Krav om refusjon av innbetalt parkeringsavgift:
Klager har i flere saker anført at det er urimelig at vedkommende både har betalt parkeringsavgift og også blitt ilagt en kontrollsanksjon. Nemnda har flere ganger, blant annet i sak 25635, 25688 og 25700 uttalt at satsen på kontrollsanksjonen er fastsatt i parkeringsforskriften § 36. Å nedjustere satsen på sanksjonen, samt spørsmål rundt tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift, faller utenfor det forskriften gir nemnda hjemmel til å behandle, jf. parkeringsforskriften §§ 45 og 52. I sak 33014 viste nemnda til at det implisitt fremgår av parkeringsforskriften at kontrollsanksjon kan ilegges selv om det er betalt avgift, jf. §§ 36 og 31.
Spørsmålet om refusjon av p-avgift kan ikke nemnda behandle
Sak 34821 – 06.02.2025
Klager har anført at hun enten krever tilbakebetaling av feilbeløpet på 200 kroner eller at boten frafalles for å unngå en dobbel kostnad, som ikke står i forhold til feilen. Nemnda viste til at det implisitt går frem av parkeringsforskriften at en kontrollsanksjon kan ilegges, selv om det er betalt avgift, jf. §§ 36 og 31. Nemnda uttalte at satsene på kontrollsanksjoner står i parkeringsforskriften § 36, og at nemnda må forholde seg til de satsene som er gitt i forskriften. Nemnda fant på bakgrunn av dette at det ikke var urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen, selv om klager hadde betalt parkeringsavgift. Spørsmålet om refusjon av innbetalt parkeringsavgift, er ikke et spørsmål nemnda har mandat til å behandle. Nemnda bemerket likevel at klager kan søke virksomheten om å få refundert det som ble betalt for parkeringen, men at det er opp til virksomheten om den ønsker å imøtekomme kravet.
Fremgår implisitt av parkeringsforskriften at kontrollsanksjon kan ilegges selv om det er betalt avgift.
Sak 33014 – 20.09.2024
Klager har også anført at han har krav på å få tilbakebetalt parkeringsavgiften. Nemnda uttalte at parkeringsforskriften ikke regulerer refusjon av innbetalt parkeringsavgift, og at nemnda derfor ikke kan ta stilling til en eventuell tilbakebetaling av den. Nemnda viste likevel til at det implisitt fremgår av parkeringsforskriften at kontrollsanksjon kan ilegges selv om det er betalt avgift, jf. §§ 36 og 31.
Sak 34150 – 18.12.2024 – Prinsippavgjørelse
Klager har anført at den innbetalte parkeringsavgiften bør tilbakebetales, da han betalte for en tjeneste han aldri fikk. Nemnda viste til at det implisitt fremgår av parkeringsforskriften at en kontrollsanksjon kan ilegges, selv om det er betalt avgift, jf. §§ 36 og 31. Nemnda uttalte derfor på prinsipielt grunnlag at satsene på kontrollsanksjoner fremgår av parkeringsforskriften § 36, og at nemnda må forholde seg til satsene som er gitt i forskriften. Nemnda fant på bakgrunn av dette det heller ikke urimelig å opprettholde kontrollsanksjonen. Spørsmålet om refusjon av innbetalt parkeringsavgift, er ikke et spørsmål nemnda har mandat til å behandle. Nemnda bemerket likevel at klager kan søke virksomheten om å få refundert det som ble betalt for parkeringen, men at det er opp til virksomheten om de ønsker å imøtekomme kravet.
Sak 12756 – 31.07.2019
Nemnda uttalte innledningsvis at spørsmål om tilbakebetaling av innbetalt parkeringsavgift ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Videre uttalte nemnda på generelt grunnlag at spørsmål om fratrekk i kontrollsanksjonen av innbetalt parkeringsavgift heller ikke er omfattet av nemndas kompetanse etter parkeringsforskriften § 45.
Anførsel om at virksomheten bør straffes økonomisk for klagers tapte tid.
Sak 37204 – 25.08.2024
Nemnda uttalte på generelt grunnlag at Parkeringsklagenemnda ikke har mandat til å ta standpunkt til spørsmålet om tilbakebetaling av beløpet på kontrollsanksjonen og til spørsmålet om økonomisk straff for virksomheten. Nemnda tar kun stilling til rettmessigheten av den ilagte kontrollsanksjonen og eventuelt krav fra klagere om å få dekket saksomkostninger, i tilfeller der klager vinner frem med klagen. Nemnda uttalte prinsipielt videre at det er et minstekrav for å få dekket saksomkostninger at klager kan dokumentere økonomiske kostnader i forbindelse med saken, som har vært nødvendige, jf. parkeringsforskriften § 52 sjette ledd. Nemnda viste videre til at dette kun gis i helt spesielle tilfeller, jf. parkeringsforskriften § 52 sjette ledd.