuelle parkeringstillatelsen hvilken side som er baksiden og forsiden (…).
Nemnda uttalte i denne sammenheng at det for en aktsom bilfører må fremstå som klart at det er den siden av kortet som innehar relevante variabler som serienummer, gyldighetsperiode samt kommunen som har utstedt kortet som er forsiden av kortet. Det er disse variablene som muliggjør en kontroll av parkeringstillatelsen, og bilfører burde dermed ha forstått at det er denne siden av tillatelsen som skal ligge synlig bak frontruten. Nemnda viste forståelse for at klager var i en hektisk situasjon, men kunne ikke se at dette kunne være et tilstrekkelig grunnlag for at klager ikke kunne påse at parkeringstillatelsen lå riktig vei.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og fant at sekretariatet for fremtiden kan avgjøre saker hvor bilfører har lagt parkeringstillatelsene med baksiden opp, og hvor det anføres at det ikke er tydelig hvilken side som er baksiden og framsiden.
Avlessing eller pålessing på HC-plasser
Sak 2141 – 09.08.17
Det er i skiltforskriften kapittel 9 § 18, spesifikt fastslått at symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der klager hevder at det ble utført av- eller pålessing på plass reservert for forflytningshemmede, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Bakkeoppmerking av HC-plasser er et supplement. Bakkeoppmerking av HC-plasser ikke nødvendig.
Sak 394 – 24.04.17, se også sak 407 – 19.04.17 under «Skilting»
Sekretariatets merknad: Merk at selv om bakkeoppmerking er et supplement for skilting, plikter man allikevel å hensette kjøretøyet innenfor oppmerket felt der disse finnes. Se her generell uttalelse fra nemnda, under «Bakkeoppmerking er et supplement» i kategorien «skilting».
Nemnda fant grunn til å bemerke, på prinsipielt grunnlag, at oppmerking som markerer biloppstillingsplass benyttes som et supplement til skilting og at bilfører som tidligere nevnt må følge skiltingen ved parkering. At en HC-plass mangler rullestolsymbol på bakken eller at dette på en eller annen måte er tildekket, vil ikke ha noen betydning da det uansett er skiltet man må følge. Det er for eksempel vanlig vinterstid at rullestolsymbolet forsvinner under snø og is. Nemnda bemerket at dersom det ble tillatt å stå på slike plasser når symbolet på bakken var tildekket eller manglet, ville dette fått svært uheldige konsekvenser for de forflytningshemmede trafikantene.
Sak 1430 – 20.06.17
Nemnda fant at det var tydelig skiltet på strekningen at plassene var reservert forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Nemnda bemerket at virksomheten med fordel kunne ha merket opp den aktuelle plassen med HC-symbol, men at bakkemerking uansett er å anse som tilleggsinformasjon.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen kun er et supplement til skilt. Oppmerking er således kun ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering. Dette følger av skiltforskriften § 21 om vegoppmerking. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen, ikke oppmerkingen på bakken.
Betalingsfritak
Sak 2592 – 16.10.17
Nemnda viste til parkeringsforskriften § 33 om betalingsfritak for forflytningshemmede. Av denne bestemmelsen fremgår det at forflytningshemmede med parkeringstillatelse har betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. På andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser hvor det ikke er benyttet skilt 552, gjelder dette kun der betalingsfritak ikke annet er skiltet. Nemnda uttalte prinsipielt at dette betyr at innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede må betale avgift der dette er skiltet på plasser som nevnt over.
Førstegangsfrafallelse / Frafalles ikke første gang av rimelighetsårsaker.
Sak 288 – 19.04.17
Uenigheten mellom virksomheten og klager går på hvorvidt opprettholdelse av kontrollsanksjonen er urimelig, på bakgrunn av at klager anfører at dette var første gang hun brøt dokumentasjonsplikten. Det fremgår av parkeringsforskriften § 52 at nemnda helt eller delvis kan «sette til side en kontrollsanksjon dersom det vil virke urimelig» å opprettholde den.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en virksomhet ikke gir såkalt førstegangsfrafall ved brudd på dokumentasjonsplikten for forflytningshemmede med parkeringstillatelse, ikke kan sies å være urimelig. Nemnda bemerket i den anledning at hensynet bak regelen i parkeringsforskriften § 36 tredje ledd i seg selv er ment som formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike grunner ikke har lagt frem denne, synlig for kontroll.
Fremleggelse av HC-tillatelse i ettertid av ileggelsen
Se sak 893 – 21.06.17 under «Utløpt HC-tillatelse»
HC-kort gir ikke rett til parkering på plasser reservert andre grupper
Sak 3115 – 30.10.17
Nemnda la til grunn at klager ikke var kunde på stasjonen ved kontroll. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ikke kan gå ut i fra at et skiltet krav om «p-bevis» også omfatter parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir ikke rett til parkering på plasser som er reservert for parkering mot andre typer parkeringstillatelse.
Sak 8180 – 13.09.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dersom det er et skiltet krav om «p-tillatelse» eller «p-bevis» kan man ikke gå ut ifra at dette også omfatter parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir ikke en rett til parkering på plasser som er reserverte for parkering mot andre typer parkeringstillatelse.
Hva er et HC-kort?
Sak 3795 – 15.12.17
Nemnda uttalte på denne bakgrunn prinsipielt at parkering på plass reservert forflytningshemmede kun kan foretas med slik tillatelse som nevnes i forskrift om parkering for forflytningshemmede. Annen tillatelse eller egen oppfatning om at man har behov for parkering på slik plass gir ikke rett til parkering.
Kopi av HC-kort
Sak 58 – 17.03.17
Å benytte en kopi av en parkeringstillatelse for forflytningshemmet ved parkering er ikke tillatt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at sekretariatet i fremtidige saker kan opprettholde en sanksjon på kr. 900,-, i saker hvor kopi av en parkeringstillatelse for forflytningshemmede var benyttet ved parkering.
Kunne ikke bruke automaten
Sak 1852 – 09.08.17
Nemnda viste til at forskriften § 32 første ledd gir den parkerende en rett til å kunne betale på automaten eller med en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller annen fysisk innretning. Nemda uttalte prinsipielt at manglende mulighet til å benytte automaten eller annen betalingsløsning ikke automatisk gir bilfører en rett til å parkere uten å betale. Nemnda bemerket at man eventuelt kan kontakte selskapet dersom man ikke får benyttet automaten.
Sak 7947 – 08.08.18
Nemnda viste til at parkeringsforskriften § 32 første ledd gir den parkerende en rett til å kunne betale på automaten eller med en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller annen fysisk innretning. Nemda uttalte prinsipielt at manglende mulighet til å benytte automaten eller annen betalingsløsning ikke automatisk gir bilfører en rett til å parkere uten å betale eller eventuelt registrere ankomsten der parkering er gratis mot billett. Nemnda bemerket at man kan kontakte selskapet dersom man ikke får benyttet automaten.
Må følge parkeringsreglene
Sak 2407 – 19.09.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det er oppstilt vilkår for parkering, og disse ikke er fraveket i for eksempel parkeringsforskriften eller annen lov, vil parkerende med parkeringstillatelse for forflytningshemmede i like stor grad som vanlige parkerende bli bundet av vilkårene.
Må ha fysisk HC-kort i bilen
Sak 1454 – 22.06.17
Nemnda bemerket prinsipielt at det på plasser reservert for forflytningshemmede må fremlegges gyldig tillatelse ved parkering jfr. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det er ikke anledning til å benytte slik plass basert på egen oppfatning om at man har behov for dette. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre.
Nedjustering av sanksjonsbeløp
Sak 137 – 19.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at en kontrollsanksjon fører er ilagt for manglende parkeringstillatelse for forflytningshemmede, skal nedjusteres til kr. 600,- dersom fører kan fremlegge et slikt gyldig p-bevis, jfr. parkeringsforskriften § 36, 3.ledd, 2.pkt. jfr. 1.ledd.
Sak 11939 – 20.06.19
Klager har anført at det er urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i og med at hun kunne vise til at hun hadde gyldig tillatelse, og at virksomheten har innrømt feilen ved å sette ned til 600 kroner.
Nemnda viste i den sammenheng til at kontrollsanksjonen settes ned fra 900 kroner til 600 kroner siden 900-kronerssatsen kun gjelder når personer uten p-tillatelse for forflytningshemmede parkerer på hc-plass, og at dette gjøres for ikke å «straffe» personer med p-tillatelse for forflytningshemmede som ikke er plassert godt synlig bak frontruten hardere enn andre som gjør samme feil knyttet til andre p-tillatelser eller billetter. Nemnda fant det ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen i dette tilfellet.
Nemnda fant at vedtaket var av prinsipiell betydning.
Utløpt HC-tillatelse.
Sak 85 – 27.03.17
Klager anførte at hun hadde fremlagt en utgått tillatelse idet hun fortsatt ventet på vedtak på sin søknad om ny parkeringstillatelse.
Nemnda fant det bevist at klager ikke hadde gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede på ileggelsestidspunktet. Klagers kjøretøy sto hensatt i strid med den skiltede reguleringen, da det ved kontroll ikke forelå en gyldig parkeringstillatelse bak frontruten. Nemnda fant derfor at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 tredje ledd.
Nemnda bemerket at det ikke er noen automatikk i å få innvilget fornyet parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Hver søknad skal behandles selvstendig på bakgrunn av de opplysninger som foreligger på søknadstidspunktet, og det kan derfor ikke legges til grunn at man kan parkere på slike plasser i den tid man venter på utfall av fornyet søknad. Utgått parkeringstillatelse for forflytningshemmede kan således ikke ansees som gyldig frem til eventuelt nytt vedtak om tildeling foreligger. Kortes gyldighetsdato følger direkte av kortets fremside.
Det forhold at klager valgte å betale avgift på en plass reservert for forflytningshemmede, virker ikke inn på resultatet.
Nemnda fant avgjørelsen om parkeringstillatelsens gyldighet av prinsipiell betydning, og kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 893 – 21.06.17
Klager forklarte at han kom i skade for å legge frem den utgåtte parkeringstillatelsen for forflytningshemmede, men at han har gyldig kort.
Klager har i ettertid fremlagt gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Nemnda uttalte at det som hovedregel ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot tillatelse, og denne ikke lå godt synlig og kontrollerbar bak frontruten. Det fremgår imidlertid av parkeringsforskriften § 36 tredje ledd at fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid medfører en reduksjon av kontrollsanksjonen fra kr. 900 til kr. 600. Nemnda bemerket i den anledning at hensynet bak bestemmelsen er at den er ment som formildende for de som innehar gyldig tillatelse, men av ulike grunner ikke har lagt frem denne synlig for kontroll.
Nemnda fant at klager må gis delvis medhold i sin klage. Klager har i ettertid fremlagt gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og kontrollsanksjonen settes til kr. 600, jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd.
Slutning: Klager ble gitt delvis medhold, og kontrollsanksjonen ble satt til kr. 600,-.
I tilfeller hvor innehaver av gyldig parkeringstillatelse fremlegger denne i ettertid, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Utenlandske parkeringsbevis for forflytningshemmede, gyldighet
Sak 9654 – 17.01.19
Videre viste nemnda til at hovedregelen fremgår av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 7 jfr. § 2. Det følger av denne bestemmelsen at en utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i § 2. Etter § 7 andre ledd fremkommer det at parkering etter § 2 kun gjelder for tillatelser som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede samt navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet. Nemnda bemerket at en slik forståelse også er i tråd med det internasjonale rammeverket på området.
Nemnda uttalte prinsipielt at så lenge selve parkeringstillatelsen ikke inneholder navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet, kan det ikke få betydning at klagers navn er påført et tilhørende registreringskort. Nemnda viste for øvrig også til at en tillatelse som ikke er påført navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet, ikke er utstedt i tråd med anbefalinger fra både EU og fra det internasjonale transportforum (ITF), hvor også USA er tilknyttet.
Ikke krav om elektronisk registrering av tidsbegrenset gratisparkering for HC
10479 – 18.03.19
Det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig for kontroll. Bestemmelsen nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett fra parkeringsautomat. Spørsmålet i denne saken blir etter nemndas syn dermed hvorvidt registrering av tidsbegrenset gratisparkering kan sidestilles med annen dokumentasjon nevnt i parkeringsforskriftens § 24.
Årsaken til at kunder skal registrere seg på automaten i butikken er å kontrollere parkeringstiden og herunder sørge for flyt og jevnlig utskiftning av biler på plassen. Nemnda fant at dette hensynet er det samme på områder regulert med trekk gratisbillett eller parkeringsskive. Nemnda viste til at det følger av parkeringsforskriftens § 64 at innehaver av tillatelse for forflytningshemmede kan stå dobbel tid på vilkårsparkeringsplasser hvor det er tidsbegrensning 30 minutter og oppover. Nemnda kom etter det ovennevnte frem til at hensynet bak reguleringen taler for at man må kunne sidestille registrering av tidsbegrenset gratisparkering med trekk av billett og parkeringsskive. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette innebærer at det ikke stilles krav om at forflytningshemmede med parkeringstillatelse skal registrere kjøretøyet på området med tidsbegrenset gratisparkering. Det forhold at reguleringen kun er angitt på hovedskiltet vil uansett ikke få betydning for utfallet i saken, da forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse generelt har et fritak etter parkeringsforskriftens § 24.
Fritak for dokumentasjonsplikt ved tidsbegrenset gratisparkering
Sak 11080 – 11.04.2019
Nemnda fant det ikke dokumentert at klagers kjøretøy sto hensatt i strid med vilkår for parkering på plassen. Nemnda bemerket videre at det ikke er bestridt av partene at klager var innehaver av gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og at dette lå plassert godt synlig i kjøretøyets frontrute ved kontroll.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd at bestemmelsene om dokumentasjonsplikt på tidsbegrenset gratisparkering ikke gjelder der parkeringstillatelse for forflytningshemmede ligger godt synlig for kontroll. Bestemmelsen nevner spesifikt bruk av parkeringsskive og billett fra parkeringsautomat. Nemnda viste til at det klart fremgår av skiltingen på stedet at det tilbys tidsbegrenset gratisparkering på stedet, og deretter avgift. Virksomheten har vist til at det er skiltet at de samme vilkårene også gjelder for forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse. Nemnda uttalte at dette ikke har betydning, da forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse generelt har et fritak etter parkeringsforskriften § 24 fjerde ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning og at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at klager får medhold i lignende saker.
Makstid for forflytningshemmede med parkeringstillatelse
Sak 11679 – 21.05.2019
Det følger av parkeringsforskriften § 64 at forflytningshemmede med parkeringstillatelse ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover kan stå inntil dobbel tid på slike plasser.
Nemnda viste i den anledning til at skiltingen på stedet angir kundeparkering i 30 minutter. Av dokumentasjonen i saken fremgår det at klagers kjøretøy sto hensatt på plassen fra kl. 12:49 til 13:28, med gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Virksomheten har etter dette ikke sannsynliggjort at kjøretøyet sto hensatt i tråd med vilkårene, idet makstiden ikke var overskredet.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning og at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at klager får medhold i lignende saker.
Bilfører med HC-tillatelse må overholde andre parkeringsbestemmelser
Sak 13262 – 13.09.19
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at man er innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmede åpenbart ikke gir noen rett til å stå parkert i strid med parkeringsforbud eller ellers i strid med bestemmelse for oppstilling på stedet. Det er heller ikke av relevans i saken hvorvidt kjøretøyet sto parkert i veien for andre eller ikke.
Henger
Hovedtrekk – Sekretariatets veiledning basert på nemndsavgjørelser
Henger er et eget kjøretøy, men når det er festet på motorvogn så er det å anse som en enhet/ sammenhengende kjøretøy (P-tillatelse: sak 8559. Oppmerking: sak 4968).
Dersom parkeringsområdet er oppmerket så skal man stå innenfor denne, og da ikke over to felt eller utenfor feltet. Er det krav til betaling så skal det betales per oppstillingsfelt (sak 8178 og 2849).
Parkeringstillatelse og/eller billett må ligge godt synlig også på henger (sak 414 og 1539).
En henger defineres som et kjøretøy
Sak 883 – 01.06.17
Nemnda fant det dokumentert at tilhengeren var hensatt i strid med parkeringsforskriften § 31 andre ledd. Idet det fremgår av parkeringsforskriften § 3 første ledd, at denne også gjelder ved vilkårsparkering av tilhenger, ansees kontrollsanksjonen rettmessig ilagt.
Nemnda fant grunn til å bemerke at «kjøretøy» er definert i vegtrafikkloven § 2 andre ledd: «Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Nemnda påpekte generelt at det er enhver bilførers ansvar å sette seg inn i de gjeldende lover og regler for bruk av kjøretøy. Det forhold at klager anførte at han ikke var kjent med at en henger regnes som kjøretøy kan etter det ovenstående ikke få betydning.
Man må betale for parkering pr. oppstillingsfelt
Sak 8178 – 29.06.17
Nemnda fant (…) at klager i dette tilfellet måtte ha løst to billetter for parkering av to kjøretøy på to oppstillingsfelter. Nemnda fant støtte for at betaling må skje pr oppstillingsfelt i parkeringsforskriften § 24, 1.ledd, 3. – 5. pkt. i slike tilfeller, men bemerket at parkering av et kjøretøy over flere oppstillingsfelter vil være i strid med reglene for oppstilling i parkeringsforskriften § 24, 1.ledd, 1.pkt. Nemnda bemerket for øvrig at klager kunne ha kontaktet virksomheten ved parkeringen for å avklare om og på hvilken måte det kunne betales for hengeren.
Sak 3954 – 12.12.17
Nemnda uttalte prinsipielt at på oppmerkede områder eller oppmerkede strekninger hvor det tilbys parkering mot betaling, må man som parkerende betale for hvert enkelt oppstillingsfelt som opptas.
Sak 2849 – 19.10.17
Nemnda fant at strekningen var skiltet som parkering i maks to timer mot avgift. Nemnda viste til at uttrykket «motorvogn» i parkeringsforskriften er definert til også å inkludere tilhenger til motorvogn. Definisjonen finnes i parkeringsforskriften § 3 første ledd.
Betaling for motorvogn er regulert i forskriften § 31 andre ledd. Her fremgår det at «Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten. Har motorvognen ikke frontrute plasseres kvitteringen på et annet godt synlig sted.» Kravet om at betaling skal skje umiddelbart etter parkering, er det samme uavhengig av hvilken type motorvogn som er parkert.
Nemnda uttalte prinsipielt at på oppmerkede områder eller oppmerkede strekninger hvor det tilbys parkering mot betaling, må man som parkerende betale for hvert enkelt oppstillingsfelt som opptas.
Nemnda bemerket at parkering over flere oppstillingsfelt er i strid med reglene for oppstilling av motorvogn, og at kontrollsanksjonen også kunne vært ilagt for dette. Dersom man vil parkere i tråd med regelverket, må motorvognen kobles fra tilhengeren, og man må betale for de feltene man bruker.
Henger må også betales for umiddelbart etter parkering
Sak 795 – 14.06.17
Klager anførte hovedsakelig at han prøvde å betale for hengeren i tillegg til bilen, men at parkeringsbetalingssystemet ikke aksepterte at han brukte samme kort.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlagt at kravet om at betaling skal skje umiddelbart etter parkering, er det samme uansett hvilken type kjøretøy det gjelder. Nemnda fant det dokumentert at klager ikke hadde betalt avgift for hengeren, og at hengeren derfor stod hensatt i strid med parkeringsforskriften § 31 andre ledd.
Nemnda fant at det ikke var av betydning at klager ikke kunne betale for to parkeringer med kort, all den tid mynt er tvungent betalingsmiddel.
Kjøretøy med tilkoblet henger regnes som ett sammenhengende kjøretøy på oppmerket felt. Begge kjøretøy må plasseres innenfor hvert sitt felt.
Sak 4968 – 13.02.18
Sekretariatets merknad: Uttalelsen “ett sammenhengende kjøretøy” er i forbindelse med parkering på oppmerket felt – ikke betaling. Se sak 8178 og 2849.
Nemnda uttalte prinsipielt at en motorvogn med tilkoplet tilhenger i forbindelse med parkering må anses som ett sammenhengende kjøretøy.
Nemnda la til grunn at det ikke er noen oppmerking i forkant av selve feltet og at kjøretøyet sto hensatt på den aktuelle rekken som er ment for parkering, innenfor de anviste strekene ved kjøretøyets sider.
Nemnda fant etter en konkret vurdering det sannsynliggjort at kjøretøyet sto parkert i strid med bestemmelsene for oppstilling på området, da sidestrekene angir oppstillingsplassens lengde. Nemnda viste til at kjøretøyet sto langt utover denne lengden, noe som gjorde at en alminnelig oppmerksom fører burde være klar over at kjøretøyet sto hensatt i strid med oppmerkingen. Nemnda fant det ikke avgjørende hvorvidt kjøretøyet sto til hinder for andre kjøretøy.
Sak 4159 – 15.12.17
Nemnda uttalte prinsipielt at der et område er avgrenset med klart oppmerkede plasser/felter, vil parkering utenfor dette, som for eksempel helt eller delvis på gress, i utgangspunktet stride mot parkeringsforskriften § 24 første ledd.
Nemnda påpekte at dersom man skal parkere i tråd med regelverket med tilhenger på et sted som dette, må den kobles fra bilen, og begge kjøretøy må plasseres innenfor hvert sitt felt.
Regnes som ett sammenhengende kjøretøy/en enhet i tilknytning til p-tillatelse
Sak 8559 – 23.11.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en motorvogn med tilkoplet tilhenger, i forbindelse med p-tillatelse for parkering, må anses som ett sammenhengende kjøretøy/en enhet. Nemnda fant støtte i sin forståelser i prinsippet i bilansvarsloven § 3 tredje ledd første punktum, der det fremgår at en tilhenger skal regnes som del av kjøretøyet når de er kjørt i samband, eller er festet sammen på annen måte.
Nemnda bemerket at plassen der klager hadde hensatt kjøretøyet ikke var oppmerket og at klagers kjøretøy dermed ikke sto i strid med bestemmelsene om oppstilling i parkeringsforskriften § 24 første ledd. Nemnda bemerket også at det av kontrollhensyn kan være naturlig å se motorvogn og henger som en enhet når tilhengeren er koplet på motorvognen. I motsatt tilfelle vil det være vanskelig for en kontrollør å gjette hvilken motorvogn hengeren tilhører og om kravet til for eksempel parkeringstillatelse er oppfylt.
Bør kontakte virksomheten før parkering med henger
Sak 3161 – 20.11.17
Nemnda uttalte at parkering utenfor oppmerket felt er i strid med bestemmelsene for oppstilling, da kjøretøy skal plasseres innenfor oppmerket felt der dette finnes. Dersom man skal parkere i tråd med regelverket på et sted som dette, må motorvognen kobles fra tilhengeren, begge kjøretøy må så plasseres innenfor hvert sitt felt og det må betales for begge kjøretøy. Enkelte virksomheter har andre tilpassede løsninger og fører kan eventuelt, før parkering, kontakte virksomheten å høre om dette.
Må legge billetter eller parkeringsbevis godt synlig også i henger
Sak 1539 – 26.07.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man normalt ikke fritas fra å fremlegge gyldig billett eller parkeringsbevis der dette kreves, selv om kjøretøyet ikke har frontrute, som for eksempel på en tilhenger.
Sak 414 – 19.04.17
Sekretariatets merknad: Saken gjaldt parkering med henger.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kopiert p-tillatelse ikke er gyldig, og at kravet om at p-tillatelsen skal være godt synlig er det samme uansett hvilken type motorvogn det gjelder.
Kjøretøygruppe
Bruker motorvognregisteret
Sak 200 – 25.04.17
Klager anførte hovedsakelig at kjøretøyet var registrert som kjøretøygruppe M1 personbil iht. kjøretøyforskriften, og kjøretøygruppe 313 camping iht. forskrift om engangsavgift.
Nemnda uttalte på et prinsipielt grunnlag at registreringen av kjøretøygruppe i motorvognregisteret må være det avgjørende for hvilken type kjøretøy motorvognen defineres som.
Nemnda fant at plassen kjøretøyet sto parkert på var skiltet for personbil.
Nemnda uttalte generelt at dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt for bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er det parkering forbudt for andre.
Klageadgang / Avvisningsgrunner / Frister / Kompetanse
Formkrav ved klage
Man må samtykke til nemndas personvernvilkår og at saken registreres elektronisk.
Saken ble ikke registrert elektronisk, og mangler derfor saksnummer.
Parkeringsklagenemnda behandler klagesaker elektronisk. Der en klager av ulike grunner ikke har mulighet til å registrere sin sak elektronisk, vil sekretariatet veilede og eventuelt også forestå nødvendig bistand med registreringen. Klager kan selv velge hvilke personlige opplysninger som legges frem i saken. Både klager og innklaget virksomhet skal etter forskriftens § 50, få anledning til å uttale seg før nemnda kan avgjøre om kontrollsanksjon er rettmessig ilagt. Virksomheten får forelagt saken elektronisk til uttalelse.
I tillegg til sakens parter, vil også sekretariatet og nemnda ha tilgang til sakens dokumenter. Dette er nødvendig for å kunne sikre en forsvarlig behandling av en klage. Saker som behandles av nemnda skal etter forskriftens § 57, publiseres på nemndas nettside.
Det å godta vilkårene for registrering av en klage er derfor en forutsetning for å få behandlet saken i Parkeringsklagenemnda.
Dersom klager motsetter seg at saken registreres, eller ikke godtar personvernvilkårene, vil derfor saken ikke egne seg for behandling og nemnda kan etter forskriftens § 53 tredje ledd bokstav a, avvise den.
Nemnda må ha fullt navn og adresse
Sekretariatets bemerkning: Etter parkeringsforskriften § 52 femte ledd skal avgjørelser forkynnes pr. post. Vi trenger derfor klagers navn adresse for å behandle klagen.
Sak 7115 – 20.06.18
For å kunne oppfylle pliktene i parkeringsforskriften, må nemnda ha noen personopplysninger.
Etter parkeringsforskriftens § 52, femte ledd skal nemndas avgjørelser forkynnes for partene innen to uker etter at saken er endelig behandlet.
Uten klagers navn og adresse, vil derfor saken ikke egne seg for behandling og nemnda kan etter forskriftens § 53 tredje ledd bokstav a, avvise den.
Nemnda uttalte prinsipielt at klager må oppgi sitt fulle navn og adresse for at saken skal kunne behandles. På bakgrunn av at klager ikke ønsker å oppgi disse opplysningene, finner nemnda at klagen ikke kan behandles.
Sak 9847 – 21.01.19
Sekretariatets bemerkning: Saken er ikke prinsipiell, men for øvrig i samsvar med prinsippavgjørelse 7115.
Nemnda fant at saken måtte avvises da klager ikke hadde en postadresse som nemndas avgjørelse kunne forkynnes til. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 52 femte ledd hvor det fremgår at nemndas avgjørelser skal forkynnes for partene. Nemnda fant på denne bakgrunn at saken ikke egnet seg for nemndsbehandling, og at saken måtte avvises etter parkeringsforskriften § 53 tredje ledd.
Klager må være fører eller eier.
Sak 486 – 08.05.17
Nemnda uttalte generelt at parkeringsforskriftens § 45 i sin ordlyd er klar på at det kun er eier eller fører av motorvogn som kan klage en sak inn for Parkeringsklagenemnda.
Nemnda fant det dokumentert at klager ikke var eier eller fører. Klager har heller ikke fremskaffet fullmakt fra partene og saken må derfor avvises fra å bli behandlet av Parkeringsklagenemnda.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en klage der klager verken er eier eller fører av angjeldende motorvogn og det ikke foreligger gyldig fullmakt fra part med klagerett.
Sak 13020 – 21.08.19
Det følger av parkeringsforskriften § 44 første ledd at det er eier og fører av kjøretøyet som kan klage inn ilagt kontrollsanksjon til virksomheten. Det fremgår av dokumentasjonen vedlagt i saken at den opprinnelige klagen til virksomheten var innsendt av en annen person enn klager og fører, og at virksomheten derfor avviste klagen fra behandling. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at den opprinnelige klageren var gitt fullmakt fra fører eller eier av kjøretøyet.
Det følger av parkeringsforskriften § 45 annet ledd at eier eller fører av kjøretøyet som ikke har fått fullt medhold i sin klage har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at det er klaget til virksomheten. Av sakens dokumenter fremkommer det at eier eller fører ikke har klaget til virksomheten innen fristen, men at klage er mottatt fra en annen, som ikke har klagerett. Det tilfellet at en annen som ikke har klageadgang har sendt inn klage til virksomheten, medfører ikke at eier eller fører får rett til å bringe saken inn for behandling i Parkeringsklagenemnda. Det kreves at klage først er sendt virksomheten i tråd med parkeringsforskriften § 44 første ledd.
Nemnda fant at saken ikke har vært klaget inn til virksomheten i tråd med parkeringsforskriften § 44 og at saken derfor skal avvises, jf. parkeringsforskriften § 53 annet ledd bokstav d.
Sekretariatet kan i fremtiden avvise en klage fra behandling i Parkeringsklagenemnda i tilsvarende tilfeller hvor virksomheten har avvist klagen på bakgrunn av at klager ikke har klagerett etter parkeringsforskriften § 44 første ledd.
Klagefrist
Frist til å klage til virksomheten
Sak 2680 – 16.10.17
Det følger av parkeringsforskriften § 53 andre ledd bokstav d, at sekretariatets leder eller den leder bemyndiger, kan avvise en klage dersom saken ikke har vært klaget inn til virksomheten eller klagefristen er oversittet.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette må forstås som at sekretariatet kan avvise saker der klager har oversittet klagefristen til virksomheten. Nemnda fant at det ved vurderingen må legges til grunn det samme prinsippet som følger av forvaltningsloven § 31. Det følger av paragrafen at klagen likevel kan behandles dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av «særlige grunner» er rimelig at klagen blir behandlet.
I den foreliggende saken fant nemnda at klager ikke hadde fremmet særlige grunner for å ha oversittet fristen. Klager må derfor sies å kunne lastes for fristoversittelsen. Nemnda fant etter dette ingen grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Frist til å klage til Parkeringsklagenemnda
Sak 12576 – 29.06.19
Nemnda uttalte at eier eller fører av kjøretøyet har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at det er klaget til virksomheten, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.
Klage til virksomheten ble mottatt den 23.05.2018 og klagefrist til Parkeringsklagenemnda var således den 23.05.2019. Klagen ble fremsatt for Parkeringsklagenemnda den 02.06.2019.
Nemnda fant etter dette det dokumentert at klager hadde oversittet klagefristen til Parkeringsklagenemnda og at saken derfor må avvises fra behandling i Parkeringsklagenemnda. Nemnda bemerket at fristen på ett år er absolutt.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtiden kan avvise saker hvor det er dokumentert at klagen til Parkeringsklagenemnda er sendt i etterkant av fristen på et år beregnet fra når klager første gang klaget til virksomheten.
Sak 9450 – 02.01.19
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda uttalte at eier eller fører av kjøretøyet har rett til å klage til Parkeringsklagenemnda innen ett år etter at det er klaget til virksomheten, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.
Klage til virksomheten ble mottatt den 28.02.2017 og klagefrist til Parkeringsklagenemnda var således den 28.02.2018. Klagen ble fremsatt for Parkeringsklagenemnda den 10.10.2018.
Nemnda fant etter dette det dokumentert at klager hadde oversittet klagefristen til Parkeringsklagenemnda. Saken avvises dermed fra behandling i Parkeringsklagenemnda, jf. parkeringsforskriften § 45 annet ledd.
Særlig grunner etter forvaltningsloven § 31
Sak 10069 – 04.02.19
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda fant at spørsmålet var om virksomhetens avvisning på bakgrunn av den oversittende klagefristen var rettmessig og om det var fremkommet opplysninger som kunne føre til at saken kunne realitetsbehandles av nemnda.
Nemnda fant at det ved vurderingen må legges til grunn samme prinsipp som følger av forvaltningsloven § 31, om at klagen likevel kan behandles dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av «særlige grunner» er rimelig at klagen blir behandlet. Klager har forklart at det er datteren som bruker bilen, og at hennes psykiske helsetilstand er en medvirkende årsak til at hun ikke har informert han om kontrollsanksjonen tidligere. Nemnda uttalte at det forhold at datteren har holdt tilbake informasjon om kontrollsanksjonen ikke kunne føre til at saken likevel måtte behandles. Klager har ikke sannsynliggjort at det forelå særlige grunner til at fristen var oversittet, og nemnda fant etter dette ikke grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Klagefristen var etter dette oversittet da klage ble inngitt, og virksomhetens avvisning var rettmessig.
Tidsmangel, ferie
Sak 8591 – 18.10.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at ferie, lange arbeidsdager, mangel på tid eller lignende årsaker ikke er å anse som særlige grunner som gjør at klagen likevel må behandles. Nemnda kom etter dette frem til at fører i foreliggende sak må sies å kunne lastes for fristoversittelsen, og fant derfor ikke grunn til å ta stilling til øvrige forhold i saken.
Fristen løper fra da kontrollsanksjonen er kommet frem til fører.
Sak 2702 – 31.10.17 Prinsipp gjentatt i sak 6470 – 28.05.18
Nemnda uttalte prinsipielt at utgangspunktet for fristberegningen er når blanketten er levert føreren eller lagt på kjøretøyet. Nemnda uttalte generelt at dersom det ikke anses bevist at kontrollsanksjonen er kommet frem til fører, enten fordi den er fjernet av uvedkommende eller av andre grunner er borte, må fristen beregnes på annet grunnlag. Nemnda uttalte at i de tilfeller blanketten er forsvunnet før føreren kommer tilbake til bilen, vil fristen normalt løpe fra det tidspunktet fører mottar betalingsoppfordring i posten eller på annen måte blir kjent med ileggelsen.
Sak 3342 – 15.11.17
Nemnda fant grunn til å bemerke på generelt grunnlag at det i tilfeller der klager hevder at man ikke har mottatt kontrollsanksjonen før man fikk purring i posten og dette ansees sannsynliggjort, må man regne betalings- og klagefrist fra det øyeblikket fører ble gjort kjent med ileggelsen.
Sak 9818 – 02.01.19
Utdrag fra alminnelig praksis i nemnda.
Nemnda fant at spørsmålet i saken var hvorvidt det kan gis oppreisning av klagefristen, slik at saken kan tas til behandling av nemnda. Nemnda fant å legge vekt på klagers egen forklaring om at han nektet å ta i mot kontrollsanksjonen. På bakgrunn av dette fant nemnda det klart at klager var gjort kjent med ileggelsen på stedet. Nemnda viste til at klagefristen gjelder fra fører ble gjort kjent med kravet, og fant følgelig at klagefristen var utløpt. Nemnda viste i den anledning til at klagefristen er 3 uker fra ileggelsesdato. Kontrollsanksjon ble ilagt den 07.09.2018 og klage ble inngitt den 07.10.2018. På bakgrunn av det ovenstående fant ikke nemnda det sannsynliggjort at faktisk klage var inngitt innen fristen. Nemnda fant ikke grunnlag for å gi oppreisning av klagefristen i den foreliggende saken og fant at virksomhetens vedtak om avvisning må anses korrekt.
Utenfor Parkeringsklagenemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45
Nemnda behandler ikke spørsmål om inkasso, purregebyr og regresskrav
Sak 2544 – 20.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at en eventuell tvist om purregebyr i forbindelse med innkreving av kontrollsanksjon og tilbakebetaling av dette, er spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45 og saken skal avvises fra behandling i parkeringsklagenemnda.
Sak 8077 – 03.09.18
Nemnda uttalte endelig, på prinsipielt grunnlag, at en tvist i forbindelse med betaling eller tilbakebetaling av kontrollsanksjonen, herunder også regresskrav fra tredjepart, er et spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45 og skal avvises fra behandling i parkeringsklagenemnda.
Nemnda behandling ikke anførsel om tilbakebetaling/fratrekk av parkeringsavgiften
Sak 12756 – 31.07.19
Nemnda uttalte innledningsvis at spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Videre uttalte nemnda på generelt grunnlag at spørsmål om fratrekk i kontrollsanksjonen av innbetalt parkeringsavgift heller ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Virksomhetens drift
Sak 4118 – 14.12.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at spørsmål vedrørende virksomhetens drift faller utenfor nemnda kompetanse. Nemnda uttalte for øvrig at virksomheten hadde sannsynliggjort at de fyller de krav som stilles i parkeringsforskriften.
Nemnda behandler ikke spørsmål om fjerning eller sanksjoner som ikke er regulert i parkeringsforskriften
Sak 6904 – 18.06.18
Nemnda fant avgjørelsen prinsipiell, og uttalte at nemndas sekretariat for fremtiden kan avvise saker som gjelder fjerning foretatt etter vegtrafikkloven § 37 eller parkeringsgebyr ilagt etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr.
Har du allerede fått medhold av virksomheten kan ikke nemnda behandle saken.
Sak 6813 – 19.04.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringsforskriftens § 45 første ledd, i sin ordlyd er klar på at det kun er i saker der eier eller fører av motorvogn ikke har fått fullt medhold, at det gis klagerett til parkeringsklagenemnda.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde fått medhold i saken før den ble klaget inn til Parkeringsklagnemnda, og at saken derfor må avvises fra å bli behandlet.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtidige saker kan avvise en sak der klager er gitt fullt medhold på en klage til virksomheten før saken ble registrert hos Parkeringsklagenemnda.
Alternative oppgjørsmåter
Sak 7315 – 23.07.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at spørsmål om alternative oppgjørsmåter faller utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45. Nemnda tok dermed ikke stilling til klagers forespørsel om å få betale parkeringsavgift i stedet for kontrollsanksjon.
Fotografi av bilfører, personvern
Sak 8981 – 13.11.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at de ikke tar stilling til personvernspørsmål, men om kontrollsanksjonen er lovlig ilagt, og at virksomhetens fotografering av personer er et forhold som eventuelt kan meldes til datatilsynet. Nemnda bemerket at de ikke fant å legge vekt på de fremlagte fotografiene som påstås å vise bilfører, da nemnda ikke er kjent med klagers utseende.
Kontakt med betjent / Kontakt med parkeringsvakt
Kontakt før ileggelse
Sak 2461 – 31.10.17
Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager hadde hatt kontakt med en betjent før kontrollsanksjonen ble ilagt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er vanskelig å ta stilling til hva som er blitt sagt av fører og betjent, og at man, dersom man mener man har fått tillatelse til å parkere i strid med reglene i parkeringsforskriften, bør få en skriftlig bekreftelse på dette. Nemnda uttalte også at virksomheten med fordel burde kommentert klagers påstand om den muntlige kontakten med betjenten.
Sak 3112 – 15.11.17
Nemnda fant at området var tydelig skiltet. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er vanskelig å ta stilling til hva som er blitt sagt av fører og betjent, og at man, dersom man mener man har fått tillatelse til å parkere i strid med reglene på området, bør få en skriftlig bekreftelse på dette. Nemnda kan i tilfeller der dette ikke er mottatt kun ta stilling til hvorvidt det er sannsynliggjort at kontrollsanksjonen er rettmessig ilagt.
Kontakt etter ileggelse
Sak 211 – 19.04.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det i ettertid er vanskelig å ta stilling til hva som ble sagt av fører og betjent ved ileggelsestidspunktet, og at nemnda uansett kun tar stilling til om det er sannsynliggjort at kontrollavgiften juridisk sett er rettmessig ilagt.
Betjentens oppførsel
Sak 6097 – 19.04.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en mangel på uniform ved kontrolløren eller kontrollørens kjøretøy, urettmessig fotografering eller manglende fremvisning av legitimasjon, ikke vil ha innvirkning på kontrollsanksjonens gyldighet, men at dette er forhold som eventuelt må tas opp med Parkeringstilsynet.
Har sett en person parkere feil / vanskelig å dokumentere anførsel
Sak 7452 – 06.08.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at anførsler om at en parkeringsbetjent har sett en person parkere feil, normalt ikke kan føre til frafall av kontrollsanksjonen. I denne sammenheng viste nemnda til at en betjents oppgave er å kontrollere kjøretøy, og at det vil være vanskelig å vurdere hvorvidt betjenten faktisk har observert feilparkeringen. Bilfører har selv det hele og fulle ansvaret for parkeringen. Nemnda bemerket videre at bevissituasjonen ved slike anførsler som regel vil være vanskelig fordi anførslene sjeldent vil la seg dokumentere.
Anført at betjenten feilparkerte
Sak 7583 – 20.08.18
Nemnda uttalte prinsipielt at anførsler om at andre parkerende, herunder parkeringsbetjenter, også har parkert feil ikke kan føre til frafalt kontrollsanksjon.
Anførsel om henvisning fra vakt
Sak 10369 – 11.02.19
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skiltingen alltid er retningsgivende for hvilken regulering som gjelder, og at man bør be om en skriftlig bekreftelse dersom man skulle bli gitt tillatelse av en representant for p-virksomheten til å parkere i strid med skiltingen på et område.
Nemnda påpekte at det er meget uvanlig å få tillatelse til å parkere i strid med skiltingen, og at fører derfor bør være helt sikker parkeringen likevel er lovlig.
Kontrollsanksjon: utførelse. Ettersendelse. Fratrukket. Ileggelsesårsak.
Annet grunnlag anført til nemnda enn på kontrollsanksjonen
Sak 2436 – 19.09.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det kun er forseelser som fremkommer av kontrollsanksjonen som danner grunnlaget for kravet, og nemndas behandling.
Ettersom virksomhetens anførsel om at klager ikke var kunde på Apotek 1 ikke fremgikk av kontrollsanksjonen, ble den heller ikke vurdert.
Ettersendt kontrollsanksjon
Sak 714 – 01.06.17
Nemnda viste generelt til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten. Denne forståelsen av ettersendelse følger også av rettspraksis.
Nemnda uttalte prinsipielt at muligheten til å ilegge en kontrollsanksjon heller ikke blir borte ved at kjøretøyet forlater stedet før en kontrollsanksjon er ferdigstilt, idet en annen forståelse ville medføre at en slapp ileggelse hvis man umiddelbart kjørte fra stedet. Dette ville kunne medføre både uheldige og potensielt farlige situasjoner etter nemndas mening.
Sak 692 – 22.05.17
Nemnda viste videre til parkeringsforskriften § 37 tredje ledd: ”Blanketten for sanksjonen skal normalt festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om innbetaling eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten.” Nemnda fant å legge vekt på virksomhetens anførsel om at klager forlot stedet før ileggelsen var ferdigstilt og at dette må regnes som et «særlig tilfelle» hvor ettersendelse er tillatt. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at muligheten til å ilegge kontrollsanksjon ikke bortfaller ved at bilen kjører fra stedet før ileggelsen er ferdigstilt eller varslet bilfører. En annen forståelse ville medføre at bilfører slapp kontrollsanksjon hvis vedkommende umiddelbart forlot stedet.
Sak 2916 – 23.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er slik at bilfører blir fritatt for kontrollsanksjon om man forlater området. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 37 tredje ledd hvor det fremgår at blanketten i utgangspunktet skal festes på kjøretøyet eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan likevel ileggelsen sendes fører eller eier i posten. Nemnda viste til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten. Denne forståelsen av ettersendelse følger også av rettspraksis. Nemnda fant det sannsynliggjort at det var dette som var tilfellet i den foreliggende saken.
Sak 2083 – 28.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at muligheten til å ilegge kontrollsanksjon ikke bortfaller ved at bilen kjører fra stedet før ileggelsen er ferdigstilt eller varslet bilfører. En annen forståelse ville medføre at bilfører slapp kontrollsanksjon hvis vedkommende umiddelbart forlot stedet.
Feil i utførelsen av kontrollsanksjonen.
Sak 1462 – 13.07.17
Klager forklarte at kontrollsanksjonen var uriktig, da han parkerte i en lukket garasje i bygg B2, ikke B1. Han forklarte at parkeringen kun er tilgjengelig med et tilgangskort fra Posten, noe han innehar fordi han jobber på stedet. Videre anførte klager at han ikke var klar over at han måtte registrere bilens kjennemerke for parkering på stedet. Klager har fremlagt kopi av virksomhetens avslagsbrev.
Nemnda fant at kontrollsanksjonens faktiske grunnlag er feilaktig idet virksomheten har angitt feil sted for ileggelse av kontrollsanksjonen. Nemnda bemerket at feilen heller ikke var rettet i ettertid, og at virksomheten i sin uttalelse til nemnda fortsatt anførte uriktig sted for ileggelsen. Nemnda fant etter en konkret vurdering at angivelse av feilaktig sted kan ha virket inn på vedtaket, jfr. prinsippet i forvaltningsloven § 41. Dette da det ikke er opplyst tydelig i saken om de samme registreringskravene også gjelder for område B2. Virksomheten har ikke gjort noe for å sannsynliggjøre at parkeringen fant sted på B1, og ikke på B2 slik klager anfører. Nemnda fant derfor at virksomheten ikke har oppfylt sin bevisbyrde på dette punkt. Nemnda la også vekt på manglende retting av feilen i ettertid.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. Sekretariatet kan i fremtidige saker gi klager medhold der det foreligger feil i det faktiske grunnlaget for sanksjonen, feilen ikke er rettet i ettertid og feilen åpenbart har virket inn på vedtaket.
Utførelse av kontrollsanksjon på område med kombinert regulering
Sak 1553 – 25.07.17
Nemnda fant at området er skiltet med avgiftsparkering/gyldig tillatelse. Det følger av informasjonsskilt på stedet at billett eller eventuell tillatelse skal ligge godt synlig bak frontruten.
Nemnda uttalte prinsipielt at på områder regulert med avgiftsparkering hvor det også er tillatt å parkere med parkeringstillatelse uten å betale avgift, kan kontrollsanksjonen også ilegges for ikke å ha betalt avgift/ikke synlig billett.
Nemnda viste til at dersom gyldig parkeringstillatelse ikke lå godt synlig bak ruten ved kontroll, gjelder det andre skiltede vilkåret på stedet, som er parkering mot avgift. Betaling/registrering etter parkeringsforskriften §31 skal skje umiddelbart etter parkering, og at betaling må være foretatt før man forlater parkeringsplassen.
Forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt
Sak 8130 – 29.08.18
Nemnda viste generelt til at der overtredelsen er et faktum og bilfører eksempelvis forlater området før kontrollsanksjonen er ferdigstilt, og plassert på kjøretøyet eller gitt til bilfører, kan virksomheten ettersende denne i posten.
Fratrukket kontrollsanksjon, flere kontrollsanksjoner
Sak 7698 – 01.08.18
Det er ubestridt av partene at klager ved kontroll ikke var kunde, og klager har selv forklart at han sto hensatt på området i 40 minutter og derved utover tillatt makstid på stedet. Nemnda uttalte at klager i realiteten kun er ilagt èn kontrollsanksjon ved at sanksjonen for brudd på dokumentasjonsplikten er fratrukket sanksjonen for brudd på maks parkeringstid, og påpekte at dette er en lovlig måte å ilegge sanksjon på.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at sekretariatet i fremtidige saker kan legge til grunn at det er lovlig å ilegge sanksjoner på denne måten i saker der klager har overtrådt flere reguleringer på området.
Løst billett sidestilles med elektronisk registrering
Sak 10826 – 07.03.19
Klager har anført at virksomheten etter å ha mottatt hennes dokumentasjon i saken har endret grunnlaget for kontrollsanksjonen. Klager viste til at kontrollsanksjonen er ilagt for at det ikke ble funnet en gyldig billett mens de etter å ha mottatt betalingskvitteringen anførte at hun hadde brukt feil takst. Årsakskoden angitt på kontrollsanksjonen er gyldig billett ikke synlig i frontruten / ingen gyldig elektronisk registrering funnet – pforskr. § 31(2). Nemnda uttalte på generelt grunnlag at billett løst på automaten og elektronisk registrering sidestilles, da det for kontrolløren på ileggelsestidspunktet vil være tilnærmet umulig å avgjøre hvorvidt feilen er at bilfører ikke har løst billett på automaten, ikke fullført registreringen i applikasjonen, tastet feil kjennemerke, takstskode eller lignende. Overtredelsen slik den fremgår på kontrollsanksjonen vil etter det forannevnte være korrekt.
Årsakskode ved utløpt billett
Sak 13396 – 27.09.19
Klager har i saken anført at det er ilagt på feil årsakskode i kontrollsanksjonen da den burde ha vært ilagt for utløpt billett. Nemnda fant at kontrollsanksjonen i det aktuelle tilfellet er korrekt ilagt med hensyn til overtredelsen, da kjøretøyet på tidspunktet for kontroll verken hadde gyldig/synlig billett eller elektronisk registrering.
Nemnda bemerket generelt at i tilfeller der billetten er utløpt på avgiftsparkering, vil kjøretøyet kunne ilegges for både utløpt billett samt ikke synlig/gyldig billett eller elektronisk registrering.
Kundeparkering
Andre ærender / Ble satt ned til kr. 300,-.
Sak 196 – 23.03.17
Nemnda vurderte om klager hadde anledning til å utføre andre ærend/besøk mens kjøretøyet var hensatt på parkering reservert for kunder til apoteket. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller besøke andre firma all den tid kjøretøyet står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift.
Nemnda fant at bilfører må gis delvis medhold i sin klage. Klager har overtrådt reservert parkering til kunde på stedet, og kontrollsanksjonens størrelse skal etter dette være kr 300, jf. parkeringsforskriften § 36, andre ledd, bokstav b.
I tilfeller der fører parkerer på kundeparkeringen til en bestemt bedrift, men besøker andre firma eller utfører andre ærend, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Sak 2001 – 23.08.17 og sak 2003 – 23.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller besøke andre etablissementer all den tid kjøretøyet står parkert på en konkret kundeparkeringsplass. Om et område er spesifikt reservert for kunde, besøkende eller gjest må området eller strekningen ansees utilgjengelig for andre.
Andre ærender etter handel
Sak 1802 – 14.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller besøke andre firma den tid kjøretøyet står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift. Dette gjelder selv om man kan fremlegge kvittering for handelen i butikken det var kundeparkering for, og fører overholder p-tiden.
Sak 1982 – 23.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er anledning til å utføre andre ærend eller forlate området all den tid kjøretøyet står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift.
Unntak: Andre ærender i nær forbindelse med handel
Sak 6291 – 11.05.18
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at klager ikke var kunde, idet det ikke var sannsynliggjort at vedkommende hadde gått andre steder. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at man i forbindelse med kundeopphold på bensinstasjon også må kunne benytte seg av fasiliteter som befinner seg på området, slik som gjenvinningsstasjon, så lenge man forholder seg til makstiden og eventuelle andre vilkår på stedet.
Sak 4633 – 15.02.18
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at klager ikke var kunde. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at vedkommende hadde gått andre steder. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at man i forbindelse med kundeforhold på bensinstasjon også må kunne nyte det man har kjøpt seg når man oppholder seg på området, så lenge man forholder seg til makstiden og eventuelle øvrige vilkår på stedet.
Ettersendelse av kontrollsanksjon på kundeparkeringsplass.
Se her sak 301 under «Virksomhetens bevisbyrde».
Forlate området
Sak 2205 – 07.09.17
Nemnda bemerket at det ikke er anledning til å utføre andre ærend all den tid motorvognen står parkert på kundeparkeringen til en bestemt bedrift eller bestemt krets av bedrifter. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det å forlate området vil være å anse som å utføre annet ærend enn det å være kunde eller besøkende.
Kunde som ikke handler / «Vindusshopping» / stengt butikk
Sak 902 – 20.06.17
Klager anførte at han var i butikken, men at han ikke handlet noe, og derfor ikke har mulighet til å bevise det ved å legge fram kvittering.
Nemnda bemerket at klager ikke har kunnet dokumentere at han handlet i den aktuelle butikken. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom man ikke er betalende kunde, kan det likevel være mulig å få en bekreftelse fra butikken på at man var der.
Nemnda la også vekt på at betjenten hadde forhørt seg inne i butikken og at det var en liten og oversiktlig butikk for en slik type kontroll.
Sak 11442 – 14.05.2019
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man neppe kan anses for å være «kunde» for å se i vinduet på en stengt butikk. Klager har etter egen forklaring parkert på stedet for å se på en utstilt genser på et tidspunkt butikken var stengt. Nemnda viste til at man ikke kan være kunde i en stengt butikk. Nemnda fant det dermed ikke nødvendig å ta stilling til om klager hadde forlatt stedet, idet hun uansett ikke kunne anses å være kunde.
Kvittering kan oppdrives
2088 – 31.08.17
Nemnda bemerket at klager ikke har kunnet dokumentere at han handlet på bensinstasjonen, Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom man er betalende kunde, er det mulig å få en bekreftelse fra butikken på at man var der, for eksempel ved utskrift av kvittering.
Parkering utenfor butikkens åpningstid.
Sak 818 – 23.05.17
Sekretariatets merknad: For å kunne oppfyllet vilkåret om å være kunde på en kundeparkeringsplass må man kunne være kunde, altså må man parkere i butikkens åpningstid.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der vilkåret for gratisparkering er at man er kunde et spesifikt sted, må det legges til grunn at reguleringen kun gjelder under butikkens åpningstid, idet man ikke fyller vilkåret om å være kunde utover dette.
Parkering skjedde utenom butikkens åpningstid uten fremlagt parkeringsbevis. Kontrollsanksjonen anses etter det ovenstående som rettmessig ilagt. Klager ble ikke gitt medhold.
Kundeparkering med angitt tidsrom; kun tillatt i den tid man faktisk er kunde
Sak 6874 – 04.07.18
Nemnda uttalte videre, på generelt grunnlag, at dersom kundeparkering tillater parkering i et angitt tidsrom, er det kun tillatt å stå parkert i den tiden man faktisk er kunde. Nemnda fant på bakgrunn av klagers egen forklaring det sannsynliggjort at klager ikke var kunde i butikken på tidspunktet for ileggelsen.
Glemte å registrere seg, har dokumentert kundeforhold
Sak 9014 – 12.11.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dokumentasjon på et kundeforhold (f.eks. en kvittering), ikke gir grunnlag for medhold i en sak der et vilkår for parkering er brutt. Nemnda viste i den anledning til at vilkåret om å registrere seg for gratis parkering, var brutt i herværende sak.
Maks P-tid
Utgangspunkt
Sak 2657 – 27.10.17
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og fant at sekretariatet i saker hvor det er sannsynlighetsovervekt for at et kjøretøy har stått hensatt ut over 5 minutter over maksimal tillatt parkeringstid, kan det legges til grunn at vilkåret for parkering er brutt.
Sak 4817 – 16.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke tillates parkering utover skiltet tid ved bruk av 1P/552 med underskilt 808 og skiltsymbol 372 (parkering forbudt).
Flyttet kjøretøy
Sak 4733 – 06.02.18
Klager anførte at han derfor kjørte ut av oppstillingsplassen og deretter rygget tilbake for å aktivere parkeringsuret på nytt.
Nemnda uttalte at ventilstillingskontroll er en anerkjent metode for å kontrollere kjøretøyet ved parkeringsplasser med maksimal tillatt parkeringstid, og at denne type kontroll har stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll. Videre uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at en parkering slik som klager har beskrevet i denne saken ville undergrave hensynet bak en regulering med makstid. Bakgrunnen for at man skilter en plass med makstid er et ønske om en viss sirkulasjon av parkering. Dette medførte etter nemndas mening at man rent faktisk må frigi plassen etter endt makstid. Nemnda fant at det var åpenbart i denne saken at plassen ikke var frigitt og at klager har stått hensatt utover den tillatte tiden.
Må dokumenteres at kjøretøyet sto hensatt over maks p-tid.
Sak 111 – 22.03.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er virksomhetens ansvar å sørge for at kjøretøyet holdes under oppsikt under hele tidskontrollen. Det er virksomheten som har bevisbyrden for at kjøretøyet faktisk har stått parkert ut over maks p-tid. Dette kan enkelt dokumenteres av virksomheten ved bruk av foto, ventilstillingskontroll eller lignende.
Kan dokumenteres ved bilder, ventilstillingskontroll, kritting eller liknende
Sak 2991 – 13.11.17
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der det er overveiende sannsynlig at klagers kjøretøy ved kontroll hadde stått ut over maksimal tillatt parkeringstid, og dette er dokumentert med for eksempel bilder, ventilstillingskontroll, kritting eller liknende, kan sekretariatet fatte vedtak på samme premisser.
Ventilstillingskontroll
Sak 1342 – 20.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at ventilstillingskontroll er en anerkjent metode for å kontrollere kjøretøyet ved parkeringsplasser med maksimal tillatt parkeringstid, og at denne type kontroll har stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll.
Uavhengig av om kjøretøyet er flyttet
Sak 6752 – 20.06.18
Nemnda uttalte at skiltingen på områder med maks p-tid «uavhengig av om kjøretøyet er benyttet i mellomtiden» burde opplyse om hvor lenge kjøretøyet må være borte fra plassen før ny parkering kan skje. Nemnda påpekte at denne uklarheten gjør at det må foretas en konkret vurdering. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy hadde stått parkert på plassen i over 3 døgn, og kontrollsanksjonen var etter dette rettmessig ilagt. Nemnda bemerket på generelt grunnlag at virksomheten ved bruk av slike reguleringer også bør si noe om karenstid på skilt.
MC
Sekretariatets merknad: Ved parkering med kjøretøy uten frontrute vil det aller tryggeste alternativet være å kontakte virksomheten ved parkering for informasjon om hvordan dokumentasjon på rett betaling skal foretas. Ut over dette kan anbefales å benytte elektronisk registrering av parkering, for eksempel Easypark eller liknende. Dersom betaling på automat ikke lar seg unngå, anbefales å feste billetten godt, for eksempel i bremsen eller i en plastpose som festes med strikk til styret. Det anbefales også å ta bilde av billetten før kjøretøyet forlates.
Billettkrav også på MC / P-bevis må ligge godt synlig også på MC
Sak 837 – 20.06.17
Klager forklarte at hun kjører scooter, og at der var mye vind og regn den aktuelle dagen, slik at hun valgte å ta med seg parkeringsbeviset inn, i stedet for å prøve å feste det på scooteren.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man normalt ikke fritas fra å fremlegge gyldig billett eller parkeringsbevis der dette kreves, selv om kjøretøyet ikke har frontrute, som for eksempel på en motorsykkel, scooter eller moped.
Sak 2376 – 20.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at man ikke fritas fra å fremlegge gyldig billett eller parkeringsbevis der dette kreves, selv om motorvognen ikke har frontrute, som for eksempel på en motorsykkel, scooter eller moped. Nemnda bemerket at man der man er usikker på om man kan oppfylle vilkårene for parkering, bør ta kontakt med virksomheten for å forhøre seg om hvordan man skal forholde seg for å unngå kontrollsanksjon.
MC også motorvogn, og må parkere på oppmerkede felter der det finnes
Sak 3288 – 30.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at en moped og motorsykkel er å anse som en motorvogn, og at dette betyr at fører av moped plikter å følge de samme reglene for oppstilling som en fører av andre motorvogner. Informasjonsskiltet på området, som viser at «Parkering må skje i tråd med oppmerking/skilting», har en referanse til parkeringsforskriften § 24. Etter parkeringsforskriften § 24 skal motorvognen «plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes.»
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der en parkeringsplass innehar ett eller flere felter i form av to til fire hvite linjer på asfaltert dekke som angir tillatte parkeringsplasser, er parkering utenfor disse i strid med regler for oppstilling. Parkering for eksempel på fortau eller i veibanen vil på en slik plass være ansett som parkering i strid med reglene for oppstilling.
Sak 6934 – 14.06.18
Etter parkeringsforskriften § 24 skal motorvognen plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking. Nemnda uttalte prinsipielt at en moped og motorsykkel er å anse som en motorvogn, og at dette betyr at fører av moped plikter å følge de samme reglene for oppstilling som en fører av andre motorvogner.
Flere mopeder på samme oppstillingsplass
Sak 8342 – 24.09.18 og sak 8360 – 25.09.18
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å frafalle en kontrollsanksjon fordi flere MC/mopeder har parkert innenfor samme oppstillingsfelt, hvis alle disse har vært parkert i strid med parkeringsforskriften.
Av- og pålessing med moped
Sak 9239 – 13.11.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at et objekt som får plass på en moped eller MC, ikke kan sies å være av en slik størrelse eller tyngde som gjør at man har et faktisk behov for å hensette kjøretøyet på et område regulert med parkering forbudt i forbindelse av- og pålessing.
Nødrett / Akuttsituasjon / Force majeure
I de aller fleste tilfeller vil saker hvor det blir anført at det forelå nødrett, eller en nødrettslignende situasjon, i realiteten være en vurdering av rimelighet etter parkeringsforskriften § 52 første ledd annet punktum. Dette da det faller utenfor nødrett i straffelovens forståelse. Vi viser derfor til nemndas praksis som omhandler rimelighet, som du finner ved å trykke her.
Utgangspunkt – Nødrett / Nødrettsliknende situasjon
Sak 2468 – 19.09.17
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager har diabetes type 1. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at flere faktorer må vurderes der nødrett eller en nødrettsliknende situasjon er anført. Disse faktorene inkluderer blant annet hvorvidt situasjonen var utenfor førers kontroll, og hvorvidt fører kunne forventes å ha tatt i betraktning muligheten for situasjonen før føring av motorvogn. Det legges også vekt på hvorvidt fører hadde mulighet til å unngå eller overvinne følgene av situasjonen.
I tilfeller hvor fører har fått føling må vurderingen være hvorvidt fører var forhindret fra å ta forhåndsregler som vil hindre følingen. Nemnda fant at klager ikke har dokumentert at han var forhindret fra å ta forhåndsregler som ville stanset følingen, for eksempel ved å ha med seg noe søtt han kunne spise ved tegn på føling (følingsmat). Nemnda viste til at fører var kjent med sin sykdom før han førte motorvognen, og at man i slike tilfeller har rimelig grunn til å ta forhåndsregler.
Utgangspunkt – Force majeure
Sak 2478 – 19.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at der fører ikke klarer å oppfylle vilkårene for parkering, er det ikke tilstrekkelig å legge en lapp i frontruten for å få tillatelse til å parkere. Nemnda viste generelt til at det ved en vurdering av force majeure må vurderes hvorvidt situasjonen var utenfor førers kontroll, hvorvidt fører kunne forventes å ha ansett situasjonen som mulig før den inntraff og hvorvidt fører kunne forventes å overvinne følgene av situasjonen.
Nemnda fant i dette tilfellet at fører ikke hadde forsøkt i tilstrekkelig grad å overvinne følgene av det inntrufne snøværet. Problemet kunne for eksempel vært overvunnet ved å kontakte parkeringsvirksomheten, som kunne gitt informasjon om muligheten for registrering av to kjøretøy. Nemnda bemerket for øvrig at snø i april ikke er uvanlig i Norge.
Sak 2474 – 17.10.17
Nemnda viste generelt til at det ved en vurdering av force majeure må vurderes hvorvidt fører kunne forventes å overvinne følgene av situasjonen. Nemnda fant at klager i dette tilfellet ikke hadde gjort det han kunne for å overvinne følgene av situasjonen. Nemnda bemerket at klager for eksempel kunne ha kontaktet parkeringsvirksomheten.
Akuttsituasjoner må dokumenteres tilstrekkelig.
Sak 488 – 08.05.17
Klager anførte at det var tale om en akuttsituasjon, og at han derfor parkerte slik han gjorde. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at straffelovens vurdering av nødrett legges til grunn ved vurderingen av om det forelå en nødsituasjon. Etter straffeloven er det et krav for at nødrett skal kunne påberopes, at den fare som truer, ikke kan avverges på annen rimelig måte. Dette innebærer at det må foreligge en ekstraordinær eller akutt situasjon.
Hvis nødrett kan dokumenteres, må vurderingen av om kontrollsanksjonen skal kunne frafalles med grunnlag i nødretten, være en avveining mellom blant annet andre handlingsalternativer, alvorlighetsgraden av situasjonen og tidsperspektivet for bilfører. Det er bilfører som må sannsynliggjøre dette.
Sak 206 – 19.04.17
Nemnda påpekte at bilfører ved parkering på avgiftsbelagt parkeringsplass plikter å ta tilbørlig hensyn til forventet parkeringstid. Besøk hos lege, tannlege og lignende er i de fleste tilfeller tidkrevende, og medfører ofte forsinkelser og ventetid.
I klagen anføres det at det forelå en nødsituasjon som medførte at parkeringstiden ikke ble overholdt. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at straffelovens vurdering av nødrett legges til grunn ved vurderingen av om det forelå en nødsituasjon. Etter straffeloven er det et krav for at nødrett skal kunne påberopes, at den fare som truer ikke kan avverges på annen rimelig måte. Dette innebærer at det må foreligge en ekstraordinær eller akutt situasjon.
Hvis nødrett kan dokumenteres, må vurderingen av om kontrollsanksjonen skal kunne frafalles med grunnlag i nødretten, være en avveining mellom andre handlingsalternativer, alvorlighetsgraden av situasjonen og tidsperspektivet for bilfører. Det er bilfører som må sannsynliggjøre dette.
Nemnda påpekte at bekreftelsen klager hadde fremlagt fra sykehuset ikke dokumenterer at han var forhindret fra å forlenge den aktuelle parkeringen, og at det heller ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en nødsituasjon.
Nødrett – praksis.
Sekretariatets meknad: Sakene under «praksis» er ikke prinsippavgjørelser, men konkrete saker som gir uttrykk for hva nemnda vurderer ved anførsler om nødrett.
Sak 256 – 19.04.17
Klager anførte at hun hadde sykt barn og måtte på Jessheim helsestasjon. Hun nødparkerte på parkeringsplassen foran inngangen til helsestasjonen på grunn av stress og fordi barnet gråt. Hun anførte at hun kun stanset på stedet i omkring 4 minutter, fordi hun fulgte barnet og ektefellen inn. Klager ba endelig om at kontrollsanksjonen ble opphevet på grunn av nødsituasjon og at virksomheten hadde fotografert en annen bil enn hennes.
Nemnda uttalte at det å følge mann og sykt barn inn på helsestasjonen ikke anses å være en nødsituasjon, og at dette ikke kan medføre at klager fritas fra å følge parkeringsreguleringen på stedet. Nemnda fant at det ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en nødsituasjon.
Sak 426 – 24.04.17
Klager anførte at hennes sønn plutselig ble syk og begynte å kaste opp. Sønnen måtte på do, og hun måtte stoppe på et egnet sted. Da det regnet og var mørkt, så hun ikke skilt som opplyste om reguleringen. Hun anførte endelig at de var hos legen neste dag og fikk påvist norovirus.
Nemnda uttalte at det å følge sykt barn inn på et toalett vanligvis ikke kan anses å være en nødsituasjon, og at dette ikke kan medføre at klager fritas fra å følge parkeringsreguleringen på stedet.
Sak 359 – 05.05.17
Klager anførte i sin klage til parkeringsvirksomheten at han ble henvist til sykehuset av fastlegen, da hans barn på 2 måneder var veldig sykt. Klager anførte videre at han kjørte til nærmeste plass ved døren, og at han betalte avgift og gikk inn på sykehuset. Klager viste til at han fikk avslag på klagen fordi han ikke hadde dokumentert at barnet var sykt, og at det var tale om en akutt situasjon. Klager har vedlagt bekreftelse fra sin fastlege om at sønnen ble innlagt på sykehuset, og at klager måtte kjøre pasienten dit.
Nemnda uttalte generelt at i de tilfelle der en fører ved parkering er i en akutt nødsituasjon, kan en kontrollsanksjon etter parkeringsforskriften § 52, helt eller delvis kan sette til side dersom det vil virke urimelig å opprettholde den. Nemnda fant etter en konkret helhetsvurdering at det ikke var tale om en nødsituasjon i dette tilfellet. Nemnda la vekt på at klager hadde tatt seg tid til å betale avgift, noe som talte imot at han så på forholdet som en nødrettslignende situasjon.
Straffelovens regler legges til grunn
Sak 729 – 22.05.17
Klager anførte at det var tale om en akuttsituasjon, og at han derfor parkerte slik han gjorde. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at straffelovens vurdering av nødrett legges til grunn ved vurderingen av om det forelå en nødsituasjon. Etter straffeloven er det et krav for at nødrett skal kunne påberopes, at den fare som truer ikke kan avverges på annen rimelig måte. Dette innebærer at det må foreligge en ekstraordinær eller akutt situasjon.
Hvis nødrett kan dokumenteres, må vurderingen av om kontrollsanksjonen skal kunne frafalles med grunnlag i nødretten, være en avveining mellom andre handlingsalternativer, alvorlighetsgraden av situasjonen og tidsperspektivet for bilfører. Det er bilfører som må sannsynliggjøre dette.
Nemnda påpekte at det ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en akuttsituasjon.
Sak 1183 – 22.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at straffelovens vurdering av nødrett legges til grunn ved vurderingen av om det forelå en nødsituasjon. Etter straffeloven er det et krav for at nødrett skal kunne påberopes, at den fare som truer ikke kan avverges på annen rimelig måte. Dette innebærer at det må foreligge en ekstraordinær eller akutt situasjon.
Hvis nødrett kan dokumenteres, må vurderingen av om kontrollsanksjonen skal kunne frafalles med grunnlag i nødretten, være en avveining mellom andre handlingsalternativer, alvorlighetsgraden av situasjonen og tidsperspektivet for bilfører. Det er bilfører som må sannsynliggjøre dette.
Nemnda påpekte at det ikke forelå noen dokumentasjon eller annet bevis som underbygger klagers anførsel om at det var tale om en akuttsituasjon.
Utrykning
Sak 3806 – 13.12.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at «vesentlig lette i tjenesten» åpenbart må sies å gjelde i de tilfellene hvor det er nødvendig at politiet enkelt og uhindret kan utføre sine oppdrag. Det er ikke slik at man ved å arbeide i politiet, har innvilget «frikort» slik at man til enhver tid kan parkere etter hva man selv oppfatter som enklest. Hensynet bak regelen er å ivareta samfunnets behov for effektiv utrykning, ikke den enkeltes behov for enkel parkering.
Oppstilling / Oppmerking
Sekretariatets merknad: Noen uttalelser om oppmerking, finner du også under overskriften «Skilting».
Generelt om oppmerking
Sak 1386 – 22.06.17 og 2400 – 19.09.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at hva som blir ansett som et oppmerket felt vil variere fra plass til plass. Ved vurderingen av hva som er oppmerket felt, vil det være naturlig å se dette i lys av hvordan parkeringsplassen for øvrig er oppmerket. Ved vurdering av om et kjøretøy står innenfor oppmerket felt, vil man måtte vurdere om den plassen kjøretøyet sto hensatt på skiller seg i den grad fra plasser som er oppmerket, at en normalt oppmerksom fører vil forstå at kjøretøyet er plassert utenfor oppmerket felt.
I den foreliggende saken fremgår det av parkeringsvirksomhetens dokumentasjon at parkeringsplassen innehar felter i form av to til tre hvite linjer på asfaltert dekke som angir feltene det er tillatt å parkere innenfor. Parkering på gresset vil på en slik parkeringsplass klart være parkering utenfor oppmerket felt.
Sak 4605 – 23.01.18
Nemnda uttalte prinsipielt at oppmerking er et selvstendig parkeringsvilkår og at et kjøretøyet må plasseres innenfor oppmerket felt også på område reservert for en særskilt gruppe.
Sak 8025 – 13.08.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet. Dersom bilfører er ukjent på stedet skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Nemnda fant plassen tilstrekkelig oppmerket, og viste til at en normalt oppmerksom fører kunne sett oppmerkingen stående bak bilen. Nemnda fant det sannsynliggjort at kjøretøyet sto hensatt over oppmerket felt, og fant derfor at kjøretøyet sto parkert utenfor anvist plass. På denne bakgrunn fant nemnda det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Oppmerking benyttes som et supplement til skilting
Sak 8320 – 24.09.18
Klager forklarte at hun sto parkert i tråd med vilkårene på stedet i det kjøretøyet var hensatt på oppmerket plass. Nemnda bemerket i den anledning at tegnsettingen på hovedskiltet angir at parkering skal skje på anvist og- eller oppmerket plass, og uttalte på generelt grunnlag at oppmerking som markerer biloppstillingsplass benyttes som et supplement til skilting, og at bilfører i utgangspunktet alltid skal følge skiltingen ved parkering.
Generelt om “for dårlig” oppmerking
Sak 2385 – 20.09.17 (Prinsipp gjentatt i sak 3213 – 31.10.17)
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at skilting og oppmerking av parkering må gjøres innenfor visse rammer, og at skiltingen og oppmerkingen må være foretatt på en slik måte at en normalt oppmerksom fører skal forstå sine rettigheter og plikter for parkering. Dersom oppmerking skal hindre parkering, må denne foretas på en utvetydig og klar måte. Nemnda viste til at oppmerkede felter med skravering eller kryss i seg selv klart gir uttrykk for restriksjoner i parkering, men at enkeltstående kryss i bakken vanskelig kan sies å være utvetydig. Nemnda bemerket at denne type oppmerking heller ikke er beskrevet i skiltforskriften eller skiltnormalen.
Alle fire dekkene må stå innenfor
Sak 809 – 22.06.17
Klager anførte at plassen han sto på er så liten at det er umulig å parkere med alle dekkene innenfor feltet.
Nemnda uttalte prinsipielt at der kjøretøyet er plassert på en slik måte at det oppstår luft mellom dekket og oppmerkingens ytterside, er det klart at kjøretøyet ikke er parkert innenfor det oppmerkede felt. Nemnda uttalte at en normalt aktsom bilfører burde forstått at kjøretøyet ikke kunne plasseres slik og at feltet var forbeholdt mindre kjøretøy.
Andre parkerende / følgefeil
Se også sak 1349 – 21.06.17 under «likebehandling»
Sak 25 – 09.02.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at det ikke er ledige plasser på et parkeringsområde ikke gir grunnlag for å parkere i strid med skilt eller oppmerking.
Nemnda uttalte også prinsipielt, at det ikke er grunnlag for å oppheve en kontrollsanksjon på bakgrunn av anførsler om at andre, angivelig også har brutt bestemmelsene uten å ha blitt ilagt sanksjon.
Sak 3593 – 08.12.17
Nemnda bemerket at det av bildene fra ileggelsen tydelig fremkommer at klagers kjøretøy står utenfor oppmerking på plassen. Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen mindre ulovlig. Man må rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser. Og nemnda viste i den anledning til at dersom en plass er begrenset av et annet kjøretøy som har feilparkert eller lignende, må plassen ansees utilgjengelig.
Sak 602 – 10.05.17 Det forhold at man ikke har blitt ilagt tidligere har ingen betydning
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen lovlig. Som bilfører må man rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man tidligere har stått parkert på samme sted, uten å bli ilagt kontrollsanksjon, ikke har betydning for lovligheten av kontrollsanksjonen. Nemnda viste til at de som håndhever parkeringsbestemmelsene som oftest kontrollerer ulike områder og må vurdere hver enkelt situasjon, det foreligger heller ingen plikt til å utferdige kontrollsanksjon på samtlige feilparkerte kjøretøy. Det kan etter dette være mange grunner til at man ikke har blitt ilagt kontrollsanksjon for den samme overtredelsen ved tidligere anledninger.
Tidligere frafalt kontrollsanksjon får ikke betydning
Sak 10732 – 07.03.19
Nemnda uttalte generelt at det forhold at man tidligere har fått frafalt en lignende kontrollsanksjon ikke får betydning for sakens utfall. Det fremkommer i vedtaksbrevet at den tidligere ilagte kontrollsanksjonen ble frafalt da det på grunn av snø ikke var mulig å se oppmerkingen. Det er imidlertid presisert i brevet at det ikke er oppmerket felt der klagers kjøretøy sto parkert. Etter nemndas syn burde bilfører forstått at han ved en senere anledning, ikke lovlig kunne parkere på stedet.
Sak 329 – 12.04.17 Generell uttalelse
Nemnda fant det dokumentert at klagers kjøretøy var hensatt utenfor oppmerket felt, og derfor stod i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd første punktum.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at plassmangel med hensyn til parkering ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering. Plassmangel, eller det forhold at andre bilister parkerer i strid med vilkårene på stedet, er i seg selv ikke et grunnlag for frafall/opphevelse av kontrollsanksjon.
Sak 540 – 10.05.17 Plassering av kjøretøy innenfor feltet – prinsipp
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man parkerer ulovlig som en følge av at andre gjør det, ikke gjør parkeringen mindre ulovlig. Som bilfører må man rette seg etter de til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at kjøretøyet skal plasseres «innenfor oppmerket felt der dette finnes». Nemnda uttalte prinsipielt at der kjøretøyet er plassert på en slik måte at det oppstår luft mellom dekket og oppmerkingens ytterside, er det klart at kjøretøyet ikke er parkert innenfor det oppmerkede felt.
Bil flyttet etter parkering / Bil sklidd på isen.
Sak 816 – 22.06.17
Klager anførte at han hadde parkert lovlig og trukket billett, men at det var så glatt på stedet at kjøretøyet hans hadde sklidd ned på plassen skiltet med parkering forbudt. Klager vedla en video fra stedet samt fire bilder som viste kjøretøyets plassering i alle vinkler.
Nemnda fant det ikke sannsynliggjort, ut ifra sakens dokumentasjon, at klagers kjøretøy skulle ha sklidd flere meter frem på grunn av is og dårlig vedlikehold på stedet. Nemnda bemerket tvert imot at det fremgår av bildene som er lagt frem fra begge parter at det er grus på bakken, noe som indikerer at plassen var vedlikeholdt/strødd.
Nemnda fant grunn til å påpeke at det er bilfører som har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området og hensette kjøretøyet slik at det ikke kan oppstå fare eller volde skade. Nemnda uttalte generelt at dersom kjøretøyet hadde flyttet på seg, er det uansett fører som er nærmest til å bære risikoen for dette.
For stort kjøretøy
Sak 57 – 09.03.17
Nemnda fant at det av selskapets informasjonsskilt på området, fremkom at parkering er forbudt utenfor anviste plasser. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at kjøretøyet er for stort for det oppmerkede feltet, ikke gir grunnlag for å parkere i strid med skilt eller oppmerking.
Sak 9034 – 12.11.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der kjøretøyet er plassert på en slik måte at det oppstår luft mellom dekket og oppmerkingens ytterside, er det klart at kjøretøyet ikke er parkert innenfor det oppmerkede felt. Det forhold at kjøretøyet eventuelt er for stort for det oppmerkede feltet, gir ikke grunnlag for å parkere i strid med skilt eller oppmerking.
Kan heller ikke stå utenfor oppmerket felt der plassen man står ut over er på enden av en parkeringsrekke
Sak 1651 – 26.07.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der kjøretøyet er plassert på en slik måte at det oppstår luft mellom dekket og oppmerkingens ytterside, er det klart at kjøretøyet ikke er parkert innenfor det oppmerkede felt. Dette prinsippet gjelder også der det er parkert på enden av en parkeringsrekke og det ikke er noen oppstillingsplass ved siden av.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at plassmangel med hensyn til parkering ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering. Plassmangel, eller det forhold at andre parkerer i strid med vilkårene på stedet, er i seg selv ikke et grunnlag for frafall/opphevelse av kontrollsanksjon.
Ladestolper har ikke parkeringsregulerende virkning.
Sak 1370 – 20.06.17
Klager anførte at det på stedet er to ladestolper med fire ladeuttak noe som indikerer at han kan stå parkert slik han gjorde.
Nemnda uttalte prinsipielt at en oppsatt ladestolpe ikke har parkeringsregulerende virkning og at bilfører må forholde seg til oppmerking og anvisninger ved parkering på stedet. Nemnda bemerket at det forhold at det er tilgjengelige lademuligheter på de oppsatte ladestolpene, ikke gir grunnlag for å parkere i strid med gjeldende skilt eller oppmerking.
Sak 5083 – 19.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en ladestolpe ikke har parkeringsregulerende virkning, men at det er et tilbud til den kjøretøygruppen det er skiltet reservert for.
Henger og bilplassering på gratisplass
Sak 2869 – 19.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at fører på oppmerkede områder eller oppmerkede strekninger hvor det tilbys gratisparkering, må påse å plassere hver motorvogn de ønsker å parkere innenfor ett oppmerket felt. Nemnda bemerket at det vanskelig kan anses hensynsfullt å oppta fire parkeringsplasser, all den tid hengeren kunne blitt koblet fra bilen og plassert på eget felt.
Oppmerking dekt av snø / ikke synlig oppmerking
Sak 547 – 10.05.17 Generell uttalelse; oppmerking alene ikke regulerende – dekket av snø
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det ikke kan ilegges kontrollsanksjon kun basert på kjøretøyets plassering i forhold til andre biler, dersom skilting eller oppmerking ikke klart viser hvor man kan parkere.
Sak 11638 – 27.05.2019 – normal klaring inntil eventuell veikant. Billengde.
Nemnda bemerket generelt at det i tilfeller hvor oppmerkingen på området ikke er synlig, vil det være en konkret vurdering av hvorvidt kjøretøyet er hensatt innenfor anvist plass. Herunder vil plasseringen av kjøretøyet måtte vurderes opp mot områdets fysiske utforming, og hvorvidt den var hensatt med normal klaring inntil eventuell veikant. Dersom kjøretøyet er plassert med en hel billengde utenfor veikant vil dette være klart i strid med oppstillingen på området.
Reguleringen er annerledes sommerstid
Sak 11450 – 14.05.2019
Bildene fra ileggelsen viser at bakken på kontrolltidspunktet var tildekt av snø og is, og nemnda uttalte i den anledning at der oppmerkingen i bakken ikke er synlig må bilfører følge skiltingen oppsatt på stedet. På rekken er både skilt som angir at parkering er forbeholdt forflytningshemmede med gyldig parkeringstillatelse og skilt som angir parkering fra 08-18(08-16) i maks 3 timer mot trekk av billett med parkeringsskive satt opp. Utstrekningen av disse er angitt med anvisningspiler. Det følger videre av bildene at kjøretøyet ikke har passert skiltet som angir tidsregulert gratisparkering, og at brorparten av kjøretøyet står til høyre for skiltstolpen.
Nemnda kunne ikke se at det forhold at utstrekningen vil være annerledes sommerstid, fikk betydning for utfallet i saken da det avgjørende er hvordan området så ut på ileggelsestidspunktet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der det ikke er oppmerking eller denne er tildekt, må hele kjøretøyet ha passert nytt parkeringsskilt for at det skal være omfattet av ny regulering.
Plassmangel
Sak 199 – 28.03.17
Nemnda presiserte på generelt grunnlag at det er virksomheten som har bevisbyrden for at vilkårene på stedet er overtrådt. Da det ikke foreligger dokumentasjon/foto av gjeldende skilt med vilkår, fant nemnda at virksomheten ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde, og derfor ikke har sannsynliggjort at ileggelsen av kontrollsanskjonen var rettmessig.
Nemnda fant likevel grunn til å bemerke at plassmangel med hensyn til parkering ikke gir adgang til å fravike vilkårene for parkering. Plassmangel er i seg selv ikke et tilstrekkelig grunnlag for frafall/opphevelse av kontrollsanksjon, fordi følgen da ville bli at det ble lov å feilparkere i det øyeblikket det ikke lenger er flere lovlige parkeringsplasser på stedet.
Nemnda fant at forståelsen av selskapets bevisbyrde, samt bilførers plikt til å parkere i henhold til vilkår på stedet, er av prinsipiell betydning, og at dette kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 378 – 19.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at plassmangel med hensyn til parkering ikke gir adgang til å fravike parkeringsvilkårene på området. Plassmangel er i seg selv ikke et skjellig argument for frafall av kontrollsanksjon.
Sak 896 – 22.05.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at plassmangel med hensyn til parkering ikke gir adgang til å fravike parkeringsbestemmelsene på et område. Plassmangel er i seg selv ikke et skjellig argument for frafall av ileggelse, fordi følgen da ville bli at det ble lov å feilparkere i det øyeblikket det gikk tomt for lovlige parkeringsplasser.
Nemnda bemerket også at man som bilfører heller ikke kan fritas fra regelverket ved å legge igjen en lapp med kontaktinformasjon. Det forventes at man ved parkering til enhver tid følger de gjeldende vilkår og bestemmelser som følger av områdets regulering.
Sak 1563 – 31.07.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det forhold at det ikke er ledige plasser på et parkeringsområde, ikke gir grunnlag for å parkere i strid med skilt eller oppmerking. Nemnda kommenterte prinsipielt at fører bør være oppmerksom på å parkere i henhold til bestemmelsene, selv om man overtar en plass fra et annet kjøretøy.
Nemnda uttalte også at det i ettertid er vanskelig å vite hva betjenten kan ha sett, men at det uansett må være førers ansvar å parkere i henhold til regelverket.
Redd for å skade bilen / individuell vurdering av oppstillingsregler
Sak 1827 – 14.08.17
Klager anførte at bilen ved siden av hadde parkert over i hans felt og at han var redd for å skade bilen. Videre anførte fører at han parkerte etter den gamle oppmerkingen som vises og at denne er logisk.
Nemnda påpekte at bilfører plikter å følge de vilkår og anvisninger som følger på stedet hvor man parkerer. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at dette medfører at det ikke er rom for bilførers individuelle vurdering av eventuell hindring relatert til parkeringen. Der det åpenbart er oppmerket eller anvist hvordan kjøretøyet skal plasseres er ikke dette overlatt til førers skjønn.
“To hvite linjer”
Sak 2604 – 30.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det på parkeringsplasser der oppmerkede plasser er merket i form av to hvite linjer som angir felter hvor kjøretøy kan parkere, vil en parkering utenfor slikt felt være parkering i strid med bestemmelsene for oppstilling. Dersom man kun har en slik stripe for eksempel på høyresiden av kjøretøyet, og ingen stripe i nærheten av kjøretøyets venstre side, vil dette være å anse som parkering utenfor oppmerket felt.
Fylte, oppmerkede felter
Sekretariatets merknad: Disse sakene gjelder oppmerkede felter som er fylte, rektangulære felter i f.eks. en farge.
Sak 8775 – 22.10.18
Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy sto parkert med i alle fall ett dekk på neste oppstillingsfelt. Nemnda viste prinsipielt til at når plassene er oppmerket på en slik måte som i dette tilfellet, må det være klart at kjøretøyet ikke kan stå hensatt med ett eller flere hjul over på neste oppmerkingsfelt. Nemnda fant at en slik parkering er i strid med parkeringsforskriften § 24 første ledd.
Sak 9129 – 12.11.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag, med hensyn til oppmerkingen på stedet, at det forhold at det er plassmangel på stedet fordi eget eller andres kjøretøy var for stort, ikke gir grunnlag til å parkere i strid med vilkårene på stedet. Nemnda påpekte at bilfører i et slikt tilfelle vil måtte finne en annen lovlig parkeringsplass.
Ingen oppmerket linje i bakkant/forkant (felt ikke avgrenset)
Sak 9150 – 19.11.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der en parkeringsplass innehar ett eller flere felter i form av to hvite linjer på asfaltert dekke som angir tillatte parkeringsplasser, er parkering utenfor disse i strid med regler for oppstilling. Parkering utenfor den rektangulære del som de to hvite striper skaper, for eksempel i veibanen, vil på en slik plass være ansett som parkering i strid med reglene for oppstilling.
Aktsomhet. Ukjent sted.
Sak 9688 – 12.12.18
Sekretariatets bemerkning: Saken gjaldt oppstilling.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm, og dette innebærer at aktsomhetsplikten ikke er begrenset til å omfatte det bilfører ser fra førersetet. Dersom bilfører er ukjent på stedet skjerpes aktsomhetsplikten ytterligere.
Ordensregler vs. Parkeringsregler
Sak 1378 – 22-.06.17
Nemnda fant at kontrollsanksjonens faktiske grunnlag er feilaktig idet virksomheten har påført at kjøretøyet sto hensatt i strid med parkering forbudt. Vilkåret virksomheten mener at bilfører har brutt er at det er forbudt å lade på stedet, ikke at det er forbudt å parkere.
Nemnda fant likevel grunn til å bemerke at forbudet som er gitt mot lading på området ikke er et parkeringsvilkår som kan benyttes som grunnlag for ileggelser gitt med hjemmel i parkeringsforskriften. Informasjonen om forbudet mot lading er en skiltet ordensbestemmelse for borettslaget og ikke et parkeringsvilkår.
Sekretariatet kan i fremtidige tilsvarende saker oppheve en kontrollsanksjon når det klart fremgår at ileggelsen er gjort på bakgrunn av en ordensbestemmelse og ikke et parkeringsvilkår.
Parkering forbudt / Av- og påstigning / Av- og pålessing
Av- eller påstigning
Sak 724 – 23.05.17
Parkeringsvirksomheten anførte at klager parkerte på område regulert med parkering forbudt.
Klager anførte at hans barn var sykt og hadde time hos lege. Han måtte kjøre til inngangen for å hente barnet, og deretter kjøre barnet videre til legesenteret. Klager fremla bekreftelse på legetime og avslagsbrevet fra virksomheten. I e-post av 13.05.2017 forklarte klager at hans sønn på 14 år hadde soverom i andre etasje. Klager måtte hjelpe ham med å stå opp, gå ned trappen, og deretter ta på sko og jakke ved inngangen. Klager anslo at dette tok omtrent 10 minutter.
Nemnda la definisjonen av parkering i trafikkreglene § 1 bokstav k til grunn, hvor det fremgår at kortest mulig stans for av- eller påstigning er unntatt parkeringsbegrepet, og bemerket at lovlig av- eller påstigning kan foretas på område skiltet med «parkering forbudt».
Nemnda uttalte prinsipielt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller påstigningen. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager i dette tilfellet hadde stanset «kortest mulig», da det ikke forelå opplysninger om at barnet hadde behov for ekstra assistanse og at barnet var 14 år. Nemnda bemerket at parkeringen gikk ut over det som etter en naturlig forståelse kan anses som av- eller påstigning.
Sak 1714 – 30.08.17
Nemnda fant derfor å måtte vurdere hvorvidt klagers stans kunne anses å være kortest mulig stans for påstigning. Nemnda uttalte prinsipielt at så lenge passasjeren ikke har behov for assistanse, tillates ingen ventetid. I denne saken var det ikke dokumentert behov for slik assistanse.
Sak 7971 – 08.08.18
Nemnda uttalte prinsipielt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller påstigningen. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager i dette tilfellet hadde stanset «kortest mulig». Nemnda fant det heller ikke sannsynliggjort at klager hadde foretatt noen syketransport, og viste til at klager ikke hadde fremlagt noen dokumentasjon på denne.
Formålet med stansen
Sak 61 – 20.03.17
Nemnda la til grunn samme forståelse av parkeringsbegrepet som følger av trafikkreglene § 1, bokstav k. Unntatt fra begrepet parkering er kortest mulig stans for av- eller pålessing.
Nemnda la til grunn at formålet med stansen av bilen var å handle. Handel går ikke under unntaket for kortest mulig stans for av- eller pålessing, da tid benyttet til handel går utover det å tømme eller fylle bilen. Nemnda fant derfor at stansen av bilen måtte regnes som parkering, og at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at sekretariatet kan avgjøre fremtidige saker hvor det klart går frem at formålet ved stansen går utover det å tømme eller fylle bilen. Nemnda uttalte at formålet ved stans for handel alltid klart vil gå utover det å tømme eller fylle bilen.
Kan ikke begrenses
Sak 772 – 22.06.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er anledning til å begrense parkering forbudt -symbolets betydning ved å skilte en maksimal tillatt tid for av- og pålessing i tillegg til symbolet eller å utelate av- og påstigning.
Sak 3096 – 30.10.17
Nemnda bemerket i utgangspunktet og prinsipielt at det ikke er adgang til å begrense parkering forbudt- symbolets betydning, dette for eksempel ved å stille krav til «synlig aktivitet», eller ved å skilte en maksimal tillatt tid for av- og pålessing. Parkering skal forstås slik det er definert i trafikkreglene § 1, punkt 1k.
Lessing. Utgangspunktet.
Sak 112 – 23.03.17
Nemnda la forståelsen av begrepet «parkering» som fremgår av trafikkreglene § 1, bokstav k, til grunn. Kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing er etter denne definisjonen ikke regnet som parkering. Nemnda presiserte at begrepet «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete lessingen eller av-/påstigningen under samme tid.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ligger begrensninger i uttrykket «lessing». De kolli som skal håndteres må ha en viss tyngde, mengde eller størrelse for at det skal være naturlig å snakke om lessing. Det å hente eller levere en letthåndterlig pakke, gjenstand brev eller lignende, falt etter nemndas syn utenfor det lovlige. Nemnda viste til at hensynet med å kunne stå hensatt på parkeringsforbud i forbindelse med lessing, må naturlig kunne forklares i at tyngden, mengden eller størrelsen på det som skal lesses er av et slikt omfang at det er nødvendig å stå på stedet. Eksempelvis for å ha nærhet til destinasjon og slik forenkle prosessen. En slik forståelse av uttrykket lessing er også lagt til grunn i rettspraksis.
Sak 3014 – 31.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at en naturlig språklig forståelse av «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete av- eller pålessingen. Nemnda viste til at domstolene ikke aksepterer den minste aktivitet utenom den som knytter seg til selve av- eller pålessingen.
Sak 7565 – 30.07.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke kan anses som en av- eller påstigning dersom man forlater kjøretøyet for å hente en p-tillatelse/p-bevis/p-oblat.
Lessing – praksis størrelse og tyngde
Sekretariatets merknad: Sakene under «praksis» er ikke prinsippavgjørelser, men konkrete eksempler på hvilke ting som oppfyller eller ikke oppfyller krav til tyngde, mengde eller størrelse
Jakke ikke tung nok
Sak 20 – 22.02.17
Nemnda vurderte hvorvidt klagers stans kunne vurderes å være kortest mulig stans for av- eller pålessing. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager hadde foretatt kortest mulig stans for lessing, og la til grunn at en jakke ikke er stor eller tung nok til at det er behov for å hensette bilen på et område regulert med parkering forbudt. Nemnda fant at bæring av denne ikke var å anse som av- eller pålessing og tidsbruken vil da ikke har noen betydning.
Tollpapirer ikke store eller tunge nok
Sak 174 – 19.04.17
Nemnda vurderte hvorvidt klagers stans kunne vurderes å være kortest mulig for av- eller pålessing, slik klager anførte. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at klager hadde foretatt kortest mulig stans for lessing. Nemnda viste blant annet til langvarig rettspraksis, hvor det er lagt til grunn at gjenstanden som skal lesses må ha en viss tyngde, vekt og størrelse for at det kan anses som lessing. Nemnda la til grunn at tollpapirer ikke er en stor eller tung gjenstand som medfører at bilfører må parkere på område regulert med parkering forbudt. Nemnda fant at levering av tollpapirer ikke var å anse som av- eller pålessing, og at det derfor ikke var nødvendig å vurdere om stansen var kortest mulig.
Liten eske uten vesentlig vekt ikke stor eller tung nok
Sak 1294 – 11.07.17
På bakgrunn av en helhetsvurdering fant nemnda at stansen ikke fremstod som kortest mulig for pålessing. Nemnda la ved vurderingen vekt på at det klager anførte å ha lesset, i all hovedsak en forholdsvis liten mengde neglfiler og neglelakk, ikke oppfylte kravet til nødvendig størrelse, tyngde eller mengde.
Fire stoler kan være tunge nok til å være lessing
Sak 817 – 14.06.17
Nemnda la ved vurderingen vekt på klagers forklaring om at hun losset/lesset fire stoler, og at disse ikke var lett håndterlige. Videre la nemnda vekt på at virksomheten hadde tatt en tidskontroll på kun fem minutter, og ikke hadde kommentert klagers anførsel om lossing/lessing. Nemnda fant at klager ikke hadde parkert i strid med den skiltede reguleringen på stedet, da det ble foretatt lovlig av- og pålessing.
Flytteesker kan være store/tunge nok til å falle inn under begrepet lessing
Sak 5710 – 16.04.18
Nemnda fant i den aktuelle saken at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at stansen gikk ut over kortest mulig stans for av- og pålessing. Nemnda la vekt på klagers forklaring, og fant at 15 minutter ikke var en urimelig tidsbruk for flytting av 14-15 kolli.Nemnda fant det også sannsynlig ut fra klagers forklaring at kassene var av slik omfang og vekt at bæring av disse var å anse som «lessing» i trafikkreglenes forstand. På denne bakgrunn fant nemnda det ikke sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Kort stans
Sak 2620 – 16.10.17
Nemnda viste i den anledning til definisjonen av begrepet «parkering» som fremgår av trafikkreglene § 1, bokstav k: «Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det.». Nemnda uttalte prinsipielt at dette medfører at selv korte stans med motoren i gang ansees som en parkering. Klagers anførsel om at han ikke hadde noen intensjon om å parkere kan etter dette ikke føre frem.
Lessing – praksis tidsperspektiv
Sak 1268 – 22.06.17
Klager anførte hovedsakelig at han ble ilagt en kontrollsanksjon mens han bedrev av-/pålessing sammen med sin kone og sønn. Klager anførte at hans sønn trengte hjelp med å få kjørt vekk store mengder papp etter kjøp av ny sofa og bord. Klager anførte at han parkerte omtrent kl. 17.33, og at arbeidet ble avsluttet omtrent kl. 18.25. Klager forklarte at presenningen ble lagt på hengeren rundt kl. 18.10 for å forhindre at pappen blåste vekk.
Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med den skiltede reguleringen på stedet, og kontrollsanksjonen var etter dette rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda la ved vurderingen vekt på anvendt tid, klagers forklaring om at han lesset papp etter kjøp av ny sofa og nytt bord, samt distansen fra bilen til leiligheten. På bakgrunn av en helhetsvurdering fant nemnda at stansen ikke fremstod som kortest mulig for pålessing.
Venting er ikke tillatt
2116 – 28.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at de gjenstander som skal lesses av eller på, må være klare for opplessing for at vilkåret om kortest mulig stans skal ansees oppfylt. Etter en naturlig forståelse av ordlyden, fant nemnda at det eksempelvis ikke kan gis tid til å «finne varer» slik som klager anfører, idet dette ikke innebærer at man har foretatt kortest mulig stans for selve av- eller pålessingen.
Av- eller pålessing på reservert plass
Sak 6435 – 19.06.18
Nemnda fant det sannsynliggjort at kjøretøyet sto hensatt på en reservert plass uten gyldig synlig p-bevis. Nemnda viste til at når parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe er parkering forbudt for andre. Nemnda vurderte derfor hvorvidt klagers hensetting av kjøretøyet måtte anses som en parkering.
Nemnda la til grunn samme forståelse av parkeringsbegrepet som følger av trafikkreglene § 1, bokstav k. Unntatt fra begrepet parkering er kortest mulig stans for av- eller pålessing. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers stans måtte anses som kortest mulig, og la ved vekt på at klager flyttet tungt utstyr og hadde behov for avlessing så nærme destinasjon som mulig. Nemnda fant det ikke avgjørende at kjøretøyet kunne stått på en annen plass. All den tid kjøretøyet ikke var parkert, sto heller ikke kjøretøyet i strid med vilkårene på stedet. […]
Nemnda bemerket for øvrig at det ved privat parkeringsregulering er det tillatt å benytte andre begreper eller regulere at for eksempel av- og pålessing ikke er tillatt på reserverte plasser, såfremt ikke det er benyttet offentlige symboler.
Vedtaket var enstemmig og ansees av prinsipiell betydning.
Kombinert av- og påstigning med av- og pålessing
Sak 9024 – 21.11.18
Sekretariatets merknad: Saken er ikke prinsipiell, og anses derfor som nemndspraksis.
Nemnda fant at det i saken måtte vurderes av om det samlet sett er foretatt kortest mulig stans for avstigning og pålessing.
Nemnda la definisjonen av parkering i trafikkreglene § 1 bokstav k til grunn, hvor det fremgår at kortest mulig stans for av- eller pålessing/stigning er unntatt parkeringsbegrepet. Nemnda presiserte at begrepet «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete lessingen eller av-/påstigningen under samme tid.
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde utført «kortest mulig» stans for avstigningen og pålessingen. Nemnda la ved vurderingen vekt på klagers forklaring, og viste til at det inventar som klager oppga å ha lesset, var av en slik størrelse og tyngde at dette sammenholdt med nødvendig bistand ved avstigning kvalifiserte til den tidsbruk som klager hadde benyttet.
Nemnda la i denne sammenheng til grunn at det å følge en person som trenger bistand helt opp i leiligheten, anses å være innenfor kravet til kortest mulig stans.
Andre gjøremål under av- eller pålessing
Sak 9219 – 21.11.18
Da klager har oppgitt å utføre andre gjøremål i tillegg til lessingen, fant nemnda ikke grunn til å gå nærmere inn på om det i utgangspunktet var snakk om lessing eller ikke. Nemnda fant at vurderingen i foreliggende sak var om klagers kjøretøy sto hensatt kortest mulig tid i forbindelse med avlessingen.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at begrepet «kortest mulig stans» kun knyttes til den nødvendige lessingen, og at det derfor ikke er rom for å utøve noen andre gjøremål. Nemnda bemerket at klagers behov for å stå på plassen avsluttes idet klager ikke aktivt lesser. Dette medfører at klager i det foreliggende har brukt mer tid enn det som faller innunder forståelsen av «kortest mulig stans». Nemnda uttalte at dersom det er behov for andre gjøremål enn det som reguleres av bestemmelsen i trafikkreglene § 1 bokstav k må kjøretøyet først flyttes til et sted hvor det er lovlig å parkere.
Ikke kontinuerlig lessing, tillatelse i ettertid
Sak 12996 – 29.08.10
Nemnda presiserte at begrepet «kortest mulig» medfører at det ikke er rom for å utføre andre gjøremål enn den konkrete lessingen under samme tid, og at selv den minste aktivitet utenom den som knytter seg til selve av- eller pålessingen faller utenfor begrepets utstrekning. På denne bakgrunn fant nemnda at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges, idet aktiviteten med lessing må være kontinuerlig, hvilket ikke syntes å være tilfelle slik saken er opplyst.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det at virksomheten i ettertid ga klager tillatelse til å stå parkert på stedet ikke kunne ha innvirkning på vedtaket, idet overtredelsen av vilkårene på stedet i alle tilfelle var et faktum da kontrollsanksjonen ble ilagt. Nemnda uttalte at en aktsom fører bør påse at gyldig tillatelse til å stå hensatt i strid med et eventuelt parkeringsforbud er innhentet før man forlater kjøretøyet på stedet.
Parkeringsskive / Parkeringsur / Urskive
Generelt om vilkår om parkeringsskive / Ble satt ned til kr. 300,-.
Sak 192 – 22.03.17
Nemnda fant at klager parkerte i strid med parkeringsforskriften § 24, annet ledd. Det følger av bestemmelsen at på plass med tidsbegrenset parkering, hvor det er innført påbud om bruk av parkeringsskive, skal fører umiddelbart etter at motorvognen er parkert stille viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt motorvognen ble parkert.
Nemnda fant at klager må gis delvis medhold i sin klage. Klager har brutt dokumentasjonsplikten for tidsbegrenset gratisparkering på stedet, og kontrollsanksjonens størrelse skal etter dette være kr 300, jf. parkeringsforskriften § 36, andre ledd, bokstav a.
I tilfeller der fører ikke har stilt parkeringsskive på plass med tidsbegrenset parkering hvor det er innført påbud om bruk av parkeringsskive, kan sekretariatet for fremtiden treffe avgjørelser på bakgrunn av tilsvarende premisser.
Sak 3868 – 20.11.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert.
Kan ikke bruke parkeringsur / parkeringsskive der det er vilkår om billett
Sak 227 – 27.03.17
Hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av vilkårene som er skiltet på stedet. I foreliggende sak var vilkåret for parkering at det trekkes billett. Å benytte parkeringsur var ikke angitt som et alternativ for å dokumentere tidsbegrenset gratisparkering.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man plikter å følge de oppsatte vilkår ved parkering, og at man dermed ikke kan benytte andre metoder for å dokumentere parkeringstiden enn det som er angitt.
Sak 1557 – 25.07.17
Nemnda uttalte at hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av vilkårene som er skiltet på stedet. I foreliggende sak var vilkåret for gratis parkering i 2 timer at det trekkes billett. Å benytte parkeringsur var ikke angitt som et alternativ for å dokumentere tidsbegrenset gratisparkering.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man plikter å følge de oppsatte vilkår ved parkering, og at man dermed ikke kan benytte andre metoder for å dokumentere parkeringstiden enn det som er angitt.
Sak 5628 – 24.04.18
Hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av vilkårene som er skiltet på stedet. I foreliggende sak var vilkåret for parkering at det trekkes billett. Å benytte parkeringsskive er ikke angitt som et alternativ for å dokumentere tidsbegrenset gratisparkering.
Nemnda uttalte generelt at man plikter å følge de oppsatte vilkår ved parkering, og at man dermed ikke kan benytte andre metoder for å dokumentere parkeringstiden enn det som er angitt.
Underskilt 831
Nemnda uttalte prinsipielt at skilting i form av underskilt 831, jf. skiltforskriften § 18 Underskilt, eller etterlikninger av symbolet i underskilt 831 slik det fremstår i skiltforskriften, må forstås slik at det stilles vilkår om bruk av parkeringsskive på området. Dette uavhengig av om etterlikningen er i sort hvitt eller i farger.
Viseren skal stilles til det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering
Sak 11851 – 31.05.2019
Det følger av parkeringsforskriftens § 24 annet ledd siste punktum at dersom det ikke gjelder tidsbegrenset parkering på det tidspunktet kjøretøyet hensettes, skal viseren stilles på parkeringsskiven på det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering.
Det følger av dette at klager skulle stilt parkeringsskiven på kl. 08, da det av soneskiltet klart følger at reguleringen gjelder i tidsrommet fra kl. 08-16. Nemnda fant at klager i ettertid var korrekt informert av virksomheten, og kom etter det ovennevnte frem til at fører var nærmest til å bebreides for at parkeringsskiven ikke var stilt inn korrekt.
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning, og at sekretariatet i fremtidige avgjørelser kan legge til grunn at dersom kjøretøyet parkeres utenfor det regulerte tidsrommet, skal parkeringsskiven stilles på det tidspunktet som reguleringen igjen innføres på stedet. Dersom det ikke er gjort kan bilfører normalt lastes for at parkeringsskiven er feilinnstilt.
Skilting av krav om urskive
Sak 2118 – 31.08.17
Nemnda fant at den aktuelle strekningen var skiltet med skilt 552 «Parkering», med underskilt 0800-1800 (0800-1800) og påbud om parkeringsskive. Nemnda fant etter dette det bevist at bilfører hadde parkert i strid med den skiltede reguleringen av området, og at kontrollsanksjon var rettmessig ilagt jfr. parkeringsforskriften § 36, andre ledd, bokstav a).
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der det er skiltet et påbud om bruk av urskive og urskive ikke er benyttet eller er plassert godt synlig for kontroll bak frontruten, kan sekretariatet fatte beslutninger på samme premisser.
Parkeringsskiven må stilles riktig. / urskiven må stilles riktig.
Sak 1335 – 21.06.17
Nemnda slo fast at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert.
Idet urskiven var feilstilt, var kjøretøyet hensatt i strid med parkeringsforskriften § 24 andre ledd.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold i saker hvor det er skiltet påbud om bruk av urskive, og denne umiddelbart ikke blir stilt på det tidspunkt motorvognen ble parkert.
Bilfører nærmest å bære ansvaret dersom elektronisk urskive går tom for strøm
Sak 6882 – 14.06.18
Nemnda slo fast at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dette medfører at bilfører er nærmest å bære ansvar dersom elektronisk urskive går tom for strøm ved parkering. Nemnda fant det sannsynliggjort at kjøretøyet ved kontroll sto hensatt uten riktig innstilt urskive, og at kjøretøyet derfor sto hensatt i strid med de skiltede vilkår for parkering.
Nemnda uttalte prinsipielt at fremleggelse av dokumentasjon i ettertid som viser at kjøretøyet ikke sto hensatt ut over maksimal tillatt parkeringstid, ikke kan føre til medhold. Nemnda viste i denne sammenheng til at gyldig dokumentasjon av tidsbegrenset parkering under parkering er et selvstendig vilkår for parkering etter parkeringsforskriften § 24.
Bilfører er ansvarlig for at urskiven er i orden på parkeringstidspunktet
Sak 13480 – 20.09.19
Nemnda uttalte at det er bilfører som er ansvarlig for å sørge for at parkeringsskiven stilles korrekt ved parkering slik at kjøretøyet er lovlig parkert.
Klager har anført at parkeringsskiven var ødelagt, og nemnda uttalte generelt at bilfører er ansvarlig for at skiven er i orden ved parkeringstidspunktet og i hele den aktuelle parkeringsperioden. Hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for den tidsbegrensede gratisparkeringen fremgår av vilkårene som er skiltet på stedet. Det fremgår av skiltforskriften § 18 underskilt 831, at symbolet for parkeringsskive angir at det på stedet kun er tillatt å parkere med en anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir når tidspunktet for gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten. Det innebærer at annen dokumentasjon som angivelig kan dokumentere at man ikke har overskredet makstiden på stedet ikke vil godtas.
P-hus
P-hus stengt, kunne ikke fornye billetten
Sak 1904 – 14.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at bilfører selv må bære risikoen for å kunne få en kontrollsanksjon dersom kjøretøyet ikke hentes ut før et p-hus eller p-anlegg stenger.
Port på p-hus i ustand, parkert på annen plass reservert kunde
Sak 2084 – 31.08.17
I foreliggende sak varslet klager ikke virksomheten om feilen på portløsningen, men valgte å parkere på tidsbegrenset kundeparkering uten å forlenge betalingen ved utløpt tid. Nemnda uttalte at bilfører ved feil på porten enkelt kan kontakte selskapet, der kontaktinformasjon fremgår av automaten eller skilting på stedet. Nemnda bemerket at det må være et hovedprinsipp for eventuelt betalingsfritak ved feil på teknisk løsning, at bilfører har forsøkt å varsle virksomheten om feilen.
P-tillatelse
Generelt
Sak 8105 – 29.08.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom det ikke er mulig for bilfører å fremskaffe p-tillatelse, p-oblat eller lignende, vil ikke dette automatisk føre til frafall av kontrollsanksjon. I slike tilfeller kan bilfører eventuelt kontakte virksomheten, eller finne en annen lovlig parkering.
Sak 11675 – 21.05.2019
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en fører som bruker en reservert p-plass på fast basis, ikke har krav på rimelig tid til å hente p-tillatelsen ved parkering. Nemnda viste til at faste brukere av en p-plass kan ta sine forhåndsregler, og at de bør sørge for å ha med seg tillatelsen når de har et parkeringsbehov på plassen.
Håndskrevet lapp
Sak 12587 – 30.07.19
Nemnda fant at skiltingen på området klart viste at man må ha gyldig P-tillatelse/avtale for å kunne parkere på plassen, og at parkeringsvilkårene under pkt.2 viser at kjøretøyet må være elektronisk registrert, eller at gyldig p-tillatelse må ligge plassert godt synlig bak frontruten for kontroll.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en håndskrevet lapp ikke vil anses gyldig på et område med krav om gyldig p-tillatelse eller gyldig elektronisk p-avtale, i det en konsekvens av å godta slike lapper vil kunne føre til at systemet med bruk av tillatelser undergraves.
Gyldighet
Et p-bevis er kun gyldig der det er gyldig
Sak 4171 – 10.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en p-tillatelse fra et område ikke uten videre er gyldig på et annet område. Nemnda viste til at fører ikke kunne anta at hun kunne parkere med p-tillatelse fra en annen avdeling fordi hun tidligere skal ha fått muntlig tillatelse til det. Nemnda påpekte at dersom man mener å ha fått tillatelse til å parkere i strid med reglene i parkeringsforskriften, bør en få en skriftlig bekreftelse på dette. Nemnda viste også til at gyldighetsområdet skal fremgå av kontrakten partene har for leie av p-plass.
Sak 12902 – 26.08.19
Nemnda viste til parkeringsbeviset klager har lagt ved, og at det sto på denne at den gjaldt sone gul, rød, inne i kjeller.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at når man får utstedt et parkeringsbevis til å gjelde på en konkret adresse og for eksempel i et parkeringshus eller kjeller, bør en normalt aktsom fører forstå at parkeringsbeviset ikke er gyldig andre steder, selv om man befinner seg på samme adresse.
Anskaffet p-tillatelse etter ileggelsen
Sak 106 – 27.03.17
Nemnda fant det dokumentert at kjøretøyet ved kontroll ikke hadde gyldig fremlagt parkeringstillatelse for området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at parkeringstillatelse anskaffet etter ileggelsen ikke kvalifiserer til frafall.
Definisjoner / En billett er ikke et p-bevis / Kan ikke kjøpe billett til reservert plass.
Sak 899 – 21.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at ordet «reservert» utfra en alminnelig språklig forståelse tilsier at plassen er reservert en konkret gruppe, og at plassen således ikke er tilgjengelig for allmenheten ved å betale på p-automaten.
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde parkert på reservert plass uten gyldig parkeringstillatelse, og at kontrollsanksjonen var å anse som rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36, første ledd.
En billett er ikke en p-tillatelse
Sak 1747 – 07.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at et parkeringsbevis eller en parkeringstillatelse ikke er det samme som en parkeringsbillett. Nemnda bemerket at en naturlig språklig forståelse av «Reservert parkering mot gyldig p-bevis» ikke kan medføre at billett fra automat eller en betaling til Easypark vil være et gyldig p-bevis.
Sak 1676 – 31.07.17
Nemnda uttalte prinsipielt at et parkeringsbevis eller en parkeringstillatelse ikke er det samme som en parkeringsbillett. Nemnda bemerket at en naturlig språklig forståelse av «Reservert parkering mot gyldig p-bevis» ikke kan medføre at billett fra automat vil være et gyldig p-bevis.
Mottatt tillatelsen fra andre
Sak 3133 – 15.11.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er førers eget ansvar å påse at den p-tillatelsen som legges i frontruten er gyldig for parkering. Dette inkluderer både kontroll av datoen på p-tillatelsen og hvilket område p-tillatelsen er gyldig for. Prinsippet endres ikke av at p-tillatelsen er mottatt fra noen andre.
Utfylling av p-tillatelse
Sak 735 – 23.05.17
Klager anførte hovedsakelig at hun skulle på Blodbanken i Gjøvik og hadde p-bevis i bilen. Klager viste derimot til at hun hadde dårlig tid og måtte veldig på toalettet. Da hun stoppet bilen, fant hun ingen kulepenn eller lignende så hun måtte bare forte seg å legge lapp fra Blodbanken, dessverre uten dato og klokkeslett på dashbordet. Klager viste til at hun hadde full rett på gratis parkering siden hun hadde vært i Blodbanken og at hun har hatt stor utgift på å kjøre dit for å gjøre sin samfunnstjeneste.
Nemnda viste til at klagers p-tillatelse ikke var utfylt, og uttalte på prinsipielt grunnlag at det er en åpenbar forutsetning for at den skal være gyldig. Nemnda hadde forståelse for klagers situasjon, men fant at kjøretøyet sto hensatt i strid med den skiltede reguleringen, da det ved kontroll ikke var en utfylt gyldig p-tillatelse godt synlig bak frontruten.
Sak 8263 – 14.09.18
Nemnda uttalte videre, på generelt grunnlag, at det ikke har noen betydning hvorvidt en virksomhet sender ut varsel i forkant av oppsigelse av avtalen, all den tid det er bilfører ansvar å påse at man innehar gyldig p-avtale slik regulereringen på stedet krever. Dette innebærer å kontrollere at betaling for p-avtalen er gjennomført.
Sak 9266 – 16.11.18
Nemnda viste til at det fremgår av parkeringstillatelsen at den kun er gyldig i ferdig utfylt original. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en parkeringstillatelse ikke er gyldig dersom den bare er delvis utfylt. Bilens registreringsnummer var ikke utfylt.
Nemnda viste til at fører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er parkert i samsvar med reguleringen på stedet, og at klager har parkert i strid med denne reguleringen ved å parkere uten gyldig parkeringstillatelse.
Betaling i applikasjon er ikke p-tillatelse
Sak 9715 – 10.12.18
Det fremgår av dokumentasjonen i saken at plassen klager sto parkert er skiltet med reservert for kunder og ansatte mot gyldig elektronisk p-tillatelse. Nemnda uttalte at ordet «reservert» ut fra en alminnelig språklig forståelse tilsier at plassen er reservert en konkret gruppe, og at plassen således ikke er tilgjengelig for allmennheten ved å betale på automaten eller elektronisk i applikasjon. Nemnda påpekte at en naturlig språklig forståelse av «Reservert parkering mot gyldig elektronisk p-tillatelse» ikke kan medføre at billett fra automat eller betaling i applikasjon vil være en gyldig tillatelse. Nemnda fant at skiltingen var tydelig, slik at en aktsom fører burde forstått at hun ikke kunne parkere på plassen uten gyldig elektronisk parkeringstillatelse.
Det er ubestridt av partene i saken at klager ikke hadde en slik elektronisk tillatelse på ileggelsestidspunktet, og nemnda kom etter dette frem til at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I liknende saker, hvor klager har parkert på plass reservert for motorvogn med elektronisk parkeringstillatelse og betalt for parkeringen på automat eller i applikasjon, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
Synbarhet
All relevant informasjon på P-tillatelsen må være godt synlig.
Sak 418 – 19.04.17
Klager anførte at p-tillatelsen var plassert i frontruten, og at all nødvendig informasjonen for å identifisere parkeringstillatelsen var godt synlig.
Parkeringsvirksomheten anførte i hovedsak at man ved parkering på reservert plass må plassere p-tillatelsen godt synlig for kontroll, og at den aktuelle p-tillatelsen var tildekket av en billett, noe som hindret betjenten fra å kontrollere hvor tillatelsen var gyldig.
Nemnda fant at klagers kjøretøy sto hensatt i strid med vilkårene for området, da p-tillatelsen som lå i frontruten ikke var godt nok synlig og kontrollerbar. Nemnda la i denne sammenheng vekt på at tillatelsens gyldighetsperiode og området kortet var gyldig på var skjult bak en billett.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at all relevant informasjon på parkeringstillatelsen må fremgå for at denne skal anses godt synlig, og bemerket at relevant informasjon inkluderer blant annet kortets gyldighetsperiode, området og plassen kortet er gyldig på og eventuelle kontrollnummer.
Sak 530 – 23.05.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at all relevant informasjon på parkeringstillatelsen må fremgå for at denne skal anses godt synlig, og bemerket at relevant informasjon inkluderer blant annet kortets gyldighetsperiode, området og plassen kortet er gyldig på og eventuelle kontrollnummer. Nemnda fant etter dette at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36, første ledd.
Sak 3202 – 15.11.17
Nemnda uttalte prinsipielt at kravet til at parkeringstillatelsen skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der parkeringstillatelsen ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten. Dette innebærer at tillatelsen må være fullt lesbar gjennom frontruten og vil innebære at tillatelsen må plasseres på dashbordet eller festes i frontruten med festeanordning slik at kontrolløren lett kan kontrollere tillatelsen. Det vil ikke være tilstrekkelig at billetten oppholder seg bak frontruten plasser på midtkonsollen.
All relevant info må være synlig, selv om man har kortholder eller annen festeanordning.
Sak 2499 – 16.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at fører selv ved bruk av kortholder eller andre festeanordninger må være ansvarlig for at p-tillatelsen forblir godt synlig bak frontruten så lenge kjøretøyet er parkert.
Sak 4321 – 10.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er fører som må være ansvarlig for at parkeringstillatelsen er lagt eller festet på en slik måte at den til enhver tid er fullt leselig for kontroll.
Sak 11643 – 28.05.2019 – p-tillatelse under vindusviskeren
I det foreliggende tilfelle har klager plassert p-tillatelsen på utsiden av kjøretøyet, under vindusviskeren. Nemnda bemerket at det ved en plassering av p-beviset på utsiden av frontruten løper en risiko for at beviset dekkes av snø, sludd eller lignende slik at den blir vanskelig å oppdage ved kontroll. Nemnda uttalte prinsipielt at dette er et forhold som bilfører må bære risikoen for.
Beboerkort / boligsonekort / beboerparkering / boligsoneparkering.
Sekretariatets merknad: Ikke alle sakene om beboerparkering/boligsoneparkering er prinsippavgjørelser, men gir uttrykk for en fast praksis. Den faste praksisen slår fast at man selv er ansvarlig for å fornye og betale for ny parkeringstillatelse for beboerparkering/boligsoneparkering, så lenge dette er opplyst av parkeringsvirksomheten, for eksempel på deres nettsider.
Sak 793 – 01.06.17
Nemnda la til grunn at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt på strekning skiltet parkering mot avgift eller beboerkort. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at brukere av beboerparkering burde være kjent med at det stilles krav til forhåndsbetaling for at tillatelsen skulle være gyldig, da det fremgår av nettsiden til virksomheten at beboerkortet må fornyes hvert år, og at man selv er ansvarlig for at man har gyldig beboerkort. Det fremgår også i forskrift om beboerparkering i Oslo kommune at innehaver plikter å ha gyldig tillatelse til enhver tid.
Nemnda uttalte at sekretariatet i fremtiden kan avgjøre saker der det klages på manglende informasjonsbrev om fornyelse av beboerkort og utsendelse av giro.
Sak 4436 – 15.01.18
Nemnda uttalte videre at det legges til grunn at samtlige som inngikk avtale i prøveordningen for beboerparkering i Oslo kommune for 2017, fikk informasjon om at kortet kun vil være gyldig frem til den faste ordningen trådte i kraft. Nemnda uttalte videre prinsipielt at kunngjøringen av endringen i dagspressen, sett i sammenheng med informasjonen gitt ved inngåelse av avtalen, må anses tilstrekkelig for at klager må være ansvarlig for at avtalen ikke var fornyet.
Endelig uttalte nemnda på generelt grunnlag at bilfører/eier ikke kan regne med å få innvilget fornyet beboerkort. Hver søknad skal behandles i henhold til forskrift om beboerparkering , og det kan derfor ikke legges til grunn at man kan parkere på slike plasser i den tiden man venter på utfall av en fornyet søknad.
Sak 82 – 22.02.17
Nemnda kom til at vilkåret om forskuddsbetaling fremkommer tydelig nok, og at en normalt oppmerksom fører burde forstått at kjøretøyet ikke kan parkeres på området før betaling er gjennomført.
Sak 651 – 22.05.17. Samme tekst og utfall i sak 489 – 10.05.17
Nemnda la til grunn at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt på strekning skiltet parkering mot avgift eller beboerkort. Nemnda fant at klager burde være kjent med at det stilles krav til forhåndsbetaling for at tillatelsen skulle være gyldig, da det fremgår av nettsiden til virksomheten at beboerkortet må fornyes hvert år, og at man selv er ansvarlig for at man har gyldig beboerkort. Det fremgår også i forskrift om beboerparkering i Oslo kommune at innehaver plikter å ha gyldig tillatelse til enhver tid.
Sak 19 – 22.02.17 og 21 – 22.02.17
Nemnda la til grunn at klager var kjent med at det stilles krav til forhåndsbetaling for at tillatelsen skulle være gyldig, og at klager ved kontroll ikke hadde gyldig tillatelse, da han ikke hadde betalt. I denne sammenhengen likestilles elektronisk p-kort med fysisk p-kort.
Sak 4253 – 13.12.17
Nemnda uttalte at det legges til grunn at samtlige som inngikk avtale i prøveordningen for beboerparkering i Oslo kommune for 2017, fikk informasjon om at kortet kun vil være gyldig frem til den faste ordningen trådde i kraft. Nemnda uttalte prinsipielt at i fremtidige saker der klager hevder å ha ikke blitt gjort kjent med dette, kan sekretariatet fatte vedtak på tilsvarende premisser. Nemnda uttalte prinsipielt at kunngjøringen av endringen i dagspressen, sett i sammenheng med informasjonen gitt ved inngåelse av avtalen må ansees tilstrekkelig for at kunden må være ansvarlig for at man ikke har fornyet avtalen.
Førers ansvar, selv der det er benyttet festeopplegg / kortholder
Sak 2835 – 19.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at den gyldige tillatelsen ligger synlig for kontroll under hele tiden kjøretøyet er parkert. Herunder følger en plikt til å forsikre seg om at tillatelsen er festet på en slik måte at den ikke under parkeringstiden faller ned eller på andre måter blir ukontrollerbar fra kjøretøyets frontrute.
P-tillatelsens synbarhet
Sak 63 – 20.03.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det i saker hvor godt synlig p-tillatelse er et vilkår for parkering, og parkeringstillatelsen ikke er godt synlig ved kontroll, er det ikke grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av parkeringstillatelsen i ettertid.
Sak 22 – 22.02.17
Nemnda fant at det fremgikk av selskapets fremlagte informasjonsskilt at gyldig p-tillatelse må plasseres godt synlig bak frontruten for kontroll. Nemnda fant at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt i strid med den skiltede reguleringen, da kjøretøyet ved kontroll ikke hadde gyldig p-tillatelse godt synlig bak frontruten. Nemnda fant derfor at kontrollsanksjon rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd. Tidligere standardvilkår om frafall for første gangs ileggelse, opphørte fra 01.01.2017.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig p-tillatelse i ettertid, i saker hvor det er skiltet parkering mot p-tillatelse, og tillatelsen ikke lå godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Sidevindu
Sak 265 – 19.04.17
Nemnda fant at det fremgikk av selskapets fremlagte dokumentasjon at parkering på stedet enten forutsetter gyldig billett eller gyldig p-tillatelse, plassert godt synlig bak frontruten for kontroll.
Nemnda uttalte prinsipielt at der det av områdets regulering klart fremgår hvor billett eller parkeringstillatelse skal plasseres i kjøretøyet, må bilfører forholde seg til dette om det er ønskelig å benytte plassen. Det anses ikke tilstrekkelig at bilfører anførte at tillatelsen var plassert synlig i sidevinduet, idet denne plasseringen var et brudd på vilkårene.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at bilfører plikter å legge frem parkeringstillatelse/bevis eller lignende på en slik måte at det er enkelt for eventuelt håndhevingspersonell å kontrollere gyldigheten av dette.
Sak 12081 – 25.06.19
Klager har anført at tillatelsen ble plassert slik at den var godt synlig fra sidevinduet. Nemnda viste til at kravet om at gyldig billett eller parkeringstillatelse plasseres synlig i kjøretøyets frontrute er et selvstendig vilkår. Dersom fører selv velger å plassere billetten eller tillatelsen på en slik måte at den ikke er godt synlig fra kjøretøyets frontrute, uttalte nemnda på prinsipielt grunnlag at fører da selv må bære risikoen for at kontrollør ikke ser den ved kontroll.
Sak 2259 – 09.08.17
Videre uttalte nemnda prinsipielt at kravet til at parkeringstillatelsen skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der parkeringstillatelsen eksempelvis har sklidd ned bak skyggefeltet på frontruten, eller der det er lagt i en fordypning, bak en skjerm eller lignende, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Sak 7381 – 06.08.18
Nemnda uttalte videre, på generelt grunnlag, at kravet til at oblat eller p-tillatelse skal plasseres godt synlig bak frontruten ikke kan sies å være oppfylt der den eksempelvis er lagt eller festet bak skyggefelt, solskjerm eller lignende, som gjør at denne ikke er synlig for kontrolløren ved kontroll av frontruten.
Kommunal p-tillatelse
Sak 2017 – 29.08.17
Nemnda uttalte at reglene for parkering på reserverte kommunale vilkårsparkeringsplasser fremgår i parkeringsforskriften kapittel 6. Nemnda uttalte prinsipielt at kommunale p-tillatelser etter parkeringsforskriften § 30 fjerde ledd må plasseres godt synlig bak frontruten.
Kopi av p-tillatelse
Sak 878 – 14.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der det klart fremkommer at det er foretatt en kopiering av en gyldig parkeringstillatelse og kopien legges i kjøretøyet som parkeringsbevis, må denne anses ugyldig så fremt ikke annet er bestemt av vilkår på stedet. En konsekvens av å godta slike kopier av tillatelse, vil være at systemet med bruk av parkeringstillatelser kan undergraves.
Sak 609 – 21.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kopiert parkeringstillatelse ikke er gyldig, og fant det sannsynliggjort at parkeringen var et brudd på parkeringsforskriften § 31 andre ledd.
Se også sak 414 under «Henger».
Oblatens synbarhet
Sak 33 – 22.02.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig p-tillatelse/oblat i ettertid i saker hvor tillatelsen ikke lå bak frontruten, godt synlig og kontrollerbar ved kontroll.
Sak 1962 – 16.08.17
Nemnda uttalte at det er bilførers ansvar å forsikre seg om at man oppgir korrekt informasjon ved registrering av oblat. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at brukeren må kontrollere at mottatte kvittering stemmer overens med ønsket registrering. Nemnda påpekte at klager ved registrering mottok en kvittering på SMS hvor det var mulig å kontrollere at det var registrert riktig oblatnummer etter at registreringen er foretatt.
Nemnda uttalte generelt det ikke er grunnlag for å gi medhold i saker hvor gyldig oblat ikke foreligger på kontrolltidspunktet, der dette er påkrevet.
Overskriving på p-tillatelse
Sak 217 – 23.03.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at der det klart fremkommer at det er foretatt endringer, overstrykninger eller annen form for resirkulering av parkeringstillatelse, må denne anses ugyldig så fremt ikke annet er bestemt av vilkår på stedet.
Parkering før man mottar p-tillatelsen
Sak 2073 – 20.09.17
Sekretariatet bemerker: Saken gjelder et tilfelle der fører enda ikke hadde mottatt p-bevis i posten
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at man ikke kan parkere på et område med krav om p-tillatelse før man har faktisk har p-tillatelsen.
P-tillatelsen må legges godt synlig bak frontruten, det er ikke nok å ha en p-tillatelse.
Sak 718 – 01.06.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der det av områdets regulering klart fremgår at det kreves gyldig tillatelse/bevis/oblat eller lignende for å stå hensatt på området, må bilfører forholde seg til dette om det er ønskelig å benytte plassen. I motsatt fall må bilfører finne annen lovlig parkering.
Sak 1641 – 03.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er bilførers ansvar å påse at man innehar slik gyldig bevis som reguleringen på stedet krever ved parkering, og bemerket at man i tilfeller der man har betalt for parkeringsbevis, men ikke mottatt dette, må ta kontakt med virksomheten før man parkerer.
Sak 1791 – 26.07.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en forhåndsbetaler leie for parkeringen ikke gjør at det er urimelig å ilegge eller opprettholde en kontrollsanksjon som er ilagt for at gyldig p-tillatelse ikke lå godt synlig bak frontruten.
Sak 1928 – 16.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at en i utgangspunktet har tillatelse til å parkere på et område, ikke gjør at det er urimelig å ilegge eller opprettholde en kontrollsanksjon dersom en parkeringsbestemmelse er brutt.
Påminnelse på SMS, e-post eller liknende.
Sak 708 – 22.05.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke har noen betydning hvorvidt en virksomhet sender ut varsel om utløp eller påminnelse om fornyelse av bevis/oblat/tillatelse og lignende, all den tid det er bilførers ansvar å påse at man innehar slik gyldig bevis som reguleringen på stedet krever ved parkering. Slike former for varsler er etter nemndas syn kun ment som en service og har ingen betydning for sakens utfall.
Registreringsnummeret på p-tillatelsen må stemme / feil reg.nr på tillatelse
Sak 1851 – 14.08.17
Nemnda viste til at det av skiltingen fremgikk at parkering kun var tillatt for motorvogn med gyldig tillatelse. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en p-tillatelse påført et annet registreringsnummer ikke kan sies å være gyldig.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I liknende saker, hvor bilfører parkerer med et kjøretøy med annet registreringsnummer enn det som er påført p-tillatelsen, kan sekretariatet for fremtiden fatte vedtak på samme premisser.
«Reservert» betyr «forbeholdt»
Sak 2109 – 09.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at ordet «reservert» etter en alminnelig språklig forståelse tilsier at plassen er reservert en konkret gruppe, og at plassen således ikke er tilgjengelig for allmenheten ved å betale på p-automaten.
Rekvisisjon for utstedelse av parkeringsbevis er ikke et parkeringsbevis
Sak 286 – 19.04.17
Nemnda uttalte at det fremgikk av arket bak frontruten at selve p-beviset utstedes i resepsjonen, og at det koster kr. 50,-. Det fremkommer også at man utenfor resepsjonens åpningstider må ringe telefonnummer 2383 og ha eksakt kontantbeløp tilgjengelig for betaling.
Nemnda fant prinsipielt at en rekvisisjon for utstedelse av parkeringsbevis ikke kunne anses som et p-bevis.
Særskilt tillatelse
Sak 2552 – 11.10.17
Nemnda fant av den fremlagte dokumentasjonen i saken det sannsynliggjort at klagers motorvogn ved kontroll sto hensatt på en parkeringsrekke skiltet med skilt 552 – parkering, med underskilt 808 – «Bare med særskilt tillatelse». Nemnda uttalte prinsipielt at skilt med piler på en parkeringsrekke gjelder frem til nytt parkeringsregulerende skilt, eller til parkeringsrekken slutter. Nemnda uttalte videre prinsipielt at teksten «Bare med særskilt tillatelse» tilsier at det kreves en spesiell tillatelse for å parkere. Nemnda fant at denne teksten ikke kan forstås slik at en har «særskilt tillatelse» for å parkere hvis man er gjest på senteret.
Sak 5127 – 21.02.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er nødvendig å skilte hver enkelt oppstillingsplass for forflytningshemmede, men at skilting med pil mot oppstillingsplassene dette gjelder for er tilstrekkelig.
Vilkår om elektronisk registrering må skiltes.
Sak 1520 – 25.07.17
Det fremgår av oppsatt skilting at området er reservert mot gyldig parkeringstillatelse godt synlig i kjøretøyets frontvindu. På skiltet er det med undertekst påskrevet at kunder til EVO kan parkere på anviste/merkede plasser i gitte tidsrom. Nemnda bemerket at det ikke fremkommer av skiltene på stedet at parkering på de reserverte plassene for kunder til EVO krever elektronisk registrering eller parkeringstillatelse i frontruten. Dette vilkåret må i så tilfelle skiltes/informeres om spesifikt på området.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkering kun skal tillates med elektronisk registrering, må dette fremgå av skilt eller lignende.
Vilkår om p-tillatelse må skiltes.
Sak 1631 – 26.07.17
På dette området er det ikke skiltet som vilkår for parkering at tillatelsen må ligge godt synlig bak frontruten. Av skiltet på området fremkommer det at vilkåret er «med gyldig tillatelse». På selve tillatelsen står det heller ikke opplyst om at tillatelsen må ligge godt synlig bak frontruten.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende. Såfremt skiltingen ikke opplyser om at gyldig tillatelse må ligge godt synlig bak frontruten, er det nok at man har gyldig tillatelse.
Sak 1231 – 22.06.17
Det fremgår av oppsatt skilting at området er reservert, og at det gjelder alle nummererte P-plasser og områder. Det er ikke skiltet vilkår om at man må inneha gyldig leieavtale for å kunne parkere på plassen. Kontrollsanksjonen er ilagt på bakgrunn av «Gyldig p-tillatelse ikke synlig i frontruten/ingen gyldig elektronisk p-avtale registrert».
Etter en naturlig tolkning av hensynet bak vilkåret for parkering fant nemnda at elektronisk registrert avtale, eller en fysisk parkeringstillatelse, naturligvis bør ligge synlig fremme for kontroll for at man skal ha mulighet til å etterse at vedkommende fyller vilkårene for å stå på stedet. Nemnda bemerket likevel at det ikke fremkommer av skiltene på stedet at det et krav om tillatelse eller gyldig leieavtale for parkering på stedet.
Nemnda uttalte at dersom virksomheten ønsker at dette skal være et vilkår, må det skiltes/informeres spesifikt om vilkåret på området. Det forhold at klager ikke hadde fremlagt parkeringstillatelse eller elektronisk registrert p-avtale, kan derfor ikke sies å være et brudd på den fremlagte skiltingen på stedet.
Nemnda bemerket, på generelt grunnlag, at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Nemnda fant etter dette at bilfører ikke hadde handlet i strid med den skiltede reguleringen av området.
Parkeringssone
Sak 2470 – 11.10.17
Nemnda fant det sannsynliggjort at området klager parkerte på ligger i et område som er regulert med skilt 6P – «Sone med parkeringsforbud». Nemnda uttalte prinsipielt at når skilt 6P – «Sone med parkeringsforbud» er passert, gjelder dette til det blir opphevet av skilt 7P – «Slutt på sone med parkeringsforbud».
Sak 12258 – 19.06.19
Når trafikkskilt nr. 376.1 er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte gatestrekninger innenfor sonen. Skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert.
Nemnda uttalte generelt at der soneskiltet oppsatt på stedet oppfyller vilkårene i skiltforskriften, og disse er satt opp i alle innkjøringene til området, vil det være tilstrekkelig tydelig at man på plassene i sonen må oppfylle vilkårene som fremgår på skiltet. I dette tilfellet skulle klager dermed hatt et P-kort ved parkering.
Rettsvillfarelse
Fremmedspråklig fører
Sak 135 – 19.04.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man ikke snakker norsk ikke er grunnlag for at en eventuell rettsvillfarelse ved parkering skal være unnskyldelig og at det er førers ansvar å kjenne til norske parkeringsregler ved parkering i Norge.
Sak 441 – 24.04.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler for parkering i det landet man besøker. Det forhold at det ikke skiltes på andre språk har således ingen betydning.
En opprettholdelse av kontrollsanksjonen i slike tilfeller var etter nemndas oppfatning ikke urimelig, idet det i motsatt fall ville fått som konsekvens at ingen skilt eller reguleringer gjaldt så snart en person ikke behersker språket. En slik tolkning ville få svært uheldige konsekvenser for opprettholdelse av trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Sak 446 – 10.05.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er bilførers ansvar å kjenne til norske parkeringsregler ved parkering i Norge, herunder å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende vilkår.
Sak 7912 – 13.08.18
Nemnda fant at rekken var klart skiltet som parkering mot avgift. Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at man ikke snakker norsk ikke er grunnlag for at en eventuell rettsvillfarelse ved parkering skal være unnskyldelig og at det er førers ansvar å kjenne til norske parkeringsregler ved parkering i Norge.
Forlate området som fremmedspråklig fører
Sak 2793 – 19.10.17
Nemnda fant å måtte vurdere hvorvidt fremmedspråklige førere ved parkering skulle gis anledning til å forlate parkeringsområdet som en del av den rimelige fristen i parkeringsforskriften § 36 fjerde ledd til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta nødvendig betaling / registrering før kontrollsanksjonen kan ilegges.
Nemnda fant at regelen i § 36 fjerde ledd i utgangspunktet ikke åpner for at den parkerende kan gå bort fra parkeringsområdet for å sette seg inn i reglene for parkering. Reelle hensyn taler også for dette. Avstanden til f. eks. en hotellresepsjon og pågangen i denne vil kunne variere sterkt. Det vil vanskeliggjøre kontroll og bevissituasjonen dersom manglende språkkunnskaper skulle gi mulighet til å forlate plassen. Nemnda uttalte derfor på generelt grunnlag at det ikke er anledning til å forlate området før betaling/registrering er foretatt med mindre særlige grunner taler for det. Nemnda fant ikke holdepunkter for at det forelå slike særlige grunner i dette tilfellet.
Rettsvillfarelse om de nye reglene for parkering av el-biler / Rettsvillfarelse om kunngjorte lover og forskrifter.
Sak 94 – 22.03.17
Nemnda fant at det forhold at forskriften blant annet ble publisert og kunngjort i tråd med Lov om Norsk Lovtidend av 19. juni 1969 nr. 53 er tilstrekkelig for at bilførere skal ansees kjent med regelverket. I tillegg har forskriftsendringen i denne saken blitt gjort tilgjengelig på kommunens egen nettside samt via lokal og sentral presse.
Nemnda bemerket at det er bilførers eget ansvar å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er grunnlag for å gi medhold i saker der klager hevder å være i god tro på bakgrunn av at man ikke var kjent med gjeldende lover og forskrifter.
Villfarelse ved bruk av elektronisk registrering
Sak 6410 – 05.06.18
Nemnda uttalte prinsipielt at språkvansker ved bruk av Easypark-applikasjonen ikke kan være grunnlag for en unnskyldelig villfarelse. Bilfører plikter å sette seg inn i vilkårene på stedet uavhengig av hans/hennes språklige ferdigheter og et slikt forhold vil derfor ikke kunne føre til at kontrollsanksjonen oppheves. Nemnda påpeker i denne sammenheng at applikasjonen er tilgjengelig på flere språk, deriblant norsk. Parkeringsvirksomheten kan ikke ta risikoen for brukerfeil.
Det er førers ansvar å sette seg inn i parkeringsforskriftens bestemmelser
Sak 12831 – 27.08.19 – ikke betalt avgift for tilhenger
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er bilfører eget ansvar å sette seg inn i parkeringsforskriftens bestemmelser, og bemerket at det ikke er stilt et formelt krav i forskriften § 22 om at informasjonsskilt skal opplyse om hva som regnes som motorvogn.
I det aktuelle tilfelle kunne bilfører uansett ha kontaktet virksomheten for veiledning, da telefonnummeret til virksomheten fremgikk av informasjonsskiltet. Ettersom tilhengeren opptok et oppstillingsfelt, vil det for en aktsom bilfører fremstå som klart at man også må betale avgift for plassen.
Håndheving
Forskjellsbehandling
Sak 584 – 10.05.17
Nemnda bemerket at parkeringsvaktene kontrollerer ulike områder, og at dersom andre kjøretøy har parkert på angjeldende sted i ettertid vil de ikke bli ilagt kontrollsanksjon før parkeringsvakten eventuelt returnerer til stedet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det forhold at andre kjøretøy ikke blir ilagt kontrollsanksjon ikke endrer vilkårene for parkering på stedet. Det er bilførers ansvar å påse at gyldig tillatelse til enhver tid foreligger godt synlig for kontroll.
Ventilstillingskontroll
Sak 450 – 10.05.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at ventilstillingskontroll er en vel anerkjent metode for å kontrollere parkeringsplasser med maksimal tillatt parkeringstid og at denne type kontroll har stor pålitelighet da rettspraksis har vist at det er lite sannsynlig at kjøretøyet kan ha vært i bevegelse dersom ventilstillingen er den samme ved neste kontroll.
Nemnda fant at sekretariatet i fremtidige saker der det er foretatt ventilstillingskontroll, kan legge denne til grunn såfremt det ikke er åpenbart at det er foretatt en feil ved kontrollen.
Ikke krav om å varsle om ileggelse
Sak 551 – 10.05.17 Ikke krav om at bilfører må varsles om ileggelse
Nemnda viste på generelt grunnlag til at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området.
Nemnda uttalte prinsipielt at det forhold at bilfører ikke har blitt advart eller varslet av en kontrollør før ileggelsen ikke har betydning, idet overtredelsen allerede er et faktum.
Anførsel vedrørende betjentens opplæring
Sak 11271 – 24.04.2019
Nemnda uttalte innledningsvis at klager ikke hadde anført at kontrollsanksjonen isolert sett var urettmessig ilagt, men at klager kun anførte at han ikke var gitt dokumentasjon på at personen som gjennomførte kontrolltjenesten har gjennomført og bestått godkjent opplæring.
Nemnda fant grunn til å bemerke at den kun tar stilling til hvorvidt det er sannsynliggjort at kontrollsanksjonen er rettmessig ilagt, og viste til at parkeringsforskriften stiller en del krav til virksomhetene, uten at det nødvendigvis vil føre til at en kontrollsanksjon er å anse som ugyldig dersom krav ikke er oppfylt. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at de ikke kunne se at en virksomhets manglende ønske om å fremlegge dokumentasjon på at en betjent har gjennomført og bestått godkjent opplæring, er et forhold som gjør at kontrollsanksjonen må oppheves. Nemnda påpekte imidlertid at klager på parkeringsvirksomheter som man mener ikke forholder seg til parkeringsforskriften kan rettes til Parkeringstilsynet.
Rimelig tid
Rimelig tid til å sette seg inn i reglene for parkering
Sak 3500 – 30.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i skiltede reguleringer ved parkering og følge de angitte parkeringsbestemmelsene. Nemnda fant at det til dette må gis en rimelig tid slik at fører skal ha mulighet til å få oversikt over parkeringsbestemmelsene og å område seg på plassen.
Sak 5619 – 20.03.18
Nemnda uttalte videre på generelt grunnlag at fører etter parkeringsforskriften § 36 første ledd skal gis rimelig frist til å sette seg inn i vilkårene på området. Tiden det gis er avhengig av avstanden til skiltingen som oppgir vilkårene og hvor vanskelig det er å sette seg inn i vilkårene. Nemnda fant i denne saken at det var gitt rimelig tid for fører til å sette seg inn i vilkårene for parkering der han parkerte. Nemnda viste i denne sammenheng til at skiltet som oppstilte vilkår på plassen klager parkerte på sto under en meter fra bilen. Nemnda uttalte at en normalt oppmerksom fører bør kunne rette seg umiddelbart etter enkle vilkår som er oppstilt på skilt som kan leses fra bilen.
Rimelig tid ved p-bevis
Sak 5163 – 21.02.18
Nemnda påpekte at det følger av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd, at bilfører skal gis rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og foreta nødvendig betaling eller registrering før kontrollsanksjon kan ilegges. Nemnda fant at det etter dette kan legges til grunn en tilsvarende forståelse av rimelig frist til å hente parkeringstillatelse som for å løse billett, der man må hente eller elektronisk å registrere slik tillatelse. Nemnda påpekte på generelt grunnlag at det er en forutsetning for en slik forståelse at man ikke selv kan skyldes for at man ikke har parkeringstillatelsen tilgjengelig og at det er snakk om en tillatelse av midlertidig karakter som ikke kan skaffes på annen måte.
I det foreliggende tilfellet skulle klager hente tillatelsen fra et hotell. Nemnda bemerket at det er en vanlig metode at kunder må hente slik midlertidig tillatelse.
Nemnda vektla også at betjentens observasjonstid er foretatt under tiden klager hentet tillatelsen. Dette fremgår av klagers fremlagte dokumentasjon. Nemnda fant at det i dette spesielle tilfellet ikke var sannsynliggjort at fører hadde benyttet mer enn det som kan ansees som rimelig tid.
Fører forlatt området
Sak 7930 – 08.08.18
Den tid som blir gitt til fører til å sette seg inn i parkeringsvilkårene er avhengig av avstanden til skiltingen som oppgir vilkårene og hvor vanskelig det er å sette seg inn i vilkårene. Nemnda uttalte prinsipielt at i de tilfellene der fører har forlatt området, må fører normalt anses å ha blitt gitt rimelig tid til å sette seg inn i vilkårene for parkering.
Gratisbillett/gratisparkering
Sak 8407 – 25.09.18
Nemnda viste til at det følger av parkeringsforskriftens § 36 fjerde ledd, at bilfører skal gis rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene før kontrollsanksjon kan ilegges. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det samme må legges til grunn for trekk av gratisbillett eller registrering av gratisparkering.
Rimelighet
Mistet bilnøkler
Sak 389 – 08.05.17
Nemnda vurderte videre om det var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, da klager hadde mistet bilnøklene og anførte at han hadde vært i kontakt med senteret for å varsle om forholdet. Nemnda la ved vurderingen avgjørende vekt på at bilfører først dagen etter at han mistet bilnøklene kontaktet senteret per e-post. Nemnda bemerket at det er bilførers ansvar å kontakte virksomheten ved feil eller andre forhold og at dette burde ha vært gjort før billettens utløp. I prinsippet er det bilfører som må bære risikoen for mistede bilnøkler.
Kjørte sønnen til legevakten / nødrettslignende situasjon
Sak 11507 – 14.05.2019
Nemnda uttalte generelt at når en fører i utgangspunktet har tatt det valget og funnet det forsvarlig å føre bil, må det i utgangspunktet også innebære at fører er i stand til å oppfylle pliktene ved parkering.
Det vil likevel kunne være tilfelle hvor dette, etter en konkret vurdering, vil være akseptabelt at fører ikke har oppfylt alle pliktene ved parkering. Nemnda viste til klagers fremlagte dokumentasjon fra sykehuset, og fant etter en konkret vurdering at det forelå grunner som talte for at klager grunnet sønnens tilstand befant seg i en nødrettslignende situasjon da hun parkerte kjøretøyet på en plass reservert for forflytningshemmede uten gyldig p-tillatelse. Dette kunne tilsi at den aktuelle feilparkeringen derfor var unnskyldelig.
Nemnda fant under enhver omstendighet at kontrollsanksjonen i dette tilfellet burde settes til side fordi det ville virke urimelig å opprettholde den, jf. parkeringsforskriften § 52 første ledd.
Nemndspraksis som omhandler rimelighet relatert til helse/sykehus
Sakslisten under er saker som ikke er generelle/prinsipielle, men saker hvor nemnda etter en konkret vurdering har funnet at enten faller innenfor eller utenfor “urimelighet” etter parkeringsforskriften § 52 første ledd annet punktum
Sak 10298 – 18.03.19 – Nødssituasjon, rimelighet, varm kaffe
Det er ubestridt av partene i saken at det på kontrolltidspunktet ikke var noen gyldig billett synlig i frontruten. Kontrollsanksjon kunne etter dette rettmessig ilegges jf. parkeringsforskriften § 31 andre ledd.
Nemnda vurderte først klagers anførsel om at det forelå en akuttsituasjon og om sanksjonen skal oppheves på bakgrunn av dette. Nemnda fant at klagers fremlagte dokumentasjon ikke sannsynliggjorde at situasjonen var av så akutt karakter at bestemmelsene for nødrett trer inn.
Nemnda fant så å måtte vurdere om kontrollsanksjon etter parkeringsforskriften § 52 helt eller delvis kunne settes til side fordi det ville virke urimelig å opprettholde den. Klager har forklart at hennes ett år gamle sønn hadde fått en kopp med varm kaffe over seg og at hun derfor tok han til legevakten. Videre forklarte hun at billetten ikke kom med en gang, men at hun tenkte at betalingen var registrert på bilnummeret. Hun tenkte ikke på at hun ikke hadde registrert kjennemerke på automaten. Virksomheten har ikke motsagt klagers anførsel om at billetten ikke blir skrevet ut umiddelbart, og nemnda bemerket at det ikke fremgår av dokumentasjonen i saken at bilfører får beskjed på automaten at billetten skrives ut eller på annen måte gjøres oppmerksom på at man må vente. Nemnda uttalte at klager ikke burde antatt at betalingen var i orden, men hadde forståelse for at klager var i en stresset situasjon. Det fremgår av legeerklæringen at barnet har fått «lunken» kaffe på høyre underarm, men klager mener dette kan skyldes en misforståelse da det var snakk om varm kaffe. Nemnda fant særlig å legge vekt på barnets alder, og at situasjonen potensielt kan være alvorlig. Noe som også understøttes av at det av erklæringen følger at det er satt opp ny dybdevurdering 2 dager etter besøket.
Nemnda fant etter en konkret helhetsvurdering at klager i denne saken har forsøkt å gjøre opp for seg og forholdt seg slik en aktsom fører kan forventes å forholde seg under slike omstendigheter, slik at det ville være urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen.
Sak 11626 – 28.05.19 – skadet kne, begrensede handlingsalternativer
Det er ubestridt av partene i saken at kjøretøyet sto hensatt uten at gyldig parkeringstillatelse for forflytningshemmede var fremlagt for kontroll. Kontrollsanksjon kunne etter dette rettmessig ilegges jf. forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 4, siste ledd jf. parkeringsforskriftens tredje ledd.
Klager har imidlertid anført at hun var i en akutt nødsituasjon. Nemnda fant at klagers fremlagte dokumentasjon ikke sannsynliggjorde at situasjonen var av så akutt karakter at bestemmelsene for nødrett trer inn.
Nemnda fant så å måtte vurdere om kontrollsanksjon etter parkeringsforskriften § 52, helt eller delvis kunne settes til side fordi det ville virke urimelig å opprettholde den. Klager har forklart at hun etter å ha falt på isen hadde skadet kneet slik at hun ikke kunne trå på benet. Det følger også av bekreftelsen klager har lagt ved fra legevakten at det var medisinsk nødvendig for henne å parkere utenfor legevakten. Av oversikten virksomheten har lagt ved følger det at plassene utenfor legevakten er forbeholdt forflytningshemmede og plasser med maks parkeringstid i 15 minutter. Avgiftsplassene synes å være et stykke unna inngangen. Nemnda fant etter dette at klager befant seg i en situasjon med begrensede handlingsalternativer. Dokumentasjonen klager har lagt ved bekrefter at hun har registrert parkeringen i resepsjonen, og av hennes forklaring synes det som at hun har kjørt alene til legevakten. Nemnda kom etter en konkret helhetsvurdering frem til at klager i dette tilfellet hadde opptrådt som enhver annen aktsom fører ville gjort i en tilsvarende situasjon, og kom dermed frem til at kontrollsanksjonen måtte oppheves.
Saksomkostninger
Hovedregel
Sak 3264 – 23.10.17
Bilfører har fremmet krav om dekning av saksomkostninger etter parkeringsforskriften § 52 fjerde ledd. Nemnda uttalte prinsipielt at det normalt ikke skal ilegges saksomkostninger, og at muligheten til å pålegge virksomheten betaling av saksomkostninger er begrenset til «spesielle tilfeller». Nemnda kom til at det i denne saken ikke var tale om et slikt spesielt tilfelle.
Rimelig godtgjøring
Sak 2493 – 11.10.17
Nemnda vurderte klagers spørsmål om belysning av hvilke ytterligere krav som kan rettes mot virksomheten som en anmodning om dekning av nødvendige saksomkostninger etter parkeringsforskriften § 52. Nemnda fant i denne saken det ikke sannsynliggjort at klager hadde hatt saksomkostninger eller utlegg i forbindelse med saken. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man kun kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når saken har vært særlig omfattende eller arbeidet ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper. Andre utlegg må dokumenteres.
Satser etter parkeringsforskriften § 36
Satsen avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet
Sak 1388 – 13.07.17
Nemnda fant at klager i denne saken i utgangspunktet hadde rett til gratis parkering. Klager sto på en plass skiltet «kundeparkering», og «2 timer gratis parkering mot gyldig billett i senterets åpningstid». Klager hadde anført å ha besøkt butikken, og dette var ikke bestridt av selskapet.
Nemnda fant videre at motorvognen på det tidspunktet kontrollsanksjonen ble ilagt, kunne stå hensatt på det vilkår at det ble trukket gratisbillett. Det var ikke krav til betaling da kontrollsanksjonen ble ilagt. Overtredelsen var derfor et brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset gratisparkering, og sanksjonsstørrelsen skulle ha vært kr. 300,-, jf forskriften § 36 annet ledd bokstav a. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på kr. 600,- rettmessig kunne blitt ilagt dersom kjøretøyet sto hensatt på plassen ut over de to gratistimene.
Nemnda fant at avgjørelsen var av prinsipiell betydning, og uttalte på generelt grunnlag at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet.
Sak 1246 – 31.07.17
Nemnda uttalte prinsipielt at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er sannsynliggjort brutt ved kontrolltidspunktet. Nemnda fant i dette tilfellet det ikke sannsynliggjort at klagers motorvogn ved kontroll hadde stått på området ut over de tre første gratistimene. Sanksjonsstørrelsen skulle derfor ha vært kr. 300,-, da overtredelsen var brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset gratisparkering. Nemnda bemerket at en kontrollsanksjon på kr. 600,- rettmessig kunne blitt ilagt dersom motorvognen sto hensatt på plassen ut over gratistiden uten gyldig billett.
Sak 1774 – 08.08.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at kontrollsanksjonens størrelse etter § 36 må avgjøres av hvilket vilkår for parkering som er brutt ved kontrolltidspunktet. Nemnda fant at området ved kontroll var underlagt en parkeringsrestriksjon i sin helhet, og fant derfor at området ved kontroll ikke kunne anses som kundeparkering.
Det er nok at satsen er opplyst om på infoskilt
Sak 4923 – 22.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er noe krav om at beløpet på kontrollsanksjonen må være oppgitt inne på p-plassen, men at det er tilstrekkelig at det fremkommer sentralt et sted på parkeringsområdet, som for eksempel på virksomhetens informasjonsskilt.
Skilting
Virksomheten må skilte med de vilkår som skal gjelde.
Sak 612 – 18.05.17 Generell uttalelse fra nemnda
Sekretariatets merknad: bilfører hadde ikke synlig parkeringstillatelse, men virksomheten har ikke skiltet spesifikt vilkår.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.
Sak 610 – 10.05.17 Generell uttalelse
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkeringstillatelse/oblat skal legges frem på et spesifikt sted i kjøretøyet, eventuelt sidestilles med kravet for billett må dette fremgå av informasjonsskilt eller lignende.
Sak 2169 – 31.08.17 Stort område
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på skilter som gjelder et større område/sone, kreves at reguleringen er enkel å forstå for bilfører. Videre bør den ha en rimelig størrelse og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte slik at bilfører kan klare å orientere seg i forhold til grensen.
Bakkeoppmerking er et supplement.
Sak 407 – 19.04.17, se også sak 394 – 24.04.17 under «HC»
Sekretariatets merknad: Merk at selv om bakkeoppmerking er et supplement for skilting, plikter man allikevel å hensette kjøretøyet innenfor oppmerket felt der disse finnes. Se her generell uttalelse fra nemnda, under.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen kun er et supplement til skilt. Oppmerking er således kun ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering. Dette følger av skiltforskriften § 21. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen, ikke oppmerkingen på bakken. Nemnda uttalte avslutningsvis at bilfører har en plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.
Generell uttalelse fra nemnda
Sekretariatets merknad: Nemnda har generelt også uttalt følgende:
På en strekning hvor det er regulert med skilt 552 – parkering og plassene er merket opp, er oppmerkingen gjort for å begrense parkeringen til kun de plassene som er oppmerket. Oppmerking begrenser ikke et skilts virkeområdet i utgangspunktet fordi skilt gjelder fra der det er satt opp til nytt parkeringsregulerende skilt eller kryss (dvs. 5 m før kryss). Parkeringsforskriften § 24 gir likevel mulighet for å ilegge kontrollsanksjon på kjøretøy plassert utenfor oppmerket felt, noe som i realiteten begrenser skiltets virkeområde.
Sak 2913 – 19.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at oppmerking i veibanen er et supplement til skilt. Oppmerking er ment som veiledning for bilfører og gir ikke et selvstendig rettsgrunnlag for parkering, jf. skiltforskriften § 21 om vegoppmerking. Nemnda viste generelt til at det er skiltingen på stedet, oppsatte vilkår og trafikkreglene som regulerer lovligheten av parkeringen i saker som dette, ikke oppmerkingen på bakken.
Delvis innenfor nytt skilts virkeområde.
Sak 481 – 10.05.17, se også sak 10 under «Skilts virkeområde på strekning»
Klager viste til nemndas prinsippavgjørelse i sak 10 vedrørende skilt nr. 552 jfr. skiltforskriftens § 12. Klager vedla foto av det parkerte kjøretøyet.
Nemnda fant grunn til å bemerke at prinsippavgjørelsen klager viste til gjelder en offentlig strekning skiltet med skilt nr. 552 jfr. skiltforskriftens § 12. Avgjørelsen kan derfor ikke legges til grunn på angjeldende tilfelle. Nemnda bemerket at klager selv har forklart at hun sto delvis innenfor det oppmerkede området reservert for forflytningshemmede. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er slik at hele kjøretøyet må være parkert i strid med gjeldende skilt og vilkår for at kontrollsanksjon kan ilegges. Om kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering, vil forholdet fortsatt regnes som en overtredelse. Nemnda viste til parkeringsforskriften § 36.
Sak 481 – 10.05.17 Delvis på HC-plass
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er slik at hele kjøretøyet må være parkert i strid med gjeldende skilt og vilkår for at kontrollsanksjon kan ilegges. Om kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering, vil forholdet fortsatt regnes som en overtredelse. Nemnda uttalte at bilfører plikter å følge de til enhver tid gjeldende vilkår, herunder eventuelle skilt, anvisninger og oppmerkinger som fremkommer på stedet man ønsker å parkere.
Fargen på skiltene
Sak 4838 – 09.02.18
Nemnda fant det sannsynliggjort at det avgrensede området klagers kjøretøy sto hensatt på var skiltet som reservert parkering ved innkjøringen. Nemnda uttalte på generelt grunnlag at man ved parkering er bundet av de skilter som man passerer på vei inn på et parkeringsområde, uavhengig av dette skiltets farger, såfremt skiltteksten er utformet slik at budskapet er lett forståelig.
Klarhet / Skiltene må være forståelige.
Sak 698 – 23.05.17
Nemnda uttalte at det på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen er uklart hvor sonen begynner og slutter. Virksomheten har vist til at det er satt opp hovedskilt ved to innkjøringer til området. På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen fant nemnda at det var uklart om klager faktisk hadde kjørt forbi et av disse hovedskiltene. Nemnda la vekt på at en annen parkeringsvirksomhet har skiltet på området, og at dette kunne oppfattes som at soneskiltet ikke lengre gjaldt på stedet hvor klager parkerte.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det på skilter som gjelder et større område/sone, kreves at reguleringen er enkel å forstå for bilfører. Videre bør den ha en rimelig størrelse og være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte slik at bilfører kan klare å orientere seg i forhold til grensen.
Leses ovenfra og ned
Sak 4278 – 22.01.18
Nemnda uttalte prinsipielt at parkeringsregulerende skilt i hovedsak skal leses «ovenfra og ned». Der det er satt opp strek på skiltet skal dette tolkes som nytt underskilt. Nemnda fant at parkering på strekningen er reservert «El-motorvogn» og viste til at når parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe er parkering forbudt for andre.
Sak 4818 – 16.02.18
Nemnda viste til klagers anførsel om at skiltene var vanskelige å tolke, og uttalte på generelt grunnlag at parkeringsregulerende skilt i hovedsak skal leses «ovenfra og ned». Dette innebærer at skiltene i denne saken skal forstås slik at det første underskiltet angir hovedregelen om parkering mot avgift. Det neste underskiltet gjør unntak fra hovedregelen, ved at det gis anledning til å parkere gratis i inntil 1 time mot trekk av billett i de angitte tidsrommene. Nemnda fant det dokumentert at parkeringen fant sted utenfor tidsrommet for gratisparkering, og det er ikke dokumentert eller anført i saken at det ble trukket billett.
Sak 11919 – 20.06.19
Sekretariatet bemerker: Området var skiltet med skilt 1P “Parkering” med underskilt “Mot avgift, Gjelder også HC”. På skiltplaten var det satt strek, med følgende regulering nedenfor: “08-18 (08-17), 1 time gratis mot trekk av billett”.
Nemnda viste til klagers anførsel om at skiltene var vanskelige å tolke, og uttalte at parkeringsregulerende skilt som hovedregel skal leses ovenfra og ned. Der det er satt opp strek på skiltet, skal dette tolkes som nytt underskilt.
Nemnda uttalte prinsipielt at det aktuelle skiltet betyr at den aktuelle plassen er avgiftsbelagt alle dager hele døgnet, men at det nederste underskiltet gjør unntak fra dette ved at det på hverdager mellom 08-18 og lørdager mellom 08-17 er gratisparkering i 1 time mot billett.
Nemnda fant at det var tilstrekkelig skiltet om at parkering på plassen er avgiftsbelagt alle dager, hele døgnet, bortsett fra i tidsrommet som fremgår av underskiltet. Klager har videre oppgitt at han hadde benyttet automaten på området. På automaten fremkommer det at trekk av gratisbillett gjelder mandag – fredag 08-18 og lørdag 08-17, deretter og øvrig tid mot avgift. Trekk av gratisbillett vil således ikke fungere på en søndag. Nemnda fant etter dette at en normalt aktsom fører burde forstå at man ikke kunne stå parkert på plassen gratis på søndager. Forbrukerrådets representant bemerket imidlertid at hovedreguleringen med fordel burde ha angitt uttrykkelig at den gjaldt alle dager.
Liten skrift og snudde eller vridde skilt
Sak 3009 – 19.10.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at vridde/snudde skilt eller liten skrift ikke fritar fører fra plikten til å forvisse seg om at kjøretøyet er parkert i henhold vilkårene.
Overgangsordning
Sak 17 – 20.02.17 Sekretariatet bemerker: Denne delen av forskriftens § 65 gjaldt i 2017, og praksis vil sannsynligvis være en annen i 2018.
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at de hadde hjemmel til lovlig håndheving på området. Etter parkeringsforskriften § 65 fjerde ledd siste punktum må det varsles om viktige endringer på parkeringsområdet før håndhevelse på plasser som ennå ikke er blitt omskiltet etter den nye forskriften. Nemnda la til grunn at hjemmelsgrunnlaget for parkeringshåndhevingen er nytt etter 01.01.2017, og at dette i seg selv er en viktig opplysning som må fremgå av skiltet. Nemnda bemerket at oppramsingen i parkeringsforskriften § 22 andre ledd kan gi anvisning på hva skiltet skal gi informasjon om.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at i fremtidige saker hvor selskapet ikke har skiltet om etter ny forskrift eller varslet om viktige endringer, kan sekretariatet treffe avgjørelse.
Sak 18 – 28.02.17
Etter parkeringsforskriften § 65 fjerde ledd siste punktum må det, på plasser som ikke er omskiltet, varsles om viktige endringer på parkeringsområdet før håndhevelse. Nemnda fant at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort at informasjon om viktige endringer var skiltet på området og at virksomheten derfor ikke hadde hjemmel til lovlig håndheving på området. Nemnda fant det derfor ikke nødvendig å vurdere øvrige forhold.
Skilting gjelder noen ganger foran kontrakter
Sak 1785 – 08.08.17
Nemnda fant derimot at klagers anførsel om at han hadde rett til å parkere på denne tomten uansett tid, måtte vurderes. Nemnda viste til at klagers kontrakt med Oslo kommune gjaldt leie av tomten, og at den ikke omtalte parkering. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en kontrakt for leie av en tomt ikke automatisk gir klager rett til å parkere på området. Nemnda viste i denne sammenheng til at eksempelvis leie av bolig heller ikke automatisk medfører rett til parkering utover skiltede begrensninger.
Nemnda påpekte at skiltingen på området viste at Aker P-Drift regulerte området, men at klager ikke hadde fremlagt noen dokumentasjon på at det forelå noen avtale med virksomheten om parkering.
Reservert
Sak 4465 – 15.01.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at der et skilt eller underskilt er oppsatt som henviser til at parkering er forbeholdt en spesiell kjøretøygruppe eller lignende, er en naturlig tolkning av dette at plassen er reservert de som faktisk oppfyller vilkårene. Det var etter nemndas mening klart at den aktuelle strekningen hvor klager sto var reservert for ladbare biler. Nemnda bemerket at gjeldende skilting er tilstrekkelig for at en oppmerksom og aktsom fører skal kunne forstå og etterleve reguleringen. Dersom skiltet angir at parkering er forbeholdt en spesifikk kjøretøygruppe eller lignende er parkering forbudt for andre.
Skilting er hovedformen for regulering
Sak 2404 – 19.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er skiltingen på området som i hovedsak angir reguleringen på området. Nemnda viste til at det ikke finnes noen begrensning i parkeringsforskriften som sier at man ikke kan kreve betaling på plasser som er uten oppmerking.
Skilting angir reglene for parkering
Sak 4310 – 10.01.18
Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy ved kontroll sto hensatt ut over maksimal tillatt gratistid, og fant derfor det sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt. Nemnda uttalte generelt at andre forhold enn de som er skiltet på stedet ikke har innvirkning på hvorvidt man kan parkere. Dersom et område er skiltet med parkering mot billett eller gratisbillett, må billett trekkes og denne må være gyldig hele den tiden kjøretøyet står parkert. Det at man for eksempel er kunde eller er ansatt i butikken parkeringsplassen tilhører, er ikke grunnlag for frafall av kontrollsanksjon.
Soneskilting / Offentlig eller privat parkeringssone
Sak 277 – 12.04.17
Nemnda la til grunn av at gaten hvor klager parkerte ligger i et område som er regulert med skilt nr. 376.1 «Parkeringssone» med tekst «8-18 (8-16) med P-kort(avtale) eller maks 2 timer». Når trafikkskilt nr. 376.1 er oppsatt, er det overflødig med skilt på de enkelte gatestrekninger innenfor sonen. Skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 382 – 12.04.17
Nemnda fant det dokumentert at klagers kjøretøy sto hensatt innenfor beboerparkeringssone uten at gyldig tillatelse var fremlagt.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt som gjelder på området hvor man parkerer. Nemnda viste til at denne aktsomhetsplikten kan utledes av vegtrafikklovens § 3 og § 5.
I foreliggende sak fant nemnda det dokumentert at bilfører måtte passere det aktuelle skiltet ved innkjøring til sonen og at dette burde vært oppdaget av ham.
Nemnda fant, etter det ovenstående, at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt jfr. parkeringsforskriften § 36 første ledd.
Sak 572 – 10.05.17
Klagers kjøretøy var hensatt på strekning regulert til maks 2 timer mot avgift, unntatt for de med beboerkort for sone A. Nemnda viste til at skilt 552-parkering, etter skiltforskriften § 12, gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss. Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 1684 – 28.08.17
Nemnda uttalte at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig, og uttalte på generelt grunnlag at skilting og oppmerking må utføres på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå sine rettigheter og plikter på gjeldende område.
Soneskilting stiller ekstra store krav til førers oppfattelsesevne og orienteringsevne, og soneskilting må derfor være ekstra klar. Sonen må være avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte.
Nemnda fant i denne saken at den aktuelle parkeringssonen ikke var tilstrekkelig tydelig til at en alminnelig aktsom fører skulle kunne forstå at skiltingen gjaldt der klager parkerte. Nemnda la i denne forbindelse vekt på at soneskiltingen kun var satt opp på høyre side av veien. Der sone skal skiltes på bred vei, bør skiltet også settes opp på venstre side av veien.
Sak 2963 – 19.10.17
Nemnda uttalte prinsipielt at skilt 376 «Parkeringssone» angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy og at disse særlige bestemmelsene framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 «Slutt på parkeringssone». Nemnda viste til at dette er direkte fastsatt i skiltforskriften § 8 om skilt nr. 376 «Parkeringssone».
Soneskilting: Gjelder på hele veien.
Nemnda uttalte at skilt 376.1 «Parkeringssone» gjelder helt til skilt nr. 378 «Slutt på parkeringssone» er passert. Nemnda uttalte prinsipielt at sonen gjelder på hele veien, også der parkering er ment å bli foretatt diagonalt eller vannrett i relasjon til veien. Nemnda viste til at en må passere annet parkeringsregulerende skilt før man kan regne med at en annen regulering skal gjelde.
Subjektiv vurdering av et skilts betydning
Sak 2313 – 19.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at skilting og oppmerking er det som i utgangspunktet angir reglene for parkering der ikke annet er avtalt. Nemnda bemerket i denne sammenheng at subjektive vurderinger av et skilts betydning på bakgrunn av andre fysiske forhold, herunder for eksempel en inklusjon eller mangel på ladestolper, automater eller andre innretninger eller bebyggelse, ikke kan føre frem.
Sak 2774 – 19.10.17
Nemnda uttalte videre prinsipielt at lysmarkering i taket ikke har parkeringsregulerende virkning, og at bilfører må forholde seg til oppmerking og skilt ved parkering på stedet. Nemnda bemerket at det forhold at det lyste grønt i taket over plassen klager parkerte, ikke gir grunnlag for å parkere i strid med gjeldende skilt eller oppmerking.
Nemnda bemerket at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert etter de regulerende skilt og vilkår som følger av området. Nemnda fant det dokumentert at skiltet som angir at parkering er reservert blodgivere med gyldig tillatelse var satt opp på den aktuelle plassen, og at skiltingen på stedet var tydelig på en slik måte at bilfører burde ha sett denne. At bilfører rygget inn på plassen og dermed ikke så skiltingen, er et forhold bilfører selv må anses å være ansvarlig for.
Trafikkregulerende skilting har ikke parkeringsregulernde virkning
Sak 2313 – 19.09.17
Nemnda uttalte videre prinsipielt at skilt 552 – «Parkering» etter skiltforskriften § 12 gjelder frem til nærmeste veikryss eller til nytt skilt nytt skilt 552 «Parkering», skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» eller til skilt 376 «Parkeringssone». Nemnda bemerket i denne sammenheng at annen trafikkregulerende skilting, herunder for eksempel skilt 110 – «Vegarbeid», ikke har parkeringsregulerende virkning, og at en derfor må forholde seg til det sist passerte skilt 552 – «Parkering».
Uskiltet ordning
Sak 3333 – 23.11.17
Nemnda bemerket at skiltingen på området, samt ileggelsesårsaken ikke gir uttrykk for at det er anledning til å parkere med parkeringsbevis på området. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en ordning begge parter i saken erkjenner som gjeldende, slik som f.eks. parkering mot p-bevis eller et visittkort godt synlig bak frontruten, kan aksepteres selv om dette ikke er skiltet på området. Nemnda uttalte i denne forbindelse at dersom man ikke oppfyller det uskiltede kravet om f.eks. p-bevis eller et visittkort, er det hovedreguleringen som gjelder.
Sekretariatet kan ved lignende tilfelle legge en uskiltet ordning til grunn der begge parter uttrykkelig selv har erkjent kjennskap til den uskiltede ordningen.
Veiens konstruksjon
Sak 2004 – 28.08.17
Nemnda vurderte den fremlagte dokumentasjonen. Nemnda fant det sannsynliggjort at motorvognen hadde passert skiltingen som regulerer veien til parkering forbudt. Nemnda viste til at skiltingen var satt opp ved siden av veien, og ikke direkte ved innkjøringen til det inngjerdede området.
Nemnda bemerket på generelt grunnlag at skilting regulerer reglene for parkering på hele veien, og bemerket i denne sammenheng at også veiens skulder og det som ellers er nødvendig for veiens konstruksjon, er å regne som en del av veien.
Vridde skilt / snudde skilt
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at vridde/snudde skilt eller liten skrift ikke fritar fører fra plikten til å forvisse seg om at kjøretøyet er parkert i henhold vilkårene.
Etterlikning av underskilt 831 (Parkeringsskive/gratisbillett)
Sak 7535 – 26.07.18
Nemnda fant at området var skiltet med etterlikning av symbolet i underskilt 831 slik det fremstår i skiltforskriften, og uttalte prinsipielt at dette symbolet, enten i farger eller svart/hvitt, må forstås slik at det stilles vilkår om bruk av parkeringsskive eller gratisbillett ved parkering på området. Nemnda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy ikke hadde gratisbillett eller parkeringsskive ved kontroll, og at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Forståelse av skilt om ladbar motorvogn også mot avgift
Sak 13058 – 05.09.19
Sekretariatet bemerker: Stedet var skiltet med skilt 552 “Parkering” med underskilt “Ladbar motorvogn under lading mot avgift. Takstsone 3052”, “09-20 (09-20) Maks 3 timer”.
Nemnda uttalte prinsipielt at skiltet betyr at det på plassen er parkering mot avgift for ladbar motorvogn under lading alle dager hele døgnet. Tidsbegrensningen under viser at det mellom klokken 09-20 hverdager og lørdager kun er tillatt å stå parkert i maksimalt tre timer. Kravet til lading og betaling av avgift gjelder også i disse tidsrommene, da disse vilkårene gjelder alle dager hele døgnet.
Nemnda fant at betalingsplikten var angitt på en slik måte at klager ikke var gitt en berettiget forventning om at denne kun gjaldt i tidsrommet fra kl. 09-20. Nemnda bemerket at en normalt aktsom fører burde forstått at tidsangivelsen regulerer det som følger direkte under, i dette tilfellet maks parkeringstid på 3 timer. Nemnda fant at dette var en naturlig forståelse av underskiltet, og at klager ved parkering burde forstått at det kreves parkeringsavgift alle dager, hele døgnet.
Bilfører plikter etter dette å betale for parkeringen, og en aktsom fører burde etter nemndas syn ha forstått dette.
Sak 13041 – 05.09.19 – klistremerke på ladestolpe, må alltid følge skiltingen (samme skilting som ovenfor)
Nemnda påpekte generelt at bilfører ved parkering alltid må følge skiltingen på stedet.
Klager har forklart at det på ladestasjonen også er presisert at avgiftsreguleringen gjaldt hele døgnet. Han har forklart at klistremerket var plassert slik at det ble tildekt av ladekabelen, noe som tyder på at han burde oppdaget det i det han puttet laderen i stasjonen. Nemnda fant at skiltet uansett var utformet på en slik måte at han burde forstått at han ikke kunne parkere uten å betale, uavhengig av om han så klistremerket.
Pendlerparkering/avgiftsplass
Kan ikke parkere på plass reservert for de med parkeringsavtale fra Bane NOR med vanlig billett/Easypark
Sak 7594 – 30.07.18
Nemnda fant at virksomheten hadde sannsynliggjort at området var skiltet i innkjøringen. Nemnda uttalte prinsipielt at skilt som oppgir at parkering er for de med gyldig «parkeringsavtale» fra Bane NOR ikke gir adgang til parkering for de med billett fra automat eller betaling med Easypark.
Kan ikke parkere på avgiftsplass med pendleravtale fra Bane NOR
Sak 7596 – 13.08.18
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at den naturlige språklige forståelsen av «mot avgift» må sies å være betaling av parkeringsavgift på automat på stedet, eventuelt med Easypark-applikasjon dersom dette fremgår på automaten, som også er i samsvar med bestemmelsen i parkeringsforskriften § 31. Nemnda bemerket i den sammenheng at dette er noe annet enn å parkere i henhold til en pendleravtale inngått med en transportør, og det blir også kjøpsvilkårene i pendleravtalen med Bane Nor opplyst om at pendleravtalen ikke er gyldig på avgiftsplasser.
Bilfører må rette seg etter passert skilt, ikke delvis passert skilt
Sak 9360 – 21.11.18
Nemnda viste til klagers anførsel om at hun sto parkert ved skilt om pendlerparkering. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt, at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering, uavhengig eventuell oppmerking. Nemnda bemerket at klagers kjøretøy ikke har passert skiltet, og at skiltet om «mot avgift» følgelig er det skiltet klager skulle ha innrettet seg etter og som hun har passert. Nemnda fant det heller ikke av betydning at skiltet er plassert noe lenger fremme slik at kjøretøyets forhjul har passert deler av skiltet, all den tid en normalt aktsom fører burde ha forstått at skiltingen gjaldt parkeringsområdet etter passert skilt. Dette støttes også av at pendlerreguleringen er skiltet på begge sider av kjøreveien i tillegg til at de to parkeringsområdene er tydelig avgrenset.
Må inneha korrekt pendleravtale på Bane NORs pendlerplasser
Sak 13312 – 13.09.19
Nemnda uttalte at skiltingen var såpass klar og tydelig at en normalt aktsom fører burde forstå at man ikke kunne parkere på plassen med parkeringsavtale inngått med noen andre enn Bane Nor. Det forhold at Skyss også har lignende avtale for kollektivreisende, fritar ikke fører fra å innrette seg etter skiltingen på stedet.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning. I tilsvarende saker der klager har kjøpt avtale fra annen aktør enn Bane Nor, kan sekretariatet fattet vedtak.
Skilts virkeområde på oppstillingsrekke
Sak 381 – 19.04.17
Sekretariatets bemerkning: Henvisningen til vedlegg 1 punkt 4 er i dette tilfelle satt inn da det er satt opp anvisningspil med private skilter (skilt som ikke fremgår av skiltforskriften eller parkeringsforskriften).
Nemnda viste til at skiltets virkeområde fremgår av parkeringsforskriftens vedlegg 1, punkt 1.2 om vilkårsparkering. Det følger av punkt 1.2 tredje ledd at skiltet gjelder fra der det er satt opp og frem til nytt skilt eller vegkryss. Nemnda fant at dette er en grunnleggende forståelse av skiltets virkeområde som også er lagt til grunn i rettspraksis. På stedet hvor klager har parkert er det satt opp skilt med anvisningspil på stedet hvor reguleringen opphører, jfr. parkeringsforskriften vedlegg 1 punkt 4.
Nemnda fant det klart at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering uavhengig av eventuell oppmerking.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 11136 – 10.04.19
Nemnda fant det sannsynliggjort at klager hadde parkert innenfor det oppsatte hovedskiltets virkeområde, men utenfor plassene som var anvist med skilt. Det følger av dokumentasjonen i saken at det på alle parkeringsplassene er satt opp skilt som angir avgiftsparkering. Plassen klager hensatte kjøretøyet er imidlertid ikke anvist med et slikt skilt, og nemnda fant at han hadde parkert motorvognen utenfor den angitte parkeringsrekken. Det er bilførers ansvar å påse at parkeringen skjer i tråd med den skiltede reguleringen på stedet, og etter nemndas syn burde han forstått at det ikke var lovlig å parkere på plassen.
Nemnda uttalte generelt at der parkeringsplassene på stedet er anvist med skilt eller parkeringsrekken er angitt med anvisningspil, har bilfører ikke opptrådt aktsomt dersom det parkeres utenfor rekken.
Det følger av parkeringsforskriften § 24 første ledd at «Motorvognen skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes». I det kjøretøyet ikke sto parkert på en slik plass, fant nemnda at kontrollsanksjonen var korrekt ilagt jf. parkeringsforskriftens § 36 første ledd.
Skilts virkeområde på parkeringsplass
Sak 210 – 28.03.17
Nemnda fant det dokumentert at klagers kjøretøy var delvis hensatt på plass reservert mot gyldig tillatelse, i strid med vilkårene på stedet, og at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt, jf. parkeringsforskriften § 36, første ledd.
Nemnda uttalte prinsipielt at hele kjøretøyet må være plassert innenfor skiltets utstrekning.
Sak 8015 – 27.08.18
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at dersom skilt 1P er plassert på eller ved et særskilt avgrenset område, skal skiltet gjelde for hele området, med mindre annen regulering er skiltet. Skiltet ved innkjørselen angir altså hovedregelen for parkering på området.
Skilts virkeområde på strekning.
Sak 10 – 09.02.17, men se også sak 481 under «Delvis innenfor nytt skilts virkeområde».
Klagers kjøretøy var delvis plassert ulovlig på strekningen reservert for ambassaden. Nemnda viste til at skilt 552-Parkering, etter skiltforskriften § 12, gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss. Nemnda fant det klart at det er først når hele kjøretøyet har passert nytt parkeringsregulerende skilt at kjøretøyet vil være omfattet av ny regulering uavhengig av eventuell oppmerking.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 303 – 19.04.17
Nemnda fant på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen at det parkeringsregulerende skiltet var godt synlig for bilfører, og bemerket at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen fra der de er oppsatt og frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss.
Nemnda uttalte at bilfører plikter å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, og bemerket generelt at en billettautomat ikke har parkeringsregulerende virkning.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 1474 – 11.07.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen fra der de er oppsatt og frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Videre viste nemnda til at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, noe som medfører en aktiv undersøkelsesplikt, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Nemnda uttalte at dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet ved parkering. Dersom bilfører er ukjent på stedet eller det er mørkt, regn, snø eller lignende skjerpes kravet til bilførers aktsomhet ytterligere. Nemnda fant at det var tilstrekkelig skiltet på stedet.
Sak 5175 – 21.02.18
Nemnda fant saken av prinsipiell betydning. I saker der vedlegg 1-skilt er oppsatt langs vei, kan sekretariatet for fremtiden legge til grunn at dette skal gjelde i kjøreretning fra der det er oppsatt, til neste skilt eller vegkryss. Unntaket er der annen utstrekning angis ved retningspil skilt 828.
Sak 2720 – 23.10.17
Nemnda viste til at det av sakens dokumentasjon fremgår at det er satt opp skilt ved innkjøring på strekningen og at dette gjelder i kjøreretning. Nemnda uttalte generelt at man med kjøreretning mener den pålagte kjøreretning som trafikken følger. I Norge er dette på høyre side av veien. Nemnda fant at det fremgår av klagers egne bilder at han har parkert mot kjøreretningen. Dette er ikke ulovlig, men kan noen ganger bidra til å forvirre bilfører med tanke på skiltets utstrekning.
Sak 2723 – 23.10.17
Nemnda viste videre til definisjon av hva som er et veikryss i trafikkreglene § 1, bokstav b: “Sted hvor veg krysser eller munner ut i annen veg”. Videre viste nemnda til definisjonen av «veg» jfr. trafikkreglene § 1, bokstav a: “Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel”. Nemnda uttalte prinsipielt at inn- og utkjøring etter dette ikke er å anse som et kryss og derfor ikke vil avbryte skiltets virkeområde på en strekning. Nemnda viste til at parkering foran port er forbudt jfr. trafikkreglene § 17 nr.2 bokstav a og påpekte at dette er grunnen for at det ikke er oppmerket plass for forflytningshemmede foran porten.
Sak 6944 – 21.06.18
Nemnda uttalte at skilt som angitt i parkeringsforskriften vedlegg 1 er å anse som offentlige skilt. Nemnda uttalte videre at det ikke stilles krav til underskilt på skilt 5P – Parkering forbudt og at området er skiltet forskriftsmessig. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Dette innebærer at bilfører aktivt må undersøke hvorvidt det er parkeringsregulerende skilt på stedet og følge anvisningene og vilkårene som er gitt for å kunne parkere lovlig. Nemnda viste til at skilt gjelder i kjøreretningen frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller veikryss, og fant at klagers kjøretøy klart sto innenfor en strekning regulert til parkering forbudt.
Sak 10526 – 08.02.19
Strekningen klager sto hensatt er skiltet med skilt 552 «Parkering», og nemnda påpekte at skiltet gjelder fra der det er oppsatt frem til nytt parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Nemnda fant at dette er en grunnleggende forståelse av skiltets virkeområde som også er lagt til grunn i rettspraksis. Plassen klager hensatte kjøretøyet var etter dette omfattet av skiltet som angir reservert parkering for forflytningshemmede med parkeringstillatelse.
Nemnda kunne ikke se at klagers anførsel om at skiltet burde vært satt opp på en annen måte kunne føre frem, i det skiltet på strekningen etter nemndas syn var satt opp på en slik måte at en aktsom fører burde oppdaget dette ved parkering. Det følger av bildene fra ileggelsen at skiltet er satt opp rett bak kjøretøyet. Det er også dobbeltsidig slik at bilfører burde oppdaget dette da han kom kjørende. Generelt fant nemnda at der skiltene oppsatt på stedet oppfyller vilkårene i skiltforskriften, vil det være tilstrekkelig tydelig at plassen eller strekningen er reservert for en bestemt kjøretøy- eller trafikantgruppe, i dette tilfellet forflytningshemmede.
Må forholde seg til skilt, ikke ladestolpe
Sak 13062 – 02.09.19
Nemnda påpekte generelt at hvordan ladestolpene er satt opp på stedet ikke har parkeringsregulerende virkning i seg selv, da det er skiltingen som avgjør lovligheten av parkeringen. Kontrollsanksjonen er imidlertid ilagt for manglende betalt parkeringsavgift, og det at kjøretøyet ikke sto til lading er uten betydning for den videre behandlingen av saken. Skiltet gjelder i kjøreretning fra der det er oppsatt og frem til neste parkeringsregulerende skilt eller vegkryss. Det er bilførers ansvar å påse at man ved parkering oppfyller de vilkårene som følger av skiltet. (…) Dersom kjøretøyet blir plassert innenfor skiltreguleringen, men på en plass hvor det ikke er mulig å lade, må bilfører likevel oppfylle betalingsvilkåret.
Skilting – Vilkår som ikke er i forskrift må skiltes
Generelt
Sak 3209 – 30.10.17 (Prinsipp gjentatt i sak 3233 – 31.10.17)
Av hovedskiltet fremgår det i tillegg at «kjøretøyets kjennemerke må være registrert elektronisk ved parkering dersom dette er påkrevd på området». Nemnda fant etter dette at vurderingstemaet for saken var hvorvidt elektronisk registrering var «påkrevd på området».
Nemnda fant at det oppsatte skiltet kun viser til at vilkåret for å stå hensatt er at man enten er leietaker, gjest eller besøkende, noe klager faktisk var. Det forhold at bilfører ikke var elektronisk registrert på kontrolltidspunktet kan derfor ikke sies å være et brudd på vilkårene som fremgår av skiltingen.
Nemnda påpekte at det er selskapets ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et område som dette. Dersom man ønsker at parkering skal forutsette elektronisk registrering eller annet må dette eksplisitt fremgå av skiltingen eller annen informasjon på stedet.
Nemnda uttalte generelt at en naturlig forståelse av ordlyden, «dersom dette er påkrevet på området», må legges til grunn og at et vilkåret i de fleste tilfeller bør være spesifikt skiltet/angitt for å kunne sies å være «påkrevet». Det fremgår ikke av noen av skiltene at det på stedet kreves parkeringstillatelse eller elektronisk registrering.
Sak 2532 – 31.10.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det er parkeringsvirksomhetens ansvar å skilte tydelig med de vilkår de mener skal gjelde på et parkeringsområde. Kun de vilkår som er kommunisert overfor fører, dette enten med skilting på stedet, i avtale eller i forskrifts eller lovs form, kan påberopes overtrådt. Det er ikke stilt krav i parkeringsforskriften om at parkeringstillatelser skal plasseres «godt synlig bak frontruten». Et eventuelt vilkår om at parkeringstillatelser skal være plassert «godt synlig bak frontruten», må derfor være skiltet eller informert om spesifikt på området.
Skilting – Kjøreregulerende skilt
Generelt om kjøreregulerende skilt
Sak 1531 – 28.08.17
Det er ved innkjøring til stedet benyttet et symbol som indikerer et kjøreregulerende skilt på lik linje med offentlige skilt nr. 306.1 «forbudt for motorvogn». Skiltet er etter dette ikke parkeringsregulerende. Likevel kan skiltets undertekst forstås parkeringsregulerende idet det fremgår at det er unntak for nødvendig av- og pålessing maks. 10 minutter i bo-området. Nemnda påpekte i den anledning at det ikke er anledning til å begrense utstrekningen av parkeringsforbudet ved å skilte en maksimal tillatt tid for av- og pålessing i tillegg til symbolet.
Nemnda la derfor til grunn at kortest mulig stans for av- og pålessing kunne være tillatt på området. Nemnda tok utgangspunkt i at kjøretøyet ble observert mellom kontrollsanksjonens fra og til-tidspunkt (13 minutter), og fant at stansen ikke falt innenfor kortest mulig stans for av-eller pålessing, da det som ble lesset ikke var sannsynliggjort å være nødvendig størrelse / tyngde for å kvalifisere til så lang tidsbruk. Nemnda fant på bakgrunn av dette det sannsynliggjort at klager ved kontroll var parkert i strid med reguleringen på området, og at kontrollsanksjonen rettmessig kunne ilegges etter parkeringsforskriften § 36 første ledd. Slutning: Klager ble ikke gitt medhold, og kontrollsanksjonen opprettholdes.
Skiltvedtak
Virksomheten må dokumentere skiltvedtak ved forespørsel
Sak 9171 – 22.01.19 og 9303 – 05.02.19
Plassen klagers kjøretøy sto parkert er skiltet med skiltforskriftskilt – skilt 552- parkering mot avgift. Det følger av skiltforskriften § 2 punkt 1 at skilt oppsatt etter skiltforskriften bare er gyldig når de er plassert etter vedtak fra vedkommende myndighet. Dersom skiltvedtak ikke foreligger, kan det derfor heller ikke håndheves på stedet.
Det følger videre av skiltforskriften § 36 at den som har vedtakskompetanse plikter å påse at vedtaket «gjøres skriftlig og oppbevares på betryggende måte. Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et datasystem eller ved papirutskrift for arkivering.» Av vegnormalen fremkommer det videre at «Vedtak om oppsetting av skilt etter skiltforskriften §§ 26-28 skal foreligge i form av vedtaksbrev som skal kunne legges fram når noen krever det.»
Nemnda bemerket at virksomheten etter forespørsel ikke har kunnet fremlegge skiltvedtak. Virksomheten er også per telefon blitt orientert om at det kan få betydning for utfallet av saken dersom vedtaket ikke fremskaffes.
Nemnda fant at selv om klager har parkert i strid med skiltingen på stedet, må kontrollsanksjonen likevel oppheves da virksomheten ikke har fremlagt skiltvedtak. Nemnda fant at virksomheten ikke har sannsynliggjort at det foreligger et skiltvedtak, som er en forutsetning for håndheving av skiltforskriftskilt. Kontrollsanksjonen er derfor ikke rettmessig ilagt.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og kom frem til at sekretariatet i saker som gjelder skiltforskriftskilt der skiltvedtak er etterspurt og virksomheten ikke har kunnet fremlegge dette kan gi klager medhold i saken.
Manglende skiltvedtak
Sak 10534 – 11.02.19
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis
Nemnda fant at virksomheten ikke hadde dokumentert at det forelå gyldig skiltvedtak for de oppsatte skiltene, slik at kontrollsanksjonen rettmessig kunne ilegges.
Nemnda bemerket for øvrig at det fremgår av den fremlagte skiltplanen er reservert parkering for enkelte grupper, som det etter skiltforskriften og parkeringsforskriften ikke er tillatt å reservere for. Nemnda viste i denne sammenheng til vegnormalen N300, del 1, hvor det blant annet fremkommer at Skiltforskriftens bestemmelser er ufravikelige for skiltmyndighetene. Skilting i strid med forskriften er ugyldig og kan ikke håndheves overfor trafikantene. Eksempler på dette er manglende eller ufullstendige skiltvedtak, feilaktig skiltbruk, skiltutforming (…).
Skilt bare gyldig når de er plassert etter vedtak
Sak 7573 – 27.08.18
Utdrag fra alminnelig nemndspraksis
Nemnda slo fast at det på parkeringsområdet ikke er skiltet ved innkjøringen, men ved de enkelte parkeringsrekker med skilt 552 «Parkering» med anvisningspil. Nemnda fant det videre dokumentert at skiltet som regulerte klagers parkering var oppsatt uten skiltvedtak.
Nemnda viste til skiltforskriften § 2, hvor det fremgår at offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Nemnda bemerket i den anledning at i motsetning til vedlegg 1-skilt etter parkeringsforskriften, så krever skilt etter skiltforskriften skiltvedtak for at det skal være gyldige. Da skiltet er oppsatt uten skiltvedtak er skiltet ugyldig, og kan på denne bakgrunn ikke håndheves.
Skilting må stemme overens med skiltvedtaket fremlagt i saken
Sak 13317 – 12.09.19
Nemnda viste til fremlagt dokumentasjon i saken, og fant at skiltet det er ilagt etter ikke stemmer overens med skiltene som fremgår av skiltvedtaket. Det følger av vegnormalen N300, del 1 at «skiltforskriftens bestemmelser er ufravikelige for skiltmyndighetene. Skilting i strid med forskriften er ugyldig og kan ikke håndheves overfor trafikantene. Eksempler på dette er manglende eller ufullstendige skiltvedtak, feilaktig skiltbruk, skiltutforming (..)». Etter nemndas oppfatning var det aktuelle skiltet ikke i samsvar med det fremlagte skiltvedtaket, slik at skiltet ikke kunne håndheves.
(…) Nemnda fant saken av prinsipiell betydning, og uttalte generelt at sekretariatet kan gi klager medhold der skiltvedtaket for det aktuelle skiltet ikke er fremlagt eller skiltene som er oppsatt er i strid med skiltvedtaket.
Stans forbudt
Generelt om stanseforbud.
Sak 1647 – 26.07.17
Nemnda uttalte generelt at når et område er skiltet med all stans forbudt, vil all stans av motorvogn på området være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen.
Det er uten betydning om motoren er i gang, at fører ikke forlater motorvognen, at motorvognen ikke hindrer andre motorvogner eller liknende. Unntaket for dette er nødvendig trafikal stans som bilfører selv ikke har herredømme over. Dette kan typisk være en stans i tråd med vikeplikt for en annen motorvogn, fotgjenger i gangfelt, rødt lys eller liknende.
Sak 204 – 28.03.17
Nemnda fant at klager hadde parkert i strid med stanseforbud på stedet. Skiltet angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skilt «stans forbudt» er satt opp. Nemnda uttalte at det er uten betydning at klager kun stod parkert noen få minutter, all den tid all stans er forbudt.
Nemnda fant at avgjørelsen er av prinsipiell betydning, og at forståelsen av denne type skilts virkeområde også kan legges til grunn av sekretariatet i fremtidige saker.
Sak 2744 – 23.10.17
Nemnda fant det dokumentert at klager hadde parkert i strid med stanseforbud på stedet. Nemnda uttalte at det er tilstrekkelig at kjøretøyet delvis er parkert i strid med vilkårene for parkering for at forholdet kan regnes som en overtredelse. Nemnda uttalte at når et område er skiltet med all stans forbudt, vil i prinsippet all stans av motorvogn på området være i strid med den skiltede parkeringsrestriksjonen. Videre bemerket nemnda at det ikke er slik at parkeringsvakten må vente et gitt antall minutter før ileggelse, da all stans er forbudt.
Nemnda fant det dokumentert at området er regulert med skilt 4P«stans forbudt», tilsvarende skiltforskriften § 8 skilt nr. 370 «stans forbudt». Nemnda uttalte prinsipielt at skilt 4P angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skiltet er satt opp. Unntatt fra denne bestemmelsen er etablering av lasteplasser i spesielle tilfeller.
Tid
Skilts forståelse der det ikke er angitt tidsrom
Sak 12862 – 26.08.19
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at når et område er skiltet med vilkår for parkering uten at det er avgrenset med konkrete tidsrom, burde en normalt aktsom fører forstå at vilkåret gjelder alle dager hele døgnet.
Området er etter nemndas vurdering tydelig skiltet «Mot avgift / Reservert». Idet klagers betaling var utløpt med nesten 20 minutter er det dermed klart at klagers kjøretøy sto parkert uten gyldig betaling på tidspunktet for kontroll.
Helligdag på plasser som er skiltet med skilter fra parkeringsforskriften / vedlegg 1.
Sak 2346 – 12.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at der det er skiltet med skilter som angitt i vedlegg 1 av parkeringsforskriften, vil utgangspunktet være at tidsangivelser må tolkes på samme måte som etter skiltforskriften § 18 om underskilt 806 – «Tid». Dette vil si at sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag og røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.
Helligdag på plasser som ikke er skiltet med underskilt 806 – «Tid».
Sak 1715 – 08.08.17
Nemnda bemerket at det av parkeringsforskriften ikke fremgår en generell regel om at den angjeldende reguleringen ikke skal gjelde på helligdager. Klagers henvisning til forståelsen av tidsangivelse ved offentlig parkering viser til benyttelse av underskilt nr.806 «Tid» som ikke er benyttet på det angjeldende området.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke gjelder noe unntak for betalingsplikt på bevegelige helligdager så lenge dette ikke er spesifikt skiltet. Herunder gjelder også dokumentasjonsplikten for gratisparkering på bevegelige helligdager.
Helligdag på privatregulert plass
Sak 1888 – 14.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at bevegelige helligdager ved privatregulert skilting regnes som hverdager, så lenge noe annet ikke står skiltet.
17. mai på plass regulert med underskilt 806 – tid
Sak 2576 – 20.09.17
Nemnda fant det dokumentert at området er regulert med avgiftsparkering hverdager unntatt lørdager mellom kl 07-16, tilsvarende skiltforskriften § 18 skilt nr. 806 «tid».
Spørsmålet blir etter dette om 17. mai må forstås som en søndag, hvorpå området ikke er avgiftsregulert. Nemnda viste i den forbindelse til lov om 1. og 17. mai som høgtidsdagar § 1, som angir at 17. mai skal være «jamstelt med søndager». Det fremgår derfor klart at 17. mai skal anses som en søndag, og vil ikke falle inn under skiltets regulering siden dette ikke gjelder på søndager.
Nemnda uttalte prinsipielt at det ikke er betalingsplikt på søndag så lenge dette ikke er spesifikt skiltet. (Sekretariatets merknad: Dette når det er benyttet underskilt 806 – tid eller tilsvarende)
Tilbakesøkning / Tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift
Tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift
Sak 44 – 22.02.17
Nemnda fant at klagers billett ikke var gyldig på oblatparkeringsplassene, og uttalte at fører må oppfylle vilkårene for parkering på det området kjøretøyet blir hensatt. En eventuell påstand om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift, er et spørsmål som ligger utenfor nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift er ikke omfattet av nemndas kompetanse, og dette kan legges til grunn av Sekretariatet i fremtidige saker.
Tredjepart
Se også «Feilinformasjon gitt av tredjepart» under overskriften «Feilinformasjon».
Parkeringsvirksomheten kan ikke hefte for feil gjort av en tredjepart
Sak 1223 – 26.07.17
Klager anførte at han hadde kjøpt oblat over telefon, men at han som skulle registrere oblaten, har registrert feil oblatnummer.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at en parkeringsvirksomhet ikke kan hefte for feil gjort av en tredjepart.
Tredjepart kan ikke frafalle kontrollsanksjon
Sak 2317 – 12.09.17
Nemnda uttalte prinsipielt at løfter om frafalt kontrollsanksjon fra andre enn parkeringsvirksomheten selv eller de som er identifisert med parkeringsvirksomheten, ikke er bindende for parkeringsvirksomheten. Resepsjonisten på hotellet kunne i denne sammenheng derfor ikke frafalle kontrollsanksjonen på vegne av virksomheten.
Virksomhetens bevisbyrde
Se her også sak 199 – 28.03.17.
Bør oppgi grunnlag for ettersendelse av kontrollsanksjon / Ettersendt kontrollsanksjon / kontrollsanksjon ikke lagt under vindusviskeren
Sak 301 – 19.04.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at klagers rettsikkerhet svekkes når en virksomhet ettersender en kontrollsanksjon uten samtidig å vise til årsaken for ettersendelsen på ileggelsen. Nemnda viste i den forbindelse til hovedregelen i parkeringsforskriften § 37 første ledd første setning, hvor det fremgår at «Kontrollsanksjon skal ilegges fører av motorvogn på stedet». En ettersendelse skal videre kun forekomme i særlige tilfeller jfr. § 37 tredje ledd, andre punktum.
Nemnda uttalte prinsipielt at virksomheten må dokumentere hvilket særlig tilfelle som gjorde ettersendelse nødvendig. Formålet med bestemmelsen er blant annet at bilfører skal kunne dokumentere sin side av saken i en eventuell klageomgang.
Nemnda la etter dette til grunn at selskapet ikke har oppfylt sin bevisbyrde i saken, og klager gis medhold.
Nemnda fant grunn til å bemerke at overtredelse av parkering reservert for kunde medfører en kontrollsanksjon på kr. 300,-, mens en overtredelse av maksimal parkeringstid medfører en kontrollsanksjon på kr. 600,-, jf. parkeringsforskriften § 36 første og andre ledd.
Sak 2777 – 10.11.17
Nemnda viste derimot til at det både av klagers forklaring og kontrollsanksjonen fremkom at denne ble ettersendt. Nemnda bemerket at kontrollsanksjoner etter parkeringsforskriften § 37 normalt skal festes på motorvognen, men at de i særlige tilfeller kan ettersendes. Det kan f.eks. være situasjoner der fører forlater området før vakten får festet kontrollsanksjonen på bilen. Nemnda bemerket at virksomheten i sin uttalelse ikke har sannsynliggjort at det forelå grunnlag for ettersendelse i denne saken.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomheter må forklare hvorfor en kontrollsanksjon ble ettersendt, for at nemnda skal kunne ta stilling til om det var et særlig tilfelle.
Nemnda uttalte som en følge av dette at sekretariatet for fremtiden kan gi klager medhold i saker der virksomheten ikke har forklart hvorfor en kontrollsanksjon ble ettersendt.
Dokumentasjon lagt frem fra feil ileggelse
Sak 1657 – 30.08.17
Nemnda uttalte i den sammenheng på generelt grunnlag at det må kreves at det i saken foreligger dokumentasjon fra riktig ileggelse. Nemnda bemerket at slik dokumentasjon kunne omfatte bilder fra ileggelsen eller området, kontrollsanksjon og liknende.
Dokumentasjon fremlagt i andre saker, men ikke i den aktuelle saken.
Sak 499 – 08.05.17
Sekretariatets merknad: Parkeringsvirksomheten anførte at de ved tidligere anledning hadde oversendt foto fra området.
Nemnda påpekte videre at virksomheten ikke hadde fremlagt dokumentasjon i saken, hverken kopi av kontrollsanksjonen eller bilder av skilt på stedet. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det ikke er tilstrekkelig å henvise til dokumentasjon som er sendt inn ved tidligere anledning i andre saker. Nemnda bemerket at det derfor heller ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon for å vurdere om kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Dokumentasjon i saker som gjelder berøringsbrett eller elektronisk p-bevis
Sak 1156 – 15.06.17
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at det i saker som angår elektronisk registrering ved hjelp av for eksempel berøringsbrett eller automat, bør sannsynliggjøres at systemet fungerte som det skulle da kontrollsanksjonen ble ilagt. Slik sannsynliggjøring kan gjøres ved å fremlegge logg over registreringer den aktuelle dagen.
Nemnda bemerket at det er virksomhetens ansvar å fremlegge dokumentasjon som lar seg åpne og kontrolleres. Nemnda fant at selskapet ikke hadde dokumentert sitt krav tilstrekkelig, da det i saken manglet logg fra registreringsenheten. Det var heller ikke fremlagt bilder fra området som sannsynliggjør at det står noen plass at man skal ringe virksomheten ved problemer med registrering.
Ettersendelse – ikke ettersendt dokumentasjon til nemnda
Sak 1756 – 08.08.17
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at virksomheten ved å anføre at dokumentasjon ettersendes, ikke gis forlenget frist til å fremlegge dette.
Sak 1968 – 09.08.17
Nemnda presiserte på generelt grunnlag at det er virksomheten som har bevisbyrden for at vilkårene på stedet er overtrådt. Nemnda viste til at det ikke er fremlagt bilder av hovedskilt på området, og heller ikke bilder av informasjonsskilt, til tross for at klager har anført at skiltingen på området var uklar. Nemnda uttalte prinsipielt at virksomheten selv er ansvarlig dersom de ikke har fremlagt den nødvendige dokumentasjon i en sak. Saken kan ikke påregnes å bli sendt til ny uttalelse selv om virksomheten i sin første uttalelse viser til at dokumentasjon skal ettersendes.
Hovedskilting må dokumenteres
Sak 2556 – 16.10.17
Nemnda presiserte på generelt grunnlag at det er virksomheten som har bevisbyrden for at vilkårene på stedet er overtrådt. Da det ikke foreligger dokumentasjon/foto av gjeldende hovedskilt med vilkår, fant nemnda at virksomheten ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde, og derfor ikke har sannsynliggjort at kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Hvite objekter bak frontruten
Sak 2487 – 11.10.17
Nemnda fant at man på bildene fra ileggelsen kan se flere gjenstander bak frontruten i hvitt og i farger, og uttalte på generelt grunnlag at der man på bildene fra ileggelsen kan se gjenstander som likner på billetter eller p-bevis bak frontruten, også må kunne forvente at det er tatt nærbilde av disse gjenstandene, eller at betjenten i notats form opplyser om hva som ble observert bak frontruten.
Ikke fremlagt bilder av skilting / dokumentert vilkår for parkering
Sak 395 – 12.04.17
Virksomheten har ikke fremlagt dokumentasjon på oppsatt skilt på området, og heller ikke skilt med angivelse av vilkår for parkeringen. Nemnda fant på bakgrunn av dette at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at klager hadde parkert i strid med gjeldende vilkår på stedet.
Nemnda presiserte på generelt grunnlag at det er virksomheten som har bevisbyrden for at vilkårene på stedet er overtrådt. Da det ikke foreligger dokumentasjon/foto av gjeldende skilt med vilkår, fant nemnda at virksomheten ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde, og derfor ikke har sannsynliggjort at ileggelsen av kontrollsanksjonen var rettmessig ilagt.
Sak 320 – 29.05.17
Nemnda presiserte prinsipielt at det er virksomheten som har bevisbyrden for at vilkårene for parkering på stedet er overtrådt. Nemnda uttalte generelt at det må kreves at det i saken foreligger kopi av den ilagte kontrollsanksjonen, foto av skilt eller skiltplan, samt foto fra ileggelsen dersom dette finnes. Det er viktig at det av dokumentasjonen også fremkommer hvor kjøretøyet faktisk var plassert.
Ikke åpenbar sak hvor det ikke er mottatt tilsvar fra virksomheten
Sak 16 – 09.02.17
Dersom en virksomhet ikke benytter retten til å uttale seg, kan nemnda treffe vedtak på grunnlag av de opplysningene som foreligger.
Nemnda fant at virksomheten, både ved manglende uttalelse og dokumentasjon, ikke har oppfylt sin bevisbyrde i saken og derfor ikke sannsynliggjort at ileggelsen er rettmessig.
Nemnda fant avgjørelsen av prinsipiell betydning, og at i saker hvor virksomheten ikke har kommet med tilsvar og det for øvrig ikke klart fremkommer i saken at klager har parkert i strid med parkeringsforskriften, så kan sekretariatet i fremtidige saker gi klager medhold.
Rekvisisjon
Sak 2200 – 14.08.17
Parkeringsvirksomheten anførte at de fulgte informasjon fra sin oppdragsgiver, og at de har bedt klager om å kontakte denne for å få klarhet i forholdet. Virksomheten anførte videre at de kun har gjort jobben etter instruks fra sin oppdragsgiver på området.
Nemnda uttalte prinsipielt at det i tilfeller der klager anfører å ha hatt rett til parkering, kreves noe mer enn en generell henvisning til oppdragsgiver for å sannsynliggjøre at parkeringen var i strid med vilkårene.
Sak 1974 – 23.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det i tilfeller der klager anfører å ha hatt rett til parkering, kreves mer enn at virksomheten anfører at de ble rekvirert av sameiet, for å sannsynliggjøre at parkeringen var i strid med vilkårene.
Riktig ileggelsesdato må fremgå på kontrollsanksjonen
Sak 3639 – 13.12.17
Nemnda viste til at tiden på kontrollsanksjonen var 24.07.17 kl. 12:40-12:52, men at virksomhetens dokumentasjon på at maks tid var overskredet var av bilder tatt i perioden 24-27.07.17. Nemnda kunne derfor ikke se at virksomheten hadde sannsynliggjort at kjøretøyet hadde parkert over maks p-tid 24.07.17 kl. 12:40-12:52. Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at korrekt ileggelsesdato må fremkomme av kontrollsanksjonen.
Nemnda konkluderte med at virksomheten ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde, og fant derfor ikke grunnlag for å vurdere øvrige forhold i saken.
Tagmaster
Sak 2140 – 14.08.17
Nemnda uttalte prinsipielt at det er virksomheten som har bevisbyrden for at vilkårene for parkering på stedet er overtrådt. Nemnda fant at virksomheten har unnlatt å opplyse saken om vesentlige punkter: Det fremgår ikke tydelig av skiltene at det er snakk om parkering mot avgift for ansatte, og heller ikke hvordan klager eventuelt kunne ha kontrollert at brikkenummeret var riktig registrert da hun foretok parkeringen. Nemnda finner på bakgrunn av dette at selskapet ikke har sannsynliggjort at klager har parkert i strid med de skiltede vilkårene på stedet. Nemnda bemerker at det heller ikke er ført tilstrekkelig bevis for at det er registrert feil brikkenummer og at den eventuelle feilen skyldes klager.
Sannsynliggjort er tilstrekkelig
Sak 7306 – 24.07.18
Videre uttalte nemnda prinsipielt at en kontrollsanksjon gitt med hjemmel i parkeringsforskriften ikke er å anse som en strafferettslig reaksjon, og at det derfor er tilstrekkelig for en lovlig ileggelse at parkeringsvirksomheten sannsynliggjør at et vilkår for parkering er overtrådt. Nemnda bemerket at det er uten betydning for kontrollsanksjonens lovlighet hvorvidt klager fikk noen gevinst ved overtredelsen av det aktuelle parkeringsvilkåret.
Ikke dokumentert skiltingen etter forespørsel
Sak 9810 – 11.02.19 og 10038 – 11.02.19
Nemnda uttalte innledningsvis på generelt grunnlag at det er virksomheten som har bevisbyrden for både at bilfører har brutt skiltede vilkår på det gitte parkeringsområdet, og at kontrollsanksjonen er rettmessig ilagt. Parkeringsklagenemnda har flere ganger bedt virksomheten dokumentere skiltreguleringen, men virksomheten har ikke fremlagt dette. Nemnda fant det derfor ikke sannsynliggjort at området er skiltet i samsvar med parkeringsforskriften.
Nemnda fant etter det ovennevnte at virksomheten ikke hadde sannsynliggjort hvilke parkeringsvilkår som gjaldt på området og dermed heller ikke at klagers kjøretøy sto i strid med noen vilkår. Nemnda kunne dermed heller ikke fastslå at klager hadde overtrådt et vilkår ved parkering, jf. parkeringsforskriften § 36 første ledd. Kontrollsanksjonen var etter dette ikke rettmessig ilagt.
Et minstekrav at kontrollsanksjonen ligger i saken
Sak 10527 – 01.03.19
Nemnda presiserte at det er virksomheten som har bevisbyrden for at kontrollsanksjonen er rettmessig ilagt, og uttalte på generelt grunnlag at et minstekrav må være at en kopi av kontrollsanksjonen ligger i saken. Nemnda uttalte at det ellers vil være vanskelig å ta stilling til om en kontrollsanksjon er lovlig ilagt etter forskriften § 37 fjerde ledd. Spesielt bemerket nemnda at sanksjonens beløp samt det faktiske og det rettslige grunnlaget for ileggelsen må fremkomme.
Virksomhetens tekniske utstyr
Printeren gått tom for strøm, feil faktisk grunnlag
Sak 2246 – 31.08.2017
Nemnda fant at kontrollsanksjonens ikke kan ansees lovlig ilagt, idet virksomheten har påført uriktig dato og tidspunkt for ileggelsen. Nemnda uttalte at bevisst feilaktig utfylling av både tidspunkt og dato klart må regnes som feil faktisk grunnlag. Det fremgår av virksomhetens forklaring at dette skyldes at printeren deres gikk tom for strøm under kontrollen og at laderen var på kontoret, slik at parkeringsbetjenten ikke fikk ferdigstilt og ettersendt ileggelsen før dagen etter.
Nemnda viste i den anledning til at hovedregelen for ileggelser følger av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd, hvor det tydelig fremgår at blanketten normalt skal festes på kjøretøyet. Det er først i særlige tilfeller at blanketten kan sendes fører eller eier i posten. Nemnda påpekte i den anledning at slike særlige tilfeller typisk vil kunne være der bilfører forlater stedet før sanksjonen er ferdigstilt og lignende. Det forhold at virksomheten ikke har hatt utstyret sitt i orden ved håndhevelse, kan ikke lastes bilfører.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at det til enhver tid må være virksomhetens ansvar å påse at nødvendig utstyr er i orden før man kan starte ileggelsen, herunder bør det være en naturlig rutine for de som bedriver håndhevelse at man undersøke at man har tilstrekkelig strøm og lignende. Nemnda uttalte at de har forståelse for at feil kan oppstå, men at et minstekrav for at kontrollsanksjonen skal ansees lovlig da må være at den er rettet innen rimelig tid, med korrekt faktisk og rettslig grunnlag.
Teknisk svikt på betjentens utstyr, ettersendelse
Sak 12102 – 25.06.19
Virksomheten har i saken forklart at det var teknisk svikt på betjentens utstyr som var grunnlaget til at kontrollsanksjonen var ettersendt. Av klagers forklaring ble han kjent med ileggelsen først den 12.03.2019, i brev datert 05.03.2019. Kontrollsanksjonen var ilagt den 18.02.2019.
Virksomheten har i saken ikke bestridt tidspunktet for ettersendelse av kontrollsanksjonen, og forklarte at sanksjonen ble tilsendt eier da fører ikke var kjent. Nemnda uttalte i den forbindelse til at hovedregelen for ileggelser følger av parkeringsforskriften § 37 tredje ledd, der det tydelig fremgår at blanketten normalt skal festes på kjøretøyet. Det er først i særlige tilfeller at blanketten kan sendes fører eller eier i posten. Nemnda bemerket at slike særlige tilfeller typisk vil kunne være der bilfører forlater stedet før sanksjonen er ferdigstilt og lignende. Det forhold at virksomheten ikke har hatt utstyret sitt i orden ved håndhevelse, kan ikke lastes bilfører.
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at kontrollsanksjonen ikke kan anses som lovlig ilagt dersom bilfører ikke gjøres kjent med ileggelsen på stedet, og der blanketten ikke kan festes til kjøretøyet på bakgrunn av teknisk feil med betjentens utstyr. Nemnda påpekte at det er til enhver tid virksomhetens ansvar å påse at nødvendig utstyr er i orden før man kan starte ileggelsen. Nemnda uttalte at de har forståelse for at feil kan oppstå, men at et minstekrav for at kontrollsanksjonen skal ansees lovlig da må være at den er rettet innen rimelig tid til eier/bilfører, slik at bilfører får muligheter til å sikre bevis for sin side av saken. Av klagers forklaring ble han først kjent med ileggelsen tre uker etter ileggelsesdato. En slik forsinket ettersendelse kan svekke førerens rettssikkerhet.
Konkrete områder
Sekretariatets merknad: Når nemnda i denne seksjonen uttaler at skiltingen er tilstrekkelig god, betyr dette at skiltingen var tilstrekkelig god slik den var da kontrollsanksjonen ble ilagt. Om skiltingen ikke er endret, vil sekretariatet kunne avgjøre saker fra området.
Saksnummer 1678 – 26.07.17 / Bratsbergvegen 5
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skiltingen på Bratsbergvegen 5 var å anse som tilstrekkelig god, og at anførsler om ikke å ha fått om informasjon om ordningen på andre måter ikke har formildende effekt.
Saksnummer 1887 – 14.08.17 / Brynsveien 3, 11-13 & 12
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skiltingen på Brynsveien 3, 11-13 & 12 med «Parkering mot betaling eller gyldig p-bevis», og deretter «3d Radar/DNB» samlet sett ikke var tilstrekkelig klar til å vise at oppstillingsplassen var reservert mot p-bevis, og at det ikke kunne parkeres her med billett eller betaling via EasyPark.
Saksnummer 2356 – 19.09.17 / Sandesundsveien 1-3
Nemnda uttalt på generelt grunnlag at skiltingen ved Sandesundsveien 1-3 slik den fremkom i parkeringsregisteret virksomheten hadde linket til i sin uttalelse, var tilstrekkelig god og i henhold til parkeringsforskriftens kapittel 5.
Saksnummer 2639 – 27.10.17/ Hav Område Grønlia, Oslo
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at skiltingen med parkering forbudt sone ved «HAV Område Grønlia» i Oslo var tilstrekkelig god, og at sekretariatet for fremtiden kan gi «ikke medhold» på klager som gjelder dette.
Saksnummer 2668 – 27.10.17/ Maridalsveien 17, Vulkan p-hus
Nemnda uttalte prinsipielt at det ved Maridalsveien 17, Vulkan p-hus i Oslo fremgikk tilstrekkelig klart ved automaten og ved mottatte melding på appen ved bruk av takstgruppe 6809, at dette kun gjaldt for elbil og ikke annen type bil.
Saksnummer 5123 – 21.02.18 / Gullhaug Torg, Oslo
Nemndas uttalte på prinsipielt grunnlag at skiltingen på området slik den fremsto i denne saken hvor det var henvist til automat med både pil og automatnummer, var tilstrekkelig tydelig og at en aktsom fører burde ha forstått hvilken automat som skulle benyttes.
Saksnummer 6890 – 15.06.18 / Gunerius
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at øvre og nedre plan på Gunerius er tilstrekkelig adskilt, og at det er bilførers ansvar å betale for korrekt plan ved parkering på området.
Saksnummer 7612 – 06.08.18 / Fyrstikktorget
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at uteområdet og underetasjen på Fyrstikktorget er tilstrekkelig adskilt, og at det er bilførers ansvar å betale for korrekt plan ved parkering på området.
Saksnummer 10470 – 21.01.19 / Torgeir Vraas plass nr. 4 og nr. 6 i Drammen
Nemnda fant at det var tydelig avgrenset mellom de to parkeringsområdene. Nemnda viste til at klager har parkert på en parkeringsplass, og ikke hadde benyttet seg av den automaten som tilhørte denne for å få opplysning om korrekt takstgruppe. Nemnda bemerket at fører hadde forlatt parkeringsplassen og passert et skilt som informerte om at: «Du entrer nå nytt P-område». Nemnda fant at en normalt aktsom fører burde ha forstått at man da befant seg på et annet parkeringsområde enn der man parkerte.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at avgrensningen mellom Torgeir Vraas plass nr. 4 og nr. 6 i Drammen var tilstrekkelig god.
Saksnummer 13074 – 05.09.19 / Ekspressparkering på Lambertseter Senter
Nemnda viste til at rekken klager har parkert på tydelig er skiltet med 1 time parkering på plassen mot avgift, og at skiltet som viser dette er plassert ved oppstillingsplassen ved siden av der klager parkerte.
Nemnda uttalte på prinsipielt grunnlag at en normalt aktsom fører burde forstå at en ikke kan parkere med en 3 timers gratisbillett på en plass som er skiltet med «Mot avgift maks 1 time», slik som ved ekspressparkeringen på Lambertseter Senter.
Nemnda bemerket også at automaten for plassene med ekspressparkering var plassert like ved der klager parkerte, og at det her er skiltet ytterligere info om ordningen.